Bokelskere.no

Hva er så spesielt med sex, da? Beskrivelser av ryggsmerter, insekter, mat, fjellturer, hårfrisyrer, kvantefysikk, strikking og sjalusi kan ha sin plass i en historie - hvorfor er sex det eneste temaet som absolutt ikke tilfører en historie noe som helst?

Synes ikke sex er så rart eller så spesielt at det må holdes utenfor bøker på generell basis. Dårlige beskrivelser, derimot, men det gjelder jo for alle temaer.

I høst var det en profil på dette nettstedet som skrev:

Den store stygge ulven sletter seg:)

10:30, 29. oktober 2013

For ikke å såre og skremme flere bokelskere sletter jeg meg nå:) Har strengt tatt heller ikke tid lengre til å virkelig engasjere meg.

Liten beklagelse til de som på en eller annen måte har tatt seg nær av meg her inne, tydeligvis er jeg vant med en annen type mennesker enn dere...God lesning:)

På oversiktssiden ser man at den profilen som skrev ovenstående, kalte seg Tore Rønning. Den profilen slettet seg etter å ha skrevet ovenstående innlegg. Så gikk det noen uker - og i november fantes det nok en gang en profil ved navn Tore Rønning. Som i likhet med forgjengeren sparket i alle retninger, ble krakilsk når han ble motsagt av kvinner - særlig hvis han oppfattet at de var eldre enn ham - og oppfordret profiler som kritiserte hans utspill, til å komme seg ut i det virkelige liv i stedet for å lese bøker. (Pussig det der - sist jeg sjekket, var dette et nettforum for bokelskere. Folk som leser bøker. Så bokelskere burde altså aldri ha rotet seg inn på dette nettstedet? Eller kunne de få lov å være her - så lenge de ikke leser så mange bøker?) Og den nye profilen møtte i likhet med forgjengeren anmodninger om å moderere sin adferd, med å henvise til at han drev diverse frivillig arbeid (gjengangere var og er lesesirkel for eldre og lesegrupper(?) (kanskje det var leksehjelp? jeg husker ikke) for innvandrerjenter) - og følgelig åpenbart ikke følte seg kallet til å følge alminnelig nettikette på bokelskere.no. Forgjengeren slettet sin profil - på tide med en reprise?

En tendens jeg har lagt merke til er at mange forfattere mister synet. Om dette er på grunn av at de kaster det bort på ord og bokstaver og ark eller ikke, vet jeg ikke noe om. Dette er en liste for moro skyld.

Haha :) Ikke alle gamliser som gir opp Harry Potter, da, jeg har lest alle. Og når det først er snakk om Harry, liker jeg Potter bedre enn både Hole, prinsen og Svinesund...

Kanskje kvalitativ ikke er det riktige ordet å bruke generelt? :) For kvalitet avhenger jo av hvilke indikatorer eller hvilken målestokk man bruker. Kanskje andre ord, som modernistisk, historisk korrekthet, språkrikt, interessant komposisjon osv. vil gi alle en større forståelse av hva man egentlig mener når noe beskrives som "kvalitet". Hver bok/historie er sin egen. Med svakheter og styrker. En bestemt "kvalitetsbok" vil ikke oppleves som interessant for en som er ute etter noe annet enn det akkurat denne boken kan tilby, eller en som har problemer med å lese den av en eller annen grunn(dermed ikke sagt at man bare skal gi opp alt man har problemer med, det kan jo også være en spennende utfordring, men bare hvis man liker en utfordring). Det var bare noen tanker. Jeg synes ikke det er snobberi å forsvare noe som kvalitetslitteratur i utgangspunktet, nettopp pga. det jeg skrev over her, man har forskjellige målestokker. Å tro at det man selv liker er bedre enn det andre liker, eller at man i seg selv er et bedre eller smartere menneske basert på det man liker, er kanskje heller en form for snobberi. Det er ikke nødvendigvis bedre på alle måter, bare annerledes.

Selv leser jeg mye forskjellig. Noe av det kan jeg fint innrømme at jeg ikke vil kalle for kvalitativ litteratur, men jeg finner det underholdende likevel. Det er f.eks. fint å lese noe lettfordøyelig hvis man ellers må lese mye tyngre faglitteratur, synes jeg :o)

"Selfie" for bokelskere

Boken er delt inn i Bok I til VIII med drøyt 100 sider pr del, tettskrevne i min utgave, Er det ikke naturlig å følge den inndelingen. Personlig ser jeg det ikke som noe mål å bruke kortest mulig tid.

Fruen synes absolutt du er temmelig dristig som godtar flertallsavgjørelsen uten mer om og men. Helt greit: Vi går for flertallet og dropper alle forbehold.

Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres som går på førskolen?

Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.

Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.

Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.

Jeg gir boka terningkast 3

Forslag:

Jeg foreslår at vi bruker denne tråden til å diskutere hvordan vi skal velge ut bøker og så lage nye tråder for hver bok som skal velges. Trådene kan kalles
(BOK 1), BOK 2, BOK 3, osv.

Så da er det BOK 1 vi snart skal ta fatt på.

