Bokelskere.no

Da min mor var 95 år fortalte hun meg at hun helst leste gamle, kjente klassikere som Dostojevskij, Victor Hugo, Undset, Ibsen osv. fordi korttidsminnet hennes ble dårligere og dårligere. Begynte hun på en bok med nytt og ukjent innhold husket hun sjelden eller aldri hva hun hadde lest når hun åpnet boken igjen. Leste hun derimot en klassiker som hun hadde lest flere ganger tidligere - visste hun eksakt hvor hun var i historien når hun åpnet boken hvor bokmerket var plassert. I følge min mor bidro relesing av litteratur i yngre år til at hun fortsatt følte seg som et oppegående, lesende og tenkende menneske selv om korttidsminnet var svekket.
Så, ja, jeg releser også - ikke med tanke på alderdommen, men fordi det rett og slett er interessant å lese de samme bøkene med noen års mellomrom.

Jeg leser bøker om igjen stadig vekk, noen favoritter har jeg nok lest en 10-15 ganger. Det blir som å møte en gammel venn, veldig koselig! Det er særlig hvis jeg er veldig sliten eller trenger noe lett å lese på stranda det er aktuelt med omigjen bøker.

Her er en liten smakebit fra "skogens dikter":

Min politiske kulør er infrarød (derfor
ser du den ikke med det blotte øyet).
Det finnes intet parti, ingen talerstol, intet forum
for fettete floskler
så redningsløst langt til venstre.
Tusen års trellehat
overvintret i de armods lender
som ga meg livet. Kunne du så sant
stikke handa inn i hjertet mitt,
ville du brenne deg, bror.

Saktmodig?

Jeg befinner meg på Bornholm som er en av de østlige øyene i Danmark.
Året er 1877 og en båt med fattige svensker har ankommet i håp om å finne arbeid, tjene penger og få seg et bedre liv. Pelle og faren Lasse har store drømmer, men oppdager fort at virkeligheten er en annen når de havner på en gård som slaver.

Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø

Even if you have a lot of work to do, if you think of it as wonderful, and if you feel it as wonderful, it will transform into the energy of joy and fire, instead of becoming a burden.

– Tulku Thondup Rinpoche

Jeg hørte i går på radioen (husker ikke hvor) at Sigurd Hoel er en forfatter som "er glemt i dag". Jeg håper ikke det er sant. Sigurd Hoels roman "Møte ved milepælen" er fortsatt en svært lesverdig og viktig bok om landssvik og landssvikere.

Er bestilt - så får vi se :-)

Supert at de lenket boka, for nå har jeg lest den digitale utgaven. Det gikk veldig greit, boka var ikke så lang og så var den lettlest.
Artige skråblikk fra en svunnen tid på 50-60-tallet, nikket gjenkjennende til flere ting der. Husker godt Vill vest-bladene - de var gull verd og ble lest om og om igjen....

Jeg hadde heller ikke hørt om Oppvekst i Andeby, enn si om forfatteren Audun Briseid - men både den boken og andre av ham fant jeg på www.bokhylla.no. Her er lenken til digitalutgaven av Oppvekst i Andeby - jeg liker starten, så jeg skal lese mer!

Takk, Jostein, Ellen og Tarjei - utmerkede anbefalinger, alle nå på leselista :-)

Jostein, Hovlands "1964" har jeg faktisk i hylla. Av en eller annen grunn trodde jeg at jeg hadde lest den, men så har jeg blandet den sammen med en annen av mannens bøker. Så en ekstratakk for den 8-) Ellen, "Oppvekst i Andeby" var helt ukjent for meg, gleder meg! Og Tarjei, takk for "Vidunderbarn" - den burde jeg ha kommet på av meg selv, en virkelig betimelig påminnelse :-)

Dette er en amerikansk klassiker skrevet av Nobelprisvinneren Sinclair Lewis. Boken kom ut i 1920, ti år før Lewis fikk Nobelprisen i litteratur, og gjorde stor furore i hjemlandet. To år tidligere hadde forfatteren vekket oppsikt med en roman om en landsens jente som dro til storbyen med hodet fullt av ambisjoner og illusjoner; Main Street handler om en byjente i møte med småbylivet, og med denne boken fikk han sitt definitive litterære gjennombrudd.

Hovedpersonen i Main Street er unge Carol, en høyt utdannet og moderne kvinne som etter å ha arbeidet som bibliotekar et par år gifter seg og slår seg ned i småbyen Gopher Prairie (en fiktiv by på prærien i Minnesota). Boken beskriver hvordan hun ankommer sitt nye liv full av idealisme og ideer om hvordan hun kan bidra til å utvikle Gopher Prairie fra en trang, trangsynt og estetisk uskjønn landsby til en vakker by med et stimulerende kultur- og samfunnsliv. Selvfølgelig møter hun motstand - byens gode borgere er slett ikke enig i at de trenger noen utenfra til å fortelle dem hvordan tingene skal gjøres i deres by. Norske lesere vil finne mye av janteloven mellom linjene i denne boken! Det er uansett mye allment menneskelig i denne romanen, og forfatteren imponerer meg i sin evne til å skildre historien fra Carols perspektiv på en overbevisende måte. Under lesningen reflekterte jeg ofte over at Lewis valgte en kvinnelig hovedperson for denne romanen. Hvor mange mannlige forfattere i dag gjør et tilsvarende valg? Og hvor mange mannlige lesere ville kjøpe boken, om en mannlig forfattere skulle utgi en roman med kvinnelig hovedperson? Selv om vi i Main Street ofte blir innviet i Carols tanker og opplevelser forbundet med klesdrakt, husstell, samvær med andre kvinner - så er bokens hovedtema annerledeshet og konfliktene som oppstår når nye tanker møter gamle idésett og hevdvunne levesett. Jeg har gjort meg mange tanker om hvorvidt Lewis kunne fått romanen til å fungere like godt med en mannlig hovedperson - mitt svar er nei. Han "trengte" en hovedperson med høyere utdannelse, og Carol har utdannelsen, intelligensen og innsikten, og den sosiale statusen, som skulle kunne gjøre henne til en likeverdig med nestorene og besteborgerne i Gopher Prairie. Det som taler mot henne er at hun er ung, hun er kvinne og hun er utenfra. Vi møter andre outsidere underveis i romanen, men de blir bifigurer som kun understreker Carols håpløse situasjon.

