Tekst som har fått en stjerne av Morten Jensen:

Viser 121 til 140 av 255:

Å starte en diskusjon om ei bok på grunnlaget om IKKE å lese boka, blir et temmelig syltynt grunnlag, etter min mening.
Det minste man bør gjøre før man diskuterer ei bok, er da i hvert fall å lese den først.
Da først har man et grunnlag å diskutere ut fra.
Jeg undrer meg litt over all denne negative forhåndsdømmingen av ei bok blant opplyste, intelligente og lesende bokelskere.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Javel, jeg kan nevne spesielt to steder som blir beskrevet i boka:
Det er spesielt Marseilles i Frankrike som blir nevnt og utførlig beskrevet. I en del av Marseille er opprettet et shariaområde, der ingen utenforstående våger seg inn uten en god grunn, ikke engang brannmenn, leger eller politi. Hege besøkte dette området (med hijab), til tross for at hun sterkt ble frarådet det av folk utenfor shariaområdet. Ingen drosjesjåfør ville frakte henne dit, av frykt for å få bilen fullstendig ramponert. Beskrivelsen av stedet kan jeg bare si at du kan få ved å lese boka.
Så har vi Malmø, der det er et tilsvarende område: Rosengård og Herregården.
Kommentar fra anonym politibetjent i Rosengård, sitat fra boka: "Hvis vi forteller om de tingene vi ser i Rosengård, måtte vi finne ny jobb i morgen", ny jobb fordi i Sverige er den rådende konsensusen at virkeligheten knyttet til integrering og innvandring helst ikke skal settes ord på. Den neste anonyme politibetjenten sier det slik: "Jeg er overbevist om at man her i Rosengård finner en overrepresentasjon av familier der det foregår vold - i forhold til resten av Malmø. Men det er ikke en problemstilling vi kan ta opp som politi. Da vil vi lynraskt bli stemplet som rasister. Det gjør det også vanskelig å gå inn og lage en strategi for hvordan vi løser problemene".

Så har vi alle områdene i England. Jeg kan anbefale å lese Islamisten av Ed Husain. Han beskriver meget godt hva som skjer i muslimske miljøer i England. Han tar oss også med til Damaskus i Syria og Jeddah i Saudi-Arabia, der vi får et levende innblikk i de forskjellige retningene innen islam, som det er verdt å merke seg ...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

For å diskutere boka hennes, må man i det minste ha lest den, mener jeg.
Så jeg anbefaler å lese boka først.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jørgen glimrer til igjen i det jeg vil si er en av de beste bøkene som er utgitt i 2015. Bokens utside vekker interesse og plottet er genialt. Selv om alle bøkene Jæger har gitt ut tidligere har vært spennende, vil jeg si at denne boken var impulsiv og spennende fra første til siste side. Jeg kan med hånden på hjerte anbefale denne boken. Jørgen er kongen over krim og der håper jeg han blir. Så løp og kjøp. Du gjør ikke bare et kjøp, men et kupp!!:)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Boka er en brannfakkel. Hege Storhaug er en varsler.
Foruten at hun jobber for likestilling, kvinner og barns rettigheter, har hun stått mye alene og advart mot voldelig islam i mange år.
I denne boka skriver hun om utbredelsen av islam i Europa. Om hvor viktig det er at vi må kunne kritisere religioner, og at det også gjelder å kunne kritisere islam. Om kvinneliv og kvinneundertrykkingen i islam. Om tvangsgifte og arrangerte ekteskap. Om forskjellige retninger innen islam. Om islam som en trussel mot vår sivilisasjon og vårt demokrati. Om islam som en trussel mot vår frihet, vår ytringsfrihet.
Hun er opptatt av at muslimer også skal kunne leve frie, demokratiske liv, uten den undertrykkende tvangen som den mest fundamentalistiske islam pålegger dem.
Hun har skrevet en meget personlig bok om islam. Siden hun oppdaget kvinneundertrykkingen i islam har hun besøkt Pakistan 17 ganger. Først for å finne ut ved selvsyn hvordan islam fungerer i praksis. Så fikk hun venner i landet, og har returnert mange ganger. Hun har også reist til mange steder i mange andre land for å finne ut hvordan muslimer innretter seg i Europa.
Hun skriver om sharia-områder i Frankrike, Danmark og Sverige, områder der islamsk lov gjelder, og selv politiet ikke våger å gå inn.
Fundamentalistisk, bokstavtro og voldelig islam blir forkynt i forsamlinger, både i Norge og andre steder i verden.
Det er salafistene som skremmer mest. Salafisme forherliger det opprinnelige islam, med steining for utroskap, avhogging av hender og føtter, pisking og tildekking av kvinner. Og det ser ut som det er den retningen innen islam som fanger flest unge sjeler i landet vårt.
Boka inneholder så mye. Hege Storhaug skriver til den alminnelige norske borger. Hun er redd for at vi kan miste vårt demokrati, våre frihetsverdier og vår ytringsfrihet, hvis radikal islam får utvikle seg uhemmet.
Og omtrent hver eneste side har henvisninger til andre bøker, dokumenter, nettsteder og videoer på youtube.
Du må lese selv, for å få et ordentlig innblikk i hva alt dette handler om.
Voldelig islam er vår tids største trussel. Vår frihet er truet.
Europa ulmer.

