Bokelskere.no

Hva med "den kompakte majoritets lesesirkel"? Det ser ikke så bra ut for en Faulkner lesing i første omgang, men jeg satser på at man kan komme tilbake til den. Også må jeg benytte meg av et sitat for å rakke ned på alle de som har stemt Middelmarch:

”Flertallet har makten – dessverre - ; men retten har det ikke. Retten har jeg og de andre få, de enkelte. Minoriteten har alltid retten.” (en folkefiende)

Jeg er enig med Strindin og Annelingua, det hadde vært morsomt om du kunne starte enda et leseprosjekt som baserer seg på noe som man kan avgrense litt. Jeg kunne tenke meg å være med i begge to, slik at jeg har noe å velge mellom, i tillfelle den ene ikke faller i smak. Jeg såg veldig fram til å felleslesing, men dessverre har jeg allerede lest den boken som ligger ann til å vinne avstemmingen, og jeg liker ikke lese samme boken flere ganger, det er jo så mye man aldri har støtt bort i.

Ser ikke hva dette har med diskriminering å gjøre.
Selv om vi alle her inne har som felles at vi liker å lese så er vi jo forskjellige i hva vi liker å lese. Jeg liker å lese eldre klassikere, samt veldig mye annet. Ved å lese disse bøkene sammen med flere og drøfte innholdet underveis får jeg mye mer ut av boken. Det er veldig inspirerende å få andres synspunkt på det man leser. Det gir meg en dypere forståelse av selve historien.
Jeg tenker at det er opp til enhver å innvitere til felleslesning av bøker her inne, det være seg krimbøker, fantasy eller noen annet. At det pågår flere lesesirkler samtidig her inne er jo bare veldig positivt og da kan man jo velge hvor man vil bli med å lese en bok.
Felleslesning er utelukkende positivt så jeg håper mange blir med og at nye lesesirkler blir dannet :)

Jeg har vært med på én felleslesning så langt og synes det var kjempebra! Fikk lest en bok, av en forfatter, som ikke er typisk for meg å lese og det er jo viktig å utvide horisonten inn i mellom. Det er bare en ting jeg lurer på..... Hvorfor er "alle" felleslesninger, bøker som leser i boksirkler o.l nesten uten unntak tyngre litteratur og eldre klassikere? Hvorfor tar ikke flere boksirkler og felleslesninger initiativ til å lese mer variert? Det er jo mange gode enkeltstående bøker som absolutt burde fått komme inn i varmen? Og for eksempel Tolkien ville også passet utmerket til felles-/samlesninger, selv om veldig mange ikke anser hans bøker for å være klassikere. Er det slik at noen sjangre "diskrimmineres"? Er fantasy en sjanger som ikke blir tatt for å være seriøs nok?

Enig med Annelingua under her: kan ikke du starte sirkel? Og gi oss noen stikkord om post-kolonial litt.teori:)? Synes også kriteriene blir litt spennende. Adichie er jo også USA- orientert. Mange gode forfattere med en slik kombinasjon. Værst synes jeg det er når den amerikaniserte forfatteren Khaled Housseini blir beskrevet som "stemmen fra Afghanistan".

For min del gikk jeg rett i bokhyllen og plukket frem Things Fall Apart da jeg var ferdig med Americanah - fordi den førstnevnte boken (som er en moderne klassiker av nigerianske Chinua Achebe, som du jo nevner i innlegget ditt) er en av referansene til hovedpersonene i Americanah. Endelig fikk jeg altså lest Things Fall Apart - som var helt annerledes enn jeg forventet. (Er det ikke gjerne sånn med klassikere?) Enda mer sentral for hovedpersonene i Americanah er Graham Greenes The Heart of the Matter - så etter hvert må jeg få tak i den, slik at jeg skjønner hvorfor! (Det er liksom en bonus, når én bra bok leder deg rett over til andre bra bøker...)

ETA: Jeg sjekket boksamlingen jeg har registrert her inne, og oppdaget at jeg faktisk HAR "The Heart of the Matter" - skulle man sett! Da gjenstår bare å FINNE den i den fysiske samlingen...;P Men takket være dette nettstedet har jeg i alle fall muligheten til å unngå å kjøpe den enda en gang!

Postkolonial litteraturteori høres ut som et veldig interessant studiefelt - heldige du! (Er litt usikker på om jeg er kompetent til å forstå nøyaktig innhold i postkolonial litt-teori - men pyttsan. Du må jo lese selve litteraturen, og dét kan jeg i alle fall forholde meg til.) Kanskje du kan dra i gang en lesesirkel om, jeg mener med, ikke-vestlig litteratur? Det er jo et hav å ta av - men litt mer tilfeldig hva man slumper til å finne frem til på egen hånd. Akkurat nå er et slikt leseprosjekt kanskje litt mer fristende for mitt vedkommende, enn en sirkel som kretser om vestlig litteratur. Kanskje bare fordi jeg har samlest Cervantes og Steinbeck her inne tidligere, så det kunne vært gøy med en litt annen vri. (Og det kunne vært morsomt å kaste ball med ikke-vestlige titler i en egen tråd...)

