Bokelskere.no

Helsing til fjella

Vil du ta med deg helsing til fjella
Du som ennå er lett på tå
Vil du helse til reinlav og røslyng
Der min fot ikkje lenger kan gå

Vil du sende meg bud når du er der
Vil du nøre din eld ved mi tjønn
Vil du sovne på steinen -eg sov der
Vil du gje dei mi siste bøn

At dei kanskje kan hugse eg var der
At eg levde mitt liv der ein gong
Takke for alt eg fekk der
Syng dei min siste song

Vil du ta med deg helsing til fjella
Vil du helse og takke for meg
Vil du be dei å slette gjelda
For den rikdom eg stal steg for steg

– Vil du ta med deg helsing til fjella?

Avskjed

Dei slitne og krøkte fingrar
har falda seg siste gong
og stilt gjennom huset tonar
din avskjedssong

Varleg og mjukt den sveiper
kvart minne inn
Kjempar mot sorg og tårar
- og vinn.

Trengjar seg ut gjennom veggen,
stryk over steinar og strå.
Stanar ei stund ved heggen
som om det var dit den skull` nå

Men vidare, vidare når den,
stilt gjennom skog, over fjell.
Smeikjer kvart steg du gjekk der
og leitar seg heim mot kveld

Gjennom ein mosegrodd skigard,
over ein vinterstill bekk,
inntil den solsvidde veggen
der bogring og grime hekk

Helsar på alt du kjende.
Takkar og seier farvel
Og alt står vemodig stille
og takkar deg att for stell

Alt står stille og lyer
etter dei siste steg,
stirer mot fjørlette skyer
og hjelper deg trygt på veg

Utenfor huset ble jeg stående og trekke pusten et par ganger. Jeg fylte lungene med lufta, som luktet rent, ferskt, nyvasket. Himmelen var høy og blå. Hvitveisen i skråningen duppet av dugg, og bare i løpet av natten hadde bladene på bjørketrærne blitt større. Snart så man ikke lenger greinene for grønt bladverk. Dette er min verden, tenkte jeg. Og det er en verden jeg liker. Her er alt i forandring, her kan allting skje.

på soverommet gnei far hendene mine
inn med handkrem
smurde eit ekstra tjukt lag over knokane mine

så nær meg han var

etterpå la eg meg ved sida av han i senga
på mors side
han tok fram ei sliten bok
og las det same eventyret for meg
som han hadde lese sidan eg var unge
og då eventyret var ferdig
gjekk eg ut av senga og inn på mitt eige rom

kvar kveld
hadde vi dette ritualet
kvar kveld
etter at mor døydde
heldt vi fram på same måte
heile tida las han eventyret
så var vi stille som to brør
om det vi begge aldri snakka om

"Å være menneske er å bevare sin selvstendighet overfor de
makter som til enhver tid søker å fange menneskene i sin fold.

Makten slår menneskene med forvirring og adsplitter dem
for å gjøre dem svake."

/

Uten en visjon (..) ville gjennomtenkningen [av ansvarlighet
i frihet] miste sin mening og bli kraftløs.
Bevisstgjøring og frigjøring må ha et mål. Det kan formuleres
samfunnsmessig og m.h.p. person. Er det myndige menneske en
slik målsetting? Det ligger nær å svare ja. (..)

Kampen mot slike instanser som vanskeliggjør menneskelig
selvstendighet gjør det nærliggende. Men hvordan fremkommer
egentlig begrepet, hvor står vi i forhold til den realitet
det representerer:
Det fremkommer som en beskrivelse av en fase i den historiske
utvikling. Verdens myndighet: beskrivelsen av en fremskreden
sekularisering av våre samfunn.
Begrepet innebærer akseptasjon av denne fase, av dens
ufravikelighet.

Tilstanden av verdsliggjøring ses i indre sammenheng med det
perspektiv på verden kristendommen har skapt.
Denne sekularisering er utenkelig uten den betoning av
menneskets historiske eksistens den bibelske åpenbaringstro
meddeler oss. En tvetydig sammenheng, men vi tviler ikke på
at den foreligger.
Kristendommen er ikke en religion. Men dermed sekulariserer
den religionen. Forkynnelsen er ikke religiøs, men da
verdsliggjøres den. Jesus er ikke av denne verden, men da
blir hans liv her fullt og helt dennesidig.
Det myndige menneske blir ikke identisk med det sanne menneske.

..Å være menneske er å bevare sin selvstendighet overfor de
makter som til enhver tid søker å fange menneskene i sin fold.
Makten slår menneskene med forvirring og adsplitter dem
for å gjøre dem svake.
Vi kaller den situasjon hvor mennesket lammes av overmakten,
for dumhet. [ etter Bonhoeffer >
[Denne] dumhet er en særlig form av fremmedgjøring.
Fremmedgjøring er alltid bevirket av makt, eller makter.

