Bokelskere.no

For meg er nok selve livet å lese. Det høres jo litt drøyt ut, men jeg har alltid lest og også prioritert det framfor en del andre ting. Men selvfølgelig har jeg jo vært i jobb og da var det jo litt andre tider. Nå er det ingen jobb og har allverdens tid så jeg legger opp dagene som jeg føler for. Det hender jo at sosiale ting må prioriteres nå også,men det blir alltid tid innimellom til lesing. Har akkurat lest ferdig selvbiografien til Jan E. Hansen "Med ett ben på jorda" og den falt i smak. Holder også på med Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann,og det er en kjempebok!
Akkurat sånne bøker jeg liker,men den er lang og omfattende så det tar tid å lese,heldigvis. Ønsker ikke at den skal ta slutt.
Fortsatt god helg til alle.

Hvorfor jeg leser? Fordi jeg bare MÅ. Klarer ikke å la være :-)

Helt siden jeg lærte meg å lese som 5-åring har jeg bare elsket det. Om liten leste jeg alt jeg kom over, og lærte tidlig å bruke biblioteket. Før jeg var gammel nok til å få lånekort selv (man måtte være åtte år), pleide min far å ta med hjem bøker til meg. Når bøkene ikke var nok leste jeg mormors ukeblader, baksiden av cornflakespakken og melkekartongen, og alt annet som det overhodet sto noe på.

I perioder får jeg nok ikke lest så mye som jeg ønsker meg - livet mitt og verdenen min må leves og gjøres før jeg kan dykke inn i andre verdener. Og jeg må, og ønsker også, å være tilstede for menneskene i mitt liv. Så er det viktig også - at man lever sitt eget liv til fulle, og ikke bare lever gjennom bøkene og andres liv.

Men det å leve seg inn i en annen verden er for meg den utlimate avkobling.
Borte er alt stress og alle utfordringer, samtidig som jeg får utvidet min horisont når jeg leser om andre liv, andre tider, andre land ... Ja, i det hele tatt. Jeg koser meg enormt med lesingen, og klarer ikke helt å forstå at det finnes mennesker som aldri åpner en bok.

Heldigvis har jeg klart å få ungene mine glade i å lese også. Her i huset har vi gjennom deres oppvekst hatt daglig høytlesning, lånt hundrevis av barnebøker på biblioteket, og eier utrolig mange også. For meg er leseglede så verdifullt, og jeg ønsket så gjerne at de også skulle få det med seg. Viktig for alt av skolearbeid, og godt som fritidsaktivitet. Jeg synes også det er greit som en motvekt til vår digitale hverdag.

Denne helga lar jeg meg underholde av Yrsa Sigurdardottirs 'Løgnen'. Har ikke kommet så veldig langt, men den virker lovende.
Skirenn på tv skal jeg se, og ut på en liten skitur skal jeg selv også. Det ser ut til å bli en strålende søndag! Ønsker alle dere andre også en fin fortsettelse på helga :-)

Jeg vet hvorfor jeg leser og det er fordi uten bøker blir jeg rastløs og mister gleden i ting jeg gjør. Det kan kanskje argumenteres med perspektiv hvor en kan se at ting kan alltids bli verre eller at ting ser helt annerledes ut fra en annen vinkel. Jeg tror på at jeg ser klarere detaljer i eget liv når jeg har samlet fokus på detaljer i noe helt annet ei stund. Som å kjøre bil... man trenger å øve jevnlig. Selv som yrkessjåfør sa jeg det, at jeg jobbet med saken... var ute og øvde, stadig. Hver dag man kommer helskinnet frem har man lykkes, ikke sant?
Vel, djevelen ligger i detaljene, og det er da virkelig alle de små bitene som har innhold og dagene som er det viktige. Det var visst noen som sa at "ingen fortalte meg at dagene, ja, de var selve livet"! Bedre å være klar over det hele tida enn å plutselig finne ut at livet nesten har gått en forbi. Det tror jeg det lesende befolkning er flinkere til enn de som ikke leser. Og vi kan snakkes med om ALT! Hehe

