Bokelskere.no

Du verden så vakkert! Ante ikke at diktet var tonesatt. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette!
Det er noe med dette diktet som minner meg om barndommen.
Samtidig går tankene til alle mine formødre og deres julestri, hvor slitne måtte de ikke være når kirkeklokkene ringte jula inn og hvor deilig måtte det være for dem når julefreden endelig senket seg.
Vi hadde ikke kyr så mor mi var aldri i fjøset og melket, men vi hadde sau, høner og gris, som alltid fikk litt ekstra stell julekvelden og i barndommens jul var det alltid snø på tunet. Dette diktet maner fra minnene om mor og far som kommer over tunet på julekvelden, mens snøen drysser stille ned.
Får du ikke tak i noen av disse samlingene så kan jeg da kopiere diktet og sende deg, Lillevi.

Det er ikke alt som tåler tidens tann. Gjenlesing av de to første bøkene i denne trilogien ga meg bare fryd og glede. Denne siste bar preg av mye drøvtygging, mens klisjeene kom som perler på ei snor. Likevel: Alt i alt ble det et trivelig gjensyn med Ken og hestene hans.

Tusen takk for et stemningsfullt og fint dikt, Tordis!
Jeg fant en tonesatt versjon på You Tube, musikk Jon Lotterud. Hør så vakkert.

Jeg har det ikke selv, men tar en tur innom biblioteket etter de samlingene du oppgir. Diktet er absolutt aktuelt til julebrev.

Hans Børli; Mors julekveld.
Det er bare så vakkert.
Finns i samlinga, Men støtt kom nye vårer, 1949 Er også med Beste dikt fra 2000.

Stopping by woods on a snowy evening

Whose woods these are I think I know.
His house is in the village though;
He will not see me stopping here
To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer
To stop without a farmhouse near
Between the woods and frozen lake
The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake
To ask if there is some mistake.
The only other sound’s the sweep
Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep,
But I have promises to keep,
And miles to go before I sleep,
And miles to go before I sleep.

Robert Lee Frost

Et vinterdikt av Herbjørg Wassmo:

Ka slags farge har vintern

Ka slags farge har vintern
spurte lærarn
Kvit - sa en
brennsekkert
Rød sa ho
Koffør rød
spurte lærarn
Førr rognebæra si skyld
sa ho
Det er meire kvit sny enn rognebær
meinte alle
Det gjør ingenting
kviskra ho

Et av mine yndlingsdikt:

ETT ER NØDVENDIG

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Ikke akkurat et juledikt, men budskapet er ikke mindre aktuelt.

Kunne eg vera

Kunne eg vera
føter,
som sprang med hjelp
til den som ropa i naudi.

Kunne eg vera
hender
som bar
mat til den svoltne
trøyst til den sorgtyngde
uppreising til den
som ligg slegen ned.

Kunne eg vera
ein munn,
som midt i larmen
makta å trengje igjenom
med rop og med råd
til den som er rådlaus.

Kunne eg bera
stille til den stride,
mildskap til den harde.

Kunne eg
kunne eg
vera
f r e d .

Jan Magnus Bruheim

Da har du mye å glede deg til, Marit :-)

Takk for påminnelsen! Nå er det på tide å hente fram Mostamägg-folket igjen. Jeg har bare lest de tre første bøkene (med stor glede), men har resten av verket stående på vent.

Sjuende og siste bok om folket på Finnskogen.
Handlingen starter med 2. verdenskrig og går 50 år fram i tid.
Vi møter grenselosen Oliver som redder jøder i skogen, og det er spesielt en av dem han ikke kan glemme.
Så er det Turid som er tyskerunge, og som er veldig opptatt av røttene sine på Mostamägg.
Skogen opplever både fraflytting og innflytting, avskoging og gjengrodde stier, og så er det bjørn og ulv som igjen gjør seg gjeldende.

En verdig avslutning på en fantastisk serie. Håper veldig at Larsen skriver på et nytt prosjekt!

Jeg har også lagt merke til hvor like mange bokomslag har blitt de siste årene av populærlitteratur. Bokomslag Greit nok at en forfatter har omslagsbilder på bøkene sine i samme sjanger, det synes jeg er helt ok, verre er det at når en hel haug andre forfattere/forlag "kopierer". Da blir det fort en trend, og for meg, lite inspirerende og kjedelig.
Det "irriterer" mer enn at jeg synes de er fine og attraktive, det blir for meg litt latterlig. Men sikkert mange som synes det er fine, slik er jo smak og behag vettu...

Du kan være nokså sikker på at omslagsutformerne vurderer hva som selger! Jeg la ut ei liste for et par år siden over bøker med veldig lik "komposisjon" av omslag. Ikke nødvendigvis fargene, men jeg beit meg merke i en masse silhuett-aktige skikkelser mot lys bakgrunn. Jeg tror ikke det er slutt på den trenden ennå - den er antakelig ganske lønnsom.

Et mesterverk! Ikke annet å si. Lars Myttings fortellingsegenskaper er fenomenale. Måten han beskriver og skildrer fortellingen er enestående. Han gir oss innsikt i historiske begivenheter samtidig som han opprettholder spenningen gjennom hele boken. Det hele virker svært godt gjennomtenkt og troverdig. Det er ingen tvil om at Lars Mytting er forelsket i treverk og tømmer, og også i denne boken står dette temaet sentralt. En valnøttskog legger grunnlaget for hele romanen, og hvordan en enkel sjel fra Saksum må reise til Shetland og Frankrike for å oppspore sin slektshistorie, og gjenoppleve tragedien fra 1971, da han var bare 3 år. Rune Hallheim fra Aftenposten treffer meget godt når han skriver "...sannsynligvis årets mest medrivende roman."

Tusen takk! Da er alle syv notert.
Jeg har enda ikke lest de tre jeg har, men vil gå i gang med dem så fort jeg kommer hjem (er fortsatt i sydens land og har som vanlig for lite reiselektyre :-)

Takk også for informasjon om slektene. Jeg tror jeg gjør, i hvert fall til å begynne med, som jeg gjorde med tatertrilogien og noterer navn og gårder fortløpende. Gleder meg til disse bøkene!

Jeg gjør det. Skal bare bli ferdig med Mnem først. Tror jeg.

Håper du også liker den. Utfordringen min er å ikke å lese serien for tett. De som har lest dem etterhvert som de kom ut har sikkert gått og gledet seg til neste og hatt et godt opphold mellom hver.

Nå ser det ut som om vi er flere som begynner med denne serien, jeg har de fire første bøkene liggende klar, alle lånt fra biblioteket her. Kanskje jeg skal samle meg og finne dem siden Lillevi spør så pent.

Romanen har vært omtalt mange ganger, i positive vendinger, og jeg var spent på om jeg ville like den. Det gjorde jeg, og i dag var jeg og leverte boken tilbake til biblioteket og lånte nr 2 i serien. Gleder meg til fortsettelsen. Mer i et innlegg på bokbloggen min