Bokelskere.no

Den er en av mine yndlingsbøker. Så rart at du skrev dette nå, jeg tenkte faktisk på boka nettopp nå i kveld! Jeg har ikke lest den på mange år. Første gang jeg leste den, var på ungdomsskolen, da den kom ut. Jeg tror jeg så filmen først - og at jeg etterpå kjøpte boka, en av de første bøkene jeg kjøpte selv. Det er en av De Tre Store fra barne/ungdomsskoletiden - sammen med "Tordivelen flyr i skumringen" av Maria Gripe og "Brødrene Løvehjerte" av Astrid Lindgren.

Så morsomt at du har med Flukten til Watership. Den står i hylla mi og har vært leste flere ganger. Jeg husker første gangen jeg leste den, så dypt konsentrert at jeg ikke enset noe omkring meg - og de litt tvilende blikkene jeg fikk fra folk i heimen da jeg opplyste at boka jeg var så oppslukt av, handlet om kaniner ...

Jeg foreslår Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter - gå inn på første bind Kransen på Nasjonalbibliotekets digitale boksamling www.bokhylla.no, så kan du begynne å lese litt.

Dessuten anbefaler jeg Alexander Kiellands roman Gift - lenken går til en digital utgave på bokhylla.no som også inneholder Kiellands to "oppfølger-romaner", men du kan fint lese bare Gift. Kielland har skrevet masse bra i tillegg til denne trilogien, men Gift er et bra sted å starte.

Lykke til - og fortell oss gjerne hvordan det går med klassikerprosjektet ditt!

Den nydelige verselinjen Det er ingen ting i verden som er så stille som sne har jeg alltid trodd at Sigbjørn Obstfelder sto bak. Så jeg tok grundig feil jeg også :)

Nei da, gretemor - jeg tillegger ikke deg moderskapet av denne (for meg) - ukjente koden. :)
Jeg vært medlem av bokelskerne i over tre år, men har nok en gang sovet i timen og skriverier om "retningslinjer" for sitatbruk - har dessverre gått meg hus forbi. Med så mange utgaver av samme bok - ville dette (for meg) være bortkastet tid. Sitatene mine noteres først og fremst som en påminnelse til boken jeg leser - synes andre om sitatene - dobler dem eller plusser på med sine egne - er det bare hyggelig - synes jeg.

Trø ikkje inn i stilla.
Støkk ikkje tagall bror.
Sumt er for reint å røre ved,
sumt er for reint for ord.

(Jan Magnus Bruheim)

Nrk har i det siste vist en dansk serie på tre programmer om europeiske slaver i Nord-Afrika.
Episode 1 handler om Cervantes' fangenskap, og hvordan det endret hans liv og førte til at han ble forfatter. Programmet De hvite slaver - Cervantes kan sees på nrk nett-tv (følg lenken) i to uker til (regnet fra i dag, lørdag 25.01.2014). Ny Cervantes-forskning i Spania og Danmark går til bunns i den unge Cervantes' fem-årige opphold som slave i Algerie, og hvordan opplevelsene hans i fangenskapet skulle komme til å prege ham som forfatter. Vi som leste Don Quijote sammen her på bokelskere.no vil blant annet huske at adelsmannen og Sancho Panza underveis på sin ferd møter på en frigitt slave som forteller sin historie - dette bygger åpenbart på Cervantes' egne erfaringer. Her er omtalen av episode 1 på nrk's nettsider:

En million europeere ble holdt som slaver i Nord-Afrika i perioden 1500-1830. Pirater tok sjøfolk og passasjerer til fange, eller bortførte mennesker som bodde i fjerne kystområder. Den spanske soldaten Miguel Cervantes ble fanget på Middelhavet i 1575 og ført til Algerie da han var 28 år. Siden skulle han bli en av verdens største og mest leste forfattere.

Også de to påfølgende programmene i serien kan sees på nett-tv i noen uker fremover, og jeg kan anbefale samtlige episoder!

I dag har bokelskere.no flyttet fra datasenteret i Texas som har vært vårt hjem de siste årene.

