Bokelskere.no

Der har vi jamen enda en som må innom tråden bare for å
melde uspesifikk nedkjølt nedlatenhet, uten noe bidrag
til oppklaring.
I ditt tilfelle dels kamuflert som uspesifikk og nedlatende
'hjelpsomhet' uten at det hjalp.
Hersketeknikk må kamufleres kyndigere hvis det skulle kunne
oppfattes som faktisk hjelpevilje. Her svarer jeg med et
anstrøk av din medisin -
men saklig klargjøring lar seg ikke simulere med uspesifikk
glosebruk. Hvor mye minste interesse har du selv oppvist?
Du har snakket mye om deg selv og din opplysthet og velvilje,
når du dukker kort innom.

Har du slettet en hel haug av dine egne innlegg nylig?
De er vel ikke bare blitt utvotert av buue-korpset ?

Du roper på bevis og dokumenter med en påfallende kravstorhet -
særlig i forhold til din egen uteblevne konstruktive innsats --
alltids hyggelig at du tror vi alle er politiske redaktører
og uavhengige journalister, takk for det.

Jeg stilte deg motspørsmål om hva faglig nivå som måtte til
for å få godkjent, når du har oppnevnt deg til sensor..
Har du kriterier, eller bare oppdaget hvor lett det er å
betjene et svart stempel.

Her står spørsmålet, alene på et nå ribbet grenverk --

jeg nevnte også hva NRK Utenriks har tatt alvorlig.

Men bokstavtrohet er du ikke så begeistret for, neivel..

/ /

ps, nå er det visst mange nok som har brukt 'anti-islamsk'
som anklageord, ikke nøytral term -
som om den kritiske granskning var foraktelig helligbrøde.

Krever man da ukrenkelig hellighet over ethvert verdens-
herjende okkupasjonsprogram som krever underkastelse i
religionslignende kontekst?
Eller er det den kritiske holdning per se som er
opprørssynden selv og det nye landssviket?

Så det heretter må være like belastende å ytre en
antatt 'anti-kapitalistisk' eller 'anti-kommunistisk'
mening?

Samtaleklimaet tar en betenkelig vending der, til psyko-
manipulerende retorikk som ny skikk og bruk.

Før dette siste spørsmålet er avklart, står 'debatten'
dobbelt meningsløs og infantil.

Jeg vet ikke helt hva du mener med: "sånn som dette har utviklet seg".

Skal man ikke ha lov til å kritisere en fundamentalistisk fanatisk religionsideologi som islam?
Islam forsvinner ikke fra verden fordi om vi slutter å snakke om fenomenet, eller later som det ikke eksisterer.
Så din bønn om å legge islamdebatten "bak seg", ser jeg som temmelig umulig, slik som verdenssituasjonen er.
Dessverre.
Hvis man ikke kan snakke om alle slags bøker her, hva slags nettsted får man da?
Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker man ikke skal kunne snakke om?

Elin Ørjasæter om reaksjonene etter at hun støttet Hege Storhaugs bok:
«Kan du ikke skrive noe som gir håp?», sa Aisha.

Vel, det som gir meg håp er at vi har et ytringsvennlig klima. Slik vi faktisk har.

Så mange «norskinger» har spurt meg: «Overlevde du å støtte Hege Storhaug offentlig?»

Her er svaret om mine opplevelser fra uken da saken var mest delt på Aftenposten.no:

1. En ung innvandrerjente-venn med hijab kritiserte meg muntert med smilefjes på Facebook. Hyggelig!

2. En annen bekjent med hijab ville diskutere HR og ledelse da vi løp på hverandre. Så deilig at akkurat hun, som er dypt troende, oppførte seg helt vanlig, selv om hun sikkert hadde lest Storhaug-saken!

3. Norskpakistaneren som driver lunsjbaren har aldri har snakket med meg før. Men denne uken hilste han overstrømmende og startet en intens og hjertelig konversasjon om vær og vind. Han ville trolig vise at muslimer ikke er slik han tror at jeg tror. Den lille praten gjorde meg kjempeglad!

«Norskingenes» reaksjon
Det var altså ukens muslimer. Så kommer vi til «norskingene».

1. Aslak Nore tvitret: «Makan til rør. Selv i komposthaugen som er norsk offentlig debatt var dette fra Ørjasæter lavmål.»

Å bli skjelt ut av Aslak Nore er et tegn på at man er «med» i Kultur-Norge. Litt som å bli dunket på ryggen av han litt enkle, men ganske morsomme i flokken.

Debattklimaet er en skjør plante vi må vanne og gjødsle
TweetDel
Men så skjedde nummer 5. Det eneste triste. Et møte med en web-konsulent. Jeg var der som kunde. Etnisk norsk kvinne, litt over femti, kort hår og urbanhippe klær.

«Jeg kan ikke jobbe med deg», sa hun plutselig. «Bare navnet Hege Storhaug gir meg brekningsfornemmelser. Sånne som dere gjør meg kvalm.».

Jeg reiste meg fortumlet og gikk så hun skulle slippe å spy over bordet.

Fryktelig debattklima i Sverige
Så kjære Aisha: Jeg kan ikke gi håp i de store politiske og religiøse sakene. Til det er jeg for bekymret, som deg. Men norske muslimer og norske avisredaktører gir meg håp.

Jeg er så kjempeglad fordi jeg ikke er svensk! Debattklimaet i Sverige er fryktelig. Folk mister jobben hvis de mener noe «feil». Det diskuteres i ramme alvor om de som stemmer Sverigedemokratene bør beholde jobbene sine, for eksempel som lærere. Da er det ikke rart at debattklimaet blir blytungt, folk flest ønsker jo å beholde jobben.

Sverige har hatt Europas åpneste grenser og mest lukkede politiske debatt.

Så gikk det som det måtte gå; plutselig stengte Sverige grensene, som i panikk. Nå sitter de med dype og harde politiske motsetninger som vil vare i generasjoner.

Debattklimaet er en skjør plante vi må vanne og gjødsle, hver eneste dag. Og det er akkurat det vi nordmenn gjør.

Vi gjødsler med smilefjes på Facebook og samtaler på lunsjbaren om de små, ufarlige tingene. Vi oppfører oss stort sett bra.

