Bokelskere.no

Jeg er klar over at Fossums bøker er bejublet av et samlet kritikerkorps, men dette er kjedelige greier. Portrettene av karakterene er uinteressante i sin skildring av selvopptatthet og uutgrunnelige skjebner. Etterforskerne Sejer og Skarre er ikke bedre skildret. Deres medfølende innsikt i forbryterskjebnene blir aldri mer enn ord på papir og ikke deler av en person vi tror på. De første bøkene med Konrad Sejer var gode, mens dette må være den svakeste av alle 11.

Ok bok, men datt litt av lasset innimellom. Ble mange tidsskifter. Ble litt for mye snakk om suppe, uten at leser fikk ta del i hemmeligheten eller hva slag suppe det var. Den beste delen var om de eldste søstrene og perioden under og etter annen verdenskrig.

Litt tynn handling og lite som drev handlingen frem, helt grei underholdning.

Kunne ikke vært mer enig! Jeg synes boka er intet mindre enn genial! Og jeg har lest alle Harry Potter-bøkene og tenkte at hun aldri ville klare å toppe de. De har hun kanskje heller ikke klart, men Den tomme stolen er jo noe helt annet en HP og da blir det vel urettferdig å skulle sammenligne.

En humoristisk og god bok om 59-årige Ove. Absolutt noe for de mange som likte "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant"

Jeg trodde jeg kom til å mislike hovedpersonen etter de første kapitlene, men boken gjør en herlig jobb med bakgrunnshistorien til grinebitern Ove. Anbefales.

Denne boken ble rett og slett for merkelig for meg, fortellerstilen virket rar, og jeg følte at jeg aldri ble særlig "kjent med" hverken hovedpersonene eller de andre. Jeg leste ca 1/3 del og skumleste resten, og det var det. Og etterhvert følte jeg at jeg kaset bort tid som jeg kunne brukt på langt bedre bøker.

Boka viser hvilke store tragedier for mange mennesker én enkelt manns overgrep kan avstedkomme og hvor stort spillerom denne mannen har når han innehar en maktposisjon i samfunnet og er vel ansett av alle andre i tilsvarende maktposisjoner. Dette er en viktig bok. Likevel synes jeg det smøres for tjukt på, naturligvis for å skape dramatikk til siste slutt, men slike overdrivelser kan gå utover troverdigheten.

Herlig bok! Kim Haugen er en fantastisk oppleser som virkelig gir boken liv, og lar meg som lytter virkelig ta del i boka!

Fornøyelig og godt skrevet, veldig godt lest, gode beskrivelser, ikke langtekkelig. Nesten to bøker fordi det er to helt forskjellige historier, men de blir krysset på slutten av boka. Mye tristhet, bli kjent med seg selv, repetere seg selv, tilpasse seg de som en vil være sammen med/en del av, angre på at det ikke ble tatt flere egne valg.

Andre del var bare trist, men veldig godt skrevet den også. Fornøyelig lytting!

Alt i alt en veldig god roman, som anbefales!

Det er helt umulig å forstå hvordan denne boka kan ha blitt en klassiker. Den er drepende kjedelig og utbroderer i det uendelige et politisk system som er både idiotisk og lite troverdig. Det er absolutt null fremdrift i boka. Dette er en totalt drepende bok for leselysten. Det mest tragiske med boka er at den har vært med på å skape en paranoid holdning i forhold til personvern over hele den vestlige verden.

Dette er virkelig en fornøyelig bok, og jeg storkoste meg med den. Den får en femmer fra meg. Det eneste som trekker ned for min del, er slutten. Den var alt for brå, og jeg satt igjen med en del spørsmål som; hvor hadde Gooch reist, kom han noen gang tilbake, ble Mary værende i Golden Hills osv... Ellers var det en veldig god bok, og jeg har kjøpt inn de to andre bøkene av samme forfatter, Reisen hjem, og Aldri alene, og håper de vil gi meg en like fin leseropplevelse som Livet tilbake:) Dette er dessuten en sjanger jeg ikke leser så ofte, men ettersom jeg trengte en type "lett underholdning", var denne perfekt.

Jeg har sett uttallige filmatiseringer av denne novellen, alt fra Muppets til teateroppsetning i Royal Albert Hall. Ingen av de kan nærme seg magien Dickens skaper selv, stemningen og spenningen er utrolig. Selv om man kan historien ut og inn, er det fortsatt nyanser i den orginale historien som ingen har klart å fange, så vidt meg bekjent. Å faktisk lese den er noe jeg ikke kommer til å angre på, og det kan fort bli en liten juletradisjon i seg selv.

Langtekkelig og uengasjerende historie. Lepra er riktignok fascinerende, men resten er etter min mening uinteressant. Personene er preget av klisjeer hvor man enten er gode mennesker som får en bra liv uansett hva som skjer, eller onde og egoistiske som tilslutt blir skutt av sin mann. Døgnet jeg brukte på denne boken erklæres for å være bortkastet.

Ord som treffer meg rett i hjertet. Om alt som er viktig.
Klarte ikke å legge fra meg boka, tenkte på den hele tida, drømte om den, kjente meg igjen i den.
Anbefaler denne boka på det aller varmeste. Den er fantastisk.

Forsåvidt ganske spennende. Gode veksinger mellom de to hovedpersonene. Jeg synes boken har et noe voskent innhold til å være en ungdomsbok. Personene i boken er for overfladisk skildret, nærmest klisjeaktige.

En veldig god bok:
Knausgård går dypere inn i barndommen sin forteller om vanskelige tider med sin far og barndomsminner som skaper et liv så virkelig at jeg ikke klarer å legge ifra meg boken.

Det er ingen tvil at han har hatt en tøff barndom med en psykopat av en far. I denne boken kommer man nærmere innpå hans storebror Yngve, som tydeligvis er en utmerket støttespiller i vanskelige situasjoner.

Untatt når du krangler, da kan det tydeligvis gå ganske vilt for seg.

Jeg har likt denne boken best så langt av de tre jeg har lest.

Hvis du liker Knausegård er dette et "must" å lese.