Bokelskere.no

Vi har tidligere laget seksords-noveller her inne. Nylig kom jeg over varianten med å skrive dine egne memoarer ved hjelp av seks ord. Utfordrende på mer enn en måte.

Jeg prøver meg: Et liv på vandring og vent.

Sengen roper ;"Kom og legg deg" :-)

Og sånn på siden - nå synes jeg egentlig mange av kommentarene i denne tråden er slemme og nesten mobbende. Og nei - det hjelper ikke å si "det var han som begynte".

Han får svar på tiltale. Den eneste, som i mine øyne, bedriver mobbing er han. Dette er heller ikke første gang han "angriper" kvinner som gjerne er eldre enn han selv og da synes jeg ikke det er noe rart at jeg og andre reagerer så sterkt som vi gjør. Vi burde sikkert heve oss over det og overse han, for det hadde nok vært det verste vi kunne gjort i hans øyne. Jeg er bare et menneske og reagerer ut ifra den personen jeg er, og jeg er ikke en som holder kjeft når andre går så til de grader til verks for å være nedlatende og direkte frekk som han gjør.

Men for oss som ikke leser alle tråder og har all historikken, ser det ut som om en hel gjeng kaster seg uprovosert over en uskyldig kommentar. Det ser ikke pent ut.
Det går an å sende en personlig melding til folk også.

Jeg er også en som lett lar meg provosere og kan bli for "høylytt" og breikjefta i kommentarene, så jeg sitter i glasshus. Men når jeg ser den tråden jeg kommenterte nå, mister jeg jo sympatien med de som føler seg forurettiget og fornærmet, når de selv kommer med nærmest mobbende utsagn. Dessuten vil jo det bare hisse opp den andre parten, som med god grunn kan føle seg dårlig behandlet. Kanskje best å bare ignorere enkelte utsagn....eventuelt kan man kladde svaret i word, vente 48 timer med å poste det, og så se om det fortsatt føles like maktpåliggende...

Bevares, der er mye man kan og sikkert burde gjøre for å være et bedre menneske på mange plan. I etterpåklokskapens lys burde jo alle "idioter" her i verden sikkert få ture frem som de selv måtte ønske, eventuelt bli tatt hensyn til og få tilsvar i melding. Men nå gjorde ikke jeg det. Jeg valgte å ikke bry meg så veldig mye om hva akkurat han måtte føle, eller hvordan det ble oppfattet av andre. Jeg reagerte kun ut ifra hvordan vedkommende oppførte seg. Skriver man i det offentlige rom, må man faktisk forvente å få svar i det offentlige rom.

Jada, jeg skjønner det. Grunnen til at jeg reagerte, var nok at jeg nylig også så en annen tråd der det samme skjedde med samme person - slik at når man leser disse trådene isolert, virker det som om det er mange "ulver" her inne som kaster seg over en relativt normal kommentar.

Vanskelig å forklare hva jeg mener, men til og med jeg har bare fått med meg TRs "slemme" kommentarer indirekte, mer via andres kommentarer på dem, eller gjenfortelling. Hvis man ikke vet noe om denne "historikken", og bare leser denne tråden isolert, virker det jo som en gjeng som kaster seg over en relativt normal kommentar, og det skaper jo inntrykk av at forumet er veldig ukoselig. Og sånn er det jo generelt ikke?
Kanskje de sinte kommentarene kan forbli i de trådene der provokasjonen oppsto. Ikke vet jeg. Jeg synes bare ikke negative personkarakteristikker og sånn krangling er noe hyggelig å lese, uansett hvem som startet. Det er greit å være irritert og irettesette, men når man begynner å gjette og synse om folks personlighet og snakke om det på en veldig hånlig måte, føles det ubehagelig.

Men det er jo ikke særskilt for dette forumet. Husker en lignende sak på Digitalarkivets debattforum, der det for det meste befinner seg godt voksne mennesker som burde vite bedre...