Nettopp denne vennligheten er nødvendig for å kunne ta den store samtalen en gang i blant. Den kan skje over et cafebord eller i et innlegg i avisen.

Den samtalen der vi ærlig snakker om det som er vanskelig. Det kjære Aisha, det gir meg håp.

Elin Ørjasæter

Spørs hvor interessant Bokelskere blir fremover dersom alle skal begynne å skrive om hvilke bøker de ikke vil lese........

Ingen er vel lenger i tvil om at Europa står overfor store problemer når det gjelder islam og islamister.
Jeg forstår selvsagt at det kan være et betent tema å ta opp. Særlig når reaksjonene kan være så voldsomme fra enkelte miljøer hver gang man noen tør å ta kritikken.
Jeg har selv blant annet iranske venner, som alle sier at de er meget bekymret for utviklingen i de islamske miljøene, både i Norge og i Europa. De kommer jo selv fra et undertrykkende regime, og vet hva det handler om.
Hvis noen, etter å ha lest boka til Hege Storhaug, og en del andre bøker jeg godt kan anbefale, fremdeles ikke vil innse eller tro på at det foregår mye under overflaten i mange muslimske/islamistiske miljøer, da vil jeg mene de må være mer enn normalt naive.

Jeg har forresten også lest koranen, noe som kan være nyttig å gjøre, hvis man vil forstå bedre hva enkelte muslimer eller islamister snakker om, og spesielt for å få litt mer begrep om hva som driver de mest radikale av dem til å gjøre det de gjør.

En annen viktig selvbiografisk bok som beskriver problemene med islam er Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef. Han sier blant annet at så lenge palestinerne tviholder på islam og lar seg styre av Hamas, kommer det aldri til å bli fred i Midtøsten. Islam inneholder altfor mye frykt, hat og terror. Han vokste opp i Palestina, som eldste sønn av en av lederne i Hamas. Han bor nå i USA og har holdt en del foredrag om islam flere steder der.

Mona Walter er en modig svensk kvinne fra Somalia (opprinnelig muslim) som tør å ta kampen mot islam og islamismen. Men så må hun også ferdes med forsiktighet og trygg planlegging, fordi hun stadig mottar trusler og er drapstruet av sine egne. Hun skriver mye om problemene, og holder også foredrag.

Boka til danske Ahmed Akkari (som Hege Storhaug også har intervjuet i boka si) kan være nyttig å få med seg angående hva som foregår i Danmark: Min afsked med islamismen

Som 16-årig blev flygtningedrengen Ahmed Akkari hvervet af det islamistiske miljø omkring moskeen i Danmarksgade i Aalborg. Få år senere var han blevet en toneangivende imam, der prædikede i moskeer overalt i Danmark. Og i 2006 blev han talsmand for den gruppe af muslimske foreninger, der ydede et afgørende bidrag til optrapningen af Muhammedkrisen.

Med afsæt i en dramatisk og bevægende personlig historie portrætterer Ahmed Akkari i denne bog en islamistisk undergrund i Danmark, hvorfra der rustes til kamp mod danskerne og deres værdier. Han fortæller om imamer, der som selvbestaltede shariadommere hersker i ghettoerne. Og han afslører, hvordan muslimske foreninger under dække af folkeoplysning hæver kommunale støttekroner til islamistisk indoktrinering af børn og unge.

“Jeg gik resolut frem mod podiet, hvor skolelederen ventede. Hun smilede, kiggede mig i øjnene og rakte hånden frem. Men jeg havde truffet min beslutning. Jeg tog pænt imod eksamensbeviset, men holdt ellers armene ned langs siden.

Forvirringen var tydelig i hendes blik, og hele situationen var frygtelig akavet. Nede i forsamlingen kunne jeg se, at mine forældre nærmest krympede sig af skam. Jeg havde bragt både mig selv, min klasselærer, skolelederen, mine kammerater og min familie i forlegenhed. "

Hege Storhaug har selv besøkt blant annet Tower Hamlets, der det er et omstridt shariaområde. Hun viste bilder hun hadde tatt fra området på sine foredrag før jul.

Tower Hamlets blir også tydelig beskrevet av Ed Husain i boka Islamisten
der han forteller om sine erfaringer, sin oppvekst, og om hvordan han havnet i islamistmiljøet der, om de strenge reglene de ville innføre, og at planene var å overta hele England på sikt.

Denne reportasjen er fra 2011, men Tower Hamlets er fremdeles meget shariastyrt.
Hva dette har å si for kvinneundertrykking, kan man vel tenke seg, i og med at sharia blant annet betyr tildekking av kvinner og strenge regler for hva de kan gjøre og ikke gjøre.
Fra teksten:
Bare guds lov som gjelder
Choudary sier til NRK at han støtter straffer som steining av kvinner som har begått ekteskapsbrudd og kapping av legemsdeler for tyveri.

– Ja, personlig gjør jeg. Men de sakene vi håndterer i shariarådet, dreier seg sjelden om straff. Vi gir råd og tar avgjørelser i saker som ekteskap og skilsmisse, mekling mellom familiemedlemmer eller ektefeller, arv og testamente eller forretningsavtaler - altså sosial og økonomisk veiledning og problemløsning, sier Anjem Choudary.

Han gjør det klart at han forholder seg kun til sharia, og ikke til det britiske sekulære lovsystemet.

– Vi tror ikke på det britiske lovsystemet fordi det ikke har noen gudgitt autoritet. Dessuten kan ikke muslimer følge andre lover enn den guddommelige og er derfor ikke bundet av menneskeskapte lover.

– Men som muslim har du en plikt til å oppføre deg slik at du ikke kommer i konflikt med de guddommelige lovene, derfor er dette ikke noe problem, sier Choudary.

Kvinnene taper
Det er beregnet at de britiske shariaorganene behandler mellom 300-400 saker hver uke. Men det fins ingen oversikt - verken over antallet eller avgjørelsene som tas.

Anne Marie Waters i One Law for All er spesielt bekymret for avgjørelsene som omhandler familiesaker.

– Britiske shariadomstoler dømmer jo ingen til steining, selv om enkelte muslimske ledere støtter denne tankegangen.

– Men vi er redd for avgjørelser som berører kvinner og barn. Vi har erfart at det er et massivt press mot kvinner for at de skal godta disse shariabaserte ordningene.

