Bokelskere.no

Neimen det var dumt,kommer til å savne dine innspill!! Synes at det er så fantastisk når sånne ungdommer som deg er så interessert i litteratur,håper du fortsetter med det! Vær stolt av deg selv og lykke til videre i livet Rebecca:-)

Da jeg gråt meg gjennom Davitas harpe en natt, bestemte jeg meg for at dette bildet SKAL jeg se. Beskrivelsen av åtte år gamle Davitas opplevelse av Guernika - bombingen av byen (der pappa deltar på en konferanse for krigskorrespondenter, tilfeldigheter som gjorde at bombingen i det hele tatt ble kjent) og senere Picassos bilde.
Les boken - og vær på Reina Sofia når det åpner om morgenen, før trengselen blir for stor.

Fotball vet jeg dessverre mindre enn ingenting om.

Shelfies are the new selfies. Et bilde av en liten del av bokhylla mi er til og med å finne der (bilde nummer 5). Og jeg ser jeg har fått merkelappen "bookworm". Det er berettiget.

en liten pele av en bok, fantastiske natuskildinger. fin histore

Verdens beste barnebok! Min var så godt brukt, så i går kjøpte jeg meg en ny :)

Läste boken på svenska (Den långa flykten) minst två gånger och älskade den lika mycket som den underbara filmen. Minns fortfarande att kaninerna kallade bilar för hurundudu. Paul Simons fantastiska filmmusik Bright Eyes som ringer i öronen gör det inte sämre heller.
Citat Göran Hägg 1001 böcker:
""Ett av de intressantare avsnitten är vistelsen i den trygga kaninstaten Efrafa, där absolut militär ordning råder. En nidbild av det då ännu existerande Sovjetsystemet. De vandrande kaninerna inser efter hand nackdelarna, rymmer fältet och drar vidare på jakt efter sin egen kulle, Watership Down som den heter i människornas värld."

Her er det visst bare en ting å gjøre:

Katt i en tom leilighet

Å dø – det gjør man ikke mot en katt.
For hva skal katten ta seg til
i en tom leilighet?
Klatre oppetter veggene?
Stryke seg inntil møblene?
Alt er likesom uforandret,
men likevel forvandlet.
Ikke flyttet på,
men likevel luftigere.
Og om kveldene lyser ingen lampe mer.

Det høres skritt i trappen,
men ikke de riktige.
Hånden som legger fisk på tallerkenen,
er heller ikke den som gjorde det før.

Noe begynner ikke
til riktig tid.
Noe foregår ikke
som det burde.
Noen var bestandig her
og forsvant så helt
og er hardnakket borte.

Alle skap er inspisert,
alle hyller saumfart.
Leting under tepper har vært forgjeves.
Selv et forbud er blitt brutt
og papir rotet utover.
Hva annet er det å gjøre?
Sove og vente.

La ham bare komme tilbake,
la ham vise seg.
Da skal han få lære
hvordan katter ikke behandles.
Sidelengs i møte med ham,
likesom høyst motvillig,
langsomt,
på synlig fornærmede poter.
Og ingen byks eller mjau i førstningen.

«Hvis man prøver av alle krefter, til det ytterste, må det da ikke være hensikten som teller mest, teller mer enn hvordan det gikk til slutt?»

Den ærlige bedrageren er en underfundig og tankevekkende bok om rett og galt, godt og ondt, rettferdighet og sannhet. Vi følger den kalkulerende og effektive Katri Kling og den eldre, velstående og eksentriske Anna Aemelin, to kvinner så forskjellige som vel mulig, gjennom en vinter. Også Katris lillebror Mats, viss eneste interesser er båter og bøker, har en sentral rolle. Tre outsidere i det lille fiskeværet Västerby.

«Det ble sagt om Katri Kling at hun ikke brydde seg om noe annet enn tall og sin bror.» Anna Aemelin tjener gode penger på sine barnebøker, og synes å være et naivt og lett offer for Katris utspekulerte plan. Katri manøvrerer seg inn i Annas hus, og spillet er i gang. Men noe skjer; kvinnene forandrer seg og oppdager nye sider ved seg selv. Spørsmålet om hvem som er bedrageren, og hvem som er den ærlige, forblir åpent. Kanskje finnes det ikke noe svar, ingen rettferdighet – det hele beror på hvilket perspektiv man legger til grunn? Som Jansson lar Katri si: «Hvor mange sannheter finnes det, og hva berettiger dem?»