I helga går det i familien, et større prosjekt i Lego, jakten på snooker fra Gibraltar innimellom alt annet møl, jeg holder på å samle avisføljetongen Taterjenta av Sigurd Lybeck, for jeg oppdaget i januar da den begynte i distriktsavisen Østlendingen at den ikke er å få i bokform (jeg tenker å lime litt og lage ei bok etter "Arne & Carlos-metoden" når jeg har hele klippet ut av avisene) og leser også Tore Skeies Alv Erlingsson, lånt fra biblioteket, og Ayn Rands Anthem på Oodles-appen, og et par til, men jeg bytter etter humør og akkurat nå er det disse to. For noen timer siden hadde jeg et miniforedrag for sønnen på 12 om hvorfor jeg ikke vil kjøpe E-bøker og foretrekker fysiske bøker... Ute ramler det ned en haug med skiføre, uten at jeg skal gjøre noe med det, det er meldt upassende vind. Det passer i hvert fall ikke meg å være ute i den. Kan nøde meg ut til vedskjulet, men da får det holde. Skal fikse noe god mat og holde oss inne...

Med det ønsker jeg god, analog helg. Kjør pent!

Lesehelg!

Jeg elsker god skjønnlitteratur! Men mine ønsker om å lese blir avbrutt av selve livet (heldigvis helt greit, men jeg ønsker jeg fikk lest mer). Balansen familieliv/jobb/fritid gjør seg sterkt gjeldende nå. Den siste uken har jeg ofte valgt bok fremfor skjerm etter jobb og etter at mann og barn var ivaretatt :-) Bok fremfor skjerm var ikke vanskelig siden min favorittforfatter, Paul Auster, er ute med en ny roman på godt over 800 sider (den heter 4 3 2 1).

Jeg vet hvorfor jeg leser og leser. Eller vet jeg egentlig det?

Hvorfor leser du? Del gjerne med oss her på tråden hva som opptar deg og hvor du er i din leseverden.

Lev vel i og utenfor litteraturen!

Munthe sin bok er kjempe flott, leste den i fjor sommer. Anbefaler den på varmeste. Ja en sammenheng kan det vær, morsomt hvordan ting henger sammen av og til. Ha en god dag!

Ja, der har du noe å glede deg til! Det er en virkelig fin bok!

Alt henger åpenbart sammen med alt, og det er et pussig og morsomt sammentreff! Eller ingen tilfeldighet??? Og jeg regner med at du selvfølgelig har lest den flotte "Boken om San Michele".

Som ihuga krimleser har jeg nok en tendens til å være opptatt av gåte, ja! Pasquale kan absolutt ha gjort det, men så kan de jo ikke fortelle hva som er skjedd med Tina. Og disse karene har opplagt hatt mange fiender. Lenu bryr seg ikke om å vite hvem som har tatt dem, kanskje med god grunn.
Nei, det er nok ingen sjanse for at Ferrante kommer med en femte bok med happy ending!

Kanskje, men mulig det ikke er noen. Veldig flott bokserie uansett!

Ja, enig, og jeg har skrevet om dette et annet sted på siden, og gjentar noe her.
Å miste et barn er så uutholdelig, så grusomt, og aldri å få noe svar. Intuitivt har jeg sett for meg at Tina ble bortført av Solara-brødrene, kidnappet, men ikke drept. En av dem sier til Lila i en scene at han skal ta fra henne alt hun har - det klarer han jo også. Ekteskapet ryker etter at barnet blir borte, og firmaet går nedenom og hjem. Det skal en del ressurser til å få et barn til å forsvinne sporløst, uten at noen ser noe, eller tør si hva de har sett, og dette peker på Solara-familien. Jeg har sett noen foreslå Ninos kone som kidnapper, men jeg tror ikke hun har ressursene, og hatet mot Lila.
Hva betyr det så at Lenu får tilsendt de to gamle dukkene? Det er ikke til å vite. Hvis Lila har hatt dem gjennnom hele livet, synes jeg det er manipulatorisk. Men vi får ikke vite noe om hvor lenge hun har hatt dem. Hun kan ha fått dem som voksen fra en annen, vi vet ikke hvem. Fra sin første manns familie?
Tar Lila livet av seg? Jeg tror nei. Hun reiser for aldri å komme tilbake, hun som aldri kom seg ut av bydelen tar en endelig avskjed med bydelen og det livet hun har levd der. Men det at dukkene kommer tilbake, kan gi et håp. Og fortellerteknisk er det elegant - og frustrerende! - at ikke alle svar blir gitt.

