Bokelskere.no

Han har ikke engang noe mer med disse sangene å gjøre. De unge har gjort dem til sine egne. De leker med dem, spiller ping pong med dem. lager klesvask av dem, sender dem gjennom sentrifugen og henger dem opp til tørk, i fullt spotlys, sprayer grafitti på dem. Og etterpå vinker de til ham fra en annen tid. En tid som bare er deres. En tid som aldri kan fanges.

Har du noen gang
(midt i bekmørket)
mistet et håp i gulvet
hørt lyden av det
når det knuser
i en million skarpe små korn
du tar ikke feil av den lyden vet du
det er ikke noen vits i å prøve
å samle bitene
men etter en stund så må du liksom stikke hånda ned
og kjenne
og så ligger det der
like helt
i et stykke
du tror vel ikke på det da

Mamma
jeg står her nå
rett opp og ned
fordi du lærte meg
å finne ut av det sjøl
ikke krabbe rundt
på alle fire og se verden
nedenfra og opp
men å reise meg
på nytt og på nytt
det er alltid din stemme
jeg hører
når jeg trenger at noen sier
sånn ja opp igjen.

Hvordan bestemmer man seg for hvilken bro man skal bruke for å reise fra en verden til en annen?

Island var da de første landnåmsfolkene kom til øya, fra naturens side et mer gjestmildt land enn det er i dag. Sagaene forteller at det var store bjørkeskoger som dekket hele beltet fra fjæra og opp mot fjellene. Likevel var det å dra fra Norge til Island ensbetydende med at man forlot et land med forholdsvis gode vilkår for fe- og åkerbruk til fordel for ei øy der livsbetingelsene var mye hardere. Åpenbart gikk de første landnåmsmennene i gang med å hogge ned bjørkeskogen, ikke minst fordi de trengte trekull for å framstille jern. I løpet av det første hundreåret etter landnåmet var allerede mesteparten av skogen utryddet. Noen myndigheter som forbød innbyggerne å hogge i skogen, eksisterte ikke. I løpet av få generasjoner ble derfor Island forvandlet til et nokså skogløst land. Da også beitedyrene gikk løs på den sparsomme vegetasjonen, forsvant enda mer av det fra før tynne jordsmonnet. Dessuten hadde man, den gang som i dag, den vulkanske aktiviteten som i løpet av noen timer kunne ødelegge alt som var bygget opp gjennom tiår med slit og strev.
Til tross for alt dette var det altså et stort antall mennesker som forlot Norge og drog til Island.

Jeg vil bare ikke at det skal definere meg, hvis du skjønner hva jeg mener? Jeg vil ikke at det jeg mangler, skal bli til det jeg er.

Sorg er krafts uppkome.

Literature remais alive only if we set ourselves immeasurable goals, far beyond all hope of achievement. (Sitat fra Italo Calvino: «Multiplicity» oversatt fra italiensk).

...man av og til er nødt til å ta vanskelige og sinnsopprivende beslutninger som man føler vil såre mennesker man er glad i. Og det gjør de kanskje også, i det minste for en periode. Men ofte vil det vise seg at de forandringene som oppstår i kjølvannet av en slik beslutning, faktisk er til det beste for disse andre også. Og at de hjelper dem til å gå videre.

Mennesket, som produkt av Evolusjonen, må frembringe ulike raser
bestemt til å bekjempe sine uegnede naboer: MIN Kamp!
Nazismen vokste fram i en storm av slike moderne overbevisninger.

Herav Hitlers religion, hvor avbleket tilvant pryd-religion
ble avsatt der Herrefolket tar skjebnemakten i Egne hender.

Rich. Weikart skrev 'Hitlers Religion' bygget på sin forskning
på ideologi og etikk fra tidlig 1900-tall av.

Publisert også i tv-foredrag, her: ' Does evolution cause racism? '

'Hitlers Etikk', på Weikarts web - grundig arbeid.

Hvor har vi vår tids etiske relativisme fra?

Folk sier at tiden leger alle sår. De tar feil. Tiden visker simpelthen ut. Den ruller videre uansett, bryter ned minnene våre, hugger løs på den enorme kampesteinen av elendighet til det ikke er annet enn skarpe, små fragmenter igjen, smertefulle, men små nok til å tåles.

When we are young, the words are scattered all around us. As they are assembled by experience, so also are we, sentence by sentence, until the story takes shape.

The great human migration [...] cannot be stopped; human beings are natural forces of the earth, just as rivers and winds are natural forces. (Leslie Marmon Silko, American Indian writer)

Our tribe unraveled like a coarse rope, frayed at either end as the old and
new among us were taken. (Louise Erdrich, American Indian novelist)

The thing of greatest worth that we can give another is our trust. Abraham's offering was not Isaac; it was trust.

"I’m so glad I live in a world where there are Octobers."

Knowledge can be conveyed, but not wisdom. It can be found, it can be lived, it is possible to be carried by it, miracles can be performed with it, but it cannot be expressed in words and taught.