Bokelskere.no

For et år siden. Ved en innsjø.

Mens jeg leste, begynte en fugl å kvitre høyt ved siden av meg. Jeg tok opp telefonen min og spilte inn lyden. Så spilte jeg av opptaket. Fuglen vippet hodet til siden og lyttet. Så fløy den sin vei.

Hvis jeg lyver for deg, blokkerer jeg din tilgang til virkeligheten. Det gjelder både «hvite» og «svarte» løgner. Derigjennom berøver jeg deg frihet. Uansett hvor mye velvilje som måtte ligge til grunn for at jeg forteller deg en hvit løgn, stenger jeg for en innsikt du kunne fått i dine omgivelser eller deg selv. Sannheten kunne frigjort deg.

Jeg har lest at barn som har vokst opp med krig, kan huske enkeltehendelser fra de er veldig små. Kanskje minnebildene fra tidlig i livet bare varer i noen sekunder. Likevel preger de oss for alltid. De påvirker vi ender opp senere i livet, de påvirker hvem vi blir og hvordan vi har det. Med oss selv og med andre rundt oss.

“Er det vår allerede?” mumlet Mummitrollet.
“Vår?” sa Hemulen irritert. “Det er jul, skjønner du, jul. Og jeg har ikke fått tak i noen ting og ikke ordnet noe, og så sender de meg for å grave fram dere oppe i det hele. Vottene har jeg antakelig mistet. Og alle løper rundt som gale og ingenting er ferdig …”
Og så trampet Hemulen opp trappen igjen og kom seg ut gjennom takluka.
“Mamma, våkne,” sa Mummitrollet forskrekket. “Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul.”
“Hva mener du?” sa Mummimamma og stakk nesen i været.
“Jeg vet ikke riktig,” sa hennes sønn. “Men ingenting er iorden og noe har blitt borte og alle løper rundt som gale. Kanskje det er oversvømmelse nå igjen.”

Det var som hun ikke fikk nok luft, det hvinte og skrek rundt henne, bakken ristet, og hjernen ble fullstendig blank. Dette var et øyeblikk av ren, ublandet frykt – en redsel som fikk musklene til å skjelve og gjorde henne svak og dum. Hun hadde opplevd det før, men det var lenge, lenge siden nå […] Nå kjente hun den samme utmattende redselen, en følelse av å være i fritt fall, at det bare var sekunder om å gjøre før hun ville krasje i bakken og dø.

Det heter jo at døden tar en. Men ikke alltid. Noen ganger blir livets slutt også beskrevet som at man blir kalt hjem. Selve veien hjem er ofte en ferd gjennom en tett skog, noen ganger over en eng eller en åpen sjø, men betydningen er den samme: Vi virker en stund på jorden, elsker og sårer og jobber, alt det store og det lille. Og så, når verket skal avsluttes, får man vende hjem og hvile.

Vi lærte om folkemord og sånt på skolen, men det handlet bare om hvor synd det var på dem som hadde blitt rammet av det, ikke om hva som hadde skjedd med dem som drepte, hvordan de hadde ødelagt ordene sine.

Jeg tror ikke lenger at tiden er ei rett linje. Jeg tror ikke at denne historien, eller noen historier som et menneske kan fortelle, har bare en begynnelse, men flere. Og ingenting slutter egentlig.

Og jeg falt atter hen i mine tanker, og jeg tenkte på så meget, blant annet gleden; og så falt det meg inn: Det er underlig at menneskene rundt omkring meg sier det er glede, og jeg sier det er glede, og de vil absolutt bevise for meg, at det de synes er glede, er også glede for meg, men jeg vil slett ikke bevise for dem, at det som er glede for meg, også er det for dem, kort – vi er ikke enige.
(Camilla Collett - “Forskjellige gleder”)

Morgon

När morgonens sol gjenom rutan smyger,
glad och försiktig,
lik ett barn, som vil överraska
tidigt, tidigt en festlig dag –
då sträcket jag full av växande jubel
öppna famnen mot stundane dag –
ty dagen är du,
och ljuset är du,
solen är du,
och våren är du,
och hela det vackra, vackra
väntande livet är du!

Men Sønnen er sann Gud og sant menneske, som døde og har
utøst sitt blod for våre synder.

.431. Hvem har Kristus gjenløst?
Meg, arme fortapte og fordømte menneske.

.432. Hvordan kan du være viss på at du er gjenløst?
Alle mennesker er gjenløst, og da er også jeg med i
dette tall. 1 Tim 2:6 - Kristus Jesus gav seg selv til
løsepenge for alle.

.433. Kan du nevne enda et bevis for at alle mennesker er
gjenløst ved Kristus?
Oppreisningen i Kristus nådde likså langt som fallet
i Adam, nemlig til alle; dette lærer Paulus utførlig i
Romerbrevet 5:15-21. Likeså 1 Joh.brev 2:2 -
Han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre,
men for hele verdens.
Likeså 1 Tim 4:10 - Gud er alle menneskers Frelser,
mest deres som tror.

.434. Har Kristus også gjenløst dem som ved ubotferdighet og
vantro styrter seg selv i fordømmelsen?
Ja. 2.Peters brev 2:1 -
De nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv
en brå fortapelse.

.435. Hva har Kristus gjenløst oss med?
Hverken med sølv eller gull, men med sitt hellige, dyre blod
og sin uskyldige pine og død.
Ja, ikke bare med lidelse, men også med lydighet og
oppfyllelse av loven.
1. Peters brev 1:18-19 . Dere vet at dere ikke med
forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra deres
dårlige ferd, men med Kristi dyre blod
som blodet av et ulastelig og lyteløst lam.

Romerbrevet 5:19 - Liksom de mange er blitt syndere ved
det ene menneskes ulydighet, så skal de mange bli rettferdige
ved den enes lydighet.
Galaterbrevet 4:4 -
Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne,
født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven,
så vi skulle få barnekår.

[ Fulltekst ]

Musikk trenger inn der ingenting annet før har vært, og forandringen er varig.

Sann liding er meir verd enn illusorisk lykke.

Øynene dine trekker meg under og skyller meg opp på strender jeg ikke visste fantes. Jeg våkner med salte stier på kinnene, og før noe som helst har begynt, stryker jeg fingrene over pannen, dagslyset inn i søvnen.

Nelson Mandela once said, "If you talk to a man in a language he understands, that goes to his head. If you talk to him in his language, that goes to his heart." He was so right.

Å tvile er ikke å fornekte. Det er tro, selv om troen er for liten.

My grandfather was rooted in work, connected to the soil and the crops and the animals upon it. I loved his closeness to the land. I was dimly aware that lots of people didn't live like us. Most families, even in our village, had traded in their relationship with the land for new lives away from the fields, birds and stars.

Jeg er barnet
til en selvmorderske
Strålen som skal kaste kunst
over tragedien
For tenk at galskapen kan etterlate seg
noe mildt og velgjørende

Jeg er nåden

Jeg sørger og fortviler
med ynde
med mykt hår duvende nedover skuldrene
Så ikke vanviddet
skal ta meg også
Så ingen skal se meg i gata
med flagrende hår på en vindstille dag

(...) nemlig at det uforklarlige ikke var i strid med naturlovene - de var bare i strid med de naturlovene som til nå var kjent.

Han kjente ingenting, og det å kjenne ingenting var, visste han, det verste krigen kunne gjøre med en mann.