Bokelskere.no

Romanen har vært omtalt mange ganger, i positive vendinger, og jeg var spent på om jeg ville like den. Det gjorde jeg, og i dag var jeg og leverte boken tilbake til biblioteket og lånte nr 2 i serien. Gleder meg til fortsettelsen. Mer i et innlegg på bokbloggen min

Så utrolig koselig å høre. Det gjorde min mamma for meg også. Hun leste den utallige ganger og jeg ble ALDRI lei :) ! Den dag i dag - når jeg åpner boka og leser de første linjene - hører jeg stemmen til mamma inne i hodet mitt mens jeg leser.

Denne boken elsket jeg så høyt som barn at jeg fortsatt må bla i den innimellom.

Da er boken lest, og jeg er fornøyd. Enig med deg - dette var storveis! Synes Rose-Marie treffer godt i sin omtale. Leser gjerne mer av denne forfatteren. Tusen takk for tipset!

Så et fint diagram over når en "skal/bør" låne bort en bok på Waterstones, her

Takk skal du ha!

Jeg ser jo at boken har fått litt blandet mottakelse i dette forumet også. Den må gjerne være «i overkant frodig», bare den er fri for klisjeer. Der er jeg allergisk.

Jeg har lest forfatterens landsmann, Jón Kalmar Stefánsson («Himmelrike og helvete»), kjenner du han? Stefánsson var etter min mening snublende nær klisjeene. (Ser jeg har gitt boken en 5-er, under tvil, tror jeg burde justere ned til 4 siden forfatteren ikke frister til nærmere bekjentskap…)

Soga om vêret – husker ikke hvem som anbefalte den.

Haha, ja! Prøysen er så mye mer enn koselige barnefortellinger. Mange fine noveller med mye humor og gode poeng! Anbefaler å ta en titt på noe av det han har skrevet for den "voksne" leseren :)

Bøker er verdens bevarte rikdommer og
er slektens og folks rette arv og testamente.

Henry David Thoreu
Am. forfatter og filosof
(1817-1862)

Uhm... høres brysomt ut... det betyr vel at jeg som er av-og-på'er ikke får nominere og stemme, og gi meg en god grunn til hvorfor? Det er ikke alle bøker jeg kan begi meg ut på og ikke alltid jeg har tid og anledning til å være med. Så ikke ut til at forrige bok jeg nominerte ble tatt med? Jeg fikk ikke vært innom i uken etter.
Ettersom jeg har vært med på noen av bøkene, hvorfor er jeg ikke på lista? Fordi jeg ikke gidder lese Thomas Mann? Jeg trodde lesesirkelen var åpen for alle... Jeg er ikke medlem HVER gang...

How nostalgic literature became an agent in American racism

Under bryllupet har hun jo brudekronen, så det ar vel ikke noe med kransen å gjøre. Jeg har alltid forstått at kransen henspeiler på den gullkransen hun blir tilbudt av alvemøen i skogen da hun er liten, etter først å ha bundet seg en blomsterkrans i skogen. Alvemøen og hennes krans er jo ikke ekte, men forstås vel mest symbolsk som en fristelse som Kristin rømmer ifra, men som hun allikevel tenker mye på senere med en viss lengten. Det blir liggende noe skamfullt over denne hendelsen, og den hjemsøker Kristin ved flere anledninger senere, og danner grunnlaget for samtaler om hvorvidt man skal nøye seg med det gode i livet og leve et godt og trygt liv, eller om man skal ta de beste dagene man kan få, og risikere å gå til grunne som en følge av dette.

Så bra at du ikke kvittet deg med den boken, Ellen! Veldig hyggelig at jeg kunne bidra til å redde den - og at den innfridde. Tror kanskje at jeg snart må lese den om igjen, jeg....

Jeg har aldri lest noe av Suzanne Brøgger og egentlig aldri hatt noe forhold til henne. Har bitt på klisjeen og fordomsfullt forbundet henne med fri sex og et overflatisk, anarkistisk liv. Inntil jeg leste dette intervjuet i Klassekampens bokmagasin lørdag 22. august 2015.
For en reflektert forfatter, og for et gnistrende godt intervju!

Jeg førte straks på ønskelisten både Suzanne Brøggers tidlige bøker (Fri oss fra kjærligheten, Creme Fraiche og Jadekatten) og Louise Zeuthens biografi «Krukke».
Hvorfor en krukke? spør journalist Astrid Hygen Meyer. «På dansk betyr krukke også et tilgjort, affektert menneske. Den er tom og tilgjengelig, og i den kan hvem som helst slenge ned alt det de ikke selv vil vite av (…)». Jeg følte meg så truffet av dette. Jeg har selv gått i fella og ikke sett hvilket menneske Suzanne Brøgger er.

Kan et menneske elske en øy? Selv om en ikke er født der? Ja, særlig når denne øya utgjør de glade sommerdager i ens barndom og oppvekst. De gyldne øyeblikkene med bading, sol på svarberg , håndklær som dufter saltvann og fisking samt det å ha det godt. Som gjest. Noe man fremdeles er. Som forfatteren sier et sted :" Å komme til Veierland , er å komme hjem." Og da så.
Jo, dette blir en høyst personlig forhold mellom denne øya i ytre Oslofjord og forfatteren. Med en glitrende fortellerkunst deler hun innholdet mellom egne minner og historien . En historie som spenner fra Sagatiden til i dag.Selv minnes jeg Filmavisens reportasjer om Sandefjord og byens hovednæring og dens betydning for Norge. Men Veierland er jo like ved: Dermed tar boken oss med til de menn som dro ut og de kvinner som ble igjen for å holde "fortet" og lengtet i måneder. Gripende og interessant skildres det, men det er bare en liten del av en svært så omfattende bok.
Da den kom til meg, plasserte jeg den i hyllen "Kulturhistorie". Faktisk ikke så galt, tatt i betraktning de navn som har hatt tilknytning til Veierland i kortere eller lengre perioder av sine liv,
Edvard Munch, Karin Bang , Aasmund Brynildsen , Greta Molander med sin Petrus. Og Jens Bjørneboe, ikke å forglemme. Forfatteren faller ikke for fristelsen å skrive deres biografier, kun nevnes deres tid på øya, men siden (tror jeg) Karin Bangs biografi er lite god, får vi med et intervju med denne fastboende forfatteren, eller rettere en koselig og berikende samtale. (For egen del tar jeg med at jeg nettopp ga en omtale av boken om dag Solstad av Alf van der Hagen, der bryllupet med Bjørneboes datter sto på Veierland.)
Boken er svært innholdsrik, velskrevet , ja , rene poesien. Rikt illustrert av fotos hvor koloritten mesterlig er gjennomført i svart hvitt , selv langt inn i fargefilmens tid.

Jeg tror kanskje, at om jeg ikke hadde deltatt på bokelskere.no en tid, hadde jeg gått glipp av dette verket. Men, da jeg oppdaget at forfatteren er "vår egen" , altså profilen Lillevi, ble jeg heldigvis så nysgjerrig; at sommeren 2015 ble tilbrakt på Veierland, og det selv om jeg aldri har satt min fot der. En flott sommer ble det.

Boken anbefales!

du har vel lest og sett serien Nord og Sør som gikk på tv for lenge siden