Bokelskere.no

Jeg vet allerede en del om Israel-Palestina-konflikten men jeg har lyst til å lære mer, og da helst gjennom å lese en bok som er så informativ og nøytral som mulig, og så bred som mulig i sitt perspektiv, uten å bli for tunglest (da greier jeg bare ikke fullføre den). Er det noen som har tips til hvilke bøker jeg kunne forsøkt i så måte, så tas det imot med stor takk! :) Jeg er tospråklig med engelsk som andrespråk, så det er ikke noe problem hvis det ikke er oversatt til norsk.

Araberne av Eugene Rogan var iallefall svært informativ, og en spennende innføring i Midtøsten-konflikten. Boka er forøvrig på omtrent 600 sider, og tar for seg mye mer enn bare mye mer enn bare Israel og Palestina, men synes den bør nevnes uansett.

http://www.nrk.no/kultur/litteratur/araberne-1.7558261

Høres spennende ut! Jeg vil gjerne lære mer om denne delen av verden, det er jo viktig kunnskap siden det skjer mye dramatisk i flere arabiske land. Boka er herved notert som ønske.

Jeg stemmer i dette ønsket! Jeg vil gjerne lese en bok om denne konflikten, men den må være NØYTRAL.

Så vidt jeg forstår er det slik at hvis man er venstreorientert politisk, så heier man på Palestina og hvis ikke så heier man på Israel (Hvorfor det? Jeg er ganske dum på dette området!). Det meste jeg ser og hører om konflikten fra andre er preget av denne polariseringen. Skulle likt å lese en bok som er faktuell, men ser at noen av forslagene under her har blitt anklaget for ikke å være det.

Nøytral er et farlig mål. Faktabasert ja og det å søke det sanne ja, men å ha nøytralitet som målestokk nei. Tyske jøder og nazistene hadde ofte ulike narrativer på 30-tallet, var det de nøytrale observatørene til dette som gjorde verden og menneskene mest rett? Var en nøytral tilnærming til apharteidregimet i Sør-Afrika det rette? Kan vi tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv? Verdenshistorien er full av eksempler der nøytralitet er det samme som ansvarsfraskrivelse. Maktkritikk er et langt bedre prinsipp i jakt på sannhet. Da vil en som regel finne nok å ta av på alle sider av en konflikt.

Nøytraliteten er ikke at jeg stiller meg nøytral til krig og vold. Det jeg mener er at det er ikke noe mer riktig at en palestiner dreper en israeler, enn at en israeler dreper en palestiner. I hvert fall ikke sivile.

Enig. Ingen av forfatterne Henriksen Waage, Tveit eller Wold legger noe annet til grunn. Når det i denne tråden snakkes om at disse ikke er nøytrale er det en annen form for nøytralitet det må siktes til. Bare begynne å lese et sted så vil du selv kunne gjøre deg opp en mening. Noen fakta er der, det er ofte en del av den politiske taktikken å fremstille akkurat denne konflikten som så mye mer komplisert enn andre. I mange henseende så er den ikke det.

Jeg har forstått at det er bedre å lese litt forskjellige bøker om temaet, ja.

Jeg husker at vi på videregående hadde et prosjekt som gikk ut på å hjelpe folk i Gaza og det ble gitt ut noe som het "Gaza-avisa" med diverse informasjon. Det var et intervju med en mann som var "Israel-venn" og vinklingen var "Hvordan KAN du støtte Israel!?!?". Har inntrykk av det er sånn mange (som jeg har møtt) tenker. Jeg tenker mer sånn, er det noen gang riktig når det utøves vold der nede? Er det riktig å støtte en part i å krige mot den andre?

Hold på den tanken så vil lesing delvis kunne gi deg svar på hvor mange som er drept i konflikten, sivile og militære, og hvilken nasjonalitet disse hadde. Hvor mange som har innvandret og hvor mange som har flykta/ reist og hvem disse er. Du vil kunne lære om økonomisk og militær makt og hvor ressursene hentes. Du vil kunne se store sammenhenger og hvor tett sammenvevd denne konflikten er med vår europeiske historie, selv om geografien er en annen. Du vil lese om stormaktenes rolle gjennom hele historien, om viktige årstall og ulike former for bevæpning og krigføring. Alt startet en gang før 1948, de første selvmordsaksjonene inne i Israel en gang på 1990- tallet osv. Reiser du dit vil du kunne snakke med folk (ikke alltid like enkelt å reise til Gaza) og få et bittelite inntrykk av hva langvarig konflikt gjør med folks meninger og følelser. Det er ikke like enkelt gjennom en bok. Lykke til!

Det virker på meg som om mange, og her inkluderer jeg ikke deg, ønsker et svar som kan gjøre dem istand til å innta et klart moralsk standpunkt. De ønsker å vite hvem som har mest rett, så å si. Nøytralitet? Det nøytrale kan bare være de mest veldokumenterte fakta, hendelser man vet har funnet sted, beskrevet som om det var sett med øynene til en fullstendig amoralsk observatør, men selv dette er vanskelig å tenke seg (og er ikke også moral nærmest en iboende egenskap ved språket?), om krigen i 1948 kan man for eksempel knapt si annet enn at en krig har funnet sted (dersom man da ikke også problematiserer begrepet krig), siden hver side har sitt navn på krigen og hver sin gjengivelse av hendelsesforløpet. Slike fakta vil være uinteressante for folk flest og ha begrenset nytteverdi utover det å sikre et par poeng ekstra på den lokale pubquizen.

