Bokelskere.no

Enkel og lettelest novellesamling. Helt grei sommerlektyre, men det beste er vel en smakebit fra Hislops siste roman "Tråden". Har lest "Tråden" også og den anbefales å lese.

En overraskende og veldig god krimbok. Godt beskrevet persongalleri. Troverdig hovedperson. I utgangspunktet er ikke krim "min" genre, så sjelden krimbøker får terningkast 5 av meg. Vanskelig å legge fra seg, så litt for få timer søvn i natt.

Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde var den første "GW-romanen" jeg leste. Det var så sent som i fjor, og den ga meg en mersmak som ikke var til å ta feil av: Her var en som beveget seg litt utenfor boksen.
En amerikansk student blir funnet død etter at fall fra et vindu i en høyblokk i Stockholm. Er det en ulykke eller et drap? I jakten på en mulig morder, eller i det minste en plausibel forklaring, trekkes vi inn i svensk storpolitikk med forbindelser til innenlandske og utenlandske etterretningstjenester. Det viser seg at mange var interesserte i den amerikanske studenten. Han skrev nemlig å en bok om bl.a. Olof Palmes tidligere forbindelser med fremmede makter og et mulig for nært forhold til minst en av disse. GW leder oss sakte men sikkert til en tankevekkende og ganske overraskende forklaring, men ikke nødvendigvis en oppklaring i vanlig forstand. Og nettopp mordet på Olof Palme er et sentralt tema i flere av hans bøker, og det er en ganske finurlig sammenheng mellom dem.
Siden har jeg lest nesten alt han har skrevet, og har hatt stor glede av det. GW inviterer ikke til grøss og gru og høgt tempo. Derimot tar han leseren med inn i et univers som hele tiden ligger tett opp til virkelige hendelser, av og til så tett at man (gitt hans bakgrunn) har vanskeligheter med å skjelne mellom fiksjon og fakta.
Leif GW Person er flere ganger utropt til Sveriges beste krimforfatter. Jeg skjønner hvorfor.

Et must!

Fant boka i en "byttehylle" på feriehotellet vårt på Kreta. Leser sjelden krim, men du verden så fort det gikk å lese ut denne. Spennende skrevet, med troverdig hovedperson.

Dette tror jeg blir mitt farvel med herr Follet!

Makan til kjønnssjåvinistisk makkverk. Jeg holdt ut Kjempenes fall og synes den hadde kvaliteter som lydbok på tur på tross av at den også irritert med sine grunne karakterer og dårlige erotikk. Fall of the giants har likevel litt historie og det er lett å unnskylde en førstebok med at karakterer skal etableres osv. Follet beviser imidertid med denne nummer to boka at så ikke var hensikten!

Så mange umotiverte beskrivelser av kvinnelige kroppsdeler, så mange malplasserte taffsescener og sexbeskrivelser. Dårlige og gubbeaktige alle som en! Det skjemmer hele historien som har små glimt av å ta temaet 2.verdenskrig på alvor. Sterke scener i fra konsentrasjonsleirene der Follets grunne karaktrerer og handlingsdrevne historie faktisk klarte å mane fram bilder og ubehag. Follet har kunnet underholde i Stormenes Tid og Nålen, men nå synes jeg underholdningen uteblir til fordel for dørgende kjedelig og gammeldags overflateerotikk og et persongalleri helt uten dybde. Og værst av alt, han bruker i noen partier så mye tid på det at det er akkurat som han glemmer den ytre historien.

Min dom, riktignok uten å ha hørt igjennom hele denne bok to i triologien er at dette er bortkasta tid.

Herlig bok om Barbarotti! Jeg har ikke lest alle bøkene om Barbarotti, men allikevel var denne boka en ren nytelse!

Krimplottet er ikke det viktigste i denne boka. Det er Barbarottis sorg og andre mellommenneskelige forhold som preger boka mest, og Nesser har klart å beskrive dette på en veldig god måte!

Krimplottet, med de gamle uavklarte sakene, er også spennende, og har faktisk litt sammenheng med Barbarottis hverdag på politistasjonen etter at han kom tilbake etter Mariannes død.

Nesser skriver veldig godt, og det er fin flyt i teksten, og jeg har hele tiden lyst til å lese videre selv om det ikke direkte er veldig spennende. Barbarottis måte å takle sorgen på, og hvordan han klarer å kontrollere den til en viss grad etterhvert, er beskrevet veldig godt, og jeg var rørt til tårer opptil flere ganger under lesningen av denne boka!

