Bokelskere.no

Jeg tillater meg å hente frem et eget, gammelt innlegg (gretemor minnet meg på det ved å gi det en vennlig stjerne).

Jeg siterer Inge Eidsvåg, leder for Nansenskolen: "Jeg har møtt mange mennesker som knapt har lest en bok i hele sitt voksne liv, og som ikke har spesielt dype tanker om filosofiske spørsmål, men som i praksis viser både klokskap og medmenneskelighet. De har hjertets dannelse.
Lesing er viktig, kunnskap om kultur er viktig, filosofi er viktig. Men dette må aldri brukes til å rangere individer etter "hvilket nivå de har som mennesker". En slik rangering gir meg ubehagelige assosiasjoner."

"Hjertets dannelse" er et begrep jeg tar til meg.

Dette med tanke på den store delen av verdens befolkning som ikke har tilgang til all den skjønnlitteraturen som visstnok skal gjøre oss til bedre mennesker.

Første gang jeg leste alkymisten, trodde jeg den var en av de beste bøkene jeg hadde lest. For en filosofi! Hvilke tanker! En inspirasjon! Da satte jeg også umiddelbart terningkast 6 på boka. Et par år senere leser jeg den igjen, og innser at her var det ikke mye å skryte av. En fin og fengende historie, men alle tankene om skjebnen og at "hele verden jobber for å oppfylle ditt ønske" blir litt VEL ute å kjøre for min smak. Én ting er å følge drømmene sine, noe annet er det å tro man blir et ulykkelig og miserabelt menneske om man ikke følger alle "Guds tegn", på letingen etter disse drømmene.

Konklusjon: Denne blir neppe lest en tredje gang.

Siri Hustvedt er kanskje bedre essayistisk enn hun er på å skrive romaner, og det sier mye. Vanvittig mange tanker settes i sving når man leser hennes egne i ord. Hun er en research-dronning når det kommer til psykologi og annen vitenskap og det er nydelig spill mellom dette og hennes egne refleksjoner.

Hvis jeg måtte velge mellom Siri og Paul, ville jeg nok valgt førstnevnte, spesielt etter denne siste leseropplevelsen.

Eg kan kanskje smette inn her med ei litterær ferieoppleving?
Iallfall - lenger nede her skriv eg at eg skulle til bokbyen i Fjærland. Har no den visitten bak meg, og det var svært så hyggelig.(Anbefalar sterkt eit besøk- spesielt på ein strålande, flott sommardag!)

Tusenvis av bøker freista...men, eg greidde å levere frå meg posen min med over 20 bøker, og tok berre ein kuriositet som låg i ei kasse utanfor eit av utsala - ei tynn, gammal bok frå 1948: "Klasse roms gymna stikk.
Bake på boka står det: "kan brukes av lærerinner uten spesialutdannelse.
Innhaldet er fornøyelig lesing - sjølv om eg ikkje er gymlærar:

Hilse
Lær barna å hilse pent. Pikene fører den ene foten tilbake og neier, guttene slår helene sammen og bukker.

eller:

Tåstående små hopp på stedet et visst antall ganger.
Tilsi: Stå på tå! Alle baller spretter 10 ganger - nå! Barna kan telle sjøl. Arbeid på at de hopper så lett som mulig, kroppen loddrett, armene løse. Rekkene kan kappes om å hoppe lettest.

:-D

Takk igjen - også for tipset om å notere litt om personene underveis.
Rekkefølgen må jeg vel klare å finne ut av :-)
Riktig god sommer til deg også!

Jeg har ennå ikke kommet over noen av Åsta Holths bøker, men jeg har veldig stor sans for Britt Karin Larsen; på det grunnlaget vil jeg si at du i alle fall ikke trår veldig feil om du leser Finnskog-bøkene hennes. Hun skriver stemnings- og innsiktsfullt, og gjør meget grundig research til bøkene sine. (Tater-trilogien hennes er helt fantastisk, forresten - så jeg oppfordrer deg til å ha de bøkene i bakhodet om du finner ut at Finnskog-bøkene er noe for deg.)

Jeg har også blitt en stor fan av Selma Lagerlöf - etter å ha lest Gösta Berlings saga og Mårbacka-trilogien for et par år siden. Jeg hadde flere nedslående møter med henne i oppveksten - hver gang jeg spurte min far om boktips, anbefalte han Nils Holgersons forunderlige reise, og hver gang ga jeg opp etter noen få sider. Så jeg var overbevist om at å lese Lagerlöf ville bli en kamp mot langtekkeligheten - så feil kan man ta, Gösta Berlings saga var stor underholdning, og jeg er også like begeistret som deg over disse tre erindringsbøkene. Jeg skal definitivt lese mer Lagerlöf - jeg har Kejsaren af Portugallien på lur allerede. Luksusproblemet er det samme gamle: det er så mange bøker, så mange forfattere jeg gjerne vil lese mer av, at de må kjempe om plassen i køen. Og køordninger er det dårlig med her i gården...