Tove Jansson gir innsiktsfulle og troverdige skildring av sine personer. Vakre bilder av kystlandskapet i sne, sneskavlenes linjer som likner linjene i en smekker skute, hvordan isen på fjorden brytes opp når vinteren går mot vår, og Annas eneste motiv - skogbunnen.

Her er mange vakre formuleringer, som:
«Anna Aemelin fikk folk til å se, de så skogens idé og husket, og fikk et øyeblikk en mild lengsel som føltes behagelig og håpefull.»

«Anna tok opp den ene boken etter den andre, la dem mot kinnet og innåndet den flyktige duften av det uleste…»

Under lesingen kom jeg i tanker om Balladen om den bedrøvelige kafé. To svært ulike bøker – men det var noe med kvinnenes ensomhet og tilsynelatende aparte væremåte, noen med nerven i teksten, som ga assosiasjonen.

Jeg har lenge hatt Den ærlige bedrageren på ønskelisten, og plutselig en dag kom mannen hjem med den. Det viser seg at Heinesen forlag nå utgir flere av Tove Janssons bøker på nytt – i anledning av at det er hundre år siden hun ble født. All ære til forlaget – en begivenhet vel verdt å feire!

Jeg ser at andre bokelskere har uttalt seg kritisk om boken. Selv gir jeg en sterk 5-er og mine varme anbefalinger. Gir du boken tid og konsentrasjon finnes mye klokskap i de tilsynelatende enkle setningene!

Tusen takk for denne lenken - både til Eirik Røkkums gode og tankevekkende artikkel og til et magasin som til nå har vært ukjent for meg. Mye interessant lesing her.

Flyet de ser, er rutemaskinen til København, og novellen er skrevet av JohanBorgen og heter «Av en født forbryters dagbok».

Hva er forholdet mellom Cesira og Rosetta, og i hvilken roman møter vi dem?

Nydelig bok om farmor og Sophia - sommerferier på øya. Den lille verdenen som i møte mellom disse to blir et stort univers. Hvert kapittel er som en lite novelle. Leste den på svensk og hørte stemmen til Tove Jansson i mitt hode, mens jeg mintes barndommens mummiserie på tv i svart/hvitt der hun på sitt finsk-svenske var fortellerstemmen.

Det må være Kaptein Corellis mandolin.

Bestefar er en stokk, men hvorfra kommer kommer flyet de ser, og hva heter novellen?

Louisa May Alcott. - Både Henry David Thoreau og Ralph Waldo Emerson var omgangsvenner med foreldrene til Alcott, men jeg regner med at du tenker på Thoreau - om Alcott er det riktige svaret.

Hvilken norsk forfatter "viste" leserne frykten - med sin bok i 2008?

Kjærleik og krig

Alt frå første setning går vi rett inn i ei handling som engsjerer og motiverer og grip tak i ein:

«Dr. Iannis hadde hatt en vellykket dag da ingen av pasientene hans
hadde dødd eller blitt dårligere. Han hadde overvåket en forbausende
lett kalving, stukket hull på en byll, trukket en jeksel, forsynt en
av gatens løse fugler med Salvarsan, foretatt en ubehagelig, men
oppsiktsvekkende fruktbar klystérbehandling, og utført et mirakel ved
hjelp av inspirert medisinsk taskenspilleri.»

I åra før 2. verdskrigen lever dei eit enkelt, men trygt liv på den greske øya Kefallinia.. Den sjølvlærte landsbylegen Iannis lækjer små og store plager hos folk, medan Pelagia, datra hans, opplever den første store kjærleiken. Ho trulovar seg med fiskaren Mandras, og det meste ser ut til å vere så idyllisk som det kan bli – hadde det ikkje vore for krigen som råkar også dei.
Italienske soldatar inntek øya, og det same gjer ein stor del tyske soldatar. Livet og levevilkåra endrar seg radikalt.

Mellom dei italienske soldatane kjem også Kaptein Antonio Corelli, og tilfeldigheitene gjer at han får husrom hos Iannis og Pelagia. Corelli er meir oppteken av mandolinen sin og musikken enn krigen, og etterkvart vert han mest av alt oppteken av Pelagia.

