Om jeg kunne være en ting i naturen, ville jeg være regn, tenkte hun, det som faller om natten mens folk flest sover.
Yesterday I was clever, so I wanted to change the world. Today I am wise, so I have begun to change myself.
Hesitant to cross,
Even the clouds feel their way along,
Searching the dusk—
Where the steep path over the peaks
Lies beneath the trackless snow.
The bridge of dreams
Floating on the brief spring night
Is broken off:
From the peak, a wreath of cloud
Takes leave into the open sky.
It is a most wonderful comfort to sit alone beneath a lamp, book spread before you, and commune with someone from the past whom you have never met.
Ingen forlater noen det ikke er livsviktig å forlate.
Dewdrops?
Or moonlight forming
in the grasses?
(På dødsleiet:) "Go west" sier jeg. Og jeg legger meg tett inntil ham. Legger hjertet mitt inntil øret hans. Det siste du skal høre, er slag av liv.
The smoke
rising
from a hut
high on the peak—
I would see it
as a fishing line
descending
from
the River of Heaven.
Our pledge
of love—
is as the dew
of evening
hanging on grasses
withered
by the winds
blowing
at the far edge
of autumn fields.
Fine flakes of snow
melt
into
the empty sky——
falling then
as dew,
descending then
as drizzle,
onto
a frozen garden.
Hvis det var èn ting jeg lærte i Spania, er det at vi må kjempe like hardt mot kommunistene som mot fascistene. De er akkurat like ille.
Dette var verre enn noe han hadde sett for seg. Når han hadde tenkt på krigen, hadde han forestilt seg heltemot i farefulle situasjoner, verdig lidelse og tapperhet i motgang. Det han nå var vitne til, var voldsomme smerter, skriking, blind frykt, skamferte kropper og en totalt manglende tiltro til logikken i oppdraget.
Førerkortet fikk mamma beholde, men handicapbeviset tok de fra henne. Etter at hun hadde hatt handicapbevis i mange år, fikk mamma en dag et brev fra Stavanger Parkering som kunne informere henne om at retningslinjene var endret, og dessverre var hun ikke dårlig nok til beins lenger til å få parkere gratis på handicapplassene. Legene mente mamma var alvorlig syk. Nav mente mamma var ufør. Stavanger Parkering visste bedre, så de friskmeldte henne.
He has a mind of metals and wheels; and he dies not care for growing things, except as far as they serve him for the moment.
All these images
from
a world
of long ago —
of what good are they?
Pine winds, come—
please blow away
these unforgotten
dreams.
“Don’t you just love it here? I mean, who wouldn’t love to run wild in this place and scoop up all the delicious books they can carry? Reading isn’t only good for the mind, it settles your spirit in a way like nothing else can. How else could you possibly travel the world, travel time, live a thousand lives—all without leaving the comfort of your home? My perfect day consists of eating and reading next to a cozy fire. Can you imagine if that’s all there was to do in life?”
Eventyr er mer enn sanne: ikke fordi de forteller oss at drager finnes, men fordi de forteller oss at drager kan beseires.
- G.K. Chesterton
She stopped to wait for me, and when I reached her she gave me her hand. This gesture changed everything between us for ever.
Vår fascinasjon for C-6 var ikke et vitenskapelig legitimt eksperiment. Vi skrev ingen offisiell artikkel om ham, men denne lille planten som vokste i et pappkrus, endret tankegangen min mer enn noe jeg hadde lest i de velbrukte lærebøkene mine. Jeg måtte konkludere med at C-6 gjorde ting - ikke bare fordi han var programmert til å gjøre det, men også av grunner som bare han kjente. Han kunne bevege "armen" fra den ene siden av "kroppen" til den andre - han gjorde det bare 22 000 ganger saktere enn jeg beveget min. Hans og min klokke var aldri synkronisert, og den kjensgjerning hadde skapt en uoverstigelig kløft mellom oss. I mine øyne var det som om jeg opplevde alt, mens han bare sto der, helt passivt. Men kanskje jeg fra hans synsvinkel suste rundt i en vanvittig fart, som elektronet i et atom, og gjorde for mange tilfeldige bevegelser til at han kunne registrere at jeg var et levende vesen.