En perle av en bok!! Jeg hadde denne i bunken min med sommerlesning, men skjøv den stadig bakover da den virket litt "vag" - desto større var overraskelsen da dette viste seg å være sommerens beste! Har virkelig fått øynene opp for M. Skjelbred!

Eg las nyleg Seierherrene av same forfattar, og første halvdelen av den er på mange måtar ganske lik De usynlige. Ekstra artig var det å finne ein passasje som peiker direkte framover mot denne boka som kom 22 år seinare:

"... Ravnøya. Dette merkelige stedet, den grønne holmen i havet med de tre bøyde rognetrærne og den lille familien som i årenes løp har levert hele tre konfirmanter til Gunnhilds losji under forberedelsene, den lille familien som det nå bare er to gamle igjen av, i det lille huset av tømmer og bordkledning bare i sørveggen, en anekdote nærmest om tilbakeståenhet som Frank gjerne griper til når han vel tilbake i byen for kompisene skal beskrive dette landets usynlige liv, de enda mer usynlige liv enn de hans elskede Marta nedstammer fra."

side 226 i Seierherrene.

Jacobsen held også fram andre typer menneske som usynlege andre stadar i boka, mellom anna når han skildrar miljøet ved Sinsen Folkeskole.

How can you gather together the stories of a continent ........ larger than China, Europa and the US put together? How can you anthologise fifty-three countries, a billion people and over a thousand ethnic groups?

Det er redaktøren av The Granta Book of th African Short Story, Helon Habila, som stiller disse spørsmålene i introduksjonen til boken.

Det må ha vært litt av en utfordring, som resulterte i en samling noveller fra 29 forskjellige forfattere, som igjen representerer 20 land. Novellene (ihvertfall de jeg hittil har lest) er skrevet av forholdsvis unge forfattere. Alex La Guma (1925-1985) fra Sør-Afrika er den eldste, mens Chimamanda Adichie (1977) fra Nigeria er den yngste.
De fleste av novellene er skrevet på engelsk, mens noen er oversatt fra fransk, portugisisk og arabisk.
Noen kritikere har beskrevet utvalget av noveller som diamanter fra Afrika, andre igjen har skrevet at han har "fanget den afrikanske tidsånden. Jeg leste i en afrikansk avis (har glemt hvilken det var) at samlingen kommuniserte dårlig mellom afrikanske land, men at boken var en superb representasjon av afrikansk samtidslitteratur for "ikke-afrikanere".

Uansett, tidsånd og diamanter - jeg har gleden av å lese en novellesamling som gir meg et lite innblikk i en verden jeg har lite kjennskap til.
(boken er ikke ferdiglest, men noen av novellene i den, - var det beste jeg har lest i august.)

"Jeg er Marit, mor sin unge, fela til far, huldra i huset, datterdatter til Ola Nordistuen på Heiegårdene, fire år til høsten, to dager etter frostnettene, jeg."

Og jeg har kjent mange Øyvinder, som sikkert gråt da de ble født. Samt skolemestere som minnet om Bård, og som vi burde hatt langt flere av i skolen i dag.

Bare provoser oss, du. Noen av oss (fremdeles under sytti) har en del bindinger til dette verket som ikke kan viskes ut. Romanen som sådan har kanskje ikke de kvaliteter blaserte lesere krever i dag, men noen av de moralske elementene er da tidløse?

Elsk din neste, du kristensjel
tred ham ikke med jernskodd hel
ligger han enn i støvet (...)

Denne tråden er ment for linker til filmer, serier og intervjuer som ligger fritt på nettet, og som hovedsakelig er knyttet til skjønnlitteratur.

I dag lette jeg etter en bok som jeg mente å ha ett eller annet sted. Letingen førte meg til hyller og skap jeg sjelden ser i. Boka jeg så etter fant jeg ikke, men jeg fant mye annet på min vei. Her var en mengde bøker, hefter og skrifter som jeg knapt visste at jeg hadde og en og annen bok jeg tidligere hadde sett etter. Jeg ante ikke at jeg hadde så mye rart og spennende liggende, så jeg håper på en lang og regnfull høst.
Tok med meg en liten bok: Evighetsblomster av Carl Kaas, gitt ut i 1942. Her er mange små stykker om livsvisdom plukket i farten på livsveien. "Man kan si om mig at jeg kun har laget en bukett av andre folksomt blomster, og ikke selv har bidratt med annet enn båndet som holder dem sammen". Jeg har bladd litt i boka og lest litt her og der, og det er ikke fritt for jeg har dratt litt på smilebåndet i ny og ne, men dette var vel gode råd for 70 år siden. Også i dag har mye av denne livsvisdommen gyldighet.
Er det flere som opplever å finne gamle skatter eller utradisjonelle/ merkelige bøker i bortgjemte hyller, skap eller i esker på loftet?
Kan hende det dukker opp et sitat eller flere og kanskje blir det flere bøker jeg vil trekke fram.
God leting!

Hun får en ekstra stjerne for viljen til selvransakelse, som oppveier den stjerna hun mistet for det siste kapitlet. Jeg liker ikke å bli fortalt for tydelig hva og hvordan ting henger sammen, og hvordan det blir når alle er frelst. Det er mange gode poenger her, men ikke så mye nytt for den som følge litt med på dette temaet. Den er ikke skrevet for oss, men for skeptiske andre med et litt nedlatende blikk på denne bølgen av raushet og omtanke. Kathrine Aspaas har alltid formulert seg godt som journalist, og jeg skal være raus selv og si meg fornøyd med det. Det som er bra, veier opp for det som er mer på det jevne. Troen på åpenhet og tanken om at det ikke er så farlig å dele, var det vesentligste jeg fikk ut av boka.