– Vi er redd for at kvinner sendes tilbake til voldelige ekteskap etter mekling og avgjørelse i shariarådene. Etter britisk lov har kvinner rett til beskyttelse hvis de er utsatt for vold og mishandling, og ektemenn kan ilegges besøksforbud. Vi vet at islamsk lov favoriserer menn i ulike henseender, og vi frykter at kvinnene ikke får de avgjørelsene eller den beskyttelsen de har rett til, sier Waters.

Hun og andre mener erfaringen tilsier at politianmeldelser mot voldelige ektemenn trekkes etter at saken er behandlet i shariarådene.

Water trekker også frem barnefordelingssaker, hvor retten til barna tilfaller faren uavhengig av omstendighetene fra det øyeblikket barna er over sju år eller hvis moren gifter seg igjen. De mener dette er diskriminerende overfor kvinnene og høyst bekymringsfullt for barna at andre hensyn ikke teller inn.

En kvinnes vitnemål er også verdt mindre enn en manns.

Foretrekker britisk lov
Mange britiske muslimer anser Choudary og hans like for å være for ekstreme.

Da den britiske tenketanken Civitas spurte 1000 britiske muslimer svarte 59 prosent av dem at de foretrekker at britisk lov skal være gjeldene - ikke sharia - uansett rettsspørsmål. Dette til tross for at 86 prosent mente at religionen var det viktigste i deres liv.

28 prosent svarte at de foretrekker shariabaserte rettsavgjørelser. De yngre var langt mer positive til dette enn mer voksne trosfeller. Det samme gjaldt i spørsmålet om tildekking for kvinner og egne muslimske skoler.

Undersøkelsen viste også at de spurte mener britiske myndigheter går for langt i hva de aksepterer eller gjør, i forsøkene på å ikke fornærme eller tilfredsstille.

De NRK treffer i Tower Hamlets støtter heller ikke egne rettsordninger for muslimer.

Ingen offentlig kontroll
One Law for All mener at myndighetene har en altfor passiv holdning til trosdomstolene.

– Det er ingen offentlighet rundt avgjørelsene de tar, ingen offentlig kontroll av dem, ingen undersøkelse av om det tas avgjørelser som er i strid med britisk lov og eventuelt i hvilken grad det skjer, sier Anne Marie Waters.

– Dette er veldig betenkelig i forhold til rettsikkerheten for den enkelte borger. Vi frykter at det foregår brudd på helt allmenne menneskerettigheter, men vi aner ikke i hvilket omfang.

Den forrige regjeringen forsøkte å gjennomføre et forskningsprosjekt for å få svar på hvordan shariarådene fungerer. Men rapporten ble ikke ansett som solid nok, og ble aldri offentliggjort. Årsaken var mangel på samarbeid fra shariarådenes side, ifølge One Law for All.

– En slik reaksjon fra miljøet burde bekymre enda mer, sier Waters oppgitt.

– Ingen ordinær del
Den britiske regjeringen bekrefter shariaorganenes eksistens, men ønsker ikke å stille til intervju med NRK om dette, fordi shariarådene og shariatribunalene formelt er utenfor det britiske rettsystemet.

– Det er ingenting som forhindrer personer å leve i tråd med shariaprinsipper, og de står fritt til å bringe en konflikt inn for et shariaorgan hvis de ønsker det. Men de står også fritt til å bruke det eksisterende rettsapparatet i England og Wales, hvis de ønsker en ordinær rettsvurdering, også av en inngått avtale, heter det i en uttalelse fra Justisdepartementet.

Departementet understreker at det ikke er aktuelt å legge shariaorganene direkte inn under britisk lov. Fordi de ikke er en del av det britiske rettsvesenet har departementet ingen offisiell informasjon om dem eller oversikt over avgjørelsene, heter det videre.

Likevel er det gitt et skinn av offentlig aksept. Erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, skapte i fjor kontroverser med uttalelsen om at en anerkjent rolle for sharia i Storbritannia synes uunngåelig på sikt.

Mens den forrige Lord Chief Justice of England og Wales, som er øverste ansvarlig for rettsvesenet i England og Wales, Lord Phillips, mente det ikke var noen grunn til at avgjørelser fattet i shariatribunaler basert på shariaprinsipper, skal kunne bli tatt til følge av de ordinære domstolene.

I det britiske Overhuset ligger det et lovforslag til behandling som foreslår at shariatribunalene og shariarådene må forplikte seg til å respektere at britisk lov har forrang. Og at enhver som forleder en annen til å tro at shariaråd og tribunaler kan dømme i familie- og kriminalsaker, skal straffes med fengesl.

Overhuset har blant annet omgjort en avgjørelse i en barnefordelingssak fordi de mente den var diskriminerende.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har uttrykt bekymring om at prinsippene i den islamske loven skiller seg sterkt ut ifra prinsippene i menneskerettighetene.

– Klarer seg med en lov
One Law for All mener en verdensomspennende islamisering og fremveksten av radikale britiske muslimske grupperinger - som Muslims Against Crusaders og personer som Anjem Choudary er medvirkende til fremveksten av shariadomstolene.

En annen faktor organisasjonen trekker frem, er Saudi-Arabias aktive finansiering av moskeer, også i Storbritannia.

– Alle disse dytter sin versjon av islam på andre og fører til en utbredelse av shariastyrt islam.

– Det har bodd muslimer i Storbritannia i mange tiår, ja hundre år, og det har hittil fungert helt utmerket uten shariadomstoler. Vi bør ha en lov som gjelder alle i riket, uansett tro, sier Anne Marie Waters.

Selv sier Waters hun tilhører den politiske venstresiden. Samtidig anklager hun den samme venstresiden for ikke å tørre å ta tak i dette saksfeltet, i frykt for å bli stemplet som rasister. Men hun er redd den ekstreme høyresiden vil ta tak i det på sin måte.

Shariadomstoler i Storbritannia dømmer britiske muslimer

– Grobunn for ekstremisme
Venstre-politiker og jurist Abid Raja reagerer sterkt på at Storbritannia aksepterer shariadomstoler og advarer norske myndigheter mot å gjøre det samme.

– Shariadomstoler er en trussel mot den liberale rettsstaten og åpner for en muslimsk rettsstat innenfor den eksisterende rettsstaten, sier Raja.

