Bokelskere.no

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".

For whom the bell tolls
Hvordan er 1940-tallets tabuord håndtert i de to norske oversettelsene, lurer jeg på. I dag er det jo en helt unødvendig omskriving.

«Manure» eller gjødsel var aksepabel ordbruk i 1940. Derimot unngår Hemingway konsekvent å bruke det mer vulgære «shit»,

Hemingways store bestselger, er den fortsatt verdt å lese?
Trass i at Hemingway er kjent for sitt enkle språk, er ikke denne romanen spesielt lettlest. Det tok tid å leve seg inn i personalgalleriet av geriljasoldater som kjemper bak linjene i borgerkrigens Spania (1936-39).

Krig og romanse
Amerikaneren og sabotøren Robert Jordan krysser frontlinjen for å sprenge en fiendtlig veibro. Jeg skjønte raskt at vi ikke ville høre om det lykkes ham eller ikke før godt inne i boka. I mellomtida får vi et godt innblikk i hovedpersonen selv og hans samarbeidspartnere der de venter på at aksjonen kan gjennomføres. Noen er overbeviste kommunister og tilhengere av den spanske republikken; andre er blitt med ved en tilfelidighet, som den unge, men traumatiserte Maria, som Jordan hodestups forelsker seg i.

Borgerkrig med internasjonale innslag
Sabotasjeaksjonen er selvsagt en liten del av den store borgerkrigen, Hemingway har derfor sørget for innslag der vi blir kjent med konteksten. Utenlandske deltakere finnes på begge sider, men det er bare de på republikansk side som omtales, tildels ganske negativt,

Hemingway legger ikke skjul på at begge sider begikk grusomme overgrep. Den kvinnelige geriljalederen forteller inngående om en massakre av falangister («fascister») i sin egen hjemby. Den er så levende fortalt at journalisten Hemingway minner oss om at framstillingen vekker vår sympati for ofrene. Summariske omtaler av drap og overgrep utført av falangister mot republikanere vekker ikke den samme avskyen hos leseren, Det er jo fortsatt et svært aktuelt poeng når vi leser omtaler av ofre for krig og katastrofer i andre land.

Spesiell skrivestil
Skrivestilen tar det tid til å vennne seg til. Én sak er omskrivingen av alle banneord med «obscenity» eller «unprintable» eller mer ufarlige ord; en annen sak er den konsekvente bruken av det foreldete «thou» i stedet for «you». Det skal angi den uformelle tonen blant republikanerne, men får teksten til å virke stivere.

Hemingway bruker et tøyelig tidsbegrep. Korte pauser brukes gjerne til å fortelle lange historier. Et kjærlighetsøyeblikk krever mange ord. Mot slutten får vi vite at hovedhandlingen har tatt nøyaktig tre døgn. Ikke mer.

Den spanske borgerkrigen fortsetter å fascinere norske forfattere. En relativt nytt bidrag er Jan Jakob Tønseths utmerkede roman Hilmar Iversens ensomhet fra 1994

Konklusjon:For Whom the Bells Toll (Klokkene ringer for deg) er en skikkelig klassiker - vel verdt å lese og fortsatt aktuell. (Lest i Lesesirkel 2021).

Forhistorien vår.
Takk for tipset, det virker som en livlig framstilling av forhistorien til homo sapiens. Dette er min annen gjennomlesning av boka til Renfrew. Min begeistring var større forrige gang. Ellers har jeg hatt stor glede av framstillingene hos Jared Diamond Verden av fram til i går og Tunstad og Riiser-Larsen: Neandertal.

In Memory of Alois Alzheimer (1864-1915)

I
Before this page fades from memory,
spare a thought for Alois Alzheimer,
called to mind each time

someone becomes forgetful,
disintegration vindicating
his good name.

II
His is the last image assigned
to the ex-President who has slipped
from public view; soiled sheets
give credence to this thesis;

his territory is marked out
by the track of urine
dribbled along the corridor
of the day-care centre.

III
Lie closer to me in the dry sheets
while I can still tell who you are.

Let me declare how much I love you
before our bed is sorely tested.