Flyttingen har vært forberedt i flere uker, og ser ut til å ha gått smertefritt.

Vårt nye hjem er i London, og serverene våre har nå høyere ytelse enn noen gang før. Under testing har sider blitt levert mellom to og tre ganger raskere enn før.

I 2013 hadde vi 1.918.231 besøk fra 1.110.882 unike brukere. Flyttingen gjør at vi lettere kan holde følge med trafikkøkningen.

Vi har samtidig oppgradert masse programvare, og håper at omleggingen ikke skaper uforventede feil.

Den danske poeten Helge Rode skrev et vakkert dikt om snø i 1896; om stillheten, renheten og skjønnheten i snøen.

Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt på de stemmer,
som for højlydt taler.

Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.

Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.

Middlemarch er den mest fortetta og den kanskje mest fascinerende romanen jeg noengang har lest, og jeg får så lyst til å vite/lære mest mulig om romanen, forfatteren og tiden hun levde i.

Rebecca Mead har skrevet en bok om sitt forhold til Middlemarch. På The New Yorker ligger det en artikkel som kan være verdt å lese; Middlemarch and me.

AS Byatt har skrevet en artikkel i The Guadian; Rereading Middlemarch. Denne har jeg ikke lest ennå.

Når det gjelder forfatteren så er det skrevet mye om henne. Jeg endte opp med å laste ned fra amazon.com; "George Eliot, The Last Victorian" av Kathryn Hughes, britisk historiker med doktorgrad på Victoriatiden. Jeg har også lastet ned gratis fra amazon George Eliots Essays+utdrag fra andre bøker.

Ibsen og livsløgner har jeg tenkt på, og på den tiden George Eliot skrev Middlemarch, er det tvilsomt om hun hadde kjennskap til Ibsen. Han hadde ikke skrevet så mange skuespill ennå, Peer Gynt kom i 1867, men hvis jeg ikke tar feil så ble det oversatt mye senere. Jeg føler meg helt sikker på at Ibsen hadde kjennskap til GE. Hun og Lewes var vel et av de mest omdiskuterte parene på kontinentet på denne tiden.

Jeg tenker at en stor prosentdel av oss lever på en eller flere livsløgner, vi er bare lite bevisst på det, og noe av det som treffer meg så sterkt med George Eliot, er at hun rører ved deler av oss mennesker som vi kanskje bevisst eller ubevisst forsøker å skjule både for oss selv og andre.

Det handler ikke om å være «treg i oppfattelsen» når bøker som Middlemarch krever tid og konsentrasjon :-)

Hver setning er så mettet med observasjoner og betraktninger (som Jostein presist påpeker) – her er så mange lag, så mye å øse av. Jeg leser ofte setninger og hele avsnitt flere ganger. Så godt som uten unntak oppdager jeg noe jeg overså, eller ikke øynet dybden/rekkevidden av ved første gangs lesing. Må jeg avbryte lesingen midt i et kapittel, går jeg gjerne tilbake til start når jeg begynner igjen – og med samme erfaring.
Også "klangen i setningene" (et nydelig uttrykk, Ellen) er vel verdi å lytte til.
Dette er hva jeg vil kalle et «klassikerstempel»!

I bok 3 oppstår imidlertid et lite luksusproblem. Det er mer driv over den ytre handlingen, og jeg griper meg selv i å lese for fort!

Les de fort, folkens?

Eg er ingen rask lesar, tvert om reiknar eg med at eg les saktare enn gjennomsnittet av dei som frekventerer denne internettstaden. No har eg ikkje for vane med å klokke inn kor mange sider eg les pr time i dei enkelte bøkene eg les, men sidan eg har det uvanleg travelt på arbeid for tida, med ekstra-økter på kveldstid, så har eg oppdaga at eg må henge i litt for å halde følge med progresjonen i Middlemarch. Dermed har eg uvilkårleg også lagt merke til at eg les berre omlag 10-15 sider, kanskje nærmare 10 enn 15, pr time i denne boka.