Raja, som har pakistanske røtter, mener det å åpne for sharialovgivning i Norge vil ha svært negative konsekvenser.

– Det vil være å legge til rette for et parallellsamfunn som ikke er i det norske samfunnet sin interesse, mener Raja, og legger til:

Slike parallellsamfunn kan gi grobunn for ekstremisme og undergrave respekten for norske lover. Det er ingen tjent med, sier Raja.

I Norge har det ikke kommet fullt så langt (ennå) som i enkelte andre steder i Europa, som Hege Storhaug har besøkt, og beskriver, og dessuten har intervjuet mennesker om.
På Grønland i Oslo kan det virke som en del av befolkningen prøver å styre bydelen etter shariaprinsipper, og denne artikkelen er fra 6.januar i år:

Moralkontroll i Oslos innvandrergater - Grønland er mer muslimsk enn Marokko, sier Fatima Tetouani.

Fra teksten:
Bobby Burner er sulten etter jobb og tygger i seg en samosa mens han rusler bortover Grønlandsleiret. Plutselig sperrer to unge fremmede menn veien for ham. Bryskt og aggressivt spør de: «Vet du ikke at det er ramadan? Du burde vite bedre!»
Sosionomen, som opprinnelig kommer fra Iran, ser kanskje ut som en muslim, men han er det ikke.
Under muslimenes fastemåned i fjor høst var han – som så mange ganger før – innom hovedstadens multikulturelle bydel hvor de hippeste kafeene ligger vegg i vegg med de billigste curry-sjappene.
På Grønland forlater turbankledde menn fredagsbønnen i det de unge og trendy innleder en lang helg på byen. Her er byens største tetthet av khatbuler og minareter. Burner liker det kulturelle mangfoldet. Men spesielt etter 11. september 2001 har han merket en negativ utvikling: økt bruk av sosial kontroll, hijab og heldekkende kapper. Flere menn med skjegg.
- Å bli stoppet på gaten opplevde jeg som plagsomt og truende. Det var verre enn å bli slått ned. Det finnes ingen bevis for denne formen for trakassering, sier Burner.
Akseptert kontroll
I høst skapte det skarpe reaksjoner da et homofilt par som gikk hånd i hånd over Grønland, ble sparket etter og skjelt ut. Mannen som trakasserte dem, meldte at de befant seg i en muslimsk bydel hvor «den slags» er uønsket.
Debatten i etterkant handlet i stor grad om behandlingen av synlige homofile. En direkte konsekvens er at sommerens homoparade er flyttet og skal starte på Grønlands torg.
Men det er mange andre som opplever en minst like sterk kontroll når de beveger seg i det eksotiske gatemiljøet.
Abid Raja har i arbeidet med sine dialogmøter om integrering fått betroelser fra mange muslimske jenter om hvor belastende de opplever Grønland. Noen holder seg unna, andre innretter seg og kler seg i tradisjonelle klær for å unngå hets. Mest utbredt er den ikke-verbale hetsen med aggressive blikk som irettesetter, håner, forakter.
Både Raja og andre understreker at dette kun gjelder en begrenset gruppe. Men en del menn opptrer som religionspoliti overfor muslimske jenter som går vestlig kledd, fordi de frykter at deres døtre skal gjøre det samme.
- Selv fremmede jenter de ikke kjenner, forsøker mennene å kontrollere. Kontrollen brer om seg, men på Grønland har det utviklet seg en aksept for den, sier Raja.
Strengere
Den somaliske forfatteren Amal Aden mener det er skremmende at den sosiale kontrollen er blitt mye strengere etter at hun flyttet fra Grønland for åtte år siden. Hun forteller om unge jenter som blir tatt på brystene og kløpet i rumpa av menn som hevder at det er jentenes egen skyld fordi de ikke dekker seg til.
- Dette rammer kvinner og jenter som i disse mennenes øyne går lettkledd, nesten nakne, når de går i olabukser og vestlige klær.
Mistet illusjonene
En stylet BMW med dunkende stereobass ruller langsomt opp på siden av Michael Hartmann. Vinduet på førersiden glir ned. To unge pakistanske menn lener seg mot ham og roper: «Jævla homo! Mora di er ei hore!»
Bergenseren er bare et kvartal unna sitt eget hjem og kjenner raseriet koke. Enda en skyllebøtte fra fremmede som er provosert av at han er den han er.
Han flyttet til Grønland nettopp for å oppleve det kulturelle mangfoldet og den åpne storbyen. Etter fem år er den glødende antirasisten desillusjonert. Han er blitt redd for å bli banket opp og merker at noen helst vil ha ham ut av strøket. Hjemme i leiligheten et steinkast unna Oslos største moské spør han seg om dette er takken for at han alltid har engasjert seg på innvandrernes side.
- Jeg kom hit veldig naiv. Nå føler jeg at jeg går flere tiår tilbake i tid når jeg forlater denne leiligheten. Etter at resten av Norges befolkning gradvis har akseptert homofile, kommer en minoritet, som selv krever å bli forstått og godtatt, og viser en slik forakt.
Men Hartmann nekter å la seg fortrenge fra en bydel som egentlig har alt: –Vi kan ikke gi opp mangfoldet. Egentlig burde vi som minoriteter stått sammen og hjulpet hverandre."

Så har vi modige Iqra Mahboob (18) som skrev et flott innlegg i Aftenposten 6.januar: Det brenner i våre moskeer. Og brannen er forårsaket av ingen andre enn oss selv.
Litt fra teksten: «Slutt å late som at ekstremisme ikke finnes blant oss. Det foregår ikke bare i Syria eller Afghanistan – det foregår blant våre landsmenn.
Det er på tide at vi tar et oppgjør.»

Jeg kunne tenke meg å spørre til slutt:
Er det noen her som kunne tenke seg å sende de unge døtrene sine ut på en kveldstur på Grønland i Oslo?
Noen og enhver bør vel egentlig ta seg en studietur dit, kanskje.
Eller til en del av de andre stedene i Europa, der man ved selvsyn og selvopplevelse kan sjekke hvordan det står til, der hvor islamideologien har overtatt som lover og regler for mange av de som bor der.