Godt sagt! (19) Varsle Svar

Kan nok ikkje skilte med slett så lang fartstid i Brasil. Sommarjobb 2 månadar i 1993 i Guaratinguetá, São Paulo, deretter ryggsekkturist, hovudsakleg på Nordaust-kysten, 3-4 veker i 1995. Og som følge av sistnemde tur uboteleg forelska og gift og dermed bortimot årvisse turar på alt frå 3 til 6 veker. Kjenner att noko av dette med lovløysa og kontrasten mellom velståande og fattige. Men hittil har eg aldri trengt revolver. Naboen, derimot, ein lokalpolitikar, har med seg to livvakter med pumpehagle når han er innom huset sitt. Heldigvis har han fleire hus, vi ser ikkje så mykje av han.

Eg kjem nok til å skrive omtale når eg har lest Terra Roxa. Det blir sikkert utpå nyåret ein gong (i staden for om 2-3 år som var horisonten min før eg las omtalen din).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tobarnsmoren Iselin blir brutalt voldtatt av en nær venn etter en fuktig bygdefest. Hun tør ikke å anmelde overgrepet både på grunn av trusler og skammen hun føler. Hun var jo tross alt god og full... I den lille bygda Øystese i Hardanger går ryktene fort, og hverdagen blir etterhvert et mareritt for Iselin. Voldtektsmannen bor i nabohuset og han lar henne ikke glemme. Bygdedyret med autoritetspersoner som ikke er så nøye på personvernet gjør også sitt til at situasjonen til slutt blir uutholdelig.

Dette er en grusom bok! Veldig godt skrevet, men det er en skikkelig påkjenning å lese. Det er sjelden jeg har høy puls når jeg leser, men denne tok pusten fra meg.

