Bokelskere.no

Et utrolig poetisk språk, en bare flyter gjennom boka.

Du kan kanskje tenke at homofili og aids ikke angår deg, og styre utenom boken. Til det vil jeg bare si: Ikke gjør det. Les den! Det er en utrolig sterk bok om evnen til å se barna sine, om å ikke fordømme og om ekte kjærlighet. Anbefales på det varmeste!
Mer om boken på bloggen!

Dette er en over seks hundre sider lang sak som egentlig kan oppsummeres med fire ord på stavangerdialekt: «Bånn gass heile veien.»

Renberg har skrevet en roman som har fått meg til å gjenoppdage Metallica og W.A.S.P. En roman som forhåpentligvis kommer til å gi Motörhead en fortjent revival. The pleasure is to play, it makes no difference what you say!

Det er en ellevill stavangersk psykofarse med Lemmy Kilmister som musikkansvarlig og Guy Ritchie som regissør. Tempoet er som snitthastigheten på debutplaten til Metallica, innholdet er omtrent like subtilt og effektiv som tekstene til Mötley Crüe og underholdningsverdien er like stor som en helaften med Iron Maiden. (Dersom du ikke synes dette høres ut som gode ting har du sannsynligvis tilbrakt for stor del av oppveksten med The Smiths og fått for lite jern/metall i kosten).

Ifølge Renberg liker alle kriminelle heavy metal. På bloggen min har jeg sjekket om det finnes belegg for påstanden. Der har jeg også sett nærmere på den overstrømmende musikalske energien i Renbergs herlige nye roman.

Som han sikkert ville sagt det selv: Hekkan! Syge satan!

STEDSANS av Lars Saabye Christensen: Min første Saabye Christensen. Om jeg får lyst på mer etter å ha lest denne novellesamlingen har jeg diskutert med meg selv etter hvert som jeg har lest sidene i samlingen. Forfatteren heller både for mye poesi og komma over den til at jeg klarer å nyte den til det fulle, men på den annen side har han noen formuleringer som er simpelthen formidable. At alle novellene har en bestemt fellesnevner liker jeg svært godt, og avslutningen på samtlige av dem er så treffende at jeg reagerer høyt. Dog er samlingen like langt fra en favoritt som den er nærme et mesterverk. Dessverre.

Litt for mange skildringer etter min smak. Boka må leses sakte. Har aldri brukt så lang tid på 240 sider noen gang. Litt skuffende rett og slett!

Enig med du, jeg opplever det også slik, selv om jeg likte "ut og stjæle hester". Jeg fikk ikke helt flyt i "Jeg nekter" og den ligger halvlest et sted.

En av de bøkene som har gjort størst inntrykk på meg! Så vakker i sin beskrivelse av kjærlighet og håp, så stygg i sin beskrivelse av kreften. Så god i sin beskrivelse av glede på tross av alt, så vond i sin beskrivelse av sorg. Jeg smilte av humoren og realismen (sjelden jeg har lest en bok som har føltes så ekte!) og jeg gråt av smerten og urettferdigheten. Dette er når jeg leser slike bøker at jeg tenker over hvor mye man som "ikkeleser" går glipp av!

Jeg er klar over at Fossums bøker er bejublet av et samlet kritikerkorps, men dette er kjedelige greier. Portrettene av karakterene er uinteressante i sin skildring av selvopptatthet og uutgrunnelige skjebner. Etterforskerne Sejer og Skarre er ikke bedre skildret. Deres medfølende innsikt i forbryterskjebnene blir aldri mer enn ord på papir og ikke deler av en person vi tror på. De første bøkene med Konrad Sejer var gode, mens dette må være den svakeste av alle 11.

Ok bok, men datt litt av lasset innimellom. Ble mange tidsskifter. Ble litt for mye snakk om suppe, uten at leser fikk ta del i hemmeligheten eller hva slag suppe det var. Den beste delen var om de eldste søstrene og perioden under og etter annen verdenskrig.

Litt tynn handling og lite som drev handlingen frem, helt grei underholdning.

Kunne ikke vært mer enig! Jeg synes boka er intet mindre enn genial! Og jeg har lest alle Harry Potter-bøkene og tenkte at hun aldri ville klare å toppe de. De har hun kanskje heller ikke klart, men Den tomme stolen er jo noe helt annet en HP og da blir det vel urettferdig å skulle sammenligne.

En humoristisk og god bok om 59-årige Ove. Absolutt noe for de mange som likte "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant"

Jeg trodde jeg kom til å mislike hovedpersonen etter de første kapitlene, men boken gjør en herlig jobb med bakgrunnshistorien til grinebitern Ove. Anbefales.

Denne boken ble rett og slett for merkelig for meg, fortellerstilen virket rar, og jeg følte at jeg aldri ble særlig "kjent med" hverken hovedpersonene eller de andre. Jeg leste ca 1/3 del og skumleste resten, og det var det. Og etterhvert følte jeg at jeg kaset bort tid som jeg kunne brukt på langt bedre bøker.

Boka viser hvilke store tragedier for mange mennesker én enkelt manns overgrep kan avstedkomme og hvor stort spillerom denne mannen har når han innehar en maktposisjon i samfunnet og er vel ansett av alle andre i tilsvarende maktposisjoner. Dette er en viktig bok. Likevel synes jeg det smøres for tjukt på, naturligvis for å skape dramatikk til siste slutt, men slike overdrivelser kan gå utover troverdigheten.

Herlig bok! Kim Haugen er en fantastisk oppleser som virkelig gir boken liv, og lar meg som lytter virkelig ta del i boka!

Fornøyelig og godt skrevet, veldig godt lest, gode beskrivelser, ikke langtekkelig. Nesten to bøker fordi det er to helt forskjellige historier, men de blir krysset på slutten av boka. Mye tristhet, bli kjent med seg selv, repetere seg selv, tilpasse seg de som en vil være sammen med/en del av, angre på at det ikke ble tatt flere egne valg.

Andre del var bare trist, men veldig godt skrevet den også. Fornøyelig lytting!

Alt i alt en veldig god roman, som anbefales!

Det er helt umulig å forstå hvordan denne boka kan ha blitt en klassiker. Den er drepende kjedelig og utbroderer i det uendelige et politisk system som er både idiotisk og lite troverdig. Det er absolutt null fremdrift i boka. Dette er en totalt drepende bok for leselysten. Det mest tragiske med boka er at den har vært med på å skape en paranoid holdning i forhold til personvern over hele den vestlige verden.