For meg handler dette om å ta opp innholdet i ei bok.
Jada, ei islamkritisk bok.
Ei viktig bok faktisk, i en tid der dette er et viktig tema å ta opp og diskutere.
Samfunnskritikk har da alltid hatt mye å gjøre med bøker, forfattere, skribenter og i alle slags diskusjonsforum opp gjennom tidene. Og når det gjelder temaet islam så er det mange artikler, kronikker og bøker som etter hvert har blitt skrevet om dette temaet. Til og med mange muslimer og ex-muslimer står fram og er med i den offentlige debatten.

Kan hende gjør det veldig vondt for enkelte å ta denne debatten?
Men, islamkritisk propaganda???
Hva du nå mener med den påstanden?

Hvis man ikke er interessert i temaet islam, samfunnskritikk og samfunnsdebatt, kan man jo bare gå til andre bøker og andre diskusjoner, der man finner ting man heller har lyst til å diskutere?
Det rare er at så mange har kommet med sterke motangrep på denne ene boka, og alle sammen har ikke en gang lest boka, og vil heller ikke lese den, etter hva jeg har forstått.

Hvem er det egentlig her på bokelskere som skal bestemme hva som er "stuerent" å diskutere av alle bøkene som finnes der ute?
Det må man vel ha lov til å spørre om?

Jeg undrer meg litt over alle angrepene på ei bok som er såpass aktuell i den tida vi nå lever i ...

Nettopp nyhetene som nå har kommet etter nyttårsaften er blant annet slikt som Hege Storhaug har prøvd å advare mot:
Helsinki på nyttårsaften: Uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering
Politiet Köln har mottatt over 90 anmeldelser fra kvinner som forteller at de ble utsatt for seksuelle overgrep i den tyske byen på nyttårsaften.

Torsdag melder det finske politiet om lignende hendelse i Helsinki, skriver AFP.

Politisjef Ilkka Koskimaki sier til nyhetsbyrået at de har mottatt rapporter om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering på nyttårsaften.

Politiet var på forhånd blitt tipset om at grupper av asylsøkere gikk med planer om å sextrakassere kvinner, og var derfor godt forberedt.

• Dette er et helt nytt fenomen i Helsinki, sier Koskimaki til AFP.

Flere asylsøkere pågrepet
Sikkerhetsvaktere sier til politiet at det foregikk «omfattende sextrakassering» sentralt i byen, der 20,000 mennesker var samlet for å feire inngangen til det nye året.

Tre konkrete episoder skal ha funnet sted på sentralstasjonen i byen, der rundt 1000 hovedsakelig asylsøkere fra Irak var samlet. Tre asylsøkere ble pågrepet på stedet.

Kölns skrekknatt kan endre tysk flyktningdebatt
Saken om vold, overgrep og tyverier mot mange kvinner i flere byer nyttårsaften har utløst politisk debatt i landet. Et masseangrep i Köln preger særlig diskusjonen. Men først: Hva skjedde egentlig?

Overgrep og tyverier
Nyttårsaften var det svært mange mennesker på plassen ved hovedtogstasjonen i Köln. Fra en gruppe på rundt 1000 menn brøt det ut mindre grupper som omringet kvinner for å seksuelt antaste og stjele fra dem. Ifølge øyenvitner og ofre tydet gjerningsmennenes utseende på at de var av nordafrikansk og arabisk opphav. Hittil har minst 106 ofre levert anmeldelse, to for voldtekt. I Hamburg er det kommet inn 50 anmeldelser og i Düsseldorf 11.

Boka til Hege Storhaug har etter hvert fått flere og flere til å åpne øynene. Vi får nok flere slike tilbakemeldinger i tida som kommer. Jeg nevner bare en av dem her og nå.

Legger ved en artikkel fra Dagbladet i dag, 06.01.2015:
- Islam er livsfarlig
Etter å ha kjempet mot kristne fundamentalister i snart førti år, innser Levi Fragell (64) at han har undervurdert trusselen fra islam.
Levi Fragell, sitat: "- I Vesten har humanismen vunnet over kristenfundamentalismen. Blant annet har den vitenskapelige kritikken av kildene for religionen ført til et tvisyn i kirka. Kristne mener ikke lenger nødvendigvis at alt som står i Bibelen er Guds ord som skal følges til punkt og prikke. Den har tatt det beste ut av sin tro og videreført de positive sidene. Hat er erstattet av toleranse. Hvis ikke vi klarer å åpne for det samme tvisynet i islam, er vi fortapt, sier Fragell. Det siste året har han blant annet vært i Pakistan, der den lokale humanistlederen dr. Younis Shaikh nå sitter på dødscelle, dømt for blasfemi.

• I dag er islam mye farligere enn kristendommen fordi den har som mål å innføre et religiøst statsstyre basert på en tekst de anser som Guds ord. Der islamistene har fått flertall, styrer de etter Koranen, som i Saudi-Arabia og Iran. Det er som om vi i Vesten skulle ha styrt etter Moseloven fra Det gamle testamente. I land etter land ser vi nå islam spre seg. Vi står i fare for å få fundamentalister ved makta i store deler av Afrika. Og millioner av sjiamuslimer krever nå prestestyre i Irak, påpeker Fragell, som tar selvkritikk for ikke å ha våknet før.

• VI HAR VÆRT NAIVE.
  Vi burde ha sett trusselen allerede da Khomeini overtok i Iran i 1979. Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden. Det er bare et tidsspørsmål før vi ser nye terroraksjoner i Allahs navn. Det er en forferdelig kjedelig misforståelse at islams kulturhat mot Vesten skyldes fattigdom. Ingen fatwa er utstedt mot en person fordi han er rik. De som styrtet flyene inn i World Trade Center, kom fra solid middelklasse. Osama bin Laden var en overklassegutt fra det rikeste landet i Midtøsten. Det er fanatisk religionsutøvelse som er problemet, hevder Fragell. Humanist Forlag gir nå ut på norsk Ibn Warraqs «Why I am not a Muslim», ei bok som har skapt storm i de landene den er kommet ut. Forfatteren er tvunget til å bruke pseudonym.

