Bokelskere.no

Kom gjerne med solskinnshistorier fra Nørrebro.
Det er alltid bra med positive nyheter. Men som nevnt kunne det være interessant å få historier fra flere hold, for det bor mange mennesker i Nørrebro, antagelig flere enn 75.000 etter hva jeg har fått med meg. Så kan jeg da kanskje gå ut fra at du ikke har full oversikt over alt som foregår i dette folkerike området?
Når det gjelder Den Korte Avis: Jeg har allerede sagt at jeg ikke visste noe om Den Korte Avis på forhånd.
At du mener DKA er "en nasjonalistisk, brun blekke som er uttalt antimuslimsk", er en ting, men det ser ut til at vi trenger flere perspektiver på det som skjer i verden i dag, enn de mediene vi heller kan kalle "politisk korrekte" og søvndyssende beroligende, der en del av det som virkelig skjer, ofte blir snakket bort og feid under teppet.
Min uttalelse var følgende, etter å ha lest om saker fra Nørrebro: "om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det". Slik jeg oppfattet artikkelen der og da, føyde den seg inn i mange andre historier jeg har lest og hørt om, både fra Danmark og andre steder i Europa. - Og som dessuten Hege Storhaug skriver om i boka si, steder hun har besøkt selv. Hun nevner blant annet samtaler med en tidligere imam og ex-muslim, som sterkt advarer mot det som skjer i Danmark, i islamistmiljøene og i moskeene.
Kan hende var jeg litt raskt ute med å lure på om Nørrebro var i ferd med å bli et shariaområde? Jeg kan godt ta selvkritikk på det.
Men at det finnes en god del problemer i København (noe du også har innrømmet), er vel hevet over enhver tvil?
Kan jo for eksempel nevne terroristen Omar Abdel Hamid El-Hussein, fra Dagbladet 15.februar 2014, sitat:"Den antatte gjerningsmannen etter terrorangrepene i København ble skutt og drept under en skuddveksling med politiet i Nørrebro i København like etter klokka fem natt til søndag.

Ifølge den danske avisa BT er mannen 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein. Etter det Ekstra Bladet erfarer ble 22-åringen løslatt fra fengsel for kun to uker siden. El-Hussein har tidligere vært etterlyst for knivstikking på et S-tog i København, hvor en 19 år gammel mann ble stukket flere ganger i beinet og i skrittet."
Den antatte terroristen (22) var født i Danmark og kjent fra gjengmiljøet

Følgende historie er ganske fersk om Nørrebro, sitat fra teksten (og i artikkelen er det også sitater fra Jyllands-Posten): "Den offisielle mening vil ha det til at det er utenforskap som driver unge muslimer inn i radikalisering. Men hva hvis det skjer med de beste og mest integrerte? To unge danske muslimer, som begge fikk høy utdannelse, den ene som maskinfører, den andre som ingeniør, endte begge som krigere for Allah.

Den ene ble drept av en amerikansk drone i Syria, mistenkt for å ha deltatt i organiseringen av terroren i Paris 13. november. Den andre forsøkte å drepe Lars Hedegaard utenfor hans bolig på Frederiksberg 4. februar 2013. Han ble anholdt i Tyrkia, men i stedet for å bli utlevert til Danmark, utleverte tyrkiske myndigheter ham til IS.
Selv etter at det kom frem at Taher var drept av et droneangrep, blir han husket som vennlig og pliktoppfyllende og bare det.

I islamistmiljøet på Nørrebro omtales den dansk-kurdiske IS-kriger, som menes dræbt af en drone i Syrien i mandags, som en stille, pligtopfyldende person. Et forbillede.
Af den type der hjælper andre, passer sit job og går i moskeen.

Men er ikke det noe av problemet? De islamistiske dyder er også vanlige muslimers dyder: Fromhet, broderlighet, vennlighet, mot ens egne. Hvis man ikke bryr seg om samfunnet rundt vil man enten ikke oppdage eller forstå hva som foregår.":
Hva med integrering når selv de beste blir jihadister?

Det er jo blant annet slike spørsmål Hege Storhaug tar opp i boka si. Miljøer innen islam som fører til islamistisk radikalisme, og som i ytterste konsekvens ender opp med at noen blir terrorister.
Er det ikke viktig å sette mer fokus på dette, og å prøve å gjøre noe med disse problemene?