I en utopisk samfunnstilstand ville botemidlet mot fremmed-
gjøring være tilbakevending til en paradisisk naturtilstand
eller til den fullendte sosiale harmoni.

I vårt samfunn overvinnes dumhet og annen fremmedgjøring aldri
ved rendyrkning av mellommenneskelighet eller individuell
aktivitet alene. Bare ved deltakelse i maktformidlingen, ved
bekjempelse av maktmisbruk og ved ansvarlig håndhevelse av
retten, er fullbårent sosialt liv mulig.
Det må gjelde på alle plan i samfunnet, for alle grupper av
mennesker.

Mennesket er blitt myndig. Det er et ansvar og en oppgave.
Uten oppfyllelsen av den forkrøples den menneskelige frihets
muligheter. Men det er ikke menneskelivets endelige mål.
I seg selv er det mer en hard og vanskelig oppgave enn en
belønning. I utsagnet om menneskets myndighet hviler tyngden
av et historisk ansvar.
Uten i forbund med frihet er ansvar meningsløst.
Uten skyldighet som konsekvens er ansvarlighet nær utenkelig.

Hva innebærer denne myndighet? .. det er innhyllet i
milliarder av små og store avgjørelser, hos millioner av små
og store menneskeskjebner, talløse øyeblikk og situasjoner.
(..) til legitimering overfor andre duger ingen formynderholdning.
..Innebyrden ..er ikke ditt herredømme over andre mennesker,
men frigjøringen for deg selv til å leve med de andre.

Den kristne pregning av menneskelig samliv er satt inn i
verden som et liv i tjeneste. Jesus levde for de andre.
Dypere sannhet er ikke hørt i verden. Knapt noen enklere.
Men det er en vanskelig sannhet.
Å leve for andre er å forandre verden hele tiden.
..Det overstiger vår evne.
Jesus manglet ikke menneskelig styrke. Han kunne være et
sterkt myndig menneske. Men i de avgjørende øyeblikk viste
han sin styrke ved å unnlate å gjøre bruk av den.
Derved blir han gåte. Forening av myndighet og tjeneste er
og forblir gåte og paradoks. ..
Å være myndig kan ikke være det endelige mål. Men å leve
for andre er heller ingen enkel resept. ..

Jesus blir hinsidig midt i sin menneskelige konkrethet
fordi vi ikke kan forstå ham ..

..Friheten i den konkrete eksistens er transcenderende
nettopp i sin fulle konkrethet.

/ /

Meget av det som her er tenkt, er inspirert av de tanker og
spørsmål Dietrich Bonhoeffer formulerte i fengselet under
siste verdenskrig: publisert etter hans død under tittelen
Motstand og Hengivelse.
Tankene lar seg vanskelig referere, uadskillelig knyttet til
situasjonen de blir til i. ..

Bonhoeffers tanker tar utgangspunkt i opplevelse av hans
samtid. Vår verden har vunnet bevissthet om seg selv og sine
egne livslover, og er blitt så sikker på seg selv at det
virker uhyggelig, sier han. Denne utvikling -- som kan
etterspores århundreder tilbake, beskrevet som en tiltagende
sekularisering -- har i vår tid nådd en viss fullbyrdelse:
Mennesket har lært å 'klare seg' i alle viktige spørsmål
uten å behøve 'arbeidshypotesen Gud' til hjelp. (..)

..svakheten ved den liberale teologi var at den innrømmet
verden rett til å anvise Kristus den plass han skulle få ha
i den. I kampen mellom 'kirken og verden' aksepterte den
helt ut den relativt milde 'fred som verden dikterte'.

(..) meget tyder på at konsekvensen av Bonhoeffers tanker er
at ikke-religiøs fortolkning er en form for politisk
fortolkning.

(..) den Gud som er med oss, er den Gud som overlater oss til
oss selv! (Mark 15:34 "Hvorfor har du forlatt meg?")

Den Gud som lar oss leve i verden uten arbeidshypotesen Gud,
er den Gud vi alltid står overfor [i eksistensen selv].
Overfor og med Gud lever vi som uten Gud. Gud lar seg fortrenge
fra verden og korsfeste. Avmektig og svak i verden, nettopp
slik er han med og hjelper oss. Ikke i kraft av sin allmakt,
men i kraft av sin svakhet, sin lidelse!

Her ligger den avgjørende forskjell til alle religioner. (..)

( se fulltekst >

Militærnektingens historie i Norge er de første årene nært
knyttet sammen med kvekersamfunnets historie.
De første militærnekterne er enten medlemmer av kveker-
samfunnet, eller står dem nær. Det er også kvekere som tar
opp militærnekterproblemet med de lovgivende myndighetene,
med god støtte av engelske kvekere.