Dog er dette uhyre viktig lesning, så jeg anbefaler litt stålsetting for så å hoppe i det.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg måtte tvinge meg selv gjennom denne boka.
Det gjorde jeg fordi jeg ville vite hva denne religionen/ideologien/livsstilen egentlig handler om, og hva budskapet virkelig er.
Noen sier de ler av å lese disse koranversene, noen til og med sier de ler så de gråter... når de leser alle disse vanvittige påbudene og forbudene, som liksom skal være gitt til menneskene på jorda av en "evig og allmektig ørkengud".
Jeg lo ikke så mye, og kan ikke si at jeg har grått av latter over denne boka. Ikke en eneste gang, faktisk.
I stedet har jeg sukket og stønnet av oppgitthet og kvalme mange steder. Det er helt utrolig og ubegripelig at noen kan ta dette alvorlig til seg som en tro (jeg kaller det overtro) hvis man først leser det som voksen.
For maken til stadig gjentagende hatefulle, truende og utfordrende ytringer til ikketroende (vantro) og frafalne og jøder samlet i ei bok, tror jeg man skal lete lenge etter... Her brukes frykt for alt det den er verdt for å få folk til å omvende seg og konvertere til islam. Her er det ingen nåde. Vil du ikke konvertere og tro på denne guden, så er du nådeløst fortapt, og skal havne i helvete, der du skal brenne, ikke bare en gang, men mange ganger, uendelige ganger skal du brennes, og få ny hud hver gang du er blitt brent, slik at du kan brennes på nytt og på nytt, og på nytt igjen... Det er også mange oppfordringer til de "rettroende" om å forfølge, straffe og drepe fiendene, de som ikke vil tro på islam.
Mens selvsagt de "rettroende" (mennene, selvsagt, for det er dem dette er skrevet for) skal havne i et fantastisk paradis, der alt er herlig, og det skal finnes uberørte jomfruer som de kan få ubegrensa tilgang til...
Gjentagelsene er mange, og det er lett å forstå at hvis man vokser opp mens man hele tida blir tutet ørene fulle av dette stoffet, så er det dessverre lett å bli hjernevasket.
Dette er rett og slett klassisk hjernevasking.
Jeg har lyst til å være politisk ukorrekt her nå, og vil si noe jeg sjelden sier om bøker, jeg vil nemlig påstå at dette er ei skikkelig møkkabok, og at den passer aller best i søppelkassa, - eller aller helst på bålet!
Den får ikke et eneste terningkast av meg.

Ved nærmere ettertanke får boka terningkast en. Siden det er det laveste man kan gi.
For maken til dogmatisk og gjentagende møl skal man antagelig lete lenge etter.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Sterk bok nr to i Napolikvartetten. Lila og Elena er ungdommer, unge voksne, Lila gift og Elena student. Om forelskelser, vennskap, turbulente følelser, vold, om å bli, om å reise bort. Ikke like fengende hele veien, men vel bevares- jeg skal lese neste bok også. Slutten gjorde meg veldig nysgjerrig på mer.. Les gjerne mer HER

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jösses! Detta var verkligen nåt av det mest spännande som jag har läst/lysnat på. Blev helt uppslukad av det dramatiska och ovissa även om jag VISSTE hur det skulle gå då jag av misstag läst boken som kom efter.
Men...läs den här boken kan jag bara säga om du vill ha en gastkramande intelligent skriven deckare eller spänningsroman!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bok nr. 2 i Napolikvartetten om venninnene Lila og Elena.
Boka begynner der første bok avsluttet. Lila, 16 år, er gift med Stefano, men finner raskt ut at ekteskapet ikke er hva hun trodde det skulle være. Hun føler seg som en fange, og hun har mistet den friheten Elena fremdeles har som ugift og student.
Elena satser mye på å få gode nok karakterer så hun kan komme seg unna Napoli for å studere videre.
Sommeren kommer, og Elena blir med Lila, Pina og Nunzia til Ischia. Oppholdet der skal endre livene til de to venninnene for alltid.