• I utgangspunktet skulle vi kanskje tro at muslimer i Vesten kunne bidra til å slå de nødvendige kilene inn i hjemlandenes fundamentalisme. Slik er det dessverre ikke. Norske utvandrere til Amerika i forrige århundre ble «norskere» enn nordmenn hjemme. Og pietistene ble mer pietistiske der enn her. De satte seg fast i rettroenheten. På samme måte tviholder for mange muslimer i Norge på en religiøs tradisjon hjemmefra, sier Fragell. Han understreker at han ikke vil bidra til å stigmatisere den muslimske minoriteten i Norge ytterligere."

Spørsmålene dine forundrer meg litt, jeg siterer deg:
"Har du inga forståing for den pågåande flyktningekrisa?
Har du inga medkjensle for menneske som i djup fortviling flyktar frå krig og terror?
Har du høyrt om nestekjærleik og solidaritet?"

Selvsagt har jeg både forståelse, medfølelse, nestekjærlighet og solidaritet.
Hvordan skal jeg forstå spørsmålene dine? At du på en eller annen måte har fått inntrykk av at jeg ikke innehar slike følelser? Har jeg skrevet noen kommentarer som kan gi det inntrykket?
I så fall, vil jeg gjerne se eksempler på de kommentarene.

Du kritiserer meg for å poste sitater fra bøkene jeg leser. Det er jo normalt det man gjør her på bokelskere. At jeg leser meg opp på en farlig, fanatisk ideologi, som faktisk er årsaken til enormt mange terrorhandlinger i de siste årene, og poster en del sitater fra disse bøkene, sprer frykt sier du.
(Jeg har forøvrig lest mye om temaet islam i mange år allerede, ikke bare i det siste året. Kan for eksempel nevne alle bøkene til Ayaan Hirsi Ali. Hun har advart mot islam i mange år, og hun er ikke den eneste. Vi har etter hvert fått mange ex-muslimer som advarer mot faren med islam. Hege Storhaug nevner minst en av dem i boka si, den tidligere imamen Ahmed Akkari, som var shariadommer i Danmark, men som nå er frafallen.
Sitat fra Aftenposten 25.april 2014: "Den danske muslimen Ahmed Akkari mener muslimske organisasjoner snakker med to tunger og gjør alt for lite for å motvirke islamistisk indoktrinering. Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk, mener det ikke skjer i Norge.

• Hvorfor blir muslimer som er født her, fiender av friheten i Vesten? Hvorfor reiser de til Syria for å krige? Jeg vet med sikkerhet at det blir for snevert bare å skylde på internett. Bak lukkede dører i muslimske foreninger trekker noen i trådene og påvirker de unge, sier han.")
  Tror du at faren med voldelig og radikal islam forsvinner hvis man ikke setter seg inn i saken og snakker om problemet?

Til sist kunne det jo være interessant å få vite hva du tenker om det som skjedde blant annet i Køln, Hamburg og Stuttgart på nyttårsaften, sitat fra teksten:
"Ifølge Bild-Zeitung skal grupper med det som av vitner omtales som nordafrikanske menn ha ranet, trakassert og antastet unge kvinner på nyttårsaften.

• Noen jenter ble jaget som dyr. At dette kan skje i Hamburg gjør meg sjokkert, sier en 17-år gammel jente til avisen.

Politiet i byen sier de har fått inn seks anmeldelser, men gir samtidig uttrykk for at det trolig finnes flere ofre som ikke har tatt kontakt med politiet.":
Tysk politi etterforsker masseovergrep mot kvinner på nyttårsaften.

Skal vi behandle menn som oppfører seg som disse gjør, med solidaritet, nestekjærlighet og forståelse?

Kom gjerne med solskinnshistorier fra Nørrebro.
Det er alltid bra med positive nyheter. Men som nevnt kunne det være interessant å få historier fra flere hold, for det bor mange mennesker i Nørrebro, antagelig flere enn 75.000 etter hva jeg har fått med meg. Så kan jeg da kanskje gå ut fra at du ikke har full oversikt over alt som foregår i dette folkerike området?
Når det gjelder Den Korte Avis: Jeg har allerede sagt at jeg ikke visste noe om Den Korte Avis på forhånd.
At du mener DKA er "en nasjonalistisk, brun blekke som er uttalt antimuslimsk", er en ting, men det ser ut til at vi trenger flere perspektiver på det som skjer i verden i dag, enn de mediene vi heller kan kalle "politisk korrekte" og søvndyssende beroligende, der en del av det som virkelig skjer, ofte blir snakket bort og feid under teppet.
Min uttalelse var følgende, etter å ha lest om saker fra Nørrebro: "om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det". Slik jeg oppfattet artikkelen der og da, føyde den seg inn i mange andre historier jeg har lest og hørt om, både fra Danmark og andre steder i Europa. - Og som dessuten Hege Storhaug skriver om i boka si, steder hun har besøkt selv. Hun nevner blant annet samtaler med en tidligere imam og ex-muslim, som sterkt advarer mot det som skjer i Danmark, i islamistmiljøene og i moskeene.
Kan hende var jeg litt raskt ute med å lure på om Nørrebro var i ferd med å bli et shariaområde? Jeg kan godt ta selvkritikk på det.
Men at det finnes en god del problemer i København (noe du også har innrømmet), er vel hevet over enhver tvil?
Kan jo for eksempel nevne terroristen Omar Abdel Hamid El-Hussein, fra Dagbladet 15.februar 2014, sitat:"Den antatte gjerningsmannen etter terrorangrepene i København ble skutt og drept under en skuddveksling med politiet i Nørrebro i København like etter klokka fem natt til søndag.

Ifølge den danske avisa BT er mannen 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein. Etter det Ekstra Bladet erfarer ble 22-åringen løslatt fra fengsel for kun to uker siden. El-Hussein har tidligere vært etterlyst for knivstikking på et S-tog i København, hvor en 19 år gammel mann ble stukket flere ganger i beinet og i skrittet."
Den antatte terroristen (22) var født i Danmark og kjent fra gjengmiljøet

Følgende historie er ganske fersk om Nørrebro, sitat fra teksten (og i artikkelen er det også sitater fra Jyllands-Posten): "Den offisielle mening vil ha det til at det er utenforskap som driver unge muslimer inn i radikalisering. Men hva hvis det skjer med de beste og mest integrerte? To unge danske muslimer, som begge fikk høy utdannelse, den ene som maskinfører, den andre som ingeniør, endte begge som krigere for Allah.