Anbefales til alle som er glad i krim, alle som elsker Nesser sitt forfatterskap, alle som vil ha en flott leseopplevelse, og alle som vil ha en bok som kan hjelpe dem gjennom en sorgprosess.

Alvorlig omsorgssvikt...

Av ein eller annan grunn har denne boka stått på vent lenge, men sidan det er påske og aktuelt med påskekrim, så vart den prioritert no.
I starten såg eg for meg Trude Teige som hovudpersonen, Kajsa Coren, men utover i boka fekk journalist og hovudperson Kajsa sin eigen identitet. Heldigvis.

Historia startar med at eit eldre ektepar vert funne drepne på garden deira i Asker. Politisk journalist Kajsa blir sendt ut for å dekke historia. Samtidig er ho også svært engasjert i avdekke saker som gjeld alvorlig omsorgssvikt mot barn på barneheim. Etterkvart som ho går inn i sakene, oppdagar ho at opplysningar ho har fått om skandalane på barneheimen og dobbeltdrapet har ein samanheng. Den mørkeredde Kajsa får verkeleg prøvd seg.........

Parallellt følgjer vi mordaren, ein som har full kontroll – ikkje berre med det han er oppteken av, men også med TV-reportaren. Ho skal spele ei framtredande rolle i hans «grand finale»....

Eg likte boka av fleire grunnar:
Barneheimsbarn som har vorte misbrukte, enkelte gonger i Guds namn, fortener ei stemme – og oppreising. Kjenner til slike saker ikkje så altfor langt unna, dessverre.

At Trude Teige tek med både natur og dialekt frå Sunnmøre opplevde eg som artig. Har besøkt ein av stadene ho referer til :-)
Opplevde det også som positivt at ho – spesielt i starten – sette eit fokus på litt av kvardagen til dobbeltarbeidande kvinner/mødre som anstrenger seg for at alt skal vere bra – for alle.

Språket er det lite å utsette på, korte setningar – ofte med mykje innhald. Eg opplevde boka som spennande, sjølv om mordaren var til stades nesten frå første side, og sjølv om eg tidleg greidde å avsløre han, eller?
Slutten vart nok eit antiklimaks etter mi meining, verka kanskje litt forhasta? Så derfor landar eg på ein fire.

Åsa Larssons bøker må jeg være litt forsiktig med, pleier å få mareritt etterpå. Denne var intet unntak, jeg løp til alle naboer om natten og ropte at de måtte holde seg inne osv. Om det er noe godt kriterium for en god bok vites ikke. Årsaken må være at naturen og omgivelsene minner om her jeg bor og at alle fire rovdyr er i vår kommune.

Mulig den store feilen her er at denne boka markedsføres som krim. For en krimelsker er den i hvert fall elendig. At løsningen på seriemord og hærverk er at gjerningspersonen er et spøkelse, er i beste fall latterlig. Det er lenge siden jeg har blitt så skuffet over en bok! Ikke syntes jeg den var noe skummel, heller - mer komisk.
Språklig byr boka på lite å glede seg over etter mitt syn, enten den nå skyldes forfatter eller oversetter. En oversetter av krim og skrekk bør minimum beherske forskjellen på hang og hengte.
Det jeg synes er bra med boka, er skildringene av ulike steder på Island, og utviklingen i de 2 parallellhistoriene fra nåtida - hvordan de gradvis får tangeringspunkter, og hvordan saken med sønnens forsvinning til slutt løses.

"Havet syng", Trude Teige.
Beklager so mykje, men eg må nok dra dokke ut av draumen: Me vart ikkje fødd med ski på beina, og det har heller aldri vore noko katastrofe om smørninga ikkje traff. Og et har ikkje vore slik at den store lukka kom når snøen kom. Det har snarare vore omvendt: når snøen kom var det vanskeleg å driva fiske. Var ikke høyet inne, fikk ikkje dyra mat, dei måtte slaktast og folk fekk svelte. Det næraste ski har med den norske kulturarven å gjera, er vel fiskebeinsmøsntera.
Hvis dykk les "Havet syng", Trude Teige, får dokke stor innsikt i vår felles kulturarv. Her viser ho fram også dei sterkaste, audmukaste og driftigste folka Norge har fostra; Kystkvinnene. Dei som ikkje hadde so mykje dei skulle ha sagt, men måtte kunne mange yrker og ta seg av heim, naboar, gard og grend, medan karane rodde havet. Om karane kom heim? ja, nei, sei det; det kunne dei ikkje vite noko om. Dei berre viste at lite var sjølvsagt. Det einaste som var sjølsagt, var vel at mykje var usikkert, og at det var karane som bestemte det meste hvis dei kom heim - og dei trudde nok at mykje var sjølvsagt. Gode miljø- og naturskildringar heile vegen, sett i eit kvinneperspektiv, med kjærleik, forboden kjærleik, svik og overgrep, fremmed- og gudsfrykt.
Sterk, flott og spanade bok, som alle på kysten bør lesa. Bur du i Herøy, vil du glede deg over namna til folk, stadsnamn som; Kvalsvika, Rundebanden, Nerlandsøy, Flåver, Herøy, Tjeldsund og Ålesund med fleire.
SJ

