Bokelskere.no

Takk for gode tips. Jeg fant akkurat en bok "en gatekatt ved navn Bob", tror jeg prøver meg på den først. Her kan jeg lese et og et kapittel, men dra med meg handlingen fra gang til gang. Kattehistorier liker vel de fleste tror jeg? Så tar jeg de andre etterhvert. Tar gjerne imot flere tips.

Topp, så flink du er :-)

Jeg har lyst til å foreslå Alf Prøysen. Der finnes flere samlinger med det han kalte lørdagsstubber. De er koselige småstubber/noveller om hverdagsmennesker fra Prøysens univers. Let på biblioteket, der finnes de sikkert. Noen av dem er 'Jinter je har møtt', 'Onger er rare' og 'Dørstokken heme'.

Lykke til :-)

Jeg har begynt å lese høyt for en gruppe eldre kvinner som bor i omsorgsbolig (såkalt leseombud). Det er flotte damer, men konsentrasjonen er ikke lenger helt på topp, derved er det best med kortere historier og historier der det ikke er veldig vanskelig å få med seg historien. Det hadde vært flott med en bok med fler historier, der historiene henger sammen men også kan leses enkeltvis og forstås hver for seg.
Har noen av dere tips?

Leste boka på nytt i somma. Stor fortellarkunst, medrivande handling, og ekstra interessant å lesa ho på Røros der vi fekk omvising i kirka og på Ratvolden, heimen til Falkberget. Anbefales!

Tusen takk for hyggelige ord!
Jeg har jo prøvd, og gitt opp, De drog til fyret i en annen oversettelse flere ganger. Enig i din vurdering av Merete Alfsen. Jeg kom over dette glitrende foredraget der Alfsen forteller om sitt arbeid med å oversette Virginia Woolf. Hun siterer Woolf: «Å skrive er å få ord til å ri på rytmer. Faller de av, går det galt.» Meget treffende!

Jeg har flere Bojer i hyllene og han vil bli lest. Lurer på om de du nevner, i hvert fall Læreår står på hytta.

Jonas Lie var et trivelig bekjentskap! (Jeg må da ha lest noe av ham på skolen, men kan ikke huske det.)

Familien på Giljes gjøren og laden er beskrevet så man virkelig ser det hele for seg, hører, lukter og smaker! Og så mange herlige gammelmodige uttrykk. Ett eksempel: «Det er ikke godt at være ung og have meget Liv i sig, som kan lide! Jeg siger Dig, at det er som med Tænderne; det er ikke Fred, før man har dem alle i Bordskuffen.»

Spesielt er jeg imponert over Lies kunnskaper om og evne til å skildre kvinnenes arbeid. Og selvfølgelig også hans evne til å forstå og formidle kvinnens stilling på midten av 1800-tallet.

Hjertens takk for et godt tips!

PS: Gogols Julenatt og andre fortellinger er lagt til ønskelisten. Enda et spennende tips!

Eg set Elena Ferrante og hennar Napoli-kvartett øvst på lista i år. Bøkene har eit så fint språk, og oversetjar Kristin Sørsdal har gjort ein framifrå jobb. I motsetnad til Knausgårds mursteinar av nokre bøker, der eg til slutt berre venta på at han skulle leggje inn årene, - gjekk eg med Napoli-bøkene berre å venta på neste bok. Kjenslevare skildringar av både kjærleik og krig, glede og sorg. Den siste boka Historia om det tapte barnet er kanskje og kvartettens beste.

Jeg arvet Jonas Lies samlede verker av min far. Var vel borti Familien på Gilje i min skoletid, men husker lite av det. I sommer bodde jeg noen dager i et loshus på ei øy ytterst i Oslofjorden som inspirerte meg til å finne fram boka Lodsen og hans hustru. Romanen som skal være den første/ en av de første ekteskapsroman i Norge. Under lesingen av boka leste jeg også litt om J L og fattet interesse for han. Han er den norske romans far og er helt annerledes enn de tre andre av de fire store. Det ble ikke noe mere lesing av J L i høst, han ligger ikke øverst på nattbordet, men er absolutt med.
Jeg skrev en del om Lodsen og hans hustru her på bokelskere i sommer.

Takk for tipset, kjell k. Jeg har så smått begynt på "Familien på Gilje" og koser meg med gamle deilige ord; Kapteinsfruen lapper kapteinens permisjoner, barna lager fidibuser og løytnanten har selvfølgelig knebelsbarter. Jeg har hatt Lies samlede verker stående i åresvis, så det var på høy tid å starte festen. Her har jeg nok mange gode timer i vente!

