Bokelskere.no

Ethvert forsøk på å ensrette menneskers åndelige vei er dømt til å mislykkes.

'If you resent it for not happening before it can possibly happen, you push it further away. Me, I prefer to trust that it will happen when the time is right. [...]'

Stilt overfor tingenes ubønnhørlige gang, stilt overfor livet som vi har fått uten å vite hvorfor, og som skal tas fra oss uten at vi vet når, stilt overfor de ti tusen sjakkpartiene som utgjør alles liv og kamp, stilt overfor leden ved å betrakte det som aldri realiseres (...) - hva annet kan den vise gjøre enn å trygle om fred og ro, så han slipper å gruble over livet, for det er nok som det er å være tvunget til å leve. Det eneste han trenger er en plass i solen ute i det fri, og kanskje drømmen om at det er fred å finne på den andre siden av fjellene.

Å, mitt bortkastede liv, denne landstryker som skyr alt arbeid og slumrer i veikanten mens angen fra markene omkring trenger inn i sjelen som en tåke, som et gjennomskinnelig og friskt sus, i dyp samklang med alt som ikke henger sammen med noe, en nattlig, trett og glemt nomade under stjernenes kalde miskunn.

I would not have any one adopt my mode of living on any account; for, beside that before he has fairly learned it I may have found out another for myself; I desire that there may be as many different persons in the world as possible; but I would each one be very careful to find out and pursue his own way, and not his father's or his mother's or his neighbor's instead.

Stå ikke gråtende ved min grav,
jeg er ikke her, jeg sover ikke.
Jeg er de tusen vinde,
glitrende diamanter på sneen.
Jeg er solskinn på modent korn,
jeg er høstens milde regn.
Når du våkner en stille morgen,
er jeg de hurtige vingeslag
fra fugler som stille kretser omkring.
Jeg er stjernen som lyser midt i natten.
Stå ikke gråtende ved min grav,
jeg er her ikke.

Ken Wilber

Hver gang sjelen invaderes av angst, går kosmos under. Når angsten kommer til oss, dreier solen retningsløst rundt og stjernene forstyrres i sin bane. Til enhver sjel som føler, kommer dagen da skjebnen fremfører angstens apokalypse - da alle himler, alle verdener kommer veltende ned over vår fortvilelse.

Selvsikkerhet eller veltalenhet må ikke forveksles med gode ideer.

Målet med skolen burde være å gjøre barna rustet til resten av livet, men altfor ofte trenger barna å rustes til å overleve selve skoledagen.

Og alltid har det vært slik at kjærligheten ikke kjenner sitt eget dyp før ved adskillelsens time.

When her parents were still alive, they said that fear grew in places unlit by knowledge.

Det å ha en pusterytme, tenkte Ángela om den gamle damen, var det vakreste som var igjen siden dona Maria Rita ble født. Det var livet.

Jeg skulle gjerne sagt til doktor Molan at dette med å glemme er en kompleks prosess som det ikke er mulig å styre med viljen.

Musik, die Interpretation, erzeugt ähnliche Gefühle wie die Liebe. Musik bedeutet Leben, Musik zeigt das Leben. Musik ist meine Übersetzung davon. Sie hat eine magische Präsenz, ist Tröster, löst Emotionen aus. Sie infiziert einen, ohne dass man es will, unabhängig von Sprache, Nationalität oder Glauben. Wenn man bereit ist, die Ohren weit aufzumachen, ist es das Schönste, was es gibt.

Vårt bilde av den virkelige verden driver bort som en tåke i oppløsning, og jeg finner atter meg selv igjen i min villfarne drøm, innrammet av den mystiske skogen ... Blomstene! hvilke blomster så jeg vel ikke der! Blomster som blikket selv ga navn, og hvis dufter sjelen høstet fra melodien i deres benevnelser ... Og når man uttalte dem ett etter ett, var de symfonier av avstemte dufter ...

Det finnes de som kan nevne den dagen, til og med timen, minuttet, øyeblikket da barndommen tok slutt, og det er sjelden bra. De er heldigere de som har en barndom som svinner så langsomt hen at den egentlig aldri blir borte, barnet blir for alltid boende inni dem.

Når kronisk syke måles på hva vi får skvist ut av krefter i et kort tidsrom, uten hensyn til om vi faktisk har råd til det, går det skeis. I mange syke kropper er aktiviteten ofte ikke over før flere dager, kanskje uker og måneder, etterpå.

Hvis jeg må gi med selv full karantene i to dager før et møte på jobb, og får store smerter og kognitive problemer i tre dager etterpå, har jeg klart å gå på jobb?

Hvis jeg løper etter bussen i tretten sekunder og knapt kan gå dagen etter, slik at Erlend må komme hjem til meg i lunsjen sin og lage mat til meg, har jeg klart å løpe?

Hvis jeg går på middag hos noen venner og besvimer når jeg kommer hjem, har jeg klart å gå på middag?

Jeg betraktet setra og den underlige kontrasten mellom det trøstesløse ved de menneskeskapte tingene og vårens frodighet; de tre husene forfalt, veggene fikk pukler som gamle rygger, takene ga etter for tyngden av vintrene; rundt om spirte blomster og gress