Romanens hovedperson er den tidligere konsertpianisten, nå tapethandleren, Jens Ole Jansen som har flyttet fra hjembyen Hamburg til den lille landsbyen Bagband i Øst-Friesland.
I persongalleriet finner vi også spennende, for meg tidligere ukjente kunstnere, som den østerrikske skuespilleren Josef Kainz og den nederlandske performancekunstneren Bas Jan Ader.

Romanen har en fantastisk komposisjon, og jeg opplever at den først og fremst handler om sorg, savn og en stor lidenskap for musikk. Det kan jeg ikke si er rørende vakker, og som vanlig skriver forfatteren med en helt spesiell rytme, flyt og språklig originalitet. Jeg har lest og satt stor pris på alle forfatterens romaner, noveller og diktsamlinger, men denne er etter min mening utvilsomt hans aller sterkeste til nå. Kanskje ikke så rart, for å tillegg til å være skjønnlitterær forfatter (og medforfatter til en rekke kjente bøker om mat og drikke), er Hånes også musiker, plateprodusent og komponist, og kjærligheten til musikken skinner tydelig igjennom.

For de som måtte være interessert, lenker jeg til BOKFROKOST med forfatteren og hans redaktør Morten Moi i Gyldendal:

Det kan jeg ikke si gikk rett inn i den forholdsvis eksklusive favoritt-bokhylla med en sterk og soleklar sekser.