Bokelskere.no

"Vinterbarn" av Dea Trier Mørch syntes jeg var veldig bra da jeg leste den (for lenge siden). Boka kom ut i 1976, og har fått gode kritikker. Får ikke til å lage lenke på ipaden, men det står litt om boka her inne.

Opplevelsesrik vandring sammen med Bringsværd i Londons gater. Historiske personer, hendelser og steder i skjønn forening. Her blir du med på bl.a. klovnemesse, interessante bokgater, markeder og ikke minst puber.
Han går på en måte i fotsporene til Richard Hermanns uvurderlige bok Mine gledes by.
Bringsværd skriver med en "lett" penn, med glimt i øyet, derfor ble boka en glede å lese, og ikke minst fikk jeg mange gode tips for steder å besøke til neste Londontur.

Selve grunnhistorien, et internettkomplott mot ineternasjonale finansinstitusjoner, er interessast nok. Den var dessuten mye mer aktuell på det tidpunkt boka først ble utgitt.
Men bortsett fra det er denne Wallanderhistorien i beste fall middelmådig. Etter som handlingen skrider frem blir den håpløst urealistisk, og blir en studie i hvordan politiarbeide ikke utføres. Grensende til det komiske, noe som vel neppe var forfatterens hensikt.
Skuffende av Mankell dette.

Da er vi to forskjellige bokelskere.
For meg er ikke dette en sport. Det er ikke om å gjøre å pløye igjennom flest bøker, eller å lese flest sider.
I min verden handler det om å la seg forføre, tilegne seg kunnskap, utvide egen forståelse, være samfunnsengasjert, flykte inn i magien ... Alt dette er å lese en bok. - For meg.
Jeg er en sakteleser. Bruker lang tid på en bok, og er opptatt av nyanser i språket. Jeg undrer meg, fryder meg og ergrer meg. Hvorvidt historien kommer gjennom syn eller hørsel er akkurat det samme.
Jeg har familiemedlemmer som har dysleksi. For dem er det avgjørende at papir- og lydbøker er likestilt, både i studiesammenheng men også for egen leseglede.
Jeg kunne aldri tenkt meg å "ta dem i juks".

Jeg koser meg med boka Enok Rubens Levnetsløp av Gabriel Scott. Jeg har fått tak et eksemplar som er fra 1917, en godt lest heftet utgave som jeg må være litt forsiktig med når jeg leser.
Ellers så skal jeg lese slutten på boka som vi samleser her på Bokelskere, Hva jeg betyr av Dag Johan Haugerud. En overraskende og interessant bok av en for meg ukjent forfatter.

«Det er ingen annen problematikk enn den evige menneskelige problematikk: hvordan skal vi for helvete klare å leve sammen.» Det sier Askildsen i et portrettprogram i NRK i 2012. Min første bok av forfatteren. Veldig bra er min konklusjon. Gleder meg til å lese flere. Mer om novellesamlingen mv på min bokblogg

Bror min leste bøker frivillig.

(Kjell Aukrust)

Jeg hadde tenkt å lese krim til påske da jeg har flere av de novellesamlingene med påskekrim, men det går mest i vikingetid isteden, startet igår på I västerled - Västskandinavernas resor och äventyr åren 200-1200, en bok jeg fant sist jeg var på Strömstad bibliotek siden de 2 jeg lette etter var i magasinet. De 2 står også på lista for påske, Väringar - Nordbor hos kejsaren i Miklagård og Vinland det goda - Nordbornas färder till Amerika under vikingatiden, begge av Mats G Larsson. Også skal jeg se om jeg kommer meg litt videre i Den lengste soga om Olav Tryggvason - bind 1, og en bok som har siste forfall rett over påske, Jul, og til slutt noe krim, Storsmuglerne på Frøya - en illegal historie om brennevin, oppfinnsomhet og overlevelse av Birger Sivertsen.

"I filosofiens løpekonkurranse vinner den som kan springe langsomst. Eller: Den som kommer sist i mål."

(Wittgenstein)

Den 26. mars i år døde den svenske dikteren Thomas Tranströmer. Han ble tildelt Nobels litteraturpris 2011 med bl a følgende begrunnelse: Gjennom sine fortettete gjennomlyste bilder gir han leserne ny tilgang til det virkelige.
Jeg har ved flere anledninger stiftet bekjentskap med Tranströmer både ved at jeg har lånt noe av den han har skrevet og ved at andre forfattere har vist til ham. Særlig ble jeg betatt av hans dikt/utsagn om at det er bare den som går seg vill som kan finne ukjente plasser i skogen, oppdage nye steder og "eventyr".
For noen uker siden var jeg en tur i Karlstad. Der fant jeg en bok med tittelen Samlade dikt 1954-1996. Til nå har jeg bare bladd litt i boka, men gleder meg til å lese litt mere. En spennende dikter som flere burde finne fram til.

