Bokelskere.no

En av årets beste bøker, en liten perle av en bok. En hyllest til kystens "Usynlige"!

For en fantastisk avslutning på trilogien! Anbefales til deg som liker god krim :) (Les gjerne omtalen min, uten spoilers)

En koselig, lettlest bok. Hoved-delen av boka holder til en 4er, mens slutten drar den opp til en svak 5er. Likte "Et helt halvt år" mye bedre enn denne, så forventningene var nok litt for høye..

Har nettopp lest Arsenikktårnet om igjen nå, og angrer ikke på det. Den er glitrende godt skrevet! Tror alle som vil lese Jeg har et teppe i tusen farger vil ha stor nytte og glede av å lese denne også, før eller etter, eller samtidig. Boka kan meget godt leses om igjen!

Lars Mytting har solgt til gull og vel så det med boken om ved. Ikke visste jeg at han kunne skrive så fantastisk godt i romanform som det han gjør i Svøm med dem som drukner. Det er en nytelse å lese denne boka. Mange passasjer er så fint formulert at jeg må stoppe og lese dem en gang til.

Boka handler om Edvard Hirifjell, som har vokst opp med bestefaren på en gård i Gudbrandsdalen. Når bestefaren dør, begynner Edvard å søke etter historien om familien sin - og etter hva som skjedde da foreldrene døde i en skog i Frankrike i 1971. Brikkene pusles sammen litt etter litt, og her ligger spenningen i historien. Samtidig behandles en rekke andre temaer; Hvordan det er å være annerledes i ei bygd, bestefarens bakgrunn som frontkjemper, splid mellom søsken, Edvards forhold til kvinner - hva som forener og hva om splitter. Vakre naturopplevelser både fra Shetland og Gudbrandsdalen.

Dette må være en av høstens største leseopplevelser. Dere som allerede er ferdige med Stoner og Innsirkling - dette er neste bok på ønskelisten. Favorittstempel fra meg!

Dette blir en kjapp omtale fra meg, men jeg vil gjerne fortelle at dette var en solid og spennende krim med mange avkroker og sideveier, og historier som berørte og skremte. Ikke så mye nytt kanskje, men det er nå heller ikke lett når det gjelder krim lenger.. Men historien fortelles godt, og jeg drives hele tiden videre fordi jeg lurer på hvordan det går med selve saken, hvordan det går med tidligere etterforsker Solveigs kall, med Tommys sinne, med diverse relasjoner, om de klarer å ta Ulv og gutta, og så videre. Og med Edvard Matre selv, hvordan det vil gå med kjærlighetsforholdet til Victoria. Det skjer triste ting i boka, og flere overraskelser..

Lasse Lindtner leser veldig godt. Jeg liker nok best lydbøker med mye dialog, lest av skuespillere som får frem de forskjellige karakterene. Det gjør Lindtner forbilledlig, med nye stemmevrier på begge kjønn, mange aldre og flere karakterer med forskjellige dialekter.
Anbefales!
Mer i bloggen min HER

For det første må jeg få si at omslaget på denne boka er noe av det tøffeste jeg har sett :) Den drar iallefall mine øyne rett på boka og det er vel noe av det viktigste for ei bok. Omslaget har mye å si for førsteinntrykket . Det er jo det som gjør at du tar opp en bok og leser hva den handler om !
Så, dette er Jørgen Brekkes fjerde krim. Handlingen i alle sammen foregår i Trondheim, men mens de tre første har Odd Singsaker som etterforsker er denne en sidehistorie fra 1700-tallet der politimester Nils Bayer står for etterforskningen.

Trondheim 1769: Politimester Bayer har lovt å holde seg unna sterke drikker for å vinne hjertet til kropiken Ingrid Smeddatter. Han sliter også med helsen men har lite tid til å pleie seg selv. To soldater finner kroppen til en ung pike som er drept. Samtidig kommer en gammel kjenning tilbake til byen. Tidligere lege Fredriki dukker opp med et mystisk kabinett og ønsker å holde en forestilling. Politimester Bayer får etter hvert mye å bryne sin eminente hjerne på, og snart virvles han inn i en spiral av hendelser som blir tunge å bære for Bayer.

Jørgen Brekke blir bare bedre og bedre på å skrive:) Doktor Fredrikis kabinett er en godbit av de sjeldne! Språket...så.herlig, språk fylt av god gammeldags høflighet som vi aldri opplever lenger. Dette gjør historien så bra, så livlig og en fornøyelse å lese. Og den gretne og sinte politimesteren Nils Bayer som innerst inne er fylt med sorg, savn og kjærlighet, du må bare like han ! Intens spennende,trist, morsom, sjokkerende, irriterende......så bra var den at den fortjener terningkast: 6 !!