spennende og faktisk troverdig plot, og er ikke virkeligheten verre enn fantasien? Liker Horst sine bøker, synd jeg ikke "oppdaget" han før nylig...kaste meg over neste snart!

Det var med stor forventning eg lasta ned lydfila med den nye og avsluttande boka i Barbarotti-serien. Ein forventar alltid ei stor leseoppleving når ein startar på ei ny Håkan Nesser-bok. Nesser skriv betre enn dei fleste, han skildrar både folk og kjensler på ein spesielt innlevande og truverdig måte.
Dei fyrste sidene i Håkan Nessers nye kriminalroman De sørgende skildrar den morgonen då alt vert endra for politiinspektør Gunnar Barbarotti. Han vaknar attmed si kjære Marianne, som ligg der - kald, stille og død. Barbarotti vert slått ut av sorg. Samstundes har han ansvaret for dei fem borna deira, - og han veit at livet trass alt må gå vidare. Den djupe sorga og sorgarbeidet går som ein raud tråd gjennom boka. Handlinga er meir filosofisk og melankolsk enn dei føregåande bøkene i serien.
Når Barbarotti vender tilbake til arbeidet sitt, vert han tildelt ei gammal sak, ei cold case. Barbarotti ser på saka meir som arbeidsutprøving enn skikkeleg politiarbeid, men saka viser seg å vera utfordrande - og samstundes opplever han at han er på rett veg m.o.t. den personlege sorga han lever med.
I likskap med den forrige boka i serien, De ensomme, er De sørgende ei lågmælt krimbok. Språket er sirlig, med ein del gamaldagse ord og uttrykk, - eg reknar med at dette ikkje er oversetjaren sitt språk, men forfattaren sitt. Boka er elles lettlest og skriven i eit "godmodig" tonefall og den milde ironien og humoren er (som alltid i Nessers bøker) til stades. Personane i boka er livfulle og truverdige. Det gjeld alle, også bipersonane. Samtalane mellom dei ulike karakterane kjennest difor òg ekte.
I vid forstand handlar boka om rett og feil, moral og umoral, men fyrst og fremst er De sørgende ei fantastisk bra bok om sorg. Om korleis leva vidare i sorg og med sorg. Om korleis leva vidare gjennom sorga og trass i sorga. Det er òg ei gripande bok om venskap og kjærleik.

Ivar Nergaard som opplesar av boka vart prikken over i-en som gjorde dette til ei glitrande leseoppleving. Herrane Nesser, Barbarotti og Nergaard er ein uslåeleg kombinasjon.

Les heile omtalen på bloggen min

takk Nesser! glimrende, synes jeg. Barbarotti er yndlingspolitimannen min . synd dette er siste boka om han

"Drømmeløs" av Jørgen Brekke 17.07.12 er etter min mening hakket bedre enn den første boka hans, "Nådens omkrets". I denne boka fungerer hoppingen i tidsbildet bedre. Historiene er bedre hver for seg, og trådene blir bedre samlet. Kanskje fordi det meste foregår i Trondheim. At forfatteren også er historiker, og i etterordet forklarer hva som var historisk riktig og ikke gjør at det uansett er artig med disse tilbakeblikkene. Karakterene i denne boka har også bedre troverdighet, og her er mindre "dirty tricks". At handlingen foregår i "min" by er et pluss. Noe av handlingen er til og med lagt i huset hvor hun som jeg nå deler livet med bodde før hun flyttet inn til meg.
Anbefales, og ser frem til den tredje boka som ikke skal være langt unna.