Jaja. Jeg klarer heller ikke alltid å legge bånd på meg, og kan nok fornærme folk jeg også....teori & praksis :)

Det beste er å være taus og ignorere vedkommende. ;)

Det må være minst 2 personer "tilstede" for å få en krangel. Det beste er å overse, så vil diskusjonen dø ut av seg selv.

Opp ned opp ned opp. Stopp?

Bleieskift. Tårer. Glede. Bekymring. Barn. Mamma.

Morsom oppgave! men ikke så lett!

Drikker av verden, livet, fellesskapet, litteraturen.

Alt 1. Trailerkjøring mellom Murmansk, Moskva, Manchester, Milano.
Alt 2. Trailerkjøring med Steppeulven, Scherfig, Solstad, Steinbeck.
Alt 3. Trailerkjøring med bærbar pc, bøker, mobil.
Alt 4. Drittgutter var aldri blant mine kamerater.

Jeg angrer bare én ting: ingenting.

De som lever et liv på nettet kan kanskje skrive sine memoarer ved hjelp av seks ord og andres hjelp. For oss som lever et rikere liv er det heldigvis en håpløs oppgave:)

Hva har din deltakelse med trådens opprinnelse?

Tråden er jo gørr kjedelig, så hvorfor ikke skape litt hardt tiltrengt liv?

På fisketur igjen?

Eller på bærtur, kanskje?

Hyggelig at de eldre har klart å bevare sin humor:)

Heldigvis har den siste gjenværende hjernecellen i min aldrende hjerne et lite snev av humoristisk sans. Og vi gamle damer setter alltid pris på en hilsen fra den yngre garde. Det gir oss som er hensatt til å leve våre siste år på nettet, et friskt pust fra det levende pulserende liv der ute. Riktig god helg til deg også, Tore ;-)

Ha, ha, ha! Du treffer spikeren på hodet, Bjørg!

Hva mener du med et liv med betydning? Merkelig måte å bruke ordet på. Mener du kanskje et liv med innhold? Et betydningsfullt liv, ja, men ikke et liv med betydning. Men du, har du ikke viktigere ting å foreta deg enn å være nedlatende, spydig, hoverende? Du må jo ut i det virkelige livet og "hjelpe" folk, må du ikke. Skal jeg være ærlig, tror jeg du er en fake, en flipp og en flopp som bare er ute etter å provosere. Slike folk er i mine øyne ikke så veldig sammenfallende med folk som driver humanitært arbeid. De er nok adskillig mer ydmyke overfor andre mennesker og deres interesser/gjøren. Tror jeg da, i alle min uvitenhet. (dessuten er jeg utgammel og teller nok ikke lenger)

Det sier nok en hel del om deg når du skriver "hjelpe" i anførselstegn. Selv om du er gammel har du tydeligvis moderne tanker og verdier om hva som er verdt noe. Selfies og oppmerksomhetssøking på nettet er visst viktigere enn frivillighetsarbeid. Selv om de fleste sier noe annet. Tror nok også du har et feil syn på hvem som driver med humanitært arbeid. Jeg kan hjelpe deg litt, de er akkurat som alle andre mennesker:)

Ja, det tror jeg også, de er som andre mennesker de som driver humanitært arbeid. Men de har ikke behov for å fremheve det de driver med i enhver anledning og de fleste er ganske så ydmyke overfor andre, overfor alder og dysfunksjoner. Men hva po…vet du om oss her inne? Hva vet du om hva vi driver med? Jeg har ingen behov for å fortelle hva jeg driver med på denne siden, uten å fortelle om bøker jeg har lest og skal lese. Jeg har behov for å få inpspirasjon og det får jeg. Takk for det. Jeg tror jeg har gjort mer for andre mennesker enn du noen gang kommer til å gjøre, gutten min. Til det siste: selfies og oppmerksomhetssøking, ja, på FB og Instagram, men her? På Bokelskere? Tullprat! Du blander snørr og tårer gutt. Kanskje du snart burde finne et annet forum for dine tanker og provokasjoner?