Noen tanker omtrent halvveis i første bind av denne triologien om taterfolket eller «de reisende».

Noe av det som så langt imponerer meg mest, er hvordan Britt Karin Larsen får frem møtet mellom to ulike folk og kulturer – de fastboende bøndene og de omreisende taterne. Her finnes fordommer, forakt og frykt for det ukjente på begge sider. Og vi forstår dem. Bøndenes beskyldinger mot og nedrakking på taterne. Taternes arroganse og latterliggjøring av dem som er bundet til jorden.

Larsen idylliserer på ingen måte taterne, deres liv og væremåte. Snarere tvert i mot, som leser blir jeg sittende med mange spørsmål – stjeler de et barn, bedrar de kundene sine, kan man stole på en tater. Og selvfølgelig er ikke bildet svart-hvitt. Larsens skikkelser, både tatere og bønder, er mennesker med sterke og svake sider, godhet og raushet, angst og sinne. Så levende og troverdige. Etter som boken skrider frem, får jeg en stadig større forståelse for taterfolket, blir mer og mer glad i familiene.

Britt Karin Larsen skriver godt, innsiktsfullt og billedskapende. Boken er nærmest skrevet som små skisser av mange ulike menneskers liv, skisser som til sammen skaper et større bilde. Dette er en bok etter min smak.

Siden det bakerst finnes en oversikt over de sentrale reisefølgene, tenkte jeg at det var unødvendig å notere underveis. Nå har jeg bladd igjennom og notert litt om hver av bondefamiliene. Det er såpass mange personer og familier her at jeg vil anbefale det.

Takk jeg så det ikke før du påpekte det :)

Våre liv

Våre liv er mosaikker
av andres menneskers
nærhet, tanker, stemmer,
av rommene vi var i,
katten vi klappet,
av trærne og fuglene og
skyggene langs veien,
lyden av fottrinn,
duften av ryllik sakte
blir bildet til
men aldri ferdig.

Forfatter: Mathis Mathise
Utgitt: Fra samlingen «Reise», Aschehoug 1996.

KOM IKKJE MED HEILE SANNINGI

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg ber um ljos,
men kom med eit glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Olav H. Hauge

Jeg har lest de tre første av Larsen med stor glede og har de to siste stående på vent i hylla. Det er nok på tide å ta dem fram igjen, skjønner jeg. Åsta Holth har jeg aldri lest før, men her fikk jeg altså inspirasjon til å gå inn i et nytt og ukjent forfatterskap. Trilogien hennes er bestilt! Kanskje jeg burde lese den før jeg går løs på de siste delene av Mostamägg-historien?

Denne boka er på ønskelisten min, det samme med Stoner. Kom så langt som til kassen på Haugenbok nå, før jeg tenkte strengt til meg selv; Biblioteket først. Det er den nye regelen som har hindret mange bokkjøp. Så da haster jeg bare videre til bibliotekets nettside. Gleder meg til begge disse bøkene.

Alice har personlighet! En tenksom, rettskaffen og artig jente – langt utover det Disney-versjonen klarer å formidle (eller har til hensikt å formidle).

Hvordan skal man bedømme en bok? Historien i seg selv er ikke all verden. Men denne boken er så mye mer.

Zinken Hopp har gitt den gamle teksten en moderne og like fullt troverdig oversettelse/gjendiktning. Så levende og god. Så full av de mest fantasifulle ordspill (hvorav en del nok går over hodet på barna).

Tove Janssons illustrasjoner tar likevel kaka! Hvordan hun med sin tilsynelatende enkle strek gir alle de vidunderlige skikkelsene sin egen personlighet, lar dem utstråle sine tanker og tvil, sin ettertenksomhet, usikkerhet og glede. Så uttrykksfulle og humoristiske at det bare er å gi seg over. Dette er vel nettopp hennes genialitet – her kan vi alle kjenne oss igjen. Ubetalelig!

Jeg lot barnebarnet trille terningen, og den havnet på 6.

Stedet

Før lengtet jeg alltid etter noe annet
Det var alltid ting jeg ville eie, steder
jeg ville reise til, liv jeg ville leve

Nå gripes jeg stadig oftere av lengsel
etter det livet jeg har levet, gjennomlyst
av vemod for alt jeg har elsket og tapt

Jeg kan våkne om natten, alene, åpen
full av savn fordi jeg lengter så usigelig
etter stedet hvor jeg er, her

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen «Anrop fra en mørk stjerne», Aschehoug 2006

Nå kom jeg på en ting: Jeg leste Per Pettersons "Månen over porten". Det er et essay. Der nevner han mange forskjellige forfattere som har betydd mye for ham og jeg har tatt ham på ordet og funnet noen skikkelige gode forfattere som jeg ikke hadde lest før! Nå har jeg ikke boken her så jeg kan ikke huske alle navnene, men les "Månen over porten" for den er i seg selv en god bok!

John Fante må du lese, da tenker jeg spesielt på Vent til våren Bandini og Spør støvet. To meget gode bøker, som jeg kan sterkt anbefale deg og andre.
Jeg sitter å leser Alter og disk av Agnar Mykle og her nevner han en spennende fransk forfatter, Jean Genet. Jeg har tidligere lest den spesielle halvdokumentariske boka Tyvens dagbok og ble igjen minnet på denne forfatteren som ikke levde noe A4 liv, tvert i mot.

I dag er det 100 år siden Mummitrollets "mamma" ble født. Vanskelig å si hva som er min favoritt blant bøkene hennes. Tror jeg skal feire med å lese litt i "Farlig midtsommer" og nyte "Hvem skal trøste Knøttet" i sin helhet nok en gang :-)

Hyggelig å se at du er tilbake på disse sidene igjen!