Nok en drivende god bok, og jeg kan nesten ikke vente til nr. 3 kommer neste år!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Den forrige boka av forfatteren "Mi briljante venninne" gav meg en følelse av å være lovt et glass sprudlende champagne, som forvandlet seg til en sterk, men endog god saft så fort jeg tok noen slurker. Forventningene denne gangen var dermed skrudd ned på et fornuftig nivå, hvilket viste seg å være en fornuftig tilnærming til mursteinen "Historia om det nye namnet" på 574 sider.
Boka fortsetter der den forrige slapp, bryllupet til Lila med Stefano, hvetebrødsdagene, livet som gift kvinne i en mannsdominert verden og hvordan Elena forholder seg til alt det Lila gjør og ikke gjør.
Vennskapet deres er et sammensurium av følelser, et slags hat-elsk forhold som skildres godt gjennom Elenas øyne. Uten å avsløre for mye, - Lila svikter Elena grovt i denne boka, men kanskje svikter hun seg selv aller mest, før hun fortvilet forsøker å plukke opp de knuste bitene.
Ferrante er svært god på å beskrive den menneskelige psyke, spesielt godt beskriver hun Lilas ektemann, Stefano. Hun gir videre en interessant beskrivelse av 60-tallets Italia, og de politiske strømningene. Strømninger som skal vise seg å forandre Elena, og hennes retning i livet.
Et ankepunkt er lengden på denne boka, - den er altfor lang, selv for Ferrantes nydelige skriving. Enkelte hendelser dveles det altfor lenge ved, og jeg tok meg i å hoppe over noen sider rett som det var, av ren kjedsomhet, uten å gå glipp av noe.
Ettertanken som melder seg etter å ha lest boka er derimot verdifull og vedvarende; hvilke valg har vi som mennesker og er vi så frie som vi gjerne liker å tro? En sentral problemstilling for tidskoloritten i boka, der kvaliteten på kvinners liv i stor grad avgjøres av menn.
Vi er alle avhengige av systemet som omgir oss, - politikk, kultur og kjønn, som begrenser eller gjør at liv og drømmer får blomstre. Videre fabulerer jeg over evner og talenter som skusles bort på grunn av dårlige vekstvilkår, enten det er oppvekst, omgivelser og skjebnens tilfeldige spill.
Elena Ferrante du skriver så nydelig, men jeg savner overraskelsene, de absurde vendingene som gjør at jeg blir provosert eller glad. I motsetning til anmelderne synes jeg at boka har litt for lav hvilepuls, og kan bli litt for forutsigbar. Du får en firer av meg fordi avslutningen er spennende og jeg tvinges på en måte til å lese videre.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Interessant bok! Man får ansikt og historie på de som arbeidet for fienden. Samtidig får man mye fakta om hvordan rettsoppgjøret fungerte og hva både offentligheten og folket mente om dødsstraff i årene etter krigens slutt. Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sarah og Handful, to kvinner, to mennesker og to skjebner flettet inn i hverandre i sørstatene på 1800 tallet. Plantasjeeierens datter og slaven hun får i gave viser seg å være mer like enn man tilsynelatende skulle tro. Sue Monk Kidd har skrevet en bok som er så vakker at du gråter, samtidig som dybden og ettertenksomheten blir så grusom at man hopper av sinne.
Karakterene beskrives med innlevelse og dekoreres med realistiske dialoger og hendelser. Her mangler det ikke på dramatikk i form av kjærlighetssorg, brutte håp og forventninger. Slavenes situasjon beskrives i all sin grusomhet, men historien knekker ikke under håpløshet, men drives fremover av sterke personligheter som viser mot og en standhaftighet som bare må beundres. Det trekker adskillig opp at deler av historien er basert på virkelige hendelser.
En gullklump av en bok som jeg krysser fingrene for blir filmatisert, - det ville blitt en publikumssuksess. I dag kommer vi ikke unna femmeren, Sue Monk Kidd. Bravo!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og den gjorde et veldig godt inntrykk!

Monster ble lansert i begynnelsen av september og jeg fikk den som forhåndseksemplar og leste den en måneds tid før lanseringen. Ligger litt etter med anmeldelsene, så derfor kommer denne anmeldelsen litt på etterskudd. Men slikt skjer. Leser bøker fortere enn det jeg skriver. Og av og til blir det vel mange bøker å skrive om, men det gjør ikke noe. Det gir meg noe å gjøre.

Jeg har aldri lest noe av Jørgen Jæger før. Hvorfor aner jeg ikke, men bedre sent enn aldri! Litt skeptisk i begynnelsen for jeg har bare hørt positive ting om forfatterskapet hans og får bøker/forfattere masse skryt blir jeg automatisk skeptisk for jeg har ofte ikke likt bestselgere og synes mange av dem får ufortjent mye oppmerksomhet. En bestselger trenger nødvendigvis ikke å være bra. Det har jeg opplved mange ganger og det er heller ikke meningen å være så kresen, men når man leser mye oppgjennom årene så blir jeg mer og mer kresen. Jeg kan ikke noe for det ...

Monster handler om en mor og en ung datter som lever et skjult liv i frykt for at eksmannen hennes skal finne dem. Moren, Anne Dahl har funnet seg en ny mann i livet som hun er samboer med, og de tre lever et godt liv sammen. Selv om Anne Dahl og datteren har skiftet identitet og har startet et nytt liv uten eksmannen, lever hun i konstant frykt for at hun en dag vil bli avslørt og at han kanskje vil finne dem igjen. Hun vet hva han er i stand til og tyranniserer helt til han får viljen sin. Han er en sånn fyr. En fyr som ikke vil leve uten henne og tar ikke et nei for et nei, derfor lever Anne i frykt for at han skal finne henne igjen.

