August
August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stillhet:
Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.
Einar Skjæraasen
Interessant lesning, Ellen. Den største forskjellen på Munro og Prøysen er vel at Munro er oversatt til mange språk, mens Prøysens noveller kun er tilgjengelig på norsk (eller tar jeg feil?) Jeg tror deg når du mener Prøysen er på høyde med Munro, men tror du noe kan skyldes at Prøysen er vår nasjonalskatt, at vi er på bølgelengde med han. Det vil være umulig å gjengi Prøysens dialekt på andre språk, og dermed umulig å gi andre den samme opplevelsen...? Når vi leser Munro er vi også avhengige av at oversettelsen er god....selv om jeg forstår at du har lest den på originalspråket. Uansett er det et tankekors.....En får Nobels fredspris, en annen stor forfatter må greie seg med nasjonal berømmelse, men egentlig er vel det mer enn nok, eller? Prøysen er uansett VÅR!!
Her er et innlegg fra Ringsaker blad hvor det rettes (berettiget) kritikk mot rettighetshaverne til Prøysens produksjon.
(Unnskyld Ellen - dette skulle jo egentlig handle om Alice Munro...)
Du finner den novellen i Alf Prøysen forteller i alle fall. Under diskusjoner om den boka har jeg lagt lenke til bokhylla.no hvor den kan leses. Samlingen er et utvalg gjort av Nils Johan Rud. Den inneholder også novellen Fin-lampa på Rogne, som gir et hint om betydningen av tittelen i romanen Trost i taklampa.
Ellers er jeg veldig enig med deg i at det må være rom for nye tolkninger av gamle verk, og tror dette bare styrker interessen for det opprinnelige materialet.
Engers bruk av sin mors oversikt over julegaver til og fra familie og venner er et originalt utgangspunkt for en roman. Det gir grunnlag for familiehistorie, men også vesentlige refleksjon over gavers betydning for giver og mottaker. Slik sett blir også boken et bidrag til kulturhistorien.
Det finnes en bok som heter Prøysen i prosa. Der skal det også finnes noveller. Er det noen som vet om "Den første kjærlighet" som du nevner Ellen finnes der? Ellers synes jeg debatten om arven etter Prøysen er viktig. Noen mener rettighetshaverne tviholder på en tolkning av blant annet visematerialet som hindrer fornyelse. Skal Prøysen leve videre må nye kunstnere få gjøre materialet til sitt heter det. Jeg tenkte på et stykke jeg så av Unni Dahr og Gard Eidsvoll for ett år siden. De tolket Markens Grøde. Den teksten må det finnes mange ulike tolkninger av. Jeg har kommet til at jeg tror det er en fordel. Hamsuns tekst og Prøysens originale tolkninger vil jo uansett alltid ligge i bunn. Om andre har tenkt på dette så er det artig å høre hva dere mener også.
Jeg har også lest noen Prøysen-noveller i sommer, og jeg ble veldig positivt overrasket! Han fortjener absolutt sitt jubileum :))
Jeg kjøpte "Dear Life" tidligere i år, men har ennå ikke lest den - men den første novellesamlingen jeg leste av Munro var fantastisk, så jeg gleder meg til denne. Og når du har gitt den så rosende omtale, Ellen, så får gleder jeg meg enda mer! :D
Jeg tillater meg å hente frem et eget, gammelt innlegg (gretemor minnet meg på det ved å gi det en vennlig stjerne).
Jeg siterer Inge Eidsvåg, leder for Nansenskolen: "Jeg har møtt mange mennesker som knapt har lest en bok i hele sitt voksne liv, og som ikke har spesielt dype tanker om filosofiske spørsmål, men som i praksis viser både klokskap og medmenneskelighet. De har hjertets dannelse.
Lesing er viktig, kunnskap om kultur er viktig, filosofi er viktig. Men dette må aldri brukes til å rangere individer etter "hvilket nivå de har som mennesker". En slik rangering gir meg ubehagelige assosiasjoner."
"Hjertets dannelse" er et begrep jeg tar til meg.
Dette med tanke på den store delen av verdens befolkning som ikke har tilgang til all den skjønnlitteraturen som visstnok skal gjøre oss til bedre mennesker.
Første gang jeg leste alkymisten, trodde jeg den var en av de beste bøkene jeg hadde lest. For en filosofi! Hvilke tanker! En inspirasjon! Da satte jeg også umiddelbart terningkast 6 på boka. Et par år senere leser jeg den igjen, og innser at her var det ikke mye å skryte av. En fin og fengende historie, men alle tankene om skjebnen og at "hele verden jobber for å oppfylle ditt ønske" blir litt VEL ute å kjøre for min smak. Én ting er å følge drømmene sine, noe annet er det å tro man blir et ulykkelig og miserabelt menneske om man ikke følger alle "Guds tegn", på letingen etter disse drømmene.
Konklusjon: Denne blir neppe lest en tredje gang.
Siri Hustvedt er kanskje bedre essayistisk enn hun er på å skrive romaner, og det sier mye. Vanvittig mange tanker settes i sving når man leser hennes egne i ord. Hun er en research-dronning når det kommer til psykologi og annen vitenskap og det er nydelig spill mellom dette og hennes egne refleksjoner.
Hvis jeg måtte velge mellom Siri og Paul, ville jeg nok valgt førstnevnte, spesielt etter denne siste leseropplevelsen.
Eg kan kanskje smette inn her med ei litterær ferieoppleving?