Den første vi vet om som nektet militærtjeneste, var Tønnes
Johnsen fra Kristiansand. Han hørte til de norske sjøfolk
som var blitt kvekere mens de satt i prisonen i England.
i 1815 søkte han om å få borgerbrev uten å avlegge den
sedvanlige borger-eden og uten å avtjene verneplikt da dette
stred mot hans religiøse syn.
Ansøkningen hans ble faktisk innvilget mot at "andre personelle
plikter i stedet kunne pålegges ham".
( . . )

( se fulltekst: -- Oversikt -- -- English summary -- )

Det er først i vårt århundre at konflikten mellom kirke og stat
igjen for alvor er blusset opp i flere av Europas land.
Det henger sammen med den alminnelige sækularisering og spesielt
med de nye totalitære statsdannelser
som i prinsipiell motsetning til demokratiet og liberalismen
krever diktatorisk myndighet på alle felter av samfundslivet
og det private liv, også i kirken og religionen. (..)

Likevekt og samarbeid er blitt avløst av en motsetning som er
blitt skjerpet til det utålelige,
fordi de nye statsdannelser faktisk og praktisk har løsgjort
seg fra kristendommen og bygger på økonomisk materialisme
eller en biologisk mytologi som i seg selv innebærer en
utfordring til kristendom og kirke.

Klarest trådte konflikten i dagen i Sovjet-Russland. Målet var
åpent og utvetydig formulert.
Enhver form for religion skulle utryddes, i denne utryddelses-
kamp var alle midler tillatt, også massehenrettelser.

I dekretet om femårsplanen, undertegnet av Stalin den 15. mai
1932 het det: "Den 1. mai 1937 skal det i hele Sovjetunionen
ikke finnes et eneste gudshus; dermed er Gud fordrevet fra
SSSR's jord, jaget som en middelalderlevning som tjente til
arbeiderklassens undertrykkelse."

Slik gikk det dog ikke.
Ennå i dag eksisterer kirken i Russland, skjønt den er blitt
tallmessig redusert. ( . . )

I Tyskland meldte konflikten seg i en annen form, men ble
minst like så tilspisset om enn ikke så blodig.
..det ble fra høyeste hold forsikret at staten ikke aktet å
gripe inn overfor de religiøse konfesjoners frihet.
Men ordene er en ting, kjensgjerningene en annen.

NasjonalSosialismen fremtrådte ikke bare som et politisk
system, men som en ny livsanskuelse, ja som en religion som
bygger på blod og rase og opphøyer folket og dets fører til
øverste autoritet og høyeste norm for folkets og individenes
handling.
Det varte ikke lenge før den nye nasjonalSosialistiske stat
viste sitt sanne ansikt overfor kirken.

( 1945, tekst hos nb.no )
( nærmere om ideologi og tidsånd )
( Christie )

Den spanske mystikeren Theresa av Avila som hadde mye smerte i sitt liv, sa at gråten og tårene var vann for sjelen så den kunne vokse. Slik tror jeg det er. Hvis vi ikke lukker oss og går inn i selvmedlidenhet og bitterhet, kan smerte bringe oss videre, til vekst. "Tårene vanner sjelen."

Å spørre om hjelp er ikke det samme som å gi opp, sa hesten. Det er å nekte å gi opp.

Noen ganger hører du bare om alt hatet, men det er mye mer kjærlighet i verden enn du kan forestille deg.

.. han tok omkring henne og kjente at natten fra nå av var annerledes, for vissheten om lyset hadde gjort mørket til et bedre mørke.

Jeg får av og til følelsen av at de samme tingene skjer igjen og igjen:at alt er variasjoner av noe som allerede har skjedd, og at livet beveger seg som vann,i strømmer, noen ting trukket vekk fra oss, mens andre kommer tilbake.

Men hvor skal du være hvis du bare har ett liv og denne dagen aldri kommer tilbake?

Når to menneske møtest og fell inn i hverandre, då skakar jorda, og store ting hender.

Det er jo en sunn reaksjon å bli sint når grenser krenkes, mine egne og andres. Å ta sitt sinne på alvor er å ta seg selv på alvor. Tove Jansson har skrevet fortellingen Det usynlige barnet. Først da hun til slutt ble sint, ble den usynlige piken endelig synlig!

Å lære å kommunisere er som å kjøre langs en vei og oppdage at broen du er avhengig av for å krysse elva, har rast sammen.

Den sande poesi er en guddommelig indskydelse, den er guldet i bjerget; dannelse og opdragelse er den snilde bjergmand, der ved at rense og forædle det.

Hvem er vel trængt så dybt ind i sjælens veje, at han tør benægte, at bønnen er vingen, der hæver os til den indskydelsens sfære, hvorfra Gud vil række os hjælpens og nådens oliegren.

Eg ser på noko. Eg skodar. Eg ser ei dør, som det er skrivi noko på med krit som blir lett å stryke ut, noko flyktig, ein seier jo at tida flyg, vel, det er ikkje berre frå meg ho flyktar, ho flyktar jo frå alt, også frå meg, utan angst, ho flyktar utan iver, utan frykt.

Det går ikke an å være modig hvis man ikke er redd. Det går ikke an å være redd hvis man ikke er modig.