Åh, bra, velskrevet artikkel! Kjenner meg igjen, ja... En skjønner på enkelte kommentarer nederst at noen ikke fikk med seg innholdet... hehe

*"Samtidig er det et natursyn som kommer frem hvor målet for det å gå på tur er å samle erobringer, apropos forføreren Don Juan. «Bjørnøya er det mest utilgjengelige stedet å surfe, og nå har vi gjort det!», som om Bjørnøya var ei nonne som hadde sverget ed "

Hehe, godt sagt.

Et meget godt poeng i denne fine artikkelen (som med fordel kunne ha vært kortet ned)! Takk for tipset, Ellen og for artikkelen, Eirik Røkkum.

Eg har det faktisk motsatt. Eg vegrar meg mot å følge andre bokelskarar (har ingen fornuftig forklaring på dette), men tykkjer det er berre hyggelig å bli fulgt. Så håper eg berre at dei som følger meg ikkje oppfattar det som uhøfleg å ikkje "følge tilbake".

Eg trur ikkje at det finnest ei slik reservasjons-løysing du spør etter, men det burde vere enkelt for nettstadsadministratoren å lage noko slikt. Det kan jo godt vere at det er fleire som ynskjer dette.

Susan Cain's book on introversion gave me a such a witty and informative overview of the topic that I could wish for. I enjoyed in particular her treatment of the "myth of charismatic leadership" where she documents that leadership is too often confused with extrovert salesmanship, whereas many actual chief executives belong to the silent type. Herself a graduate of Harvard Law School, Cain's report on the more hilarious aspects of its companion Business School is particularly poignant. The less entertaining middle part of the book concerns the scientific evidence for the introvert/extrovert dichotomy, while the last third of the book concerns the challenges introverted people meet in the workplace, in relationships and in families with children. Here Cain makes good use of cases from her own practice and provides generous amounts of advice. My only serious objection is her failure to see that high levels of introversion among people might be connected to authoritarianism, while freedom of speech stimulates extroverted behavior. But all in all this is book on social psychology that is well worth reading.

"Å, barn av sene tider!
Jeg har intet nytt å fortelle dere, bare det som er gammelt og nesten glemt."

For en bok!
Så annerledes det meste. Så poetisk vakker og samtidig ytterst nøktern.
Hvordan var det her i landet i gamle dager. Men ikke lenger tilbake enn tidlig 1900...
Hva tenkte folk?
Når man reiser rundt i landet og ser: Alle disse tunge murer og byggverk, steingjerdene, de små jordlappene i de mest karrige områder.
Hvordan orket de?
Ja, hvordan ble dette landet bygget egentlig?
Roy Jacobsens svar er rett og slett mektig i all sin enkelhet. Fra øyriket på helgelandskysten får vi en liten, men nokså dramatisk familiesaga som på vakkert vis forteller en bit av vår viktige historie, vår arv rett og slett.
Boka er kort, men på en måte ligger det svært mye mellom linjene.
Hva mer skal en si?
Fantastisk fin bok.
Denne boka bør enhver med interesse for vårt land lese.

Jeg synes Kristin Lavransdatter har en trygg, sterk og sympatisk far. Leser bøkene om henne for første gang nå, de anbefales på det varmeste :-)

Jeg løfter denne gamle tråden litt. Tipsene jeg fikk her forrige gang gjorde at jeg ble kjent med bl.a. Atticus i Drep ikke en sangfugl, faren i Veien og bestefaren i Gulldronning, perledronning. Jeg ser det er flere bøker her jeg ikke har testet ut ennå, og som står på lese-lista.

I julegave fikk jeg en bok jeg ikke hadde hørt om før, I skyggen av banyantreet. Jeg hadde ingen spesielle forventninger til den, men ble positivt overrasket. Handlingen er fra Kambodsja under Røde Khmer, og historien ses gjennom øynene til ei sju år gammel jente. Faren i boka fikk meg til å tenke på denne tråden. Han prøver å lære sin datter å tro på skjønnhet og håp om en bedre verden midt oppi grusomhetene de opplever.

Kanskje noen av dere har flere tips til bøker med en sympatisk farsfigur?

Jeg skal lese høyt for små barn som liker høytlesing, samme hva, når alternativet er å sovne alene. Selma Lagerlöf vil appellere til noen unge, for det er så fjernt og vidunderlig annerledes fra den hverdagen de selv har.