Bare mjuke pakker under treet av Levi Henriksen. Her finner en et knippe flotte noveller om hverdagsmennesker som har en bakgrunnshistorie og er sårbare når høytiden står for døren.
Levi Henriksen skriver disse fortellingen på en lun og fin måte som traff meg i alle fall.

Dette er stor litteratur! Her er det bare å nyte språket. Et mektig verk om kjærlighet, død, om å leve og overleve. Her er det ikke handlingen som er viktig, men språket og stemningene det fremkaller.

Ja, nå har han sunget sin "last waltz" men sin vidunderlige stemme. Flotte tekster i sangene sine hadde han, har også lest et par av bøkene hans.. Fikk heldigvis oppleve han på Kalvøya for mange år siden..

Til Leonard Cohens minne hever jeg denne tråden.
Tusen takk, Cohen.

Der avslutta eg kvartetten om Elena og Lila, dei to venninnene frå Napoli og deira spesielle vennskap. Eg veit nesten ikkje kor eg skal begynne, men at dette er romankunst er det ingen tvil om. Her er det og på sin plass å gi honnør til oversetjaren Kristin Sørsdal som har gitt boka ei nydeleg nynorsk språkdrakt.Berre språket i bøkene er grunn god nok til å lese dei.

Dette er ein oppvekstroman som skildrar korleis det var å vekse opp og bu i Napoli, på godt og vondt. Mest det siste kanskje, i alle fall frå vår synsvinkel som innbyggjarar i eit samfunn som for dei fleste er både trygt og forutsigbart. Me følgjer jentene frå dei var små og inn i alderdommen, forelsking, giftarmål, skilsmisse og død. Vennskap og fiendskap, politiske hendingar og kvardagsliv. Og kanskje er det dette som er romanen si styrke, skildringane som gir lesaren så klare bilder frå heimane, gata, byen og landet, og ikkje minst skildringane av menneska gjennom hovudpersonen Elena sine auge.

Dei fleste som er interessert i litteratur har nok høyrd om både forfattar og romanane hennar. Er du i tvil om desse bøkene er noko for deg vil eg seie: lån den første uansett og sjå kva du synest. Sjølv meiner eg bok nummer tre er den svakaste, og nummer fire er kanskje seriens beste. Dette er ikkje "damebøker" og eg håpar inderleg at også menn vil lese desse bøkene. Det er dessverre slik at nokre menn berre les bøker av andre menn, det er det her ein god grunn til å endre på.

Den nære forbindelsen mellom kanadieren Leonard Cohen (1934 -) og Spania er kanskje ikke så godt kjent, men den begynner etter hvert å gå opp for meg.

Denne videoen viser en sterk og gripende takketale Cohen holdt etter å ha mottatt en spansk kulturpris i 2012. I talen takker Cohen Spania for hele sitt virke – sin musikk og sin poesi. Han takker sin gitarlærer fra tidlig på 1960-tallet, en ung, ukjent spanjol som kom til Montreal, og poeten Federico García Lorca (1898-1936). (Lorca ble for øvrig drept av general Francos styrker tidlig under borgerkrigen 1936-38.) Legg spesielt merke til Cohens ord om poesien innledningsvis.

Jon Kalman Stefansson behersker en overveldende skrivekunst. Hver kinje oppleves som poesi, samtidig som dyptpløyende refleksjoner omkring det å leve følger oss gjennom alle de 700 sidene - som ikke oppleves å være for mange.

Da bestiller jeg den straks! Stoler på dere to, samt Ellen :-)

Åååå - har du ikke lest den??? Nei, men da er valget klart, altså. Marit Håverstad og jeg diskuterte den for noen år siden, og var enige om at den passer skikkelig godt som sommerbok. Og det som passer som sommerbok, passer glimrende som ferielektyre også! :D

Jammen bra - da våger jeg å fortsette å anbefale Det vokser et tre i Brooklyn! :) (Den første oversettelsen til norsk var det vel forresten Inger Hagerup som stod for, mener jeg å huske. Men jeg så vel at Vibeke Saugestad har fått veldig bra skussmål for oversettelsesgjerningen - uten at jeg husker hvilken bok det gjaldt.)

Jeg er i grunnen sammen med ganske mange unge mennesker som bor på landet. Det er ofte vinter i disse fortellingene. En gang la det seg en litt ruglete is over potetåkeren. Der kunne vi gå på skøyter, og skimtet noen gjenglemte poteter under isen.

Jeg leser Prinsessen på glassberget av Sigurd Hoel