Etter min mening er alle bokelskere tungvektere.

Innkomne forslag (med forbehold om feiltelling):

21 bøker

4 forslag:
F. M. Dostojevskij: Brødrene Karamasov

3 forslag:
T. Mann: Doktor Faustus
W. Faulkner: Absalom, Absalom!
Melville: Moby Dick
G. Eliot: Middlemarch

2 forslag:
Flaubert: Madame Bovary

1 forslag:
S. Undset: Kristin Lavransdatter
A. Skram: Hellemyrsfolket
J. London: Jernhælen
V. Woolf: Mrs. Dalloway
F. M. Dostojevskij: De besatte
C. Sandel: Alberte og Jakob (evt. hele Alberte-trilogien)
Pasternak: Dr. Zhivago
C. Magris: Donau
Hardy: Tess av slekten D'Urberville
S. Rushdie: Midnattsbarn
Linna: Ukjent soldat
J. Borgen: lillelord (evt. hele trilogien)
C. Dickens: Vår felles venn
T. Mann: Huset Buddenbrock
K. Hamsun: Landstrykere

Jeg foreslår at vi bruker denne listen som utgangspunkt for å velge den boken vi skal lese sammen først.

Det er seks bøker som mer enn 1 person har foreslått. Ialt 18 forslag på disse bøkene.

Hva med å bare ha disse seks titlene med i en videre avstemning?

Dersom det er enighet om å gjøre det slik (denne gangen), ser vi bort fra hvor mange "stemmer" bøkene har fått i første runde, slik at alle starter på null. Dersom en bok får mer enn halvparten av stemmene, leser vi den. Hvis ikke, stemmer vi videre på de to bøkene som har flest stemmer.

Alle "medlemmene" kan selvfølgelig (og forhåpentligvis) stemme, også de som ikke har foreslått noen av disse seks bøkene i første runde.

Alle bøkene som er med her kan jo også foreslås til neste felleslesing.

Frist for å stemme:
Tirsdag 17. desember kl. 23:59

Hovedtråden finnes her

Redigert lørdag 14. desember kl. 18.30:

Jeg vil forsøke å oppdatere foreløpig resultat hver dag t.o.m. tirsdag den 17.

Nobelprisvinnere synes jeg er en god idé som en samlende tråd! Men hvorfor begrense dem til de tyve siste årene. Mitt forslag er en bok av en nobelprisvinner fra hvert tiår (en fra 1901 – 09, en fra 1910 -19, en fra 1920-29 osv. fram til i dag).

Det kan gi god spredning, samt bør borge for kvalitet. Jeg har hatt mange gode lesestunder med nobelprisvinnere. Ønsker flere - og å dele dem md dere!

Jeg var inne på den ikkje-vestlege litteraturen som et forslag lenger oppe i tråden, faktisk - benytter anledningen til å anbefale Chimamanda Ngozi Adichies "Americanah" som jeg slukte for et par uker siden - men ellers ser det ut til at det hittil er bare Strindin, du og jeg som har tatt til orde for ikke-vestlige forfattere. Skal lure meg på om det blir en eller flere lesesirkler gående her inne - noe som heller ikke vil være et problem, selvfølgelig. Jeg kjenner personlig en bokelsker som er medlem av tre-fire lesesirkler på en gang - så man kan jo til og med delta i flere parallelle, om boklistene blir interessante. Kaos kan være fruktbart - men leselister tror jeg bør ha en viss struktur. Vi får se hva fremtiden - og kjellk - vil bringe... ;)

Tre gode bøker eg har lese i 2013 : Haren med øyne av rav av Emund de Waal, iQ84 av Hariku murakami og Nobelprisvinnaren Alice Munro: Den albanske jomfru og andre fortellinger

Nå synes ikke jeg at det har vært noe problem at tidligere leseprosjekter har begrenset seg til ett forfatterskap (at det har vært oppslutning om de leseprosjektene, viser jo at de har hatt livets rett, synes du ikke?) - men jeg synes absolutt at det også kan være interessant med leseprosjekter der fellesnevneren er "ei bok frå kvart tiår frå 1800 - 2000" eller lignende - "ei bok frå kvar nobelprisvinnar dei siste 20 åra" synes jeg dessuten var et særdeles spennende forslag! Lenger oppe i tråden tok jeg til orde for en viss tematisering av leselisten, og den tankegangen fant jeg igjen i innlegget ditt. Dermed antar jeg at du også er ute etter en aldri så liten rød tråd i den kommende leselisten... ;)

Det er givende å lese sammen med andre her inne, så jeg slutter meg til applausen for forslaget ditt om en lesesirkel!