Utrolig bra tredjebok om Alex, Frederika og de andre som Kristina Ohlsson skriver om i denne serien! 529 sider er en tjukk bok, men jeg ble for fort ferdig med denne! Veldig bra oppbygging, bakgrunnsinfo, oppfølging av hovedpersonenes privatliv (som blandes veldig inn i handlingen denne gangen.....).

Jeg gleder meg veldig til Paradisoffer, den fjerde boka, som kommer nå i vår.

Jeg liker språket Ohlsson bruker, setningsoppbyggingen og formuleringene gjør at jeg leser lett, får med meg det meste, klarer å lese ganske fort, får hjertebank stadig vekk (også nå etter at boka er utlest og jeg tenker tilbake på den!). Fortsettelsen på samlivet til Frederika og Spencer er også artig å følge videre, hva hun tenker om dette, aldersforskjellen, det lille barnet Saga. Spenning på mange nivå også i denne boka!

Spennende med den tause barnebokforfatteren Thea Aldrin, Håkan som trodde han var kjæresten til Rebecka Trolle, maktmenneskene som regjerer i ytterkanten av handlingen. Ja mange elementer som gjør at jeg elsker denne serien!

Som med så mange andre serier og hovedpersoner, synes jeg også med denne serien at det er viktig å lese bøkene i riktig rekkefølge. Hvis du ikke gjør det, føler jeg at du går glipp av en del av spenningen, riktignok på siden av plottet i aktuell bok, men allikevel. Historikken er viktig synes jeg.

Anbefales til alle som ikke har dårlig hjerte, som elsker krim og spenning, og som elsker svenske forfattere!

Endelig! Fantastisk oppfølger! Åsa Larsson kan skrive fengende krimbøker! Dette var virkelig verdt å vente på synes jeg!

Jeg har likt de fire første bøkene om Rebecka Martinsson veldig godt. En stor del av årsaken til at jeg liker bøkene så godt, er Larssons beskrivelse av menneskene, naturen og de mellommenneskelige forholdene. Jeg elsker Rebecka og hennes måte å være på og tenke på. Hennes væremåte ovenfor sjef og kollegaer er bare herlig, og hun takler godt både en innimellom dårlig sjef og håpløse kollegaer. Hun går sine egne veier, men hun kommer alltid frem med hodet hevet, og en løst sak!

Larssons kombinasjon av nåtidens aktuelle sak og et kjærlighetsforhold for hundre år siden er flott knyttet sammen. Jeg storkoste meg med lesingen av denne boka, og hadde problemer med å legge den i fra meg. Brukte bare litt over en helg på den. Oppbyggingen av spenningen, og informasjonen til meg som leser, synes jeg bare er helt topp. Ingen dødpunkter i boka, bare spennende og interessant lesning!

Når jeg er inne i boka, og lever meg inn i handlinga, klarer jeg ikke å se om det er noen svakheter med oppbyggingen av plottet, om det er svakheter i løsningsmetoden, eller om det er andre elementer som forfatteren har brukt lettvinte snarveier til, jeg bare er der, midt inne i handlingen, og nyter det hele! Og det er så godt!

Jeg håper virkelig at Larsson ikke bruker så lang tid på neste bok, det blir vanskelig å vente så lenge en gang til! Jeg må snart få vite hvordan det går med forholdet til Måns, hvordan Krister klarer seg videre, hvordan Rebecka innretter sitt privatliv alene eller sammen med noen. Det er helt klart flere ting som Larsson har å skrive videre på, og jeg er sikker på at hun også klarer å komme på et godt plott minst en gang til!

Dette er en spennende og leseverdig krim, som jeg anbefaler på det sterkeste til alle elskere av krim og spenning! Det er en stor fordel å lese bøkene i riktig rekkefølge, da jeg synes historiene til hovedpersonene er vel så viktige elementer i denne serien som krimplottet.

Jeg er målløs over hvor dyktig Tore Renberg er til å skrive. Det er ut i fingerspissene velformulert og bra, setningene og replikken treffer virkelig spikeren på hodet. Handlingen er knallbra, ikke så veldig forutsigbar, og med en merkbar spenning. Jeg simpelthen elsker denne boka, og anbefaler den til alle,- tror den vil lære oss en del, den lærte i hvert fall meg noe!

En strålende og smertelig godt skrevet bok om relasjoner der far-sønn relasjonen er kjernen i fortellingen. Det var både sårt og godt å være med i den historien forfatteren lot meg ta del i.