Til tross for den svært levende frykten har hun og datteren Thea og Annes nye mann et godt liv og prøver å nyte det, men vil lykken vare?

Som sagt er dette den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og han har fått mye skryt for bøkene sine, spesielt denne. Og bøker som blir hauset opp har jeg alltid stor tvil til. For ofte har jeg ikke vært enig med andre når det gjelder såkalte bestselgere, men for en gangs skyld (selv om det ikke skjer ofte) må jeg si meg enig at dette er en god krim og vel så det. Mange bøker jeg har lest i det siste har enten skuffet, spenningen har dødd halvveis i boken så jeg nesten kjedet meg ihjel og ikke alle bøker jeg leser er like engasjerende, men denne boka hadde en fin og jevn flyt der noe skjedde hele tiden. Selv om noe var forutsigbart og man skjønte hvilken vei dette førte, så gjorde det ikke noe fordi det var spennende å lese likevel. Man blir så godt kjent med disse personene. Ole Vik var en fengslende og livlig lensmann å bli kjent med, og de andre personene i boka var både troverdige og man følte på en måte med dem. Ofte leser jeg bøker der karakteroppbygninger er så dårlig gjennomført at jeg bryr meg nada om dem, men her blir man kjent med dem og man føler det de går gjennom. Man føler anspentheten, frykten og alt som hører med boka.

Selv om jeg ikke har lest de tidligere bøkene med Ole Vik i hovedrollen, så blir man ikke "lost". Man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, og man får alltid tilbakeblikk om hva som har hendt tidligere så det føles hverken rotete eller villrådig. Man blir godt kjent med Ole Vik på privaten og på jobb, så følte ikke at det gjorde noe at jeg ikke har lest de tidligere bøkene. Foretrekker jo som regel å lese første bok i en serie, men hvis man ikke trenger å lese bøkene i slavisk rekkefølge så gjør det ikke noe, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese de andre bøkene av Jørgen Jæger også. For jeg fikk mersmak.

Mens man leser denne boka så er det trist å tenke på at det er mange familier som lever sånn. De lever skjult for noen de en gang hadde elsket. Hvor rart og skremmende er ikke det; å frykte noen så mye de en gang de har elsket høyt? Kan ikke forestille meg det og synes synd på familier som må gå gjennom noe sånt.

Monster har sine svakheter (fleste bøker har sine svakheter), og denne bokas svakhet var forutsigbarheten, men som nevnt tidligere så gjorde det ikke noe. Selv om man skjønner hva som kommer til å skje, var personene såpass spennende å lese om og historien hadde så fint driv at man bare ble nødt til å lese videre. Jeg er ikke en person som strør rundt femmere og seksere, det skal mye til for jeg er en ganske kravstor leser, men Monster er definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år, og den ble kåret til månedens bokanbefaling (august) på denne bloggen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

"Mors og fars historie", Edvard Hoem
Edvard er ein forteljar. Han fortel. Dialogane, som eg ellers er så glad i i bøker uteblir. Eg sakna dei til å byrja med, men så fann eg ut at dei forsterka forteljinga med at eg sjølv måtte stoppe opp og sjå føre meg det som vart usagt - fylle hola sjølv. I boka fortel han om bønder, odel, soldatar, hopehav, svartsjuke, sjukdom, lengsel og prediken.
Om å tjene herren utan å vere herre over eige liv.
Ottadalen en har for meg vore ein av dei kjedeligste dalane i kongeriket - det er det ikkje etter å ha lest denne boka. Ei "tyskertøs" er sentral i forteljinga, og eg må berre sei at eg misunner dei som hadde sånne sterke kjensle for andre at dei berre måtte leva ut den kjærleiken dei møtte. Tenk at dei valgte, så tidlig som på 40-tallet, alle veit kor langt likestillinga hadde kome då, tenk å få oppleve ein så sterk kjærleik og begjær at "du gir deg hen" til noko så politisk ukorrekt som til ein soldat frå fienden. Standhaftige damer det der.
Edvard svimsar naturleg nok mykje innom bibelen i denne boka. Eit sitat som eg blir hengande ved er Salomos ordtak: "ei god hustru er mer verdt enn perler".
Eg las boka om oldefaren, "Slåttekar i himmelen" først. Denne om bestefedre, far og mor var skriven før, men å lesa dei i denne rekkefølgen gikk heilt greit, då det følgjer tidslinja som om det var ein film eller tv-serie. Noko eg håpar aldri vert laga. Hoem må lesast, bileta han skapar i tekst, må tenkjast i hovudet - ikkje bli laga av andre.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