Ja, tankene mine går til optifobi: Redselen for å åpne øynene.

Ja, men så bra da at du har kommet på banen og kan avklare hvor idyllisk det faktisk er å bo på Nørrebro. Jeg skulle veldig gjerne ha hørt fra flere som kan fortelle om hvordan det er å bo der.
Jeg visste ingenting ang. Den Korte Avis på forhånd.
Men lurer jo litt på om de kan skrive slike artikler med og om navngitte personer uten at det er det aller minste sannhet i dem.
Jeg kan ikke si noe om hva som eventuelt er sant eller ikke, i og med at det er noen år siden siste gang jeg var i København.
Hva tror du problemene du nevnte for det meste bunner i når det gjelder denne bydelen da?
Siterer deg:
"Av problemer kan nevnes noen ungdomsbander som selger stoff og har forsøkt å innkreve beskyttelsespenger fra lokale restauranter. Jøder, muslimer og kristne som har blitt sjikanert fordi de har båret religiøse symboler i offentligheten eller er kjente. Hasjmisbruk blant unge, og ikke minst alkoholisme blant eldre."

De "politisk korrekte" og de med den "gode vilje" tror ikke på slike historier. Det er på tide at folk flest drar opp øyelokkene litt og ser på hva som skjer ,også her i Norge..

Og jeg gjentar, nok en gang, at om du leser boka, får du flere beskrivelser av besøk i shariaområder, både i Sverige, Frankrike og i England.
Det er disse beskrivelsene jeg har gått ut ifra. Men skal jeg gjengi alt sammen her, så blir det altfor mye å skrive.
Da er det bedre man leser selv og får sin egen oppfatning av hva det handler om.

Jeg har også vært på foredrag, der jeg har sett bilder fra området i Marseilles og i Tower Hamlets i London, som også støttet opp om beskrivelsene i boka.
Tower Hamlets blir også beskrevet i Islamisten av Ed Husain. Han vokste opp i dette området, og skriver om hvordan han ble med i en radikal islamistorganisasjon i denne bydelen.
Anbefaler at de som er interessert i å få vite mer om temaet islam, også leser denne boka.

I og med at dette er en diskusjon om en meget omdiskutert bok,
så hadde det faktisk vært en fordel om de som er med på diskusjonen,
tar seg bryet med å lese boka.
Først da blir det en rettferdig måte å diskutere boka på.

Men siden du har hengt deg så veldig opp i akkurat de nevnte shariaområdene,
så er det forfatterens egne reiser til slike områder som blir beskrevet i boka, og dette er beskrivelser som ikke akkurat er spesielt idylliske.
Hvis man ikke vil tro på selvopplevde opplevelser som blir fortalt,
så anbefaler jeg at man selv drar på studietur til slike områder, for å sjekke hvordan det er der selv.

Et lite ferskt eksempel fra Danmark som har med islam og integrering å gjøre Hege Storhaug nevner blant annet Danmark i boka si, - om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det:
Før var hun politisk korrekt. Så flyttede hun til Nørrebro – nu er hun kommet på andre tanker
Anne Sofia Hermansen flyttede på et tidspunkt til Nørrebro i København sammen med sin søn. På Nørrebro bor der mange med indvandrerbaggrund. Men hvis der var problemer, så var de nemt klaret, mente Anne Sofia Hermansen.

Det ændrede sig. På Nørrebro fik en en række oplevelser, som betød, at hun ændrede syn og i sommers flyttede væk fra bydelen. Det har hun skrevet en kommentar om i Berlingske (3.1)

“Før jeg flyttede til Nørrebro, troede jeg på, at dårlig integration kunne fikses med social inklusion og en pænere tone i debatten. Det gør jeg ikke længere”, skriver Anne Sofia Hermansen.

Andre kan have andre oplevelser. Og mine vurderinger er ikke baseret på statistik, men på de erfaringer jeg har gjort mig, skriver hun.

Den første oplevelse fik hun, da det blev sommer. Hun tog sin søn og to bonusdøtre med ned på den lokale legeplads.