Hvis du synes det er tegn på et betydningsløst liv å være aktiv på dette nettstedet, så synes jeg sannelig du bør holde deg unna! ;-)

Jeg vil ikke kalle meg for en aktiv deltager her inne eller på nettet generelt. Totalt vil jeg si at jeg er på nettet 3-4timer i uken, aldri i helgene, Såpass med tid kan jeg koste på meg å kaste bort:)

Ja da, det har en viss underholdningsverdi når folk (i dette tilfellet deg) med stor sikkerhet uttaler seg om ting de ikke vet noe som helst om (mitt «betydningsløse» liv).

Men om så var, det kan da ikke være forenlig med ditt selvbilde - en som vier sitt liv til frivillig innsats for eldre og hjelpetrengende menneske - å gni det inn. Å utbasunere for all verden at jeg trenger mer «betydning» i mitt liv, og å gi meg lettvinte og flåsete «råd»…

Mange av oss trenger mere betydning i sine liv. Og hva ër da mere betydningsfullt enn å hjelpe andre mennesker? Dessverre lever vi i en kultur hvor selvdyrking og egentid har nådd patetiske høyder. Du er sikkert enig i at Bokelskere og mye annet på nettet er bortkastet tid, spesielt for de som bruker det ofte.

I høst var det en profil på dette nettstedet som skrev:

Den store stygge ulven sletter seg:)

10:30, 29. oktober 2013

For ikke å såre og skremme flere bokelskere sletter jeg meg nå:) Har strengt tatt heller ikke tid lengre til å virkelig engasjere meg.

Liten beklagelse til de som på en eller annen måte har tatt seg nær av meg her inne, tydeligvis er jeg vant med en annen type mennesker enn dere...God lesning:)

På oversiktssiden ser man at den profilen som skrev ovenstående, kalte seg Tore Rønning. Den profilen slettet seg etter å ha skrevet ovenstående innlegg. Så gikk det noen uker - og i november fantes det nok en gang en profil ved navn Tore Rønning. Som i likhet med forgjengeren sparket i alle retninger, ble krakilsk når han ble motsagt av kvinner - særlig hvis han oppfattet at de var eldre enn ham - og oppfordret profiler som kritiserte hans utspill, til å komme seg ut i det virkelige liv i stedet for å lese bøker. (Pussig det der - sist jeg sjekket, var dette et nettforum for bokelskere. Folk som leser bøker. Så bokelskere burde altså aldri ha rotet seg inn på dette nettstedet? Eller kunne de få lov å være her - så lenge de ikke leser så mange bøker?) Og den nye profilen møtte i likhet med forgjengeren anmodninger om å moderere sin adferd, med å henvise til at han drev diverse frivillig arbeid (gjengangere var og er lesesirkel for eldre og lesegrupper(?) (kanskje det var leksehjelp? jeg husker ikke) for innvandrerjenter) - og følgelig åpenbart ikke følte seg kallet til å følge alminnelig nettikette på bokelskere.no. Forgjengeren slettet sin profil - på tide med en reprise?

Kanskje litt sært å være så opptatt av meg, men hver sin lyst:) Som du kanskje vet har vi alle forskjellige arenaer i våre liv. Det er faktisk lov å tulle med folk på nettet samtidig som man hjelper folk på fritiden. Det er jo unektelig ganske underholdende å tulle med tørrpinner.

Vi som har litt erfaring med barn, vet at barn som ikke innehar de sosiale ferdighetene som skal til for å leke sammen med andre, ofte finner på ting som ødelegger leken for de andre. De ender opp som små bøller, når det de egentlig mest av alt i denne verden vil, var å bli med på den leken de ser andre holde på med. Disse sosialt inkompetente barna er i bunn og grunn svært frustrerte og ulykkelige små individer, som føler seg utenfor og oversett når de ikke skjønner spillereglene som de andre barna følger og som får leken til å utvikle seg harmonisk. De små bøllene klarer ikke å trekke seg unna eller bli stående på sidelinjen, men velger heller å å tre inn på lekens arena på en slik måte at de andre blir forstyrret i leken. De klarer heller ikke å finne seg andre sosiale arenaer der de kanskje har forutsetninger for å fungere bedre.