For meg fremstår denne som en god bok. En stor forfatters memoarer fremstilt i form av et intervju. Boken bygger på samtaler gjennom flere år. Men slik det fremstår får en lett følelsen av at dette er et intervju der det spørres og svares på sparket. Dyktig håndverk av Alf van der Hagen og en profesjonelt dyktig utspørrings teknikk . Og Solstad svarer spontant og selv om han tas i åpenbare selvmotsigelser sånn hist og her gjør det bare boken mer troverdig. Dette er en Solstad så ærlig og åpen en kan tillate seg å være uten at det går ut over ens nærmeste. det måtte da være moren, men Solstad presisere at dette er hans oppfatning av hendelser i livet, og aldri vil han fremstille henne i noe uheldig lys, om hun kanskje blir det , er det aldri hans hensikt, slik jeg oppfatter det.
Selv om boken tradisjonelt tar med seg barndom , oppvekst og så videre, blir det liksom ikke for mye. Egentlig er der også mer snakk om politikk og politiske retninger ut fra den tid man til en hver tid måtte befinne seg i, enn noen fremtvinging av politisk budskap overfor leseren. Føler jeg.
For meg er boken interessant på flere måter. Selv om han er noen år eldre enn meg, kan jeg følge ham og hans samtid så tett ut fra egen erindring. Vi har også felles interesse for fotball og skøyteløp, fra den tid vi noterte rundetider gitt av radioen selv hos oss her vest hvor ingen is var, og den tid man spilte fotball for æren og fordi det var kjekt. Man var amatører og likevel i øverste divisjon. Sjelden eller aldri hadde en råd til å følge sine favorittlag særlig langt for å se deres utekamper. For denne boken handler også om andre ting enn litteratur og politikk. Den handler også om oppvekst og miljø, om fattigdom som fantes uten at man kalte den det. Og om at til og med folk fra mindre bemidlede hjem kunne få ta artium. Samfunnet gikk fremover for de fleste likevel. Boken handler om optimisme. Men selvfølgelig om kunst og en mangesidig litterær begavelse som tar sitt talent på dypeste alvor og arbeider iherdig med hver bok. Denne boken er også full av humor, morsomme replikker , kjappe og spontane. Og om der er noen glipp i den spurtes hukommelse, reparerer og paraderer han dem elegant , jeg forundres ikke over påstanden om at Solstad ikke har lest og forhåndsgodkjent manuskriptet står til troende. Takk for samtalen, dag Solstad!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

En helt ok strandbok!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å, jeg elsket denne boken! Som et møte mellom favorittforfatterne Levi Henriksen og Robert Goddard, med et snev av "Gulldronning, perledronning"! :-) Her stiger spenningen etterhvert som stadig nye funn i familiehistorien fører oss både til første og andre verdenskrig samt skjebneåret 1971, - men ikke minst til hendelsene i nåtid som bringer
oss både til Gudbrandsdalen, Shetland og Frankrike. Og gjennom det hele går en rød tråd med kunnskap om og kjærlighet til trevirke og dyktig håndverk. Historien er imponerende godt komponert og gjør stadig nye spennende vendinger, men alt blir forklart og gir mening, og vi sitter ikke igjen med noen løse tråder. Og spenningen varer til siste side, - mesterlig!

Godt sagt! (16) Varsle Svar

Lensmann Ole Vik er så godt som helt frisk igjen etter hendelsene som nesten tok livet av ham. Derfor er han mer og mer involvert i politiets arbeid, selv om han riktignok fortsatt er sykmeldt.