Romanen utspiller seg i årene 1906-1920, men hovedvekten av handlingen finner sted mellom 1912 og 1920. Det gjør den selvfølgelig til et tidsbilde av USA før og under første verdenskrig, og for norske lesere er det særlig interessant at norske og svenske settlere dukker opp i kulissene rett som det er. Men jeg synes boken har holdt seg, den gir interessante perspektiver på likestilling både mellom kjønnene og mellom ulike samfunnsklasser, samt som sagt om motsetningene mellom folk som er fulle av nye ideer og folk som synes ting er bra som de er og alltid har vært. Main Street får terningkast 6 av meg.

Tusen takk for at du tar opp bokomtalene, Strindin!

Jeg deler med deg og flere ønsket om at bokomtalene skal være tydeligere og lettere tilgjengelige. Og da mener jeg reelle omtaler, ikke gledeutbrudd á la: «for en fantastisk bok!» eller hjertesukk, som «møkkabok». En bokomtale som er til nytte for andre, bør fortelle litt om boken, litt om hva du liker, misliker og veldig gjerne hvorfor.

Jeg er usikker på om forslaget ditt, om å dele omtalene i korte og lange, er det beste. Det vil sannsynligvis være vanskelig å gjennomføre i praksis (f.eks. hvordan sikre at alle holder seg til det riktige antall ord). Dessuten – det er mulig å skrive en god og opplysende omtale med få ord.

Jeg tror derimot at måten en boks side er organisert på, må være slik at man intuitivt velger riktig kategori for sitt innlegg. Når du går inn på en boks side, er det første alternativet som kommer opp, «Skriv en omtale». Ergo er det lett å ty til denne, selv om du egentlig bare vil gi en kort meningsytring: «Noe av det beste jeg noen gang har lest» - altså et debattinnlegg!
Mitt enkle forslag (som jeg har tatt opp før) er at Admin (André) endrer rekkefølgen på kategoriene på en boks side, slik:

• Diskusjoner om boka
• Sitater fra dette verket
• Skriv en omtale

På denne måten vil sannsynligvis langt flere av en- og to-linjer-omtalene havne som debattinnlegg. Den som vil skrive korte omtaler, har fortsatt mulighet til det.

Jeg mener at dette er et forsøk verdt!

Jens Bjørneboe har flere spennende og kritiske tekster i sine dikt. Bjørneboe debuterte med den kritikerroste samlingen Dikt i 1951. Aske, vind og jord har jeg enda ikke fått lest men synes det kan være ei bok å anbefale for de som liker Bjørneboe's penn.
Halldis Moren Vesaas har mange lune og nære dikt i fin nynorsk språkdrakt som jeg vil anbefale.
Vilhelm Krag's bok Dikt i utvalg har flere fine og gode linjer. Fandango er et dikt fra 1891 som du bør lese,

Jeg fant ikke Kolbein Falkeid i boksamlingen din. Diktene hans er interessante og folkelige.

Dette er den vakreste, vàreste og den mest sjelfulle boka jeg har lest på lenge. For en lyriker Jan-Magnus Bruheim var, og jeg er så takknemlig for å ha "oppdaget" hans forfatterskap.

Nevil Shute har neppe noensinne vært foreslått til Nobelprisen. Men han var en god underholdningsforfatter - bedre enn mange andre, tror jeg. Denne boka hørte jeg om allerede i tidlig tenåringsalder (kanskje på grunn av filmen, som mange av mine eldre venner hadde sett og felt atskillige tårer over) - så da jeg fant den i et antikvariat nylig, slo jeg til. Men som jeg prøvde å si i omtalen: Det ble litt for "snilt". En by som Alice har jeg også i hylla. Bra bok, men den er jo også ganske snill. Så det kan vel hende Shute var litt for fintfølende for det intellektuelle selskap.

Romanen ble utgitt i 1958 og beskriver tilværelsen i det sørlige Australia etter den tredje verdenskrigen, en kjernefysisk krig som skal ha blitt utkjempet på meget kort tid rundt midten av 1960-tallet. Hele den nordlige halvkulen er mennesketom, og radioaktiviteten brer seg langsomt sørover - menneskene i romanen vet at de bare har kort tid igjen før katastrofen innhenter dem også.

En dyster framtidsroman, med andre ord, men de fleste av personene vi blir kjent med her, lar seg ikke overmanne av dommedagstanker. De fortsetter livene sine så normalt de kan, noen fordi de skyver ubehaget fra seg, andre helt bevisst for ikke å miste all menneskelighet.

Nå vet vi jo at denne krigen ikke har funnet sted, så det er vanskelig å snakke om troverdighet når det gjelder fakta og hendelsesforløp. Når det gjelder persongalleriet, er det litt for godt til å være troverdig, synes jeg. En del mennesker ville utvilsomt ha latt seg synke ned i fortvilelse og passivitet; Nevil Shute kunne godt ha introdusert noen av disse også i historien.