Norsk islam

hvordan elske Norge og Koranen samtidig

av (forfatter).

Aschehoug 2016 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 3.40 (5 terningkast.)

14 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

I denne boken lanserer den prisbelønte spaltisten Mohammad Usman Rana ideen om norsk islam og nøkkelen til vellykket integrasjon av muslimer i Norge. Han hevder islams hellige tekster må settes inn i en norsk virkelighet. For å finne inspirasjon reiser han til USA der han møter ledende skikkelser innenfor vestlig islam.

Rana tar også for seg de mest kontroversielle spørsmålene i islam-debatten som ytringsfrihet, homofili og dødsstraff. Men det finnes et stort skjær i sjøen for ideen om norsk islam. Radikalismen truer ideen innenfra. Hvordan kan vi hindre unge nordmenn i å slutte seg til ekstremistiske grupper?

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2016

Format Innbundet

ISBN13 9788203295775

EAN 9788203295775

Omtalt sted Norge

Språk Bokmål

Sider 227

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 2 0 2 0

Bokomtaler

Rana mener at vi trenger et norsk islam. Ikke nok med at han vil at islam skal bli et norsk fenomen, han mener at islam skal bli tydelig tilstede, både privat og offentlig i det norske samfunnet. Islam er kommet for å bli, mener han. Europa og Norge trenger et tydelig gudsbegrep. Europa og Norge har blitt for sekulært. Ja, så sekulært og ugudelig at kontinentet er blitt farlig og dominerende fundamentalistisk sekulært. Ateistisk fundamentalistisk sekulært. Han mener faktisk at vi i vårt samfunn er fanatisk og fundamentalistisk sekulære. At vi er fanatisk ateistiske.
Derfor vil han innføre den islamske guden for oss, slik at vi ikke skal forfalle inn i gudløshetens hegemoni.
Så er spørsmålet: Trenger vi virkelig denne islamske guden han snakker og skriver så positivt om?
Rana selv mener selvsagt et stort JA.
Han legger fram mange argumenter for at vi trenger å ha det islamske gudsbegrepet i Europa og i Norge.
Han mener at Tariq Ramadan er et forbilde for islam i Europa. Tariq Ramadan med tilknytning til det muslimske brorskapet, sin visjon om Euroislam, og som med sin konservative holdning vil islamisere vårt kontinent.
Han snakker varmt om profeten Muhammad, som han beskriver som en elskverdig, vennlig og kjærlig mann. Han trekker fram positive sider ved profeten, hans gjerninger og hans liv.
Han hopper glatt over alle de mindre positive sidene ved profeten, etter at han dro til Medina, og ble hærfører og underla seg landområder mens han drepte og halshogde mennene i disse samfunnene, og tok kvinner og barn til slaver.
Han snakker varmt om islams historiske utvikling. Riktig nok var det uoverenstemmelser underveis, mange splittelser og maktkamper innad, og mange sekteriske retninger oppsto (noe vi også tydelig kan se i dag). Men hans syn er at sufismen, den mer åndelige siden av islam må komme mer fram enn den hittil har gjort. Han ønsker at muslimer i Norge skal oppleve at åndelig islam skal få stor plass.
Han trekker fram mange islamske lærdes syn på islam i Vesten. Særlig er han imponert over hvordan islam har innrettet seg i USA. Der råder trosfriheten. Der får muslimene ha egne skoler og universitet. Der får de kle seg som de vil. Der er det ingen som nekter kvinner å dekke seg til, slik som f.eks. i Sveits og Frankrike.
Hijab og tildekking av kvinner er obligatorisk i islam, skriver han. Men i dagens samfunn holder det med den moderne hijaben. Den er tilstrekkelig tildekking. Men han vil heller ikke forby fullstendig tildekking av kvinner, som niqab og burka.
Han vil ikke si at det er straffbart å være homofil. Men homofil praksis er han imot. Og argumenterer for at de stakkarene som er født homofile, har et mye vanskeligere liv på jorden, men vil få desto større belønning i det hinsidige, på grunn av de prøvelsene de må gjennom mens de lever ...
Han skriver blant annet, på side 149:
«Enhetsskolen må ikke bli en indoktrineringsanstalt for verdiliberalitet og agnostisisme. Dessuten er det viktig at enhetsskolen møter muslimske barn og deres skoleutfordringer uten å fremstå som avvisende og bombastiske. For eksempel bør skolen opptre mer imøtekommende i symbolsaker som halal-mat i heimkunnskap, bønn på skolens område og at jenter som ønsker å gå i mer tildekkende badedrakter i svømmetimen, har tillatelse til det. Kjønnsdelt svømmeundervisning blir på den måten ikke nødvendig. Slik kan enhetsskolen fortsette å være den optimale skolen, også i integreringsøyemed.»