Den ene ble drept av en amerikansk drone i Syria, mistenkt for å ha deltatt i organiseringen av terroren i Paris 13. november. Den andre forsøkte å drepe Lars Hedegaard utenfor hans bolig på Frederiksberg 4. februar 2013. Han ble anholdt i Tyrkia, men i stedet for å bli utlevert til Danmark, utleverte tyrkiske myndigheter ham til IS.
Selv etter at det kom frem at Taher var drept av et droneangrep, blir han husket som vennlig og pliktoppfyllende og bare det.

I islamistmiljøet på Nørrebro omtales den dansk-kurdiske IS-kriger, som menes dræbt af en drone i Syrien i mandags, som en stille, pligtopfyldende person. Et forbillede.
Af den type der hjælper andre, passer sit job og går i moskeen.

Men er ikke det noe av problemet? De islamistiske dyder er også vanlige muslimers dyder: Fromhet, broderlighet, vennlighet, mot ens egne. Hvis man ikke bryr seg om samfunnet rundt vil man enten ikke oppdage eller forstå hva som foregår.":
Hva med integrering når selv de beste blir jihadister?

Det er jo blant annet slike spørsmål Hege Storhaug tar opp i boka si. Miljøer innen islam som fører til islamistisk radikalisme, og som i ytterste konsekvens ender opp med at noen blir terrorister.
Er det ikke viktig å sette mer fokus på dette, og å prøve å gjøre noe med disse problemene?

Ja, tankene mine går til optifobi: Redselen for å åpne øynene.

Ja, men så bra da at du har kommet på banen og kan avklare hvor idyllisk det faktisk er å bo på Nørrebro. Jeg skulle veldig gjerne ha hørt fra flere som kan fortelle om hvordan det er å bo der.
Jeg visste ingenting ang. Den Korte Avis på forhånd.
Men lurer jo litt på om de kan skrive slike artikler med og om navngitte personer uten at det er det aller minste sannhet i dem.
Jeg kan ikke si noe om hva som eventuelt er sant eller ikke, i og med at det er noen år siden siste gang jeg var i København.
Hva tror du problemene du nevnte for det meste bunner i når det gjelder denne bydelen da?
Siterer deg:
"Av problemer kan nevnes noen ungdomsbander som selger stoff og har forsøkt å innkreve beskyttelsespenger fra lokale restauranter. Jøder, muslimer og kristne som har blitt sjikanert fordi de har båret religiøse symboler i offentligheten eller er kjente. Hasjmisbruk blant unge, og ikke minst alkoholisme blant eldre."

De "politisk korrekte" og de med den "gode vilje" tror ikke på slike historier. Det er på tide at folk flest drar opp øyelokkene litt og ser på hva som skjer ,også her i Norge..

Og jeg gjentar, nok en gang, at om du leser boka, får du flere beskrivelser av besøk i shariaområder, både i Sverige, Frankrike og i England.
Det er disse beskrivelsene jeg har gått ut ifra. Men skal jeg gjengi alt sammen her, så blir det altfor mye å skrive.
Da er det bedre man leser selv og får sin egen oppfatning av hva det handler om.

Jeg har også vært på foredrag, der jeg har sett bilder fra området i Marseilles og i Tower Hamlets i London, som også støttet opp om beskrivelsene i boka.
Tower Hamlets blir også beskrevet i Islamisten av Ed Husain. Han vokste opp i dette området, og skriver om hvordan han ble med i en radikal islamistorganisasjon i denne bydelen.
Anbefaler at de som er interessert i å få vite mer om temaet islam, også leser denne boka.

I og med at dette er en diskusjon om en meget omdiskutert bok,
så hadde det faktisk vært en fordel om de som er med på diskusjonen,
tar seg bryet med å lese boka.
Først da blir det en rettferdig måte å diskutere boka på.

Men siden du har hengt deg så veldig opp i akkurat de nevnte shariaområdene,
så er det forfatterens egne reiser til slike områder som blir beskrevet i boka, og dette er beskrivelser som ikke akkurat er spesielt idylliske.
Hvis man ikke vil tro på selvopplevde opplevelser som blir fortalt,
så anbefaler jeg at man selv drar på studietur til slike områder, for å sjekke hvordan det er der selv.

Et lite ferskt eksempel fra Danmark som har med islam og integrering å gjøre Hege Storhaug nevner blant annet Danmark i boka si, - om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det:
Før var hun politisk korrekt. Så flyttede hun til Nørrebro – nu er hun kommet på andre tanker
Anne Sofia Hermansen flyttede på et tidspunkt til Nørrebro i København sammen med sin søn. På Nørrebro bor der mange med indvandrerbaggrund. Men hvis der var problemer, så var de nemt klaret, mente Anne Sofia Hermansen.

Det ændrede sig. På Nørrebro fik en en række oplevelser, som betød, at hun ændrede syn og i sommers flyttede væk fra bydelen. Det har hun skrevet en kommentar om i Berlingske (3.1)

“Før jeg flyttede til Nørrebro, troede jeg på, at dårlig integration kunne fikses med social inklusion og en pænere tone i debatten. Det gør jeg ikke længere”, skriver Anne Sofia Hermansen.

Andre kan have andre oplevelser. Og mine vurderinger er ikke baseret på statistik, men på de erfaringer jeg har gjort mig, skriver hun.

Den første oplevelse fik hun, da det blev sommer. Hun tog sin søn og to bonusdøtre med ned på den lokale legeplads.

“Det var varmt, og de hentede vand fra hanen for at anlægge en sø, som de stak deres bare fødder ned i. Snart begyndte to drenge på ca. otte og ti år at obstruere legen, og jeg greb selvfølgelig ind. Hvor er jeres forældre, spurgte jeg. De grinede. Kort efter var drengene på legestativet, hvor de morede sig med at skubbe de andre børn ned. Jeg gik hen til dem og sagde, at de skulle opføre sig ordentligt, og at jeg holdt øje med dem. Det havde en effekt, desværre kun kortvarig, for snart stod de og spyttede på rutschebanen, så børnene kunne flyve lige ned i deres spyt og snot. Lækkert. Flere af de andre forældre tog deres børn og forlod legepladsen, og jeg overvejede et øjeblik det samme. Men jeg gad ærligt talt ikke blive bøllet ud af to mindreårige.”