“Det var varmt, og de hentede vand fra hanen for at anlægge en sø, som de stak deres bare fødder ned i. Snart begyndte to drenge på ca. otte og ti år at obstruere legen, og jeg greb selvfølgelig ind. Hvor er jeres forældre, spurgte jeg. De grinede. Kort efter var drengene på legestativet, hvor de morede sig med at skubbe de andre børn ned. Jeg gik hen til dem og sagde, at de skulle opføre sig ordentligt, og at jeg holdt øje med dem. Det havde en effekt, desværre kun kortvarig, for snart stod de og spyttede på rutschebanen, så børnene kunne flyve lige ned i deres spyt og snot. Lækkert. Flere af de andre forældre tog deres børn og forlod legepladsen, og jeg overvejede et øjeblik det samme. Men jeg gad ærligt talt ikke blive bøllet ud af to mindreårige.”

“Det endte dog med, at vi gik. Ikke fordi mine børn var trætte af at lege, men fordi en af drengene fiskede sin iPhone op af lommen, talte ind i den på arabisk og signalerede til mig, at min hals ville blive skåret over. Forestillingen om, at en ældre bror skulle komme sine uopdragne brødre til undsætning var ikke noget, jeg havde lyst til at løbe an på. Så vi gik. Legepladsen var næsten tom, kun de to drenge var tilbage.”

Og så gik det tilsyneladende slag i slag:

Hendes søn blev stoppet på gaden af en flok drenge, der ville have hans mobiltelefon. Den fik de. Men da det var en gammel model, smed de den på jorden og sagde “noget uforståeligt”, inden de gik videre til næste offer.

“Vores bil fik dækkene skåret op. Cykler blev stjålet. Vi havde indbrud en aften, hvor vi sov med åben altandør – tyvene klatrede op til første sal og stjal mobiler, computere, iPads, mens vi lå og sov. Heldigt, at ingen vågnede, særligt børnene.”

Det ville Anne Sofia Hermansen ikke leve med. Hun flyttede fra Nørrebro:

“Farvel bydel med mere kriminalitet end i resten af København. Farvel skoledistrikt, hvor absurd mange drenge går ud af skolen som funktionelle analfabeter og videre ud til – hvad? Hvor der ikke kun er bander, men også børnebander.”

I dag tror Anne Sofia Hermansen ikke længere, at integration kan løses med social inklusion og en pæn tone i debatten.

Nu går hun ind for en tvangfordeling af tosprogede elever og økonomiske sanktioner overfor de forældre som lader deres børn skulke og drive rundt i gaderne.

annesophia.blogs.berlingske.dk/2016/01/03/farvel-norrebro

Det er gået andre på samme måde
Der er flere andre, der har oplevet samme forløb.

Fuld af velvilje og de rigtige meninger er de flyttet til et indvandrertæt område. Men virkeligheden har ofte været for stærk. De har ændret holdning og er flyttet igen.

Det er ikke kun i Danmark. Et eksempel er Michael Hartmann. Han berettede for nogle år siden, hvordan han glædede sig til at flytte ind i indvandrerghettoen Grønland i Oslo i Norge. Men han blev hurtigt desillusioneret. Han blev forfulgt fordi han var bøsse, og han fik konstant at vide at han skulle forsvinde. (Aftenposten 2.3.2010)
Igennem årene har der været flere beretninger fra Nørrebro.

Allerede i 2009 beskrev den studerende Marie Hvidt sine oplevelser ligeledes i Berlingske Tidende (29.11) Hun var træt af at blive kaldt “din fucking luder” og “din danske møgso”. Hun var rasende over hele tiden at blive forulempet, og at det blev gjort til et tema, at hun var kvinde og dansk.

Mjølnerparken på Nørrebro forsøgte for nogle år siden at få flere danskere til at flytte ind. De fik en lav husleje, men de fleste flyttede igen. Nogle af dem fortalte hvorfor til TV2 Lorry. To unge studerende oplevede at blive udsat for chikane og kriminalitet.

JoJo Joy er selv fra Libanon. Men hun er også blevet groft chikaneret på Nørrebro fordi hun var kvinde og kristen. Hun gav også op.

nogle-muslimer-kalder-mig-fucking-luder-fordi-jeg-er;kristen-og-klaedt-som-andre-unge-danske-kvinder

Der er også lignende beretninger fra andre områder med mange indvandrere. Dan Ritto flyttede for nogle år siden ind i den store indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus. Men han flyttede igen.