Nydelig 90-tallsportrett. Renberg forteller en fantastisk gripende og sår historie samtidig som han gir et troverdig bilde av tiden. Vanskelig å legge fra seg, trist å lese ut.

Det er vanskelig å beskrive denne romanen, allikevel ønsker jeg å hylle John Williams, for det er virkelig lenge siden jeg har opplevd et så flytende og godt språk, med strenger som rørte meg langt inn i hjerterota. Spenning og handling preger ikke denne boka, det er lite som skjer, men "Stoner" grep og holdt meg fast.

Jeg har forsøkt å tenke over hva det er som er så fengslende, men det er som Monica Carlsen er inne på, vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er. Kanskje er det det nære og genuine i både språket og karakterene som beveget meg, enkelte steder opplevde jeg å få gåsehud, andre steder mistet jeg både tid, rom og sted, alt fløt. Frustrasjon og irritasjon som jeg dessverre opplever en del i bøkenes verden, var totalt fraværende.

2014 har vært mager på leseopplevelser, men "Stoner" kan jeg leve lenge på. Takk til Monica, Krira og Ava som har trukket frem denne boka og inspirert meg.

Ei nærmast fabulerende forteljing om hendingar i Värmland i Sverige på første halvdelen av 1800-talet. Hovudpersonen Gösta Berling er ein ung prest som blir avsatt på grunn av alkoholproblem. Han blir tatt inn som «kavaler» på godset Ekeby. Kavalerane ei gruppe fargerike og stort sett eldre menn, pensjonerte offiserer og fattige adelsmenn, som vier resten av leveåra sine sitt til eit slags bohem-liv på landsbygda. Gjennom ein serie anekdote-prega historier, stort sett med ein viss kronologi, fyl ein livet til Gösta og dei andre kavalerane i eit års tid.

Der er mange kostelege historier, andre er underfundige, og atter andre er vakre og nostalgiske. Gösta har eit visst drag på damene, og mange av historiene handlar om tildragelser med lokale skjønnheiter i det øvre samfunnslaget. Ein annan fellesnevner for mange av historiene er korleis kavalerane trår til for å hjelpe seg sjølve eller andre ut av vanskelege situasjonar. Favoritten min i så måte er kanskje historia om då dei leverte jern frå Ekeby.

Selma Lagerlöf er ein meister i å skildre natur og stemningar. Det er heimtraktene sine ho skildrar, og det med ein god porsjon kjærleik. Ho er også flink til å få fram motstridande karaktertrekk hjå dei enkelte i persongalleriet sitt. Når eg likevel ikkje trillar høgare terningkast enn 4 er det mest fordi eg har litt vanskeleg for å få grep på desse kavalerane. Kanskje ikkje kavalerane i og for seg, men settinga med at dei har fått tilhald på ein herregard og attpåtil får kontroll over den i ei periode.

Eg spekulerer litt på om ramma for forteljinga er basert på legendene om Arthur og riddarane av det runde bord. Eg har ikkje lest nokon av desse legendene og veit i det heile svært lite om dei, men det skulle vært interessant om nokon med meir kunnskap om temaet kunne ha uttalt seg om dette har noko for seg, eller om det berre er sprøyt.

Eg høyrde denne som lydbok i Ordflyt, med Kari Hepsø som opplesar.

Kristina Ohlsson, enda et nytt krimnavn for min del. Men så glad jeg er for at disse , for meg, ukjente forfatteres bøker på et eller annet vis ender opp hos meg :) Dette er hennes tredje bok, kom ut i 2012 så du finner den nå i pocket. Hun har også gitt ut en ny bok i år som heter Papirgutten. Den tror jeg sannelig jeg må lese, for er den like bra som Englevaktene så kan jeg ikke gå glipp av den !

En ung litteraturstudent, som har vært forsvunnet i to år, blir funnet drept og partert i et skogsområde utenfor Stockholm. Når de graver etter flere bevis dukker det opp flere funn som daterer seg mange år tilbake.
På et aldershjem i nærheten sitter en slagrammet og stum barnebokforfatter, og uansett hvilke spor Alex Recht og etterforskerne hans følger så leder sporet mot denne stumme forfatteren. Hva har denne gamle, stumme damen med mordet å gjøre? Og for hovedetterforsker Fredrika Bergmann blir det et mareritt når hennes egen samboer blir dratt inn i saken. Saken må løses, sporene må samles før morderen igjen er på vei ut i skogen med et nytt offer !

Dette er en liten murstein på 530 sider, men det gjør absolutt ingenting! For den er så bra, så velskrevet, intens og utrolig spennende. Det er utrolig mange hendelser og vinklinger i dette plottet, så mange løse tråder men likevel klarer forfatteren å holde det under kontroll slik at vi som leser ikke mister oversikten. Det imponerer meg ! For jeg liker ikke bøker med mange personer og uendelig antall navn å holde styr på .Og her er det ganske mye som skjer og en del navn å holde styr på men det er ikke noe problem, og da er det en god og velskrevet bok !