Iallfall - lenger nede her skriv eg at eg skulle til bokbyen i Fjærland. Har no den visitten bak meg, og det var svært så hyggelig.(Anbefalar sterkt eit besøk- spesielt på ein strålande, flott sommardag!)
Tusenvis av bøker freista...men, eg greidde å levere frå meg posen min med over 20 bøker, og tok berre ein kuriositet som låg i ei kasse utanfor eit av utsala - ei tynn, gammal bok frå 1948: "Klasse roms gymna stikk.
Bake på boka står det: "kan brukes av lærerinner uten spesialutdannelse.
Innhaldet er fornøyelig lesing - sjølv om eg ikkje er gymlærar:
Hilse
Lær barna å hilse pent. Pikene fører den ene foten tilbake og neier, guttene slår helene sammen og bukker.
eller:
Tåstående små hopp på stedet et visst antall ganger.
Tilsi: Stå på tå! Alle baller spretter 10 ganger - nå! Barna kan telle sjøl. Arbeid på at de hopper så lett som mulig, kroppen loddrett, armene løse. Rekkene kan kappes om å hoppe lettest.
:-D
Takk igjen - også for tipset om å notere litt om personene underveis.
Rekkefølgen må jeg vel klare å finne ut av :-)
Riktig god sommer til deg også!
Jeg har ennå ikke kommet over noen av Åsta Holths bøker, men jeg har veldig stor sans for Britt Karin Larsen; på det grunnlaget vil jeg si at du i alle fall ikke trår veldig feil om du leser Finnskog-bøkene hennes. Hun skriver stemnings- og innsiktsfullt, og gjør meget grundig research til bøkene sine. (Tater-trilogien hennes er helt fantastisk, forresten - så jeg oppfordrer deg til å ha de bøkene i bakhodet om du finner ut at Finnskog-bøkene er noe for deg.)
Jeg har også blitt en stor fan av Selma Lagerlöf - etter å ha lest Gösta Berlings saga og Mårbacka-trilogien for et par år siden. Jeg hadde flere nedslående møter med henne i oppveksten - hver gang jeg spurte min far om boktips, anbefalte han Nils Holgersons forunderlige reise, og hver gang ga jeg opp etter noen få sider. Så jeg var overbevist om at å lese Lagerlöf ville bli en kamp mot langtekkeligheten - så feil kan man ta, Gösta Berlings saga var stor underholdning, og jeg er også like begeistret som deg over disse tre erindringsbøkene. Jeg skal definitivt lese mer Lagerlöf - jeg har Kejsaren af Portugallien på lur allerede. Luksusproblemet er det samme gamle: det er så mange bøker, så mange forfattere jeg gjerne vil lese mer av, at de må kjempe om plassen i køen. Og køordninger er det dårlig med her i gården...
Med Prøysen er det først og fremst barnetimeonkelen og visesangeren jeg husker. Siden det er Prøysen-år i år, fikk jeg lyst til å repetere noen av novellene hans. Denne boka inneholder også hans eneste roman, Trost i taklampa. Her harselerer han med hvordan utflytta bygdefolk kommer tilbake til bygda og romantiserer "det enkle livet" og slitet som de selv har flyttet fra. Vi møter også Gunvor Smikkstugun som kommer hjem fra byen på ferie, og som slett ikke lengter tilbake til landsbygda, men som kanskje har ett og annet å hevne. Tonen er humoristisk, nærmest en satire, og han beskriver på en morsom måte bygdesamfunnet hvor alle må kjenne "si stilling og sin stæinn".
Selv om romanen er lesverdig, synes jeg det er i novelleformatet Prøysen lykkes best. Samlingen i denne boka er valgt ut av Nils Johan Rud. Humoren fra Trost i taklampa er stort sett fraværende i disse fortellingene. De to som gjorde mest inntrykk på meg er Beinvegen og Jevnere veg. Disse synes jeg kan måle seg med mye av det beste av norske noveller!
Nu har jag läst halva boken men nu orkar jag inte mer. Jag tänker hela tiden på andra saker eftersom jag inte fångas av berättelsen. Nej, Isabel Allende; bättre kan du!
Fan veit eg ikkje om eg kan kalle meg, men eg hugsar teikneserien og at eg likte den. Artig å bli minna på den.
Igår la jeg inn Prins Valiant album bind 1-40 på dansk som jeg kjøpte via QXL for noe av det jeg fikk igjen på skatten, ville ikke bare betale regninger. Ga 1000 kr for 40 album softcover, det er 25 pr stk + porto, når softcover full pris koster 65 minst, fant også ut hvor mange som har kommet ut hittil (73). Elsket de 14 som kom på norsk på 70-tallet, og leste ca 6 til på dansk senere. Har bestemt meg for å begynne å spare på dem nå som jeg fikk meg så mange på en gang, men skal låne den innb norske utg på biblioteket da det er div biografisk stoff og intervjuer i dem, finner de fleste på FrStad, Halden og Eidsberg (sjekket i går).
Jeg er positiv til bokklubben.no, mest av alt fordi jeg har fått kjøpt så mange bøker for en billig penge der. Nå har jeg hatt et nettmedlemskap i 3 år, uten å ha kjøpt én eneste bok til full pris. Hovedbøkene får jeg beskjed om på mail, og uten unntak avbestiller jeg de med en gang. Det er gjort i løpet av et minutt. Når det er så enkelt å avbestille, så fungerer det greit for meg :)