En veldig god og tankevekkende tekst om en fantastisk bok! Helt enig med deg i at Lila kan være vanskelig å like. Jeg synes nok jeg har møtt mennesker som har hatt en lignende utstråling og selvsikkerhet, og som er blitt dyrket, uten at det alltid er helt enkelt å skjønne hvorfor. Noen ganger virker det som denne sikkerheten og arrogansen er som magneter på andre.
Jeg har lurt veldig på hva som har skjedd med lille Tina, og betydningen av at dukkene kommer tilbake. Når det gjelder hvem som drepte Solara-brødrene har jeg bare tatt det for gitt at det var noen andre gangstere og at det ikke har så mye å si for handlngen, kanskje det er feil. Men jeg tror de har stått bak Tinas forsvinning, og når de er borte, lukkes det jo en dør der. Det krever ressurser å få et barn til å forsvinne så totalt uten at noen har sett noe, eller tør si hva de har sett.
Jeg skal nok gruble lenge på disse bøkene, og kanskje lese dem en gang til.

En kjempe oppsummering av kvartetten. Satte pris på denne omtalen :). Har du hørt at dette skal bli tvserie også snart? God kveld forsatt!

Heller ikke jeg opplever at bøkene jeg skrev om på noen måte bærer preg av plagiering – alle var gode leseopplevelser – bare at det var selsomt med disse likhetene.

Det kan se ut til at du kan ha rett i at tematikken er tidstypisk, for samtlige er utgitt etter årtusenskiftet: The End of Days av Jenny Erpenbeck kom på tysk i 2012, Liv etter liv av Kate Atkinson på engelsk i 2013 og Paul Austers 4 3 2 1 i 2017.

Katrine Marie Guldagers København og Dag Johan Haugeruds Enkle atonale stykker for barn ble utgitt i henholdsvis 2004 og 2017. Men det snodige med disse to, er at jeg leste dem rett etter hverandre og avsluttet dem med bare én ukes mellomrom.

Også veldig interessant det du skriver om at forklaringen kan ha med å gjøre hvile forfattere man velger å lese. Der tror jeg absolutt du er inne på noe!

Takk for ditt bidrag til oppnøsting!

Har nå, helt tilfeldig, lest flere bøker på forholdsvis kort tid som har ett eller flere likhetstrekk med andre bøker jeg nylig har lest.

For bare noen dager siden skrev jeg et innlegg i en annen tråd om at jeg hører Paul Austers nye roman 4 3 2 1 på lydbok, og at rammefortellingen ligner den i Kate Atkinsons Liv etter liv så vel som den i Jenny Erpenbecks The End of days, i den forstand at hovedpersonen har flere alternative livsløp.

Nå har jeg nettopp lest ut Katrine Marie Guldagers novellesamling København, der rammen minner om den første delen av romanen Enkle atonale stykker for barn av Dag Johan Haugerud, i det at det stadig er nye personer som bærer historien fram, som et slags stafettløp (i mangel av et bedre uttrykk).

Noen som har hatt lignende leseopplevelser?

tusen takk :)

Tror dette blir neste bok. Akkurat nå elsker damene gatekatten Bob. Er det noen andre her inne som er Leseombud, så anbefales virkelig denne boka.

Fin liste. Får eg lov til å anbefale Hunden av Kerstin Ekman? Fantastisk fin lita forteljing om ein hundekvalp som må klare seg på eiga hand i skogen, og frå kvalpen sitt perspektiv. Ei av dei bøkene eg likte best av dei som eg las i fjor.