Den destruktive adferden kan fortone seg forskjellig fra barn til barn, det kan være fysisk utagering eller plagsomme verbale utspill ("erting") - men resultatet er nesten alltid at de barna som opplever at "inntrengeren" ødelegger for dem, blir sinte og/eller lei seg. Forstandige voksne kan forsøke å gripe inn og roe ned gemyttene, og om mulig hjelpe den sosialt hemmede gutten eller jenta til å forstå hvordan de kan delta i leken, slik at han eller hun slipper å bli stående utenfor. Ofte vil "problembarnet" forsøke å bortforklare sin destruktive adferd i etterkant, ved å si at "jeg bare tulla" eller "de andre er så DUMME, de skjønner jo ikke at det bare var for GØY". Da kan den forstandige voksenpersonen for eksempel si til barnet: "hvis det bare er du som synes noe er gøy, og alle de andre blir lei seg fordi de synes du ødelegger - synes du egentlig at det er så ålreit? Hadde det ikke vært morsommere om du kunne være med de andre og leke, du også? Jeg er sikker på at de vil la deg være med å leke, dersom du slutter å ødelegge for dem." Deretter gjelder det for den voksne å forklare den lille bøllen hva de andres lek egentlig går ut på, og hvilken rolle han eller hun kan ta for å delta konstruktivt i det sosiale samspillet som leken jo er. Den forstandige voksne vet naturligvis også at for disse "problembarna" er negativ oppmerksomhet å foretrekke fremfor ingen oppmerksomhet - det er derfor de velger å opptre bøllete fremfor å bli stående på sidelinjen. Det er verre å bli oversett, enn å bli utsatt for andres vrede.

Det er klart, det er jo litt uvanlig å se voksne opptre på samme viset.

Jeg håper at du har sakset dette innlegget fra nettet og ikke skrevet det selv:) Det hadde vært for trist om du bruker så mye energi på noe som irriterer deg. Men på den andre siden, du får jo annerkjennelse fra fremmede her inne... Fremmede du kanskje betrakter som venner uten å ha møtt de. Bruk din tid på noe mere fornuftig, å være sur/furten/eller hva det nå enn er på meg er bortkastet tid:)

Angående det å "tulle med folk." Dette ercen problemstilling jeg til stadighet må ta opp med sønnen min på 10 år. Han er også veldig glad i å "tulle" med andre uten at han hele tiden forstår at hvis han er den ENESTE som oppfatter det som spøk og tull, er det faktisk ikke greit. Hittil har jeg jo hatt troen på at vi voksne i hvertfall evner å se forskjellen på å rakke ned og gjør narr AV og det å tulle MED andre, men din fremferd viser at dette nødvendigvis ikke er tilfelle. Det er nå på tide at du innser at det du holder på med er ikke godmodig "tulling." Samtidig må jeg få takke deg. Neste gang sønnen min gjør det han oppfatter som tull og spøk på andres bekostning og jeg sliter med å forklare han hvorfor det ikke er det, viser jeg han innleggene dine og da tror jeg nok han ser hvordan og hvorfor oppførselen ikke er akseptabel.

Du kan umulig ha hatt særlig kontakt med mennesker hvis du tror barns oppførsel er forbeholdt barn. Hvor tror du egentlig deres oppførsel kommer fra? Gud? Kanskje på tide å bruke mindre tid på nettet og mere tid blant folk i alle aldere? Jeg skjønner at du prøver å være morsom, men det virker jo fort som at du er ensom.

Å hjelp! Her er en kvasipsykolog ute og spaserer. Men forstår at han nå har (ut)slettet seg selv. Bra. Vi har ikke behov for slike umodne mennesker her inne.

The best is yet to come.

Stabilt vernende, stadig undrende under stjernehimmelen.

Venter på livet, lenket til sengen.

eller

Lenket til sengen, livet venter ikke.

Sparer på det siste ordet

No er det pinadø nok somling

Fin utfordring:

Trasket stille stier og støyende asfalt