Jeg har lest Bitrere enn døden av forfatterparet, deres nummer to i serien om psykologen Siri Bergmann. Den likte jeg godt. Derfor var jeg spent på deres siste; Før du døde. Siri rydder i sin avdøde ektemanns gamle papirer, og her finner hun noe mistenkelig..
For fem år siden ble en mann brutalt drept i Stockholm sentrum. En ung jente, var vitne, men hun var så rusa at politiet ikke kunne feste lit til forklaringen hennes.
Siri begynner å ane at ektemannen Stefans selvmord kan ha en sammenheng med dette drapet.
Som den nygjerrige snushøna hun er begynner hun å undersøke saken. Hennes nåværende ektemann Markus synes hun fortaper seg for mye i den, og at hun fjerner seg mer og mer fra ham og barnet deres. Siri jobber også fortsatt som psykolog sammen med sin venninne Aina, og vi får delta i en terapisession også i denne boka. Klienten har til forveksling en del felles tema som Siri angående det å gi slipp på et forhold.

Jeg synes denne boka dreide seg for mye om Siri, hennes familieliv, familiens hverdagsliv, hennes følelser , hennes drama. Det ble for mye prat og ord, og for lite krim.
Historien har en god utvikling, men ble for langdryg etter min mening. Sakte men sikkert nøstes trådene sammen, og at Siri har en god intuisjon er sikkert, men det koster henne dyrt å følge den og mange fæle sannheter kommer til overflata etterhvert. Hun risikerer sitt eget liv.
Joda, det er overraskelser her, men for å komme dit må du lese 300 sider pluss sånn cirka.

Men den som liker snill kosete krim (med unntak av oppklaringen, for den er grusom), pratsom krim med familieforviklinger, og et innblikk i en psykologs hverdag, kan kanskje like Før du døde.
Min bloggomtale

En tenåringsjente blir i 2005 vitne til et brutalt i en park i Stockholm. Hun ser både offer og gjerningsmann, men er så påvirket av narkotika at hun ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet – hun er ikke et pålitelig vitne.
I 2010 møter vi igjen Siri Bergmann, psykologen har endelig kommet i gang med livet sitt igjen. Hun tror hun har kommet over selvmordet til mannen sin, og har fått barn med sin nye mann. Men idet hun kommer over noen gamle papirer etter sin avdøde Stefan, blir finner hun er kobling til mordet i parken fem år tidligere og klarer ikke å la være å undersøke saken på egenhånd.

Dette er den tredje boken om Siri Bergman, og selvfølgelig havner hun også denne gang midt i begivenhetenes sentrum. De to forrige bøkene har vært gode de, greie spenningsromaner – men denne gangen synes jeg det blir litt mye broderinger rundt selve saken. Jeg vet at mange liker det veldig godt, og det gjør ikke automatisk en bok dårlig. Men jeg liker det ikke fullt så godt. Et stykke ut i boken ble det historien fra 1988 som ble den spennende og drivende delen, mens nåtidens historie bare ble fyllmasse som jeg ikke helt klarte å engasjere meg i.

Men den har en god historie, med en sammenheng som langsomt settes sammen til et bilde som overrasker både Siri og leseren. Så alt i alt en passe spennende bok, selv om noen sider bare ble skumlest.

Jeg kan anbefale å lese ham på dansk, og å lese bøkene i rekkefølge. "Fasandreperne" var den første jeg leste, og jeg synes stadig det er en ganske guffen bok, så det tok tid før jeg tok fatt på Jussi for alvor, men så var jeg også "hooked". En jeg likte særlig godt var "Journal 64", spennende og sjokkerende.

Et usedvanlig brutalt ran mot en tellesentral i Bergen ender med drap. Edvard Matre og hans kolleger i Kripos blir satt på saken. En stund etter skjer et lignende ran i Oslo, og Edvard innser at de står overfor en ransgjeng av et kaliber de ikke trodde fantes i Norge lenger.
Men når Kripos begynner å sirkle inn gjerningsmennene, blir de effektivt stoppet av PST – de får ikke lenger lov til å etterforske saken, da alt inngår i en større og viktigere sammenheng. Enkeltliv betyr ikke noe når rikets sikkerhet står på spill.
Samtidig må Edvard slite med en gryende mistanke om at en av hans egne folk kan ha liv på samvittigheten.

Dette er den andre boken om Kripos-etterforsker Edvard Matre – og om jeg hadde noen kritiske kommentarer til Av jord er du kommet, så har disse forsvunnet denne gangen. Litt av handlingen fra forrige bok trekkes inn i denne, en sak som forble irriterende hengende i luften forrige gang, men som i denne boken får samlet trådene sine til en løsning.