“Det endte dog med, at vi gik. Ikke fordi mine børn var trætte af at lege, men fordi en af drengene fiskede sin iPhone op af lommen, talte ind i den på arabisk og signalerede til mig, at min hals ville blive skåret over. Forestillingen om, at en ældre bror skulle komme sine uopdragne brødre til undsætning var ikke noget, jeg havde lyst til at løbe an på. Så vi gik. Legepladsen var næsten tom, kun de to drenge var tilbage.”

Og så gik det tilsyneladende slag i slag:

Hendes søn blev stoppet på gaden af en flok drenge, der ville have hans mobiltelefon. Den fik de. Men da det var en gammel model, smed de den på jorden og sagde “noget uforståeligt”, inden de gik videre til næste offer.

“Vores bil fik dækkene skåret op. Cykler blev stjålet. Vi havde indbrud en aften, hvor vi sov med åben altandør – tyvene klatrede op til første sal og stjal mobiler, computere, iPads, mens vi lå og sov. Heldigt, at ingen vågnede, særligt børnene.”

Det ville Anne Sofia Hermansen ikke leve med. Hun flyttede fra Nørrebro:

“Farvel bydel med mere kriminalitet end i resten af København. Farvel skoledistrikt, hvor absurd mange drenge går ud af skolen som funktionelle analfabeter og videre ud til – hvad? Hvor der ikke kun er bander, men også børnebander.”

I dag tror Anne Sofia Hermansen ikke længere, at integration kan løses med social inklusion og en pæn tone i debatten.

Nu går hun ind for en tvangfordeling af tosprogede elever og økonomiske sanktioner overfor de forældre som lader deres børn skulke og drive rundt i gaderne.

annesophia.blogs.berlingske.dk/2016/01/03/farvel-norrebro

Det er gået andre på samme måde
Der er flere andre, der har oplevet samme forløb.

Fuld af velvilje og de rigtige meninger er de flyttet til et indvandrertæt område. Men virkeligheden har ofte været for stærk. De har ændret holdning og er flyttet igen.

Det er ikke kun i Danmark. Et eksempel er Michael Hartmann. Han berettede for nogle år siden, hvordan han glædede sig til at flytte ind i indvandrerghettoen Grønland i Oslo i Norge. Men han blev hurtigt desillusioneret. Han blev forfulgt fordi han var bøsse, og han fik konstant at vide at han skulle forsvinde. (Aftenposten 2.3.2010)
Igennem årene har der været flere beretninger fra Nørrebro.

Allerede i 2009 beskrev den studerende Marie Hvidt sine oplevelser ligeledes i Berlingske Tidende (29.11) Hun var træt af at blive kaldt “din fucking luder” og “din danske møgso”. Hun var rasende over hele tiden at blive forulempet, og at det blev gjort til et tema, at hun var kvinde og dansk.

Mjølnerparken på Nørrebro forsøgte for nogle år siden at få flere danskere til at flytte ind. De fik en lav husleje, men de fleste flyttede igen. Nogle af dem fortalte hvorfor til TV2 Lorry. To unge studerende oplevede at blive udsat for chikane og kriminalitet.

JoJo Joy er selv fra Libanon. Men hun er også blevet groft chikaneret på Nørrebro fordi hun var kvinde og kristen. Hun gav også op.

nogle-muslimer-kalder-mig-fucking-luder-fordi-jeg-er;kristen-og-klaedt-som-andre-unge-danske-kvinder

Der er også lignende beretninger fra andre områder med mange indvandrere. Dan Ritto flyttede for nogle år siden ind i den store indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus. Men han flyttede igen.

Han var radikal politikere, da han flyttede ind. Det er han ikke længere. Han fortalte hvorfor til Den Korte Avis:

han-var-radikal-politiker-og-flyttede-til-en-ghetto-nu-er-han-ikke-radikal-laengere

Det handler ikke kun om en effektiv integration. Det handler om, at det er områder hvor andelen af indvandrere er alt for høj.

Læren er at tilstrømningen på landsplan skal bremses. ellers vil det gå mange flere som det gik anne Sofia Hermansen.

Pussig diskusjon. Kommentarer fra forhåndsdømmende folk som ikke vil lese.
Ah, strutser vil visstnok også gjemme hodet i sanden for å slippe å se.

I boka følger vi Trond Einar Frednes' karriere mot å bli en av de verste og hardeste kriminelle i landet. Historien han er engasjerende og vond. Det er grusomme detaljer, og det er fælt å tenke på at handlinger som dette fremdeles skjer rundt om i landet. Jeg er veldig glad for at jeg ikke er en del av et slikt miljø som blir beskrevet! På den andre siden sitter Jørn Lier Horst. Han har fulgt Frednes fra den andre siden av loven gjennom hele sin yrkeskarriere som politi.

Dette er en godt skrevet og spennende bok, som jeg ikke har problemer med å anbefale.

Sjeden jeg leser noe annet enn skjønnlitterære romaner, thrillere og krim, men denne dokumentar boka til Hege Storhaug måtte jeg ha med meg. Til å være en dokumentær / fagbok vil jeg si den er ganske lettlest. Den reiser uhytre viktige problemstillinger i forhold til islams frammarsj, og hvordan vært samfunn endres i forhold til dette. Vil det i det hele tatt være mulig å stå i mot, og å verne vår kultur og våre verdier ? Utvilsomt årets viktigste bok.

Sitat fra deg:
"De fleste vet vel hva Hege Storhaug står for uten å lese den."
Hva er det du mener at Hege Storhaug "står for"?
Hvis du mener det at hun kjemper for de undertrykkede, de svakeste, for frihetsverdiene våre, ytringsfriheten vår og friheten fra religiøsitet, mot patriarkalske samfunn og undertrykkelse, kjønnslemlesting og tvangsgifting av kvinner, - og nå for hele vårt demokratiske system i Europa, med de frihetsverdiene vi har kjempet for å oppnå, med likeverd og menneskerettigheter,
- ja, da lurer jeg jo på hva du eventuelt mener kan være negativt med "å stå for" alle de tingene jeg nettopp nevnte?
For jeg har forstått det slik at du mener at det Hege Storhaug står for må være noe veldig negativt?
Eller har jeg misforstått totalt?