Bokelskere.no

Samme forfatter har også skrevet Fugler uten vinger, som handler om folkegruppene i områdene rundt Egeerhavet og hvordan de ble skaltet og valtet med av stadig skiftende erobrere opp gjennom historien. Anbefales!

Herlig å høre! Og takk skal du ha! Både for tipset om Walden , men spesielt dette du sier at man ikke kan regne med å lese gjennom alt som har vært skrevet før. Dette trøster meg ! For jeg følte at jeg ikke hadde fulgt godt nok med ( i " timen").

Denne boken ga meg et bedre innblikk i vikingtiden enn jeg noen gang har lært på skolen. Forfatteren har gjort en utrolig arbeid med å lete etter kilder. Spennende fra start til mål.

En opplysning til - i dag er det er 135 år siden Johan Falkberget ble født, på gården Falkberget ved Ruglsjøen i Røros kommune.

Litt tilfeldig vet jeg at det i anledning dagen blir avduket en byste av forfatteren på Grorud i Oslo.

Det var i Grorudalen Falkberget skrev Bør Børson, der han nå har en aktiv venneforening.

Truman Capote ble født 30 september 1924-25 august 1984
Han var en amerikansk forfatter av sakprosa,fortellinger,romaner og skuespill. Mest kjente verker er den dokumentariske romanen "Med kaldt blod",den fikk han mye hjelp av Harper Lee til å skrive. Han er også kjent for novellesamlingen "Frokost hos Tiffanys"
Minst et tyvetalls filmer og TV-dramaer er produsert på bakgrunn av Capotes litterære verker.

Takk Lillevi for at du bidrar med en flott opplysning!!
Selv om det ikke har noe med litteraturen å gjøre fikk jeg bare så lyst til å også legge til at min eldste sønn er 29 år i dag! Så en flott dag:)

I dag, 30. september 2014, fyller Kjell Askildsen 85 år.
Mine varmeste gratulasjoner og takk til en forfatter som har gitt meg så mye -- til ettertanke, undring og glede!

Ble inspirert av lokalavisen der de nevner forskjellige begivenheter som har hendt de dagene avisen kommer ut,og da tenkte jeg at det gikk an å gjøre en vri,og nevne hendelser som har med det litterære å gjøre. Så her kommer første eksempel,:
29 september 1547 ble den spanske forfatteren Miguel de Cervantes Saavedra født. Cervantes er fremfor alt kjent for romanen "Don Quijote",som kom ut i to bind i 1605 og i 1615. Nest etter bibelen skal romanen være den boka i verden som er oversatt til flest språk!
Da De norske bokklubbene i 2002 arrangerte en kåring av verdens 100 beste bøker,gikk "Don Quijote" til topps med flest stemmer.

Det er nesten litt flaut og innrømme at jeg ikke har lest romanen,men skal gjøre noe med det!!

Hvor vakkert bladene eldes. Så fulle av lys og farge er deres siste dager.
John Burroughs

§2.14 Finner du en mistet vott eller lignende på gata, skal du alltid
børste den og henge den opp på et synlig sted rett i nærheten.

Egil Aslak Aursand Hagerup fant ut at noen burde skrive ned alle de uskrevne lovene vi lever etter dag inn og dag ut, og det gjorde han. Resultatet ble denne boka, og jeg har humret meg gjennom den.

§3.13 Det er ikke lov å like en norsk film eller tv-serie. Med mindre
den ble slaktet i pressen og er nesten umulig å få tak i.

Boka er delt inn i 39 kapitler, blant annet for kollektivtransport (min personlige favoritt, siden jeg har mye erfaring med det), samliv, sosial omgang, kropp, humor, på jobb og politikk.

§30.10 Journalister skal hate Frp.

§30.11 Frp skal hate journalister.

Hagerup har fått hjelp fra en rekke bidragsytere, fra både sosiale medier og folk han har snakket med i virkeligheten (og har lagt ved ei liste bakerst i boka). Er det noe nordmenn liker, så er det tross alt å høre og snakke om hva som er typisk norsk (som det ganske riktig heter seg i §1.9).

§11.26 Romantisk sex kan ikke være så høylytt at naboene hører det,
dynen skal dekke nedre haldvel av kroppene, og lyset skal helst være
levende.

Jeg er stor fan av Tegnehanne, og ble glad inni meg da jeg så at det er hun som har illustrert denne boka. Hun er fast spaltist i Aftenposten, så du kan sjekke stripene hennes der eller på bloggen hennes, og her kommer noen eksempler fra Norges uskrevne lover:

Bare så synd illustrasjonene ikke er i farger, det hadde vært enda bedre. Boka er tidvis svært treffende – passer det ikke til en selv, passer det stort sett til noen man kjenner. Som jeg nevnte innledningsvis kjente jeg spesielt igjen situasjoner som oppstår i kollektivtrafikken.

§5.18 Det er ikke lov å snakke med fremmede på bussen med mindre du er en gammel dame som uansett ikke bryr deg om hva folk synes.
~
§5.26 Dersom du sitter innerst, og en fremmed person sitter i veien for at du kommer deg av, skal du følge denne rutinen når du nærmer deg din stasjon:
1. Ta på deg eventuelle hodeplagg eller andre plagg du midlertidig har tatt av deg.
2. Løft handlepose eller tilsvarende håndbagasje opp i fanget.
3. Snu beina i den retningen du skal gå ut.
4. Dersom personen ikke reagerer, kan du for sikkerhets skyld også:
5. Legge hånden på setet foran, eller andre ting du kan holde fast i, uavhengig av om du egentlig trenger det for å holde balansen.
Det er strengt forbudt å gjøre disse tingene hvis du ikke skal gå av på førstkommende stasjon.