Han var radikal politikere, da han flyttede ind. Det er han ikke længere. Han fortalte hvorfor til Den Korte Avis:

han-var-radikal-politiker-og-flyttede-til-en-ghetto-nu-er-han-ikke-radikal-laengere

Det handler ikke kun om en effektiv integration. Det handler om, at det er områder hvor andelen af indvandrere er alt for høj.

Læren er at tilstrømningen på landsplan skal bremses. ellers vil det gå mange flere som det gik anne Sofia Hermansen.

Pussig diskusjon. Kommentarer fra forhåndsdømmende folk som ikke vil lese.
Ah, strutser vil visstnok også gjemme hodet i sanden for å slippe å se.

I boka følger vi Trond Einar Frednes' karriere mot å bli en av de verste og hardeste kriminelle i landet. Historien han er engasjerende og vond. Det er grusomme detaljer, og det er fælt å tenke på at handlinger som dette fremdeles skjer rundt om i landet. Jeg er veldig glad for at jeg ikke er en del av et slikt miljø som blir beskrevet! På den andre siden sitter Jørn Lier Horst. Han har fulgt Frednes fra den andre siden av loven gjennom hele sin yrkeskarriere som politi.

Dette er en godt skrevet og spennende bok, som jeg ikke har problemer med å anbefale.

Sjeden jeg leser noe annet enn skjønnlitterære romaner, thrillere og krim, men denne dokumentar boka til Hege Storhaug måtte jeg ha med meg. Til å være en dokumentær / fagbok vil jeg si den er ganske lettlest. Den reiser uhytre viktige problemstillinger i forhold til islams frammarsj, og hvordan vært samfunn endres i forhold til dette. Vil det i det hele tatt være mulig å stå i mot, og å verne vår kultur og våre verdier ? Utvilsomt årets viktigste bok.

Sitat fra deg:
"De fleste vet vel hva Hege Storhaug står for uten å lese den."
Hva er det du mener at Hege Storhaug "står for"?
Hvis du mener det at hun kjemper for de undertrykkede, de svakeste, for frihetsverdiene våre, ytringsfriheten vår og friheten fra religiøsitet, mot patriarkalske samfunn og undertrykkelse, kjønnslemlesting og tvangsgifting av kvinner, - og nå for hele vårt demokratiske system i Europa, med de frihetsverdiene vi har kjempet for å oppnå, med likeverd og menneskerettigheter,
- ja, da lurer jeg jo på hva du eventuelt mener kan være negativt med "å stå for" alle de tingene jeg nettopp nevnte?
For jeg har forstått det slik at du mener at det Hege Storhaug står for må være noe veldig negativt?
Eller har jeg misforstått totalt?

Å starte en diskusjon om ei bok på grunnlaget om IKKE å lese boka, blir et temmelig syltynt grunnlag, etter min mening.
Det minste man bør gjøre før man diskuterer ei bok, er da i hvert fall å lese den først.
Da først har man et grunnlag å diskutere ut fra.
Jeg undrer meg litt over all denne negative forhåndsdømmingen av ei bok blant opplyste, intelligente og lesende bokelskere.

Javel, jeg kan nevne spesielt to steder som blir beskrevet i boka:
Det er spesielt Marseilles i Frankrike som blir nevnt og utførlig beskrevet. I en del av Marseille er opprettet et shariaområde, der ingen utenforstående våger seg inn uten en god grunn, ikke engang brannmenn, leger eller politi. Hege besøkte dette området (med hijab), til tross for at hun sterkt ble frarådet det av folk utenfor shariaområdet. Ingen drosjesjåfør ville frakte henne dit, av frykt for å få bilen fullstendig ramponert. Beskrivelsen av stedet kan jeg bare si at du kan få ved å lese boka.
Så har vi Malmø, der det er et tilsvarende område: Rosengård og Herregården.
Kommentar fra anonym politibetjent i Rosengård, sitat fra boka: "Hvis vi forteller om de tingene vi ser i Rosengård, måtte vi finne ny jobb i morgen", ny jobb fordi i Sverige er den rådende konsensusen at virkeligheten knyttet til integrering og innvandring helst ikke skal settes ord på. Den neste anonyme politibetjenten sier det slik: "Jeg er overbevist om at man her i Rosengård finner en overrepresentasjon av familier der det foregår vold - i forhold til resten av Malmø. Men det er ikke en problemstilling vi kan ta opp som politi. Da vil vi lynraskt bli stemplet som rasister. Det gjør det også vanskelig å gå inn og lage en strategi for hvordan vi løser problemene".