I praksis vil jeg imidlertid tro at det kan bli krevende å realisere en lesesirkel her inne som ikke har en viss tematisk ramme - for selv om jeg selvfølgelig skjønner at man kan velge å "stå over" bøker innimellom, er vel tanken din at det skal være en viss kontinuitet, slik at endel av de samme leserne er med over et lengre tidsrom? I så fall bør det kanskje være noen fellesnevnere mellom bøkene - kanskje jeg tar feil, men jeg tenker at et for stort sprik på leselisten kan svekke følelsen av at man har et fellesprosjekt på gang. Det skulle være mulig å velge et løselig fellestema som gir en variert leseliste, samtidig som det da blir meningsfylt å trekke paralleller fra den ene boken til en tidligere bok på leselisten. Mulige temaer kunne være "historiske romaner", "norsk skjønnlitteratur", "nordisk skjønnlitteratur", "skjønnlitteratur fra 1900-tallet", "skjønnlitteratur fra 2000-tallet", "skjønnlitteratur fra andre land enn Europa og Nord-Amerika" - eller noe helt annet, selvfølgelig. Jeg tror også en slik tematisering ville kunne gjøre det lettere å enes om en felles leseliste...

Jeg ser slett ikke bort fra at jeg kan komme til å hive meg på lesesirkelen, men for min del vil det avhenge av to ting:

1) bøkene på leselisten
2) organiseringen av lesingen. Jeg ser at for min del stopper det opp når samlesningen fordrer at jeg skal lese veldig lange bolker (eller hele bøker) av gangen. Det som gjør samlesning givende for meg, er at man kan bore litt dypt i teksten, og da bør alle som deltar befinne seg omtrent på samme sted fra gang til gang, slik at det gir mening å stoppe opp ved utvalgte passasjer og granske dem sammen. Om man skal lese en hel bok (eller altså veldig lange bolker) før diskusjonstråden startes, blir det fryktelig mye å fordøye og motivasjonen til å diskutere detaljer man merket seg for 200 sider siden, blir ikke så stor. Mulig dette bare gjelder meg, men for meg blir altså felleslesning mer fristende om bøker stykkes opp i kortere bolker med diskusjonstråder for hver bolk. (Unntaket er kortere bøker som Steinbecks "Tortilla Flat", "The Moon is Down" o.l.) Er det andre som har noen synspunkter på dette?

Og så ville jeg gjerne slå et slag for å inkludere en eller flere noveller på en leseliste. Saktens kunne man lage en egen lesesirkel basert på en novelleantologi, som for eksempel Hølmebakks Cargo! :D

Jeg prøver å hive meg på denne nye trenden. Men jeg tviler jeg blir med på hva som helst.
Flere av forlslagene har vært gode, mine 3 er

T. Mann: Doktor Faustus
W. Faulkner: Absalom, absalom
J. London: Jernhælen

Jeg har ikke svart på denne tråden tidligere fordi jeg syns at felleslesingen på Bokelskere hittil har fungert greit nok, uten sirkel. Håper jeg kan være med når det passer og gi blaffen når det passer. Jeg har kun lest 73 bøker på "1001 bøker å lese før du dør"-listen og det til tross for at en del av dem står i hylla. Jeg kan jo ikke ramse opp alle sammen så jeg stemmer for noen av dem som er foreslått allerede:
Gustave Flaubert - Madame Bovary som jeg ønsker å lese fordi den stadig dukker opp som referanse i annen litteratur/film.
Fjodor Dostojevskij - Brødrene Karamasov Ble litt skuffet over "Idioten" og trenger drahjelp for å komme igang med Dostojevskij igjen. Han er sikket verdt det...
William Faulkner - Absalom, Absalom Jeg har bestemt meg for å lese mer amerikansk litteratur og dette virker som et bra sted å starte.

Uavhengig om dette er den ordentlige avstemningen, har jeg ombestemt meg. Jeg bytter ut Landstrykere med Moby Dick. Jeg må snart få lest den boken. Mine forslag er da:

Herman Melville: Moby Dick
Thomas Mann: Doktor Faustus
F. Dostojevskij: Brødrene Karamasov

Plateverdenen til Terry Pratchett omfavner et nytt konsept, og gamle figurer hentes inn til nye oppdrag

Jeg begynte å lese "The Colour of Magic" for over tjue år siden, og likte "Terry Pratchett"s stil og hans evne til å utlevere klisjeer og fordommer med det skarpe viddet som gjennomsyrer plateverdenen. 'Fargen' ble snart etterfulgt av "The Light Fantastic" og andre glimrende eventyr, men magien svant hen og vitsene mistet sin slagkraft. Snart etter så jeg etter grønnere enger bortenfor den verdenens ende.