Anbefales videre!

Denne teksten ble først publisert på bloggen min.

Fikk høre det var rart at jeg nesten aldri besøker graven din. Men de kjente deg aldri. Jeg kjenner deg. Jeg vet at kirkegården er det siste stedet jeg vil finne deg. Jeg nyter nærværet ditt på stedene der du levde og lo. I ord du likte å bruke og i musikken som var vår. Jeg ser glimt av deg i alt du var glad i. Du er her når jeg prøver å hjelpe folk. Slik du alltid gjorde. Når noen ler på upassende steder, slik du også gjorde. Og jeg kan aldri bli så alene som hvis du aldri hadde vært her. Jeg legger ikke ned blomster. Jeg gjør heller det jeg kan for de som ble igjen. Den kalde steinen bærer ingen minner om deg. Jeg har deg her i hjertet mitt og glemmer deg aldri.

Nemi Montoya (Lise Myhre)

Hi hi, må le litt av meg selv. Flere ganger bruker forfatteren ordet mondene, de første gangene jeg så det trodde jeg at det var en skrivefeil, at det var moderne han mente. Men så kom det ordet så hyppig at jeg måtte slå det opp! Det er jo et ord: betyr fint, fasjonabelt. Ja ja, da lærte jeg et nytt ord idag.

"Du skal ikke ødelegge helsen ved å tenke for mye på den"

Per Fuggeli

SEPTEMBER av Hans Børli

September-dager så klare som fugleøyne, myrer
hvor tranebæra dugger matt om kvelden
når stjernene slår sine sølvspik i stillheten.
Alt er fred og fredløshet;
det ligger en marsjordre forseglet
under treets krøklete røtter
djupt i bergrevner og raumold.
Og løfter du blikket
fra stien gjennom blåbærlyng over høgda,
da renner øyenhulene dine fulle
av blå-blått ved himmelrendene: En vill lengsel
stryker stille gjennom din indre ødemark
lik skyggen av langsomme vingeslag.

Den som er i vinden

Den som er i vinden
blåser ofte bort.

Klaus Hagerup

2014 utgaven av Levi Henriksen framstår som mye lysere og lettere enn før. Håpet er fremdeles på plass i denne boka som de øvrige og det handler mye om å komme hjem, men melankolien har stor grad veket plassen for komikken og humoren.

Nok en gang skal vi til Skogli. Der er det som det pleier å være, lensmannen er den samme og Eben Ezer blir bygd opp igjen. Det brant jo ned i forrige bok. Vi møter Jim Gystad en plateprodusent med hundeskrekk på vei ut av bransjen, som er på besøk i bygda i forbindelse med en dåp. Bakfull sitter han i kirken og blir vekket av det han forbinder med himmelsk sang. Det er de syngende søsknene Thorsen han hører. De er alle rundt de 80, men alle har beholdt klangen i stemmen. Etter dåpen er han så heldig å få et telefonnummer å kontakte dem på. Tror han. Da det viser seg å være et helt annet nummer, reiser han hjem til dem. Timoteus, Maria og Tulla (Tamar) bor sammen i barndomshjemmet. Jim skal etter hvert skjønne at de deler husværet med to elghunder… På sin ville flukt fra disse hundene, havner vår helt i grustaket og det er her han han for første gang får høre lyden av ei grusharpe. (– og dermed er tittelen forklart!)

Jim er besatt på å lage plate med de tre og gjør alt han kan for å få det til. I den prosessen får vi livshistoriene til våre tre søsken, deres opp- og nedturer og deres kjærlighetshistorie. Det er dette som er den egentlige historien, Jim er bare fortelleren.

I følge Levi Henriksen selv, er dette den beste boka han har skrevet! Og om det ikke er den beste boka av han jeg har lest (essaysamlingen fra 2012 står fremdeles sterkt i minne) så er det en annerledes bok. Og jeg liker den svært godt.

Jeg har nettopp lest ettbindsutgaven av trilogien og er enig med deg: Den første delen var best. Som helhet er trilogien informativ, men den "nerven" jeg fant i Kornet og freden, ble svakere etter hvert. Det ble mye drøvtygging av tidligere problemstillinger: Sult, næringssorger, konflikt med de "innfødte", kirkesak osv.
Gjennom hele verket er det kvinnene som har hovedrollen. Vi får detaljerte beskrivelser av hverdagsliv og fest: Klesdrakter, kosthold, jordbruk, krøtterhold, byggeskikk og sosialt liv. Interessant, men etter hvert uten spenningskurver og nye innfallsvinkler.
Jeg må forresten nevne språket. Enkel, dialektbasert nynorsk som flyter lett og naturlig.

Hei, til alle dere som husker meg! Endelig har jeg fått muligheten til å komme tilbake til Bokelskere, noe jeg er kjempeglad for!!! Håper at jeg kan føle meg like hjemme som før. Har savnet alle dere bokelskere kjempemye!
Nå må jeg bare finne tilbake til alle bøkene mine, samle tilbake alle stjernene mine, og følge alle sammen igjen. Huff, for et slit! Men heldigvis er det verdt det!