Det er vanskelig når man er fanget i illusjonen , å se Gud i alt og alle.
Små steg kan føre til store framskritt.
Men min kjære venn, saken er at du aldri vil føle noe annet, ikke så lenge du er her. Forandringen må komme først, det er min overbevisning. Ta skrittet, uansett hvor redd du er, og så vil du se alt så annerledes og bli glad du gjorde det.
Først når man har familie skjønner man hvor mye som kan gå galt.
Nå skal vi snakke om alt hjertet ønsker å fortelle, helt til vi faller i søvn.
Skogen var tung av regn, og trærne stod helt ubevegelige. Alt hadde visnet og dødd, men nede på bakken vokste senhøstens hemmelige hage med rasende kraft rett opp av forråtnelsen, en fremmed vegetasjon av blanke, svulmende planter som ikke hadde noe med sommer å gjøre. Det nakne blåbærriset var gulgrønt, og tranebærene mørke som blod. Bortgjemt lav og mose begynte å vokse, de vokste som et stort mykt teppe til de eide hele skogen. Det var nye, sterke farger overalt, og overalt på bakken lå det glinsende rognehær. Men bregnene var svarte.
Vet hun ikke at man ikke skal gå langs trafikkerte veier og enda mindre krysse dem når man går i andre tanker.
DETTE VIL JEG SE
Som det siste vipeskrik i september
skal min barndom briste.
Mine tanker skal smuldre
og bli tåke over tunge myrer.
Dette vil jeg se
når døden
hvisker meg i øret:
Hun som pustet min pust gjennom nettene.
Fire barn som danser ved et grønt hav.
Ansiktstrekkene til de to
som en gang ga nye jaktmarker
til min vandrende sjel.
SORG
Når sorgen
ikke lenger river oss,
men nynner, vugger oss,
bærer oss i sine tunge armer,
da skal også drømmene bli andre.
Nederst i drømmen
skal drømmeren sove,
helt uten drømmer.
Rettelse: "uten kunnskap" ble til "uren kunnskap" ved litt tastefeil
"Da svarte Herren Job ut av stormen: Hvem er han som formørker
mitt råd med ord uten forstand?
Nåvel, bind opp om deg som en mann! Så vil jeg spørre deg,
og du skal svare meg."
[ etter les.norsk-bibel.no, Jobs bok k.38 ]
vel, helt uten forstand blir det ikke stående i sammendrag og
'rettsbelæring' til slutt, da Gud YHWH irettesetter Jobs litt
prosess-nidkjære / 'fariseiske' kamerater / "dårlige trøstere":
" For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job."
[ kap.42 ]
Det er ofte blitt misforstått hvem som ble klart frikjent i
sluttbelæringen..
Se,Gud er mektig
Men forkaste ingen.
Han er mektig i forstandens kraft.
Hvem er dette som gjør mitt råd dunkelt med ord uren kunnskap,.
Ta imot min rettledning i stedet for sølv,
Og kunnskap framfor utsøkt gull.
Hovmod kommer før ødeleggelse , og en hovmodig ånd for fall.
We're so often told that art can't really change anything. But I think it can. It shapes our ethical landscapes; it opens us to the interior lives of others. It is a training ground for possibility. It makes plain inequalities, and it offers other ways of living.
"Hvis man gjør ingenting sammen med venner, gjør man vel ikke ingenting?" sa gutten.
"Nei," sa muldvarpen.
Han har åpenbart større tilpasningsevne.
Jeg nekter å tilpasse meg,det er min virkelighet.
Det er så enkelt å tenke på døden.
Like enkelt som denne natten uten stjerner.
Like enkelt som disse folketomme gatene og den iskalde vinden som taler om definitive endelige stillheten.
Skrittene mine i snøen kjemper mot stillheten.
Det er så vidt jeg skimter skotuppene.
Tusen takk for ditt svar, så informativt og inspirerende! Morsomt at du har funnet denne gamle tråden. Jeg må innrømme at jeg enda ikke har lest Lorca, men etter innlegget ditt får jeg virkelig lyst til å komme i gang. Alle de bøkene du nevner, frister. I norsk oversettelse, hvilke vil du anbefale?
Pequeño Vals Vienés er et vanvittig vakkert dikt! Og Cohens gjendiktning på engelsk er også veldig vellykket. Kan for øvrig anbefale Lorcas poesi generelt, bør helst leses på spansk, men finnes gode gjendiktninger på både engelsk og norsk. Pequeño Vals Vienés er fra hans surrealistiske diktsyklus "Poeta en Nueva York" og er en ganske fascinerende samling fra hans tid i New York, utgitt posthumt, og kan anbefales, selv om verket skiller seg fra hans øvrige mer tradisjonsrike forfatterskap. Ellers er flotte og interessante verk "Romancero Gitano", som er en samling spanske ballader (eller romanser) som omhandler hva man kan kalle "det mytologiske Andalusia", med kjente dikt som Romance Sunámbulo (verde que te quiero verde, også sunget av en del spanske flamenco artister) og Noche de Santiago (som også Cohen har oversatt i sangen The Night of Santiago), dessuten har han noen veldig flotte sonetter (Sonetos de amor oscuro) og et veldig vakkert verk kalt "Diván del Tamarit" (Gacela de la muerte oscura og Gacela del niño muerto er særlige flotte dikt om døden), i tillegg til noen kjente skuespill. Mange av diktene hans er gjort om til sang, særlig liker jeg Enrique Morentes tolkninger, som også synger Cohens Take This Waltz og annen Cohen-musikk på spansk (Halleluja, Hey that's no way to say goodbye). Flott at det er interesse for Cohen og også Lorca sin diktning!