Jeg ble jo såpass overrasket av Aubert forrige helg, så derfor har jeg nå begynt på Voksne Mennesker. Denne gang i fysisk format. Den lover godt. Jeg har også lest debuten hennes for to år siden, denne likte jeg veldig godt også. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så fordomsfull ovenfor Jeg er egentlig ikke sånn.. Som sagt forrige gang, det var en podcast som fargela alt svart for meg.
Utenom Aubert har jeg nå Løgnene du fortalte av Harriet Tyce på øret. En thriller, men jeg må si at her går det treigt. Det er litt mye sidespor og det går seint fremover.
Så deilig! God tur, og kos deg masse! Ken Follett har jeg snust litt borti, men har ennå ikke noe i samlingen min. Interessant å høre hvordan du liker den.
Har nettopp fått Kveldens ubehag i hus gjennom Bookis, og jeg skjønner at det ikke er en «feel good»-roman. Men vi trenger vel slike bøker også?
I boka presenteres 9 separate historier om enkle gutter som bor i Kharkiv. De fleste historiene til disse guttene handler stort sett om å få seg et ligg... Jeg ble forvirret av karakterene da de krysset hverandre hele tiden. Fine skildringer av Ukrainsk kultur og levemåte.
Denne boka ble jeg anbefalt av en på biblioteket der jeg bor. Nå skal jeg tilbake å høre om livet består av å få et ligg, eller om bibliotekaren har noe bedre. Noe med litt motstand, noe å tygge på. Mesopotamia ga meg svært lite.
Å dikte
Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.
Å leva er å vera
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.
-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978
Folkevise på kyrkjegarden
I fjor var du slitar med giktkniv i lenda,
i år er du graveigar nede i grenda.
I fjor var du fattig på gods og på grøde,
I år er du rik som den rikaste døde.
I fjor laut du stå opp i utkalde stova,
i år kan du liggje i molda og sova.
I fjor var du vanvyrd som Kristus av alle,
i år er du kyrkjegardskonge å kalle.
I fjor laut du ottast den mektige domar,
I år er du mold mellom Himmeriks blomar.
-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978.
Ein må kvitta seg med eit og anna, skal ein ikkje sjølv bli tvinga ut or huset.
Et godt tips, Kirsten! Men det dreier seg om en gammel bok som ikke lenger er i salg.
Diktet av Robert Frost, som gretemor viser til, er det riktige.
Takk i alle fall!
Romaner og historie om Spanias borgerkrig
Den spanske borgerkrigen kom raskt i skyggen av 2. verdenskrig som brøt ut i september 1939. Likevel har denne blodige konflikten fascinert både historikere og skjønnlitterære forfattere siden. Det som startet som et militært, høyreorientert opprør mot den 5 år gamle spanske republikken ble etterhvert sett på som den første åpne kampen mellom fascister og demokratiske krefter på venstresiden. Men verken historien eller litteraturen framstiller borgerkrigen så enkelt.
Det finnes mange bøker om denne tiden, lista omfatter først og fremst dem jeg selv har lest. Den både supplerer og overlapper lista til guiritana. (Publisert 16.9.23, redigert 10.10.23).
Ser ut til at du får en spennende helg. Jeg prøver meg også på en norsk forfatter og en sjanger jeg ikke er så ofte i berøring med, nemlig krim. Ingar Johnsrud sin Wienerbrorskapet står for tur.
God helg til deg og alle andre bokelskere :)
Ser du har fått mange gode forslag her, men fant ikke den jeg selv er i gang med nå. En bok som omhandler det som skjer rett utenfor vår egen stuedør, kunnskap enhver burde ha for å ta gode valg i egen hage. Jeg er bare halvveis, men applauderer denne til himmels for alt jeg lærer. Den er skremmende ærlig, men gir meg også håp. For om hver og en startet med å redde verden i egen hage framstår det ikke så umulig. Han skriver jordnært med en humoristisk snert og han forklarer enkelt, men grundig. Jeg storkoser meg med denne boka!
Boken er skrevet av Dave Goulson, professor i biologi ved universitetet i Sussex og heter:
Den ville hagen - kunsten å redde verden i egen hage.
Risikoatferd i ferieidyll
Noen og enhver kan vel tenke seg å leve seg inn i en annen rolle her på jorden enn den man ellers er havnet i. Karin og Kai tar sjansen på dette når de treffer på sine hyttenaboer Hilma og Per. I vårt tette samfunn innebærer dette risikoatferd på høyt nivå, kanskje særlig når medlemmer av den grå middelklassen prøver seg som medlemmer av finanseliten. Ravatn skriver som vanlig skarpt, vittig og ikke minst underholdende om sine fiktive personer, men også med adresse til det gode hytteliv ved sjøen og andre særnorske fenomener.
De medskydige.
Takk for tipset og lenken til NRK-hørespillet basert på Simenons roman. I Norge har vi til en viss grad oversett bøkene som ikke har detektivinspektør Maigret som hovedperson. Et par andre Simenon-bøker som jeg kan anbefale etter å ha lest dem nylig er.
Smart psykologisk thriller.
I en fransk småby forårsaker Joseph Lambert en katastrofal trafikkulykke gjennom sin egen uvettige kjøring, men selv unnslipper han uten å bli oppdaget. Men hva foregår egentlig i hodet til et sånt menneske? Hva vil til slutt avsløre ham? Spennende handling og god miljøskildring fra tidlig 1950-tall.
De medskyldige (Les complices) utkom opprinnelig i 1956 og er innspillt som kino- eller TV-film hele tre ganger, seinest i 2013.
Det var hyggelig sagt, Kirsten.
I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929
Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.
Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?
Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.
Morsomt. Det virker som om den norske oversetteren har brukt et sterkere språk enn Hemingway våget i 1940.
Jeg fant det ganske greit.
– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.
Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.
Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".
For whom the bell tolls
Hvordan er 1940-tallets tabuord håndtert i de to norske oversettelsene, lurer jeg på. I dag er det jo en helt unødvendig omskriving.
«Manure» eller gjødsel var aksepabel ordbruk i 1940. Derimot unngår Hemingway konsekvent å bruke det mer vulgære «shit»,