Mitt spørsmål blir: Skal vi innføre mer overtro til Norge?
I lang tid har tendensen vært at færre og færre hengir seg til overtro. Opplysningstiden, rasjonalismen og vitenskapens oppdagelser har vært med på å gi oss mer logiske forklaringer på universet og livet på jorda.
Så hvorfor skal vi på nytt serveres et gudsbegrep? Et gudsbegrep som til og med forlanger å være tydelig tilstede, offentlig i samfunnet vårt? Er dette virkelig nødvendig?
Er det ikke heller mye viktigere at overtroiske mennesker kommer seg litt videre, og i stedet begynner å tenke mer rasjonelt og logisk? At de våkner opp fra en gammel dogmatisk tankebane, og begynner å se virkeligheten i øynene?

Rana er legeutdannet. Han har fått solid utdannelse i Norge. Likevel er han konservativ når det gjelder islam. Han ønsker å føre folk inn i en gammeldags overtro, som skal slå solide røtter i Norge.
Han mener at muslimer blir diskriminert, hetset og undertrykket. Han mener at muslimer og islam stadig blir krenket og latterliggjort. Han vil at samfunnet skal bli mer opplyst om alt det gode som islam vil innføre i Norge.
Da sier han jo samtidig at Norge ikke er bra nok. Hans syn er at utviklinga i Norge lenge har vært bekymringsfull og problematisk, med sin «fundamentalistiske sekulære tilstand». Han vil med andre ord gjøre Norge bedre ved at vi skal få et norsk islam.

Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar av å lese denne boka.

Boka får en toer, rett og slett fordi det ble temmelig komisk og latterlig å lese alle de motstridende og åpenbart sminkede argumentene til Rana om hvor fantastisk det blir i Norge med et "norsk islam".
Fantastisk at det går an å lage slike vakre, forskjønnede bilder av islam i Norge, med kvinner i hijab og menn med veltrimmet skjegg, på kne i bønn fem ganger om dagen, side ved side i en fredelig sameksistens, men selvsagt er profeten ufeilbarlig og koranen perfekt, alt må bli som det var på 600-tallet.
... Ja, fantastisk ... Drøm videre, Rana.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Etter terrorangrepene mot USA 11.september 2001 har sekularismen vært utsatt for økende ideologisering. Synet på den er blitt mer dogmatisk - den blir et livssyn som er svært negativt innstilt til religion i offentligheten og i samfunnslivet. Dette gjelder i særdeleshet islam.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ytringsfrihetsdebatten er blitt en verkebyll som med jevne mellomrom lekker rikelig med puss. Spørsmålet er blitt aktualisert gjentatte ganger, og debatten er kommet tilbake i ulike versjoner. Fra Jyllands-Postens karikaturer og republiseringer av disse, via svenske Lars Vilks' hundetegninger av profeten Muhammad og grisen som skulle forestille profeten på forsiden til Dagbladet, til den obskøne antimuslimske filmen Innocence of Muslims og satiremagasinet Charlie Hebdo. Alle har generert voldelige reaksjoner fra muslimsk side.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

«En orkan har rammet landet vårt. Allah, vi ber om at du beskytter landet vårt og innbyggerne våre,» innledet han fellesbønnen, som i sin helhet ble fremført på engelsk. Han siktet til en orkan som nettopp hadde krevd menneskeliv i USA. Det var nok bare jeg som syntes denne bønnen var oppsiktsvekkende. For i norske moskèer er det høyst uvanlig at det blir bedt for Norge i fellesbønn, og at det blir referert til som «hjemlandet» - i stedet bes det gjerne for Marokko, Pakistan og andre opprinnelsesland der muslimer lider.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Hvem snakker for oss? - muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de?" av Bushra Ishaq
  • "Seloten - historien om hvordan Jesus fra Nasaret ble Jesus Kristus" av Reza Aslan
  • "Islamisme - ideologi og trussel" av Øystein Sørensen
  • "Saudi-Arabia - sverdet og stemmene" av Ina Tin
  • "Som om Gud ikke finnes - hva skjer når livet sekulariseres?" av Magnus Malm
  • "Å sette verden i brann - en ateist skriver om Jesus" av Bjørn Stærk
  • "Ekstremismens kjennetegn - ansvar og motsvar" av Lars Gule
  • "Der andre tier" av Sylvi Listhaug
  • "Grill en kristen - svar på 20 vanskelige spørsmål" av Ingvild Hellenes
  • "Vold og islam - samtaler med Houria Abdelouahed" av Adonis
  • "Siste jul i Kairo - en fortelling om de kristne i Midtøsten" av Lars Akerhaug
  • "Da gud ble til - om religionenes utviklingshistorie" av Kjell Kristensen
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver