Tekst som har fått en stjerne av Emiliesk:
Viser 141 til 160 av 927:
Jeg vet at det plager folk at jeg spiser på offentlige steder. Det plager ikke meg. Jeg er sulten.
Jeg prøvde å kysse gutter. Synes det var vanskelig. Prøvde igjen.
En sofa tok opp nesten halve rommet. Den var voldsom i velur.
Amalie siterer Hold heisen av Nora Lindblad
20:12, 13. april 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har så lyst til å gjøre noe som er så feil. Hvorfor må det føles så forbanna godt.
Naturlig er et relativt begrep.
Dette kan ikke bli noe annet enn bra. Jeg har bare lyst til å pule nå. Men nei, det er ikke verdt det. Vi kan kysse litt, og så går jeg bare. Det klarer jeg, hvis jeg prøver. Jeg må tenke på noe annet. Jeg er en sterk og selvstendig kvinne. Jeg trenger ingen mann.
Dette teltet er definitivt ikke konstruert for brennhete affærer mellom to festivaldeltakere, hvor begge to er sterkt påvirket av alkohol og kåtere enn Tiger Woods.
Ofte kunne jeg tenke meg selv ned. Så langt at jeg ikke visste om jeg i det hele tatt skulle gidde å prøve å få til livet. Jeg visste ikke om jeg orket å feile mer. Jeg hadde tenkt at jeg ville dø, ikke hver dag, men noen ganger. Andre ganger ønsket jeg at andre folk skulle dø. Men så kom det alltid en ny dag med andre tanker.
Tre dager i uka den høsten hadde jeg gått på Sonans. Jeg trengte å ta opp noen fag fra videregående for å komme inn på høyskolen. Jeg var sent ute der også, med utdanningen. Jeg kom til å være over tretti år før jeg var ferdig utdannet lærer. Jeg kom sikkert til å runde tretti før jeg ble økonomi uavhengig også. Samtidig kunne jeg ikke helt skjønne hva det betydde. Å være økonomisk uavhengig. Det kom sikkert an på hvem jeg spurte, tenkte jeg.
Jeg kunne ha masse penger det ene sekundet og tenke at jeg hadde stålkontroll på økonomien, for så å oppdage at kontoen var tom etter en kveld på byen. Jeg skjønte det ikke.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] som svar til Emiliesk :
12:19, 13. april 2019 Diskusjon: Emiliesk siterer Jeg klarer det ikke alene av Kristian Bergquist av Kristian Bergquist
nettopp, det er ganske utbredt dogme at
'den enkelte selv'
aldri kan være noen nøytral instans.
Til dette legges formodningen
at kun nøytrale instanser
kan inneha dokumentert kompetanse
Til daglig oppnår vi altså i beste fall
(bevislig) å snakke med Ingen
(den farligste jokeren i filosofifaget)
og vil lett oppdage behovet for å
'snakke med noen' -
sistnevnte er imidlertid yrkesetisk tilpliktet
aldri å uttale seg utenfor dokumentert
kompetanse
derutover får hin kun skuldertrekke,
..kan gi inntrykk av det lite informative i lengden.
men kan vi ikke snakke med noen om det ?
..noen med apodiktisk-evident nærværsevne
( kan denne oppvise skattekort, er i det minste
eksistensen statsrettslig belagt : )
'Il y a des cartes' de moi
Du bør absolutt lese Tusen Strålende Soler. Den er hans beste!
Som flere andre steder i landet, er det nydelig vår-vær her jeg bor også. Helt herlig å høre breking fra nyfødte lam hvor enn jeg går. En av de beste tidene på året, spør du meg! Blir nok litt terasse-lesing, frokost-lesing, eller litt på senga likevel. Har lest ferdig Selfies av Adler-Olsen denne uka, og startet nettopp på Halvbroren av Lars Saabye Christensen. Den er jo definitivt en must-read! Jeg elsket Maskeblomstfamilien, så dette kan fort bli bra. Målet er å lese den ferdig før påskeferien, sånn at jeg kan lage plass til påskekrimen! God helg. :-)
Utrolig velskrevet om forhold og utroskap. Engasjerende.
Roger Martinsen siterer Serotonin av Michel Houellebecq (side 203)
08:53, 20. mars 2019 Ingen har det som favoritt.
... og jeg gikk og la meg igjen nesten rolig til sinns, det er jo så at det er ingenting som virker mer beroligende midt oppi våre dramaer enn at det finnes andre dramaer som vi er blitt spart for.
Andre bok i Byens spor og denne er om mulig enda bedre enn den første. Maj er aleneforsørger og står sentralt i boka, men Jesper og Stine, og ikke minst slaktersønnen Jostein er også viktige figurer. Historien i Oslos gater blir til med et enkelt og naturlig språk.
Nå nærmer vi oss 60-tallet, og denne gangen ønsket jeg også at boka skulle vare og vare.
Dette er virkelig imponerende arbeid fra Lars Saabye Christensen.
Min første tanke da jeg var ferdig var denne: Hva i all verden skal jeg lese nå?
Men det kommer jo ei tredje bok, så da er det noe å glede seg til!
Lars Saabye Christensen er definitivt blant de aller største og beste av våre norske nålevende forfattere. Han beskriver helt suverent etterkrigstidas oppgangstider i Oslo, der Ewald og Maj, deres familie, naboer og omgangskrets og det frivillige arbeidet i Røde Kors, - og ellers livets mange viderverdigheter i gatene i sentrum og vest for Akerselva er i fokus.
Jeg hørte at Lars Saabye Christensen en gang sa i et intervju at han ikke greier/orker å skrive romaner om dagens mennesker, med alle sine smart-telefoner og elektroniske duppeditter. Han skriver om det virkelige livet. Ikke om livet på internett.
Har du vokst opp i Oslo for en del år sida, vil du kjenne deg igjen i Byens spor. Jeg ønsket bare at den skulle vare og vare.
Boka er en fulltreffer. En sekser fra meg.
Norah siterer Byens spor av Lars Saabye Christensen (side 35)
11:02, 17. mars 2019 Ingen har det som favoritt.
Å ha god tid er nesten verre enn å ha dårlig. Det hadde vært bedre om det var i morgen. Aller helst skulle det vært i går, for da var det allerede overstått, men da hadde det også vært for sent å rette opp noe.
"Det er bra med gudstrua," sa hun før hun gikk. "Men sulten og vettet vil støtt være sterkere."
Sist sett