Familien Dahl bor på en avsidesliggende gård i Ramnes. Her lever de med ny identitet og på hemmelig adresse etter at Anne og datteren Thea i årevis har blitt mishandlet av Annes tidligere mann, og de begynner etterhvert å se enden på marerittet selv om det har vært tungt å forlate alt og alle.
Plutselig en dag kommer datteren hjem fra skolen, fullstendig paralysert av sjokk. Anne og hennes nye mann, Ulrik, får ikke ut av henne hva som har skjedd – men Anne frykter det verste – Ragnvald har funnet dem. Når Ulrik kort tid etter blir slått nesten ihjel på låven, er hun ikke lenger i tvil – de er ikke trygge her lenger heller.

Som sagt, lensmann Ole Vik involverer seg i etterforskningen sammen med Cecilie Hopen. Han klarer ikke å holde seg unna, da han tidligere har hatt mye med familien Dahl å gjøre da de kom til stedet, og han er en av få som vet hva de har gjennomlevd.

Jørgen Jæger skuffer definitivt ikke denne gangen heller. Dette er så bra!! Jørgen Jæger en av Norges desidert beste krimforfattere.

Boken er god av flere grunner: Det er for det første en meget velskrevet, spennende og drivende kriminalfortellingen, slik god krim skal være. For det andre retter den søkelyset mot disse uskyldige i samfunnet, som må «straffes» for noe andre har gjort – kvinner og barn som må flykte fra alt de kjenner og fortsette å leve med ny identitet og på hemmelig adresse (kode 6) fordi mishandleren får latterlig lave straffer i samfunnet vårt. Boken til Jæger gir et godt og uhyggelig innblikk i den redselen og panikken man hele tiden må leve med – usikkerheten på om man virkelig ER trygg, eller om han til tross for alle sikkerhetsforanstaltninger likevel klarer å finne kona og barna. Og for det tredje peker Jæger på utfordringene politiet står overfor når det kommer til sentralisering og bemanning i politietaten – byråkratiet og ønsket om å slå sammen til dels store politidistrikter – og hvilke konsekvenser dette kan gi. Kanskje blir alle «lensmann Ole Vik» etterhvert borte, og nærmeste politipatrulje befinner seg milevis unna. Kan vi føle oss trygge da?
Til og med problematikken rundt romfolket klarer han å pirke litt i, og MC-gjenger. Kanskje skulle man tro at dette ble i overkant mange temaer i en bok, men det blir det altså ikke. Alt hører hjemme der, ingenting føles overflødig eller lite relevant.

Jørgen Jæger har en godlynt, varm og menneskelig måte å skrive sine bøker på. Jeg tar meg selv i å tenke at hvis jeg (la meg slippe) skulle komme ut for et lovbrudd en gang, og skulle trenge en politimann til å hjelpe meg – ja da vil jeg veldig gjerne at Ole Vik kommer. (Ole Vik er forresten identisk med Jørgen Jæger i mitt hode, morsomt dette med hva slags bilder man lager seg av heltene).

Denne boken blir ikke utgitt før 22. september, og dere som har lest de andre kan bare glede dere. Dere som ikke har lest de tidligere bøkene til Jæger, kan faktisk bare glede dere enda mer, DA har dere mange timer med kvalitetskrim foran dere!!! Det er også godt å tenke på (for oss som har lest alle) at Jæger kanskje heller ikke denne gangen har skrevet sin siste bok Ole Vik!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Hanne Kvernmo RyeTonesen81Leseberta_23Turid Kalvatn SchøyenGodemineRandiHilde H HelsethWilliam BillisonsiljehusmorCamillaHarald KDemeterEmil ChristiansenReadninggirl30KristofferIngeborgSigrid NygaardKirsten LundNils PharosomniferumAnette SBerit RAnniken LritaolineAud- HelenVigdisKjell F TislevollHilde Merete GjessingEvaBjørn SturødPirelliLars Johann MiljeelmeRaymonLars MæhlumBeathe SolbergEivind  VaksvikKarin BergStig TIvar Sand