Nå håpte jeg å gjenfinne plateverdenen med et gripende eventyr fortalt med Pratchetts storhet og å kunne glede meg over ny innsikt til merkelige fremmede kulturer. Dessverre manglet den dype innsikten og jeg fant en flat historie.

Blant mange andre møter vi Dick Simnel i "Raising Steam". Han er den stolte skaperen av Iron Girder, prototypen for damplokomotiv på plateverdenen. Hans forhold til Iron Girder er mangesidet og blir aldri helt avklaret.
Moist von Lipwig blir presset inn i jernbaneindustrien og med sin nye flate hatt utretter han mirakler.
De andre ansatte blir vi ikke ordentlig kjent med men det er mange av dem. Det er tydelig at de fleste typene har blitt introdusert tidligere gjentatte ganger, og blir nå dyttet inn i flokken som løper løpsk på jernbanen.

"Raising Steam" er fylt med plateverdenes versjon av den moderne tidsalders mirakler, og noen alt for tydelige typiske mirakler. Deus ex machina skaper skaper ikke eventyr.

Jeg likte Iron Girder og skulle gjerne sett mer til henne og hennes venner. Og det irriterte meg at alle som ikke tilhørte tyranniet Ankh-Morpork snakket fransk eller med fransk áksang. Terry Pratchett bruker fortsatt et livlig og engasjerende språk.

Jeg mottok "Raising Steam" som en ARC fra The Random House Group UK ltd. via goodreads "Giveaways" . Jeg er lei for å gjengjelde med en lett fuktig anmeldelse, ettersom jeg hadde høyere forhåpninger til dette eventyret.

2 av 5 stjerner * *

...............................................................................................................
Raising Steam
A discworld novel by: Terry Pratchett
Published by: Doubleday (2013-10-24)
ISBN: 978-0857-5222-76
The Discworld gaines a new concept, and old charachters are summond for new asignments

I started reading "The Colour of Magic" some twenty odd years ago, and liked "Terry Pratchett's" style and flair for putting cliches and prejustice to the very witty point of his Discworld. "The Colour" was soon followed by "The Light Fantastic" and other fabulous tales, but the magic faded and the jokes turned stale. Soon I turned to other pastures off the giant turtle.

Now I hoped to revisit the Discworld for a riveting tale told with Pratchett's panache and enjoy many new insights into strange and foreign cultures. Alas this was not to be, there was no new revelations to be found in this story.

Amongst many others we meet Dick Simnel in "Raising Steam". He are the mighty proud creator of The Iron Girder, the prototype steam train. His relationship with Iron girdel are ambigious, and never satisfyingly resolved.
Moist von Lipwig are pressganged into the railway industry and with his new, flat cap, achives miracles.
The other employees are never properly introduced but there are plenty of them. It is obvious that most of the species and charachters have been defined, and refined, earlier and are now prodded into this stampede on rails.

"Raising Steam" are filled with the discworld equivalent of the miracles of the mothern age, as well as some very obvious standard miracles, anticipated, and detritious to the story.

I liked Iron Girder and would have liked to see more of her and her pals. And it annoyed me that every foreigner of the tyrannie of Ankh-Morpork spoke french or with a french áccent. Terry Pratchett still employes a vivid and engaging turn of phrase.

Discclaimer: I received an ARC of "Raising Steam" from The Random House Group UK ltd. through goodreads "Giveaways" . I am sad to reciprocate with this slightly moist review as I hoped for more out of this world.

2 out of 5 stars * *

Jeg kunne tenkt meg:

Thomas Mann: Doktor Faustus

F. Dostojevskij: Brødrene Karamasov

Knut Hamsun: Landstrykere

Av disse har jeg lest Landstrykere tidligere.

Jeg måtte faktisk sette meg foran bokhyllen min, se på bøkene og velge hvem jeg likte best i 2013.
Ikke lett, men heller ikke så vanskelig. Jeg har lest så altfor lite i år, har sløvet for mye foran Netflix, noe som blir et nyttårsforsett fra min side. Komme inn i leseverdenen igjen.
Men de som har utmerket seg er : Kunsten å høre hjerteslag , av Jan - Philipp Sendker. - Så lenge det er stjerner på himmelen av Kristin Harmel. Og den boken jeg varmt anbefaler ; En mann med navn Ove, av Fredrik Backman.