Love me with drooling toxins, with carbon monoxide,
with rope, with arrows through my heart.

• Dennis O’Driscoll. (1954-2012)

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, -1999

Utvilsomt en faglig solid innføring i menneskehetens (homo sapiens) forhistorie utfra moderne forskning. Selv om boka henvender seg til et bredere publikum, synes jeg denne var tung å komme igjennom. En av grunnen er at Renfrew bruker mange sider på utviklingen av tidligarkeologien som vitenskapelig disiplin. Særlig viktig er gjennombruddet for DNA-analyser som har omgjort spekulasjoner til - overveiende - sikker kunnskap.

Hans viktigste bidrag synes jeg er nettopp hvordan forstanden ("The mind" i tittelen) har utviklet seg gradvis gjennom læring i tidsrommet før mennesket tilegnet seg skrivekunsten.

Dette er en bok jeg også har lyst på å eie selv, Kirsten. :)
Jeg var i Hamburg i sommer, visste jo at byen ble hardt bombet under krigen men var helt uforberedt på at den bar slik preg av det enda! Fikk dermed lyst til å lese om vanlige mennesker som gjennomlevde dette marerittet og ved å søke på Hamburg her på siden kom jeg over denne…

Likestilling er et fremmedord på 60-tallet, og Elizabeth Zott's drøm om å kunne jobbe som kjemiker og forsker er så og si utenkelig. Hun blir, som mange andre kvinner på den tiden, seksuelt trakassert, og blir selvsagt ikke trodd når hun sier ifra. Møtet med en annen forsker, Calvin Evans, som er høyt respektert og berømt, snur livet hennes på hodet. Elizabeth er en kvinne med integritet som aldri går på akkord med seg selv, men hun faller for Calvin og han for henne. Da tragedien er et faktum, skifter Elizabeth beite og havner på tv-skjermen som programleder for et matlagingsprogram. Hun blir hatet av ledelsen for sin stahet, men elsket av kvinner for hennes evne til å få dem til å endre sine liv.

Jeg hadde ingen forventninger til denne boken, hadde ikke en gang hørt om den. Tydeligvis er det delte meninger om den, noe jeg knapt kan skjønne... Jeg ELSKET den!
Elizabet Gott er en fantastisk personlighet og hennes måte å se verden på, fører til de mest komiske øyeblikk. Alvoret ligger i den nevnte mangelen på likestilling og hvordan hun blir behandlet, til tross for sin dyktighet.

Jeg kan ikke anbefale denne sterkt nok!

Nye tyske favoritter 2023
Her er noen forfattere - eldre og yngre - som har gitt meg leseglede i løpet av de siste årene:

• Adelbert von Chamisso: Peter Schlemils forunderlige historie om en
  ung mann som selger skyggen sin. En klassiker fra 1814 i norsk nyoversettelse 1979.

• Alfred Döblin: Berlin Alexanderplatz om kriminelle og andre i
  Berlin. Norsk utgave 2004.

• Robert Musil: Tre kvinner, samling som omfatter tre langnoveller med vel og
  merke mannlige hovedpersoner.

• Johannn Wolfgang Goethe: Unge Werthers lidelser om det fullstendige
  følelelsemennensket. Ny norsk utgave 2010.

• Gregor von Rezzori: The memoirs of an anti-Semite.
  Selvbiografisk roman fra Øst-Europa. Utgave på engelsk 1981.

• Christa Wolf: Om Christa T, en nøktern sosialrealistisk roman fra
  DDR. Norsk utgave 1970.

• Herta Müller: Mennesket er en stor fasan i verden om å flykte fra
  diktatorens Romania. Norsk utgave 1990.

• Max Frisch: Kall meg Gantenbein - en fragmentert «postmoderne»
  roman med en mannlig hovedperson. Sveitsisk forfatter. Ugitt på tysk
  1964.

• Franz Kafka: Fortellinger og annen prosa med mange korte, men også
  lengre fortelleilinger som «En sultekuntner». Norsk utgave fra 1995.

• Ferdinand von Schirach: Collini-saken. Velskrevet og engasjerende
  kriminalroman. Utgitt på norsk 2013.

En intelligent og meningsfylt liten bok om radikalisering, et sterkt og ubrytelig kjærlighetsforhold mellom far og datter, og en dialog i brevform som forvarer sine standpunkter om islam og stadig går til motangrep på den andres innfallsvinkler og tolkninger av Koranen. Sjeldent har jeg lest en mer følelsesladet og intens slutt på en bok. Satt som en vond kule i magen lenge etter at siste side var vendt ...

Det er skrevet en interessant bok om møte og samtaler mellom diverse tysktalende eksilforfattere som tilbrakte sommeren sammen i Oostende 1936…blant dem Stefan Zweig og Joseph Roth.
Bokas tittel er «Oostende 1936» av Volker Weidermann. Den er ganske nyskrevet, oversatt i 2019.
Harald K har skrevet en anmeldelse og gitt boka terningkast 6.
Jeg har akkurat begynt på den!

Warning

When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read papers.

But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph 1932-2018

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, 1999.

Radetzkymarsjen.
Jeg tok en snarvei om en engelskspråklig utgave av Joseph Roths roman når jeg telte antall sider. Du har rett i skepsisen din til eldre norske oversettelser. For meg ser det ut til at Bokklubben rett og slett har brukt den gamle oversettelsen fra 1930-tallet med enkelte rettelser og modernisering av språket. Ellers takk for forslaget ditt om å inkludere flere titler blant Bokelskeres tyske favoritter. Det skal jeg få lov til å komme tilbake til.

Språket er også med på å skape holdninger, noen ganger kommer de frem overveldende, vakre
som et vern, andre ganger
treffer de deg som en knyttneve i magen og du føler at du må kaste opp.

Tyske favorittter.
Det store geografiske - og ofte kulturelle - nedslagsfeltet utgør etter min mening ofte styrken ved tysksprålige bøker. Joseph Roth er kanskje den som viser dette best i sine bøker, også den som sist ble oversatt til norsk Den falske vekten (2020) hvor den dramatiske, men også underfundige handlingen er lagt til en i sin tid multietnisk landsby i Østerrike-Ungarn, men i dag i Polen.

Likevel er det familiesagaen Radetzkymarsjen som står igjen som hovedverket. Med sine over 300 sider er det også Roths fyldigste og finnes i flere utgaver på norsk. Den er en fabelaktig roman om en families vekst og fall parallelt med oppløsningen av Østerrike-Ungarn som kulminerte i 1918. Det finnes også en rekke memoarverker og andre romaner som berører samme tema, som for eksempel Stefan Zweigs Verden av i går og Sjakknovelle. I egen kategori står Memoiren eines Antisemiten (1979) av tyskmoldaveren Gregor von Rezzori, utgitt på engelsk med tittelen Memoirs of an anti-Semite (1981). Her skal en ikke la seg lure av tittelen, det er en glimrende skrevet bok av en anerkjent forfatter med røtter i Bukovina (Moldavia), Romania, Østerrike og Italia!

Blant tyskspråklige forfattere som jeg eller liker tilhører blant annet Max Frisch (Sveits), Herta Müller (Romania) og Christa Wolf (eks-DDR).

Men er det ikke dette litteratur skal kunne være? Utrykk og tanker som kan diskuteres og løftes? Vi kan ikke ta bort sitater vi ikke liker, men vi kan snakke om hva vi opplever som upassende og løfte til debatt - vi kan til og med kanskje bli klokere av litteratur som krenker, provoserer, rører eller påvirker oss på en eller annen måte ☺️

"Det bør lyse noen lamper når latterliggjøring ufarliggjøres, gis rom og kamufleres som humor."

Det er nedslående når det kommer kommentarer som dette, som latterligjør at jeg stilte meg uforstående til og varslet et sitat.
Sitatet kom jeg over i en spalte om latterliggjøring av Eva Dønnestad.

Jeg opplever stadig at bøker jeg har lest og lagt i "bokhylla" sammen med en kort omtale og terningkast plutselig forsvinner. Det er skikkelig irriterende siden jeg bruker Bokelskere til å holde styr på bøkene jeg har lest. Er det noen som vet hvorfor dette skjer?