For å variere litt fra bok til bok foreslår jeg:

(BOK 1: Verdenslitteratur: klassikere fra tidligere epoker)

BOK 2: Norsk (evt. nordisk) samtidslitteratur

BOK 3: Verdenslitteratur: samtids-litt.

BOK 4: Norsk (evt. nordisk) klassikere fra tidligere epoker

BOK 5: Verdenslitteratur: klassikere fra tidligere epoker

osv.

Det er kanskje anarkisten i meg som kommer til overflaten, men selve lesesirkel-ideen appellerer mindre til meg enn tanken på å lese bestemte bøker sammen med andre. Så "hvis det nå er slik at vi skal ha et navn" er et spørsmål jeg også har stilt meg - jeg har ikke så stort behov for å bli med i en klubb, merker jeg. Men for all del - om folket har glede av å samles under et klubbnavn, så gjerne for meg. Men det er litt pussig at det i dag har vært mer aktivitet om navneforslagene enn om bøkene? Jeg mener ikke å være slem nå, altså - men anarkisten i meg roper altså på noen klarere rammer, tenk dét, Hedda!

Det var jo det som var problemet med de fleste andre forslagene "platt" og "oppbrukt". Jeg ser ingen problem med å kalle tingene ved deres riktige navn. Om det skulle dukke opp enda en lesesirkel holder det med at det bare er et tal som skiller dem.

Hvis vi absolutt må ha dette navnet, så skriv da LESESIRKELEN.
Som en lesesirkel med respekt for oss selv, må vi i det minste føre et korrekt språk.

Jeg forsto det også sånn. Ser at det står ny og eldre "klassisk" i den første tråden.

Nå bidrar jeg kanskje til rot, men lar det stå til:)! Var det klassiske og kun det ideen? I oppstartstråden sto også "De usynlige" av Roy J. Jeg likte den tanken at også samtidslitteratur kan samleses når den er egnet til det ( gir mye stoff til ettertanke). Tenkte på en bok som Fyrsten av Langeland også. Gjort unna på noen dager og ikke et mesterverk, men kunne blitt livlig og lærerik diskusjon av det. Men altså, om dette blir et klassikerforum så OK for meg:) Jeg er uansett bare med når jeg kan og det er helt opp til enhver å starte opp nye sirkler som også alt er nevnt....

Vet ikke om det fremdeles er "in" å kombinere bokstaver og tall (Sparebank1, Eiendomsmgler1 osv.).

Jeg tror rett og slett jeg kaller dette forumet for felleslesing for
Lesesirkel1.

Høres ikke det besnærende ut?
Må jo borge for kvalitet.

Jeg skrev i mitt første innlegg (her) at vi kunne "lese ny og eldre "klassisk" litteratur (norsk og utenlandsk)". Og ja, jeg er klar over at det var ment som et eksempel (som jeg skrev) fra min side. Men når jeg leser utvalget av (de 21) bøkene som ble foreslått først, ser det ut som at mine intensjoner er blitt oppfattet korrekt.

Siden det er første bok som skal velges nå, er nok utvalget ganske smalt foreløpig. Det ble for eksempel ingen norsk bok som kom med blant de seks som hadde mer enn ett forslag. Det kunne gjerne vært med verker fra enda eldre tider og fra mer "eksotiske" geografiske regioner / land / verdensdeler. Og det finnes svært mye god samtidslitteratur (fra hele verden, går jeg ut fra).

Ettersom vi nettopp har begynt, er forhåpentligvis forbedringspotensialet stort, spesielt når det gjelder måten å velge ut neste bok på.

Og til slutt:
Jeg håper at den / de som ønsker en tematisk lesing danner lesesirkler som har slik felleslesing som formål. Kunne sikkert vært lærerikt. Kanskje blir jeg med på det også. Dersom temaet interesserer.
Foreløpig har jeg nok med å få i gang denne sirkelen. Tror det kan bli bra.

Forresten: "Klassisk litteratur" og "Tung litteratur" er ikke synonymer.

Men "Ulysses" er ugjennomtrengelig. Tror jeg.

Ikke for å være negativ, men kan vi ikke droppe å ha navn på lesesirkelen. Etter å ha lest gjennom forslagene tror jeg man har støtt på de fleste klisjeer. Kan man ikke bare kalle det lesesirkelen på bokelskere.

Jeg gir også mitt bifall til enda en lesesirkel. Det har jo komt inn mange gode forslag allerede så hvorfor ikke bare lage en ny tråd, der de som er interessert i en tematisk boklesing kan stemme fram temaet, også komme igang med det. Det gjør vel ingenting om det er to lesesirkler på en gang. Jeg er sikker på at det er flere som kan være interessert i å ta del i flere leseprosjekter på en gang.

Jeg har ikke lest Doktor Faustus. Leste Trolldomsfjellet for noen år siden. Bra roman, men langtekkelig og vanskelig å komme gjennom.
Har du begynt på Doktor Faustus?
Kunne vært moro å høre hva du synes.
Siden du har den på pensum blir det jo en form for pliktlesing. Kan være givende det også.

Tror nok du kommer til å huske en god del om du gjenleser Middlemarch. Og dersom det blir felleslesing av den her i lesesirkelen, tror jeg det kan bli interessant å følge diskusjonene, selv om du dropper felleslesingen.

Lykke til med Doktor Faustus.