Boka gjer inntrykk på meir enn ein måte. Kjærleiken blir skildra med innleving – på same tid som blodige krigsscener nesten tek pusten frå ein. De Bernières skildrar kvardagen og folket, og gjennom deira auge opplever vi krigen som får så store konsekvensar – for alle. Genialt!
Han formidlar korrekte historiske fakta samtidig som han skildrar lagnader og kjensler. Språkleg er dette mellom det fremste, med skildringar som framkallar både tårer og latter.

Personleg opplevde eg dei første to/tredjedelene som det aller beste. Der kunne eg ha gitt terningkast seks, utan tvil.
Siste delen verka noko meir hastverksprega på meg, så enda derfor opp med å gi kar. fem.
Uansett – eg er lei meg for at denne boka av ein eller annan grunn har stått så mange år og berre samla støv i bokhylla. Det har den ikkje fortent!

Den som svarer på quizen, lager samtidig et nytt spørsmål :)

Hvilken forfatter skrev om en svært uheldig mann som gikk rundt ibyen og lette etter nesen sin?

For oss gamlinger er det bare en (knurr for apostrofen som ikke kommer med), men altså en James Bond - storsjarmøren Sean Connery.

Lesing er en bra ting - bare du ikke får bokstøv i undringens blå øyne.

Hans Børli

Ja, si det. Enklest kan det vel uttrykkes ved at det for tiden går en ideologisk vekkelse blant norske folkebibliotekarer. Bibliotekene skal være "lean and mean", bestanden skal reduseres, det ukurante (lite utlånte) skal vekk, spart plass skal brukes til å profilere det aktuelle. Den som vil vite mer kan gjerne lese denne artikkelen i Bok og Bibliotek. Overskrift: Kasseringsdebatt 1 : Kassering er kult!

Utdrag:
" ...Andre bibliotek har gjort de samme erfaringene. De ukurante bøkene skygger for det som fortsatt er interessant. Brukerne ønsker ikke å forholde seg til tusenvis av titler. De fleste låner på impuls, viser britiske brukerundersøkelser, og trekker seg forvirret tilbake når bokmassene blir for store. Kassering skaper et åpent landskap og gjør det lettere å reagere spontant på spennende titler, forsider og anbefalinger..."

Selv får jeg rett og slett vondt når ser hva som går på skraphaugen hos mitt lokale bibliotek. Jeg blir grepet av en avsindig trang til å redde de stakkars bøkene før de går på bokbålet! Hele forfatterskap har jeg sikret meg på denne måten.... Og man kan undre - hva er logikken når en helt duggfersk norsk roman, uåpnet og tilsynelatende enda ikke inntatt i kartoteket, selges for kr 50,- på biblioteket i konkurranse med den lokale bokhandleren som skal ha omrking 300,-? Selvopplevd det også, tro det eller ei. Ukurant?

Den gangen jeg oppdagetr biblioteket var det ingenting jeg elsket mer enn å gå på jakt mellom reol på reol med støvete gamle bøker. Bøker med ukjente navn på ryggende og rare, lokkende titler. Bøker fisket på måfå opp fra dette fantastiske havet av skrift, noen bare for å bli kastet uti igjen - andre for å bli venner for livet. Jeg tror mange av oss fremdeles har det slik.

(EDIT: Erstattet link med kort URL. Første forsøk virket ikke.)

Kanskje du liker dette :)
Det er av Gabriel Scott.

Det blinker i luften av sommerfuglvinger,
det kryper og kravler med tusen små ben,
sneen har ynkelig grått seg til døde,
og blomstene våkner, en etter en.

Blåveis og hvitveis og sneklokker åpner
de blanke små øynene, smiler og ler,
myser mot solen og morgenrøden,
og tror ikke alt det rare de ser.

Og seljen den står der med grenene fulle
av svulmende rakler med silkehår,
de ligner små lubne kattepuser
som soler seg i den deilige vår.

Etter å ha lest opp att det aktuelle passasjen i "Drømmen og hjulet" heller eg til at eg misforsto teksta i første omgang. Det er nok slik at Bjørneboe forestiller seg at Jølsen finn ein gjenklang av seg sjølv i dette maleriet, heller enn at det er ho sjølv som har vært modellen.