En kan aldri helt viske bort sporene etter en oppvekst med en traumatisert far
Takk for et godt spørsmål, tankevekkende og relevant, og et godt, utdypende svar. Interessant å gå "gullkorn" etter i sømmene.
Hva vil det bety for en narkoman?
"Pappa døde før han visste at han aldri kom til å bli morfar. Hvis han fortsattt hadde levd, og jeg hadde fått en sønn, i en annen verden, i et annet liv, så ville jeg kalt ham opp etter ham"
It was October again when Anne was ready to go back to school—a glorious October, all red and gold, with mellow mornings when the valleys were filled with delicate mists as if the spirit of autumn had poured them in for the sun to drain—amethyst, pearl, silver, rose, and smoke-blue. The dews were so heavy that the fields glistened like cloth of silver and there were such heaps of rustling leaves in the hollows of many-stemmed woods to run crisply through.
Lenge før jeg kjente ordet krig, eller forsto hva det betydde, visste jeg med sansene og kroppen hva krig var: Det var min fars angstanfall, den brå forvandlingen som gjorde en mild og snill far til en ukjennelig fremmed. Krig var det avmektige raseriet, de kaotiske ordene som rev og slet i strupen hans, og den vonde stillheten etterpå
Psykologisk triller fra begynnelsen av 1900-tallet. Handlingen baserer seg på tankene til en lege i Stockholm. Legen begår etter hvert et mord for å frigi en kvinne han er forelsket i. Legen er ensom og det er fremfor alt betraktninger rundt dette og andre eksistensielle temaer, samt monologen om å ta et annet menneskes liv som gjør denne boken til en av de beste jeg har lest på lenge.
Men kanskje er det slik at den tid og de hendelser som leder frem til cresendoet, er av minst like stor betydning? Det å lengte kan vise seg å være større enn å komme frem. Og mye lykkeligere.
Kommunikasjon dreier seg ikke om det som sies, men om det som høres.
Vakker og lavmælt om Anna og Tara. Tara er Annas kusine og kommer flyttende dit Anna bor med mor og far, tante Tanja og onkel Tony. Anna synes Tara er en merkelig unge og vil ikke leke med henne, men mamma sier at hun må for Tara kjenner ingen andre ennå. Så en dag tar tante Tanja for mange piller og dør og Tara og onkel Tony blir boende alene i den store strandvillaen.
Anna merker at det er noe med Tara og hvorfor forteller hun slike ting, ting som får det til å kjennes ekkelt i magen.
En dag strander en stor flokk grindhvaler på stranden og det er begynnelsen på et stort eventyr for jentene.
Tal ikkje hardt til ein gammal mann.
(1 Tim 5,1)
Eg er det urørde instrumentet,
som ligg ved føtene dine
i graset mellom blomane
som græt dogg på strengene mine
når soli renn,
bøyer kronene sine over meg
når det kveldar.
Her ventar eg ved døri di
så du kan finna meg.
Eg ventar på at du fyrst av alle
skal røra meg.
Den tonen som vert liv av fingrane dine
vil sidan klinge og leva i all æve.
I vengehavet til småfuglen vil han syngja,
i havbylgja vil han le,
langt, langt borte frå heimstaden vår,
der ingen anar
at det er på grunn av dég.
(Det urørde instrumentet - Jón Ûr Vör)
Ettergivelse er også en form for kjærlighet
Det er søndag ettermiddag. Jeg har lagt fra meg boka Mandeltreet. Den er ferdiglest og ligger på salongbordet med permen bøyd litt oppover som viser at den har blitt åpnet mange ganger, fordi jeg har trengt litt tid til å stoppe opp og tenke.
Nå sitter jeg og tenker på reklamen for Aftenposten der skuespilleren snakker med sin behandlende psykolog og får sin diagnose.
«Du lider av skråsikkerhet», sier psykologen.
Boken Mandeltreet handler om konflikten mellom palestinere og israelere, og hvor ille dette er for menneskene i regionen. Samtidig gir boka også et glimt av håp for dem som bor der.
Så hvorfor tenker jeg på Aftenposten-reklamen?
Jeg tenker at håpet kanskje ville hatt større muligheter for å slå gjennom hvis ikke alle var så skråsikre på at de har rett.
Forfatteren er amerikansk og av jødisk herkomst.
Det er en lykke at blive elsket, men den sande lykke er at elske - og det kan man nyde helt alene, om så skal være. Det er længselen, der er salig.
Shakespeare er det lysende eksempel på et "originalgeni", dvs. en kunstner, som skaber en verden ud av sig selv, ubekymret om givne regler og konventioner, men med en indre logik, der gør ham til en skaber på linje med naturen eller endog med guddommen.
On wings inaudible and delicate
happiness flew to my heart like a bird,
so that the pain from which I crept away
is now nothing but a lifeless word.
For you I yearned, now breathing close,
your pulse throbs in my every vein.
For a moment shining like a morning dream
I, timid, am invulnerable again.
INVULNERABLE
by Saima Harmaja
30.7.1935
Jeg ble litt utålmodig og bestemte meg for å vikariere. Boka "De druknede og de bergede" av Primo Levi har vært stødig med den siste uka. Primo Levi var italiensk jøde, sendt med det første toget fra Italia til Auschwitz, da de faktisk kunne legge seg ned i vogna, hvis alle gjorde det samtidig. I denne boka beskriver og reflekterer han så spennende at jeg føler at det er mulig å forstå mer. Godt gjort, Primo Levi. God lesehelg til alle som leser.
Det var fint.