Så har vi alle områdene i England. Jeg kan anbefale å lese Islamisten av Ed Husain. Han beskriver meget godt hva som skjer i muslimske miljøer i England. Han tar oss også med til Damaskus i Syria og Jeddah i Saudi-Arabia, der vi får et levende innblikk i de forskjellige retningene innen islam, som det er verdt å merke seg ...

For å diskutere boka hennes, må man i det minste ha lest den, mener jeg.
Så jeg anbefaler å lese boka først.

Jørgen glimrer til igjen i det jeg vil si er en av de beste bøkene som er utgitt i 2015. Bokens utside vekker interesse og plottet er genialt. Selv om alle bøkene Jæger har gitt ut tidligere har vært spennende, vil jeg si at denne boken var impulsiv og spennende fra første til siste side. Jeg kan med hånden på hjerte anbefale denne boken. Jørgen er kongen over krim og der håper jeg han blir. Så løp og kjøp. Du gjør ikke bare et kjøp, men et kupp!!:)

Boka er en brannfakkel. Hege Storhaug er en varsler.
Foruten at hun jobber for likestilling, kvinner og barns rettigheter, har hun stått mye alene og advart mot voldelig islam i mange år.
I denne boka skriver hun om utbredelsen av islam i Europa. Om hvor viktig det er at vi må kunne kritisere religioner, og at det også gjelder å kunne kritisere islam. Om kvinneliv og kvinneundertrykkingen i islam. Om tvangsgifte og arrangerte ekteskap. Om forskjellige retninger innen islam. Om islam som en trussel mot vår sivilisasjon og vårt demokrati. Om islam som en trussel mot vår frihet, vår ytringsfrihet.
Hun er opptatt av at muslimer også skal kunne leve frie, demokratiske liv, uten den undertrykkende tvangen som den mest fundamentalistiske islam pålegger dem.
Hun har skrevet en meget personlig bok om islam. Siden hun oppdaget kvinneundertrykkingen i islam har hun besøkt Pakistan 17 ganger. Først for å finne ut ved selvsyn hvordan islam fungerer i praksis. Så fikk hun venner i landet, og har returnert mange ganger. Hun har også reist til mange steder i mange andre land for å finne ut hvordan muslimer innretter seg i Europa.
Hun skriver om sharia-områder i Frankrike, Danmark og Sverige, områder der islamsk lov gjelder, og selv politiet ikke våger å gå inn.
Fundamentalistisk, bokstavtro og voldelig islam blir forkynt i forsamlinger, både i Norge og andre steder i verden.
Det er salafistene som skremmer mest. Salafisme forherliger det opprinnelige islam, med steining for utroskap, avhogging av hender og føtter, pisking og tildekking av kvinner. Og det ser ut som det er den retningen innen islam som fanger flest unge sjeler i landet vårt.
Boka inneholder så mye. Hege Storhaug skriver til den alminnelige norske borger. Hun er redd for at vi kan miste vårt demokrati, våre frihetsverdier og vår ytringsfrihet, hvis radikal islam får utvikle seg uhemmet.
Og omtrent hver eneste side har henvisninger til andre bøker, dokumenter, nettsteder og videoer på youtube.
Du må lese selv, for å få et ordentlig innblikk i hva alt dette handler om.
Voldelig islam er vår tids største trussel. Vår frihet er truet.
Europa ulmer.

Kan nok ikkje skilte med slett så lang fartstid i Brasil. Sommarjobb 2 månadar i 1993 i Guaratinguetá, São Paulo, deretter ryggsekkturist, hovudsakleg på Nordaust-kysten, 3-4 veker i 1995. Og som følge av sistnemde tur uboteleg forelska og gift og dermed bortimot årvisse turar på alt frå 3 til 6 veker. Kjenner att noko av dette med lovløysa og kontrasten mellom velståande og fattige. Men hittil har eg aldri trengt revolver. Naboen, derimot, ein lokalpolitikar, har med seg to livvakter med pumpehagle når han er innom huset sitt. Heldigvis har han fleire hus, vi ser ikkje så mykje av han.