Ein viktig årsak til at det gjeng såpass seint er at eg må lese mange setningar, av og til heile avsnitt, opp att for å få med meg alt. Enkelte stadar er teksta så metta av betrakningar og observasjonar at eg rett og slett ikkje får med meg alt føste gangen eg les det.

Er det andre som har omlag same opplevinga, eller cruiser de heilt uanstrengt igjennom teksta med vind i håret og kun ei arm på rattet?

Jeg ser på livet som en god bok.
Jo lenger uti du kommer, jo mer forstår du.

Harold Kushner

Nøytral er et farlig mål. Faktabasert ja og det å søke det sanne ja, men å ha nøytralitet som målestokk nei. Tyske jøder og nazistene hadde ofte ulike narrativer på 30-tallet, var det de nøytrale observatørene til dette som gjorde verden og menneskene mest rett? Var en nøytral tilnærming til apharteidregimet i Sør-Afrika det rette? Kan vi tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv? Verdenshistorien er full av eksempler der nøytralitet er det samme som ansvarsfraskrivelse. Maktkritikk er et langt bedre prinsipp i jakt på sannhet. Da vil en som regel finne nok å ta av på alle sider av en konflikt.

Får så vidt revet meg bort fra "unnskyldningen".Heldigvis kan jeg ligge på sofaen å lese i hele dag, ingen planer og gubben skrur bil i garasjen:-) bare å glede seg:-)

På en facebookgruppe jeg er med i, fortalte i dag en ornitologi-interressert herremann at han hadde snublet over en bok som het "Verdens duer" i sin lokale bokhandel og lykkelig brakt den med hjem. Her fant han selvfølgelig ut at det var "Vredens druer" han hadde fått i hus. Han var skuffet, men leste boken og konkluderte med at den var svært god, selv om duene glimret med sitt fravær.
Dersom jeg skulle være så uheldig å blingse slik en gang, håper jeg at jeg er like heldig med utfallet!

Leste denne for 2-3 år siden, hadde glemt å registrere den her. Tror jeg har lånt den, finner den ikke i bokhyllen. Mener å huske at den ikke gjorde spesielt inntrykk....kanskje var det like greit at oppleseren ikke innfridde...?

Jeg har nå lest boka ferdig og må vel si meg enig. Boka er rett og slett genial i sin konstruksjon, som et evig dikt hvor rytmen kommer etter hvert. Kanskje tar jeg fatt i boka på nytt engang og regner da med full nytelse, skikkelig fotfeste som du sier.

Du trenger jo ikke å lese alle Jarle-bøkene i et jafs da, vet du. ;) Men samtidig skal det sies at jeg selv nesten gjorde det - ikke alle på en gang, men etter hvert som jeg fikk tak i dem (dermed gikk det jo et år eller to mellom hvert "besøk" i Jarles univers). De beste av bøkene fant jeg "unputdownable". På den annen side: det har mye for seg å starte med ferskvare, når du nå skal starte fra scratch!

Jeg fikk lyst til å komme med et innspill når du spør om Tore Renbergs bøker... Syklusen om Jarle er de Renberg-bøkene jeg har lest, og dem kan jeg absolutt anbefale. Det er kommet fem, og selv om de hopper litt i kronologien i forhold til hverandre, vil jeg anbefale at du starter med den første, Mannen som elsket Yngve. Da blir du "kjent med" Jarle, og finner ut om du vil lese mer av samme forfatter. Jeg liker Tore Renbergs fortellerstil, og synes han lykkes godt med å skildre en troverdig gutt og etter hvert mann, og et troverdig persongalleri rundt ham, i de ulike fasene vi møter ham. Jeg har hørt si at fjorårets roman overgår alt Renberg har prestert tidligere, så for den saks skyld kan du jo gjerne gå rett løs på den (og vente med Jarle-bøkene) - eller ta for deg "Farmor har kabel-tv" først, for 2013-boken er visst fra det universet. Spennende å utforske forfatterskap en ikke har vært borti før!