Skal man gå videre må man oppsøke og forsøke å forstå begge narrativene. Et narrativ som omhandler menneskelig handling vil alltid, eksplisitt eller implisitt, bære i seg moralske dommer. Det er slike narrativer, gitt oss gjennom morsmelka, vi bruker for å rettferdiggjøre de fleste av våre handlinger som invidid og kollektiv. Valgte vi noen gang å bli en del av det norske narrativet? Hvordan kan vi stå utenfra og velge et fremmed narrativ som vi vil sympatisere mest med, uten å ha vært en del av det selv? Svaret er vel at vi gjennom valget tilkjennegir våre egne politiske og moralske preferanser, og det er akkurat det høyre- og venstresiden i norsk politikk gjør (og som, jeg holdt på å si henholdsvis, er resultatet av historiske tradisjoner og utvikling, det er verdt å merke seg at det tok lang tid før venstresiden fant sin sympati med Palestina). Israel gjør som de gjør fordi de må, Palestinerne det samme. Som med alle andre konflikter står valget ditt mellom moralsk arroganse og komplett desillusjon. Jeg er ikke sikker på hva som er å foretrekke.

Jeg har vært i området et par ganger, om det skulle ha noe å si, men ovennevnte resonnement er ikke betinget av det.

Målet mitt er ikke å ta noe standpunkt. Jeg kan ikke egentlig det, for jeg er ikke derfra, jeg har ikke religionen eller nasjonaliteten til de involverte, og jeg synes at situasjonen virker håpløs. Altså, den eneste måten det vil bli fred er om de skulle gitt slipp på alt de tror på, og det skjer ikke. Jeg vil vel heller ha noen faktuelle opplysninger om situasjonen og hendelsene. Mye av det jeg "vet" handler vel mest om hvor slemme Israel er mot palestinerne. Jeg vet at det ikke er slik at den ene siden er "slem" og den andre "snill", så jeg vil gjerne nyansere mine egne kunnskaper. Jeg skulle nylig forklare konflikten i korte trekk til noen som ikke visste NOE om det, og jeg merket at det hørtes ut som Israel bare var en ondskapens nasjon, og jeg tror ikke dette stemmer. Jeg har derfor tenkt at jeg ville lese meg litt opp på hvorfor det ble som det ble, for akkurat nå har jeg for lite kunnskaper.

Standpunkt har jeg ikke lyst til å ta. Det er trist med alle som lider under slike konflikter, uavhengig av religion og etnisitet. Løsningen blir vel å lese bøker fra begge hold?

Nettopp det du skriver her setter nok ord på hvorfor jeg har trekt inn interessen omtrent som en sår tentakkel og ikke følger med, som Kroksleiven i Flåklypa sa så treffende "situasjonen er fortsatt meget spent i Midtøsten. Her... KABOOOM!" - en kommentar fra 1975 som har vært gyldig i nærmere 3000 år (hvis jeg ikke har sovet i timen det var fred...). Jeg vet mer om området i historisk tid enn i dag... Sørgelig lite, mao. Jeg burde sikkert lese meg opp, men føler det vanskelig, ettersom jeg ikke har lyst til å ta parti med noen!

Ramis vei
stemmer fra en krig
av Christian Borch (forfatter).
Cappelen 2005

Alt for Israel av Odd Karsten Tveit syns jeg var bra. Den er veldig stor og tung - kan ta luven fra enhver, men den er veldig informativ. Den siste boken til Hilde Henriksen Waage "Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten, har jeg ikke lest selv, men jeg tror den kan være verdt en titt.

Fra Wikipedia.
Både enkeltpersoner og grupperinger fra kristenkonservativt- og pro-Israelsk hold har gjentatte ganger kritisert Tveit for å gi en ubalansert dekning av Midtøsten i Israels disfavør.[1] Felleskomiteen for Israel gikk i 2003 så langt som kalle ham en PLO-agent.[1] Samme gruppering gav også Midtøstenkorrespondent Lars Sigurd Sunnanå lignende kritikk.[1] I 1985 mottok han tildels hard kritikk fra israelsk hold - og fra den norske Israel-vennen Leif Røssaak. Kritikken gjald Tveits bok «Nederlag», som omhandlet Israels krigføring i Libanon. Kritikerne mente den var anti-israelsk.[2] Tveit har også mottatt kritikk fra Kristelig kringkastingslag.[3]

Den ”forskningsbaserte” kunnskapen som akademikere av Hilde Henriksen Waages type står for, består i meget grundig forskning i det stoffet som kan brukes mot Israel på den ene siden, og av at man ganske enkelt overser det stoffet som taler til Israels fordel på den andre.

"Beste bok" er en skummel betegnelse, og blir vel som oftest veldig subjektivt. Hvis du ikke har lest den, anbefaler jeg Checkpoint av Sidsel Wold.

Jeg liker også den av Sissel Wold best. Samme om noen mener at hun ikke har et nyansert bilde av konflikten. Det jeg synes er underlig oppi det hele, er at de fleste "gazasoldater" jeg kjenner, de re på palestinernes side. og de sier det samme som jeg. Tenk at et folk som har gått gjennom så mye som israelerne har, kan være så kyniske og onde mot et annet folk.