Eg kjem nok til å skrive omtale når eg har lest Terra Roxa. Det blir sikkert utpå nyåret ein gong (i staden for om 2-3 år som var horisonten min før eg las omtalen din).

Tobarnsmoren Iselin blir brutalt voldtatt av en nær venn etter en fuktig bygdefest. Hun tør ikke å anmelde overgrepet både på grunn av trusler og skammen hun føler. Hun var jo tross alt god og full... I den lille bygda Øystese i Hardanger går ryktene fort, og hverdagen blir etterhvert et mareritt for Iselin. Voldtektsmannen bor i nabohuset og han lar henne ikke glemme. Bygdedyret med autoritetspersoner som ikke er så nøye på personvernet gjør også sitt til at situasjonen til slutt blir uutholdelig.

Dette er en grusom bok! Veldig godt skrevet, men det er en skikkelig påkjenning å lese. Det er sjelden jeg har høy puls når jeg leser, men denne tok pusten fra meg.

Dog er dette uhyre viktig lesning, så jeg anbefaler litt stålsetting for så å hoppe i det.

Jeg måtte tvinge meg selv gjennom denne boka.
Det gjorde jeg fordi jeg ville vite hva denne religionen/ideologien/livsstilen egentlig handler om, og hva budskapet virkelig er.
Noen sier de ler av å lese disse koranversene, noen til og med sier de ler så de gråter... når de leser alle disse vanvittige påbudene og forbudene, som liksom skal være gitt til menneskene på jorda av en "evig og allmektig ørkengud".
Jeg lo ikke så mye, og kan ikke si at jeg har grått av latter over denne boka. Ikke en eneste gang, faktisk.
I stedet har jeg sukket og stønnet av oppgitthet og kvalme mange steder. Det er helt utrolig og ubegripelig at noen kan ta dette alvorlig til seg som en tro (jeg kaller det overtro) hvis man først leser det som voksen.
For maken til stadig gjentagende hatefulle, truende og utfordrende ytringer til ikketroende (vantro) og frafalne og jøder samlet i ei bok, tror jeg man skal lete lenge etter... Her brukes frykt for alt det den er verdt for å få folk til å omvende seg og konvertere til islam. Her er det ingen nåde. Vil du ikke konvertere og tro på denne guden, så er du nådeløst fortapt, og skal havne i helvete, der du skal brenne, ikke bare en gang, men mange ganger, uendelige ganger skal du brennes, og få ny hud hver gang du er blitt brent, slik at du kan brennes på nytt og på nytt, og på nytt igjen... Det er også mange oppfordringer til de "rettroende" om å forfølge, straffe og drepe fiendene, de som ikke vil tro på islam.
Mens selvsagt de "rettroende" (mennene, selvsagt, for det er dem dette er skrevet for) skal havne i et fantastisk paradis, der alt er herlig, og det skal finnes uberørte jomfruer som de kan få ubegrensa tilgang til...
Gjentagelsene er mange, og det er lett å forstå at hvis man vokser opp mens man hele tida blir tutet ørene fulle av dette stoffet, så er det dessverre lett å bli hjernevasket.
Dette er rett og slett klassisk hjernevasking.
Jeg har lyst til å være politisk ukorrekt her nå, og vil si noe jeg sjelden sier om bøker, jeg vil nemlig påstå at dette er ei skikkelig møkkabok, og at den passer aller best i søppelkassa, - eller aller helst på bålet!
Den får ikke et eneste terningkast av meg.

Ved nærmere ettertanke får boka terningkast en. Siden det er det laveste man kan gi.
For maken til dogmatisk og gjentagende møl skal man antagelig lete lenge etter.

Sterk bok nr to i Napolikvartetten. Lila og Elena er ungdommer, unge voksne, Lila gift og Elena student. Om forelskelser, vennskap, turbulente følelser, vold, om å bli, om å reise bort. Ikke like fengende hele veien, men vel bevares- jeg skal lese neste bok også. Slutten gjorde meg veldig nysgjerrig på mer.. Les gjerne mer HER