Men denne boken kan fint leses enkeltstående – historien er sterk og god nok til å stå helt alene! Denne boka er faktisk veldig, veldig bra. Spenningen er på topp hele veien, og jeg drives stadig videre. En bok som har gitt meg senere kvelder enn jeg strengt tatt har godt av.

Hadde store forventninger til boka, men ble desverre skuffa. Boka var allt for belærende, det var allt for mye fakta. På filmspråket ville den vel blitt kategorisert som en dramatisert dokumentar. Virker som Michelet har vært så opptat av å dytte inn fakta kunnskaper om krigshistorien, politikk, generell historie, geografi og sjøfart at det skjønnlitterære kommer helt i bakgrunnen. Man kommer ikke skikkelig inn på persongalleriet, til og med hovedpersonen synes jeg man ikke kommer skikkelig under huden på.
Mange personer virker ikke helt troverdige, og mange dialoger virker ganske søkte og oppstyltede. Denne "talefeilen" til Båsen blir tværet på i det uendelige gjennom hele boka, og ihvertfall denne leseren ble grundig lei av akkurat det.
For å være litt positiv også, så hendte det boka var både spennende og underholdene innimelom allt lærebokstoffet, og den tok seg en god del opp på slutten, så mulig jeg prøver meg på neste bok også, men den står ikke først i køen.

Hva kan jeg si. Mest sannsynlig den beste kriminalboken jeg noensinne har lest!

Aldri har et hardbarket kriminalmysterium med koblinger til både organisert kriminaltiet og massedrap vært så intens koblet til følelser og rørende hendelser. Det var flere ganger hvor jeg satt med tårer i øynene mens jeg leste.

Denne boka, i likhet med de andre bøkene til John Hart, har også flere uventede vendinger. Vendinger som kobler de løse småhistoriene sammen. Historier som hver for seg er en levende skildring, men som man ikke helt ser koblingene mellom. Men jevnt og trutt vever Hart disse historiene sammen til et følelsesmessig eksplosivt klimax.

Igjen ligger handlingen til det sørøstre Amerika og South Carolina. For de som har vært i områdene, så kjenner man seg veldig igjen. Både i menneskene, kulturen og naturen. Alt skildres på en så levende måte at det ble umulig å legge boka fra seg.

Boka har så mange uventede vendinger og småhistorier, at det kan vanskelig gjøres å si for mye om innhold uten å ødelegge boka for fremtidige lesere. Men historien om de to guttene fra et beintøft barnehjem er verdt å få med seg. Forskjellene på de to guttene da de var små og hvordan de utviklet seg som mennesker i to forskjellige miljøer er et massivt studie i barns og ikke minst voksnes psyke. Hva er arv, og hva er miljø, er spørsmål forfatteren stiller leseren. Får vi noe entydig svar? Det får være opp til hver enkelt leser.

Brødrene fra Iron House har ingen feil i annet enn at den fremstår som uforskammet perfekt. Hovedpersonenens indre og ytre liv skildres på en så vanvittig god måte, at du skulle ønske de var virkelige slik at man kunne oppsøke dem og fortelle dem hvor mye empati du følte da du leste deres tragiske livshistorie. Et must for alle som liker spenning!

Denne begynner kjedelig, men blir kjempe spennende etter hvert! Hadde hele boka vært som den var etter drøyt 100 sider ville dette blitt en 6'er. Helt klart en serie jeg vil lese mer av!!

Dette er krimbok nr. 2 om Trondheims-politimannen Odd Singsaker. Den første boka likte eg særs godt, men for denne boka slit eg med kjensla av at det hasta litt for mykje med å kome med ein oppfølger. Ein del av handlinga, og kanskje spesielt dialogen, i den delen av boka som gjeng føre seg i notida framstend som platt og banal. Det var spesielt i første tredjedelen av boka at eg syntest dette var skjemmende.

Sånn, då er eg ferdig med det negative. For resten var egentlig bra. Plottet var brukbart, og det var passe framdrift i historia, eller historiene, for som eg delvis er inne på i avsnittet over så er der to historier i boka, ei i notida og ei frå 1767. Brekke har overgått dei fleste i å skape ein antihelt når han diktar opp 1700-talspolitimeisteren Nils Bayer. Makan til uapetitteleg fyr skal ein leite lenge etter. Men forteljinga om han er fengende.

Det at boka også inneheld ein del faktadrypp er også noko eg set pris på. Denne gangen er det svensk visetradisjon og skillingstrykk som er gjennomgangstemaet i begge historiene. Brekke er tydelegvis også glad i Trondheim, noko underteikna også er, så det er mange gode grunnar til at eg satte pris på denne boka. Eg kjem også garantert til å lese bok nr. 3.

Her er min anmeldelse av Når havet stilner (ekstern lenke)