Med Prøysen er det først og fremst barnetimeonkelen og visesangeren jeg husker. Siden det er Prøysen-år i år, fikk jeg lyst til å repetere noen av novellene hans. Denne boka inneholder også hans eneste roman, Trost i taklampa. Her harselerer han med hvordan utflytta bygdefolk kommer tilbake til bygda og romantiserer "det enkle livet" og slitet som de selv har flyttet fra. Vi møter også Gunvor Smikkstugun som kommer hjem fra byen på ferie, og som slett ikke lengter tilbake til landsbygda, men som kanskje har ett og annet å hevne. Tonen er humoristisk, nærmest en satire, og han beskriver på en morsom måte bygdesamfunnet hvor alle må kjenne "si stilling og sin stæinn".

Selv om romanen er lesverdig, synes jeg det er i novelleformatet Prøysen lykkes best. Samlingen i denne boka er valgt ut av Nils Johan Rud. Humoren fra Trost i taklampa er stort sett fraværende i disse fortellingene. De to som gjorde mest inntrykk på meg er Beinvegen og Jevnere veg. Disse synes jeg kan måle seg med mye av det beste av norske noveller!

Hele boka kan leses her på bokhylla.no

Nu har jag läst halva boken men nu orkar jag inte mer. Jag tänker hela tiden på andra saker eftersom jag inte fångas av berättelsen. Nej, Isabel Allende; bättre kan du!

Fan veit eg ikkje om eg kan kalle meg, men eg hugsar teikneserien og at eg likte den. Artig å bli minna på den.

Igår la jeg inn Prins Valiant album bind 1-40 på dansk som jeg kjøpte via QXL for noe av det jeg fikk igjen på skatten, ville ikke bare betale regninger. Ga 1000 kr for 40 album softcover, det er 25 pr stk + porto, når softcover full pris koster 65 minst, fant også ut hvor mange som har kommet ut hittil (73). Elsket de 14 som kom på norsk på 70-tallet, og leste ca 6 til på dansk senere. Har bestemt meg for å begynne å spare på dem nå som jeg fikk meg så mange på en gang, men skal låne den innb norske utg på biblioteket da det er div biografisk stoff og intervjuer i dem, finner de fleste på FrStad, Halden og Eidsberg (sjekket i går).

Jeg er positiv til bokklubben.no, mest av alt fordi jeg har fått kjøpt så mange bøker for en billig penge der. Nå har jeg hatt et nettmedlemskap i 3 år, uten å ha kjøpt én eneste bok til full pris. Hovedbøkene får jeg beskjed om på mail, og uten unntak avbestiller jeg de med en gang. Det er gjort i løpet av et minutt. Når det er så enkelt å avbestille, så fungerer det greit for meg :)

Da min mor var 95 år fortalte hun meg at hun helst leste gamle, kjente klassikere som Dostojevskij, Victor Hugo, Undset, Ibsen osv. fordi korttidsminnet hennes ble dårligere og dårligere. Begynte hun på en bok med nytt og ukjent innhold husket hun sjelden eller aldri hva hun hadde lest når hun åpnet boken igjen. Leste hun derimot en klassiker som hun hadde lest flere ganger tidligere - visste hun eksakt hvor hun var i historien når hun åpnet boken hvor bokmerket var plassert. I følge min mor bidro relesing av litteratur i yngre år til at hun fortsatt følte seg som et oppegående, lesende og tenkende menneske selv om korttidsminnet var svekket.
Så, ja, jeg releser også - ikke med tanke på alderdommen, men fordi det rett og slett er interessant å lese de samme bøkene med noen års mellomrom.

Jeg leser bøker om igjen stadig vekk, noen favoritter har jeg nok lest en 10-15 ganger. Det blir som å møte en gammel venn, veldig koselig! Det er særlig hvis jeg er veldig sliten eller trenger noe lett å lese på stranda det er aktuelt med omigjen bøker.

Her er en liten smakebit fra "skogens dikter":

Min politiske kulør er infrarød (derfor
ser du den ikke med det blotte øyet).
Det finnes intet parti, ingen talerstol, intet forum
for fettete floskler
så redningsløst langt til venstre.
Tusen års trellehat
overvintret i de armods lender
som ga meg livet. Kunne du så sant
stikke handa inn i hjertet mitt,
ville du brenne deg, bror.

Saktmodig?

Jeg befinner meg på Bornholm som er en av de østlige øyene i Danmark.
Året er 1877 og en båt med fattige svensker har ankommet i håp om å finne arbeid, tjene penger og få seg et bedre liv. Pelle og faren Lasse har store drømmer, men oppdager fort at virkeligheten er en annen når de havner på en gård som slaver.

Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø

Even if you have a lot of work to do, if you think of it as wonderful, and if you feel it as wonderful, it will transform into the energy of joy and fire, instead of becoming a burden.

– Tulku Thondup Rinpoche

Jeg hørte i går på radioen (husker ikke hvor) at Sigurd Hoel er en forfatter som "er glemt i dag". Jeg håper ikke det er sant. Sigurd Hoels roman "Møte ved milepælen" er fortsatt en svært lesverdig og viktig bok om landssvik og landssvikere.

Er bestilt - så får vi se :-)

Supert at de lenket boka, for nå har jeg lest den digitale utgaven. Det gikk veldig greit, boka var ikke så lang og så var den lettlest.
Artige skråblikk fra en svunnen tid på 50-60-tallet, nikket gjenkjennende til flere ting der. Husker godt Vill vest-bladene - de var gull verd og ble lest om og om igjen....