Bokelskere.no

Gösta Berlings saga var et eventyr, og jeg ble veldig glad i forfatterstemmen, som andre kan irritere seg over. Denne boka kunne egne seg til høytlesing. I ungdomsskolen?

Alt skriftspråk er basert på talespråk. Ordstillingen du refererer, er i bruk flere steder i Norge. Altså riktig for dem som ønsker å si/skrive det slik.

Meget subjektiv begrunnelse i nattens mulm og mørke: Jeg "snublet" over noen ord av nylig avdøde Andre Brink, der han uttrykte dyp bekymring over utviklingen av det sørafrikanske samfunnet etter Mandelas død. Og plutselig var tankene mine 50+ år tilbake, hos Alan Paton, som var den første som gjorde apartheid-systemet kjent for verden gjennom skjønnlitteratur: Cry, the Beloved Country, som ble oversatt til flere språk (norsk i 1950). Jeg mener å huske at jeg likte boka den gangen i oldtida, men vet naturligvis ikke om den har tålt tidens tann. Ifølge omtalene skal det være en ganske enkel historie med en klar moral. Siden det er en prest som er hovedperson, utelukker jeg ikke at moralen kan ha et religiøst tilsnitt.

Som et kuriosum kan jeg nevne at boka skal ha vært inspirasjonskilde til musikalen Lost in the Stars av Kurt Weill og Maxwell Anderson - mange av sangene derfra har fått klassikerstatus takket være noen av jazzens ypperste artister. Denne for eksempel:

Before Lord God made the sea and the land
he held all the stars in the palm of his hand,
ad they ran through his fingers like grains of sand,
and one little star fell alone.
Then the Lord God hunted through the wide night air
for the little dark star on the wind down there.
And he stated and promised he'd take special care
so it wouldn't get lost again.
Now a man don't mind if the stars grow dim
and the clouds blow over and darken him,
so long as the Lord God's watching over them,
keeping track how it all goes on.
But I've been walking through the night and the day
till my eyes get weary and my head turns gray,
and sometimes it seems maybe God's gone away,
forgetting the promise that we heard him say.
And we're lost out there in the stars,
Little stars, big stars blowing through the night,
And we're lost out there in the stars.

Boka står i hylla, og jeg kommer til å lese den uansett, men skulle gjerne hatt godt lesefølge.

Gøsta Berlings saga er én av de beste bøker JEG har lest!
Anbefales!

Jeg bruker fortsatt "ham" når dette er grammatisk riktig. "Han" skurrer for meg iblant, for jeg syns ikke alltid det er nyansert nok. "Allikevel" er nok ikke utdødd det heller, hvis det nyanserer bedre enn "likevel", ser jeg ingen grunn til å kritisere det. På skolen lærte jeg naturligvis denne enten-eller, hverken-heller-nyanseringen, men har ingenting i mot å droppe h'en. Det å ha h'en der er liksom ikke helt moderne, det minner meg om det jeg ikke kan fordra med fransk, hvor et moderne språk heller inneholder komplikasjoner og forvanskninger for å bli korrekt, i motsetning til eldre fransk, som var mer direkte og mer logisk skrudd sammen - og fransk inneholder masse unødige bokstaver som ikke har noe å si for de skal ikke uttales i noe tilfelle... Det som forundrer meg er at "forenklingene" deres er heller å fjerne alle de uttrykksfulle aksentuasjonene som faktisk kan gjøre en forskjell, særlig for utlendingen i ferd med å lære...

Finn Erik Vinje sier språket er noe flytende og har da rett i at det er vanskelig å motsette seg naturlig utvikling. Forandringer må likevel (for meg er det litt unaturlig å bruke allikevel) ha et visst grammatisk hold å støtte seg på, en logikk. Mekanismen må komme et steds i fra. Jeg har merket meg at folk setter sammen gamle klisjéer og floskler galt, presterer å bruke feil preposisjoner, mens "dog" og "hinsides" - som visstnok er avlagt - dukker opp igjen i alt fra dagligtale på facebook til artikler i magasiner. Setningsbygning syns jeg skal få stå fritt så lenge ord og sammensetninger tilbakeviser riktig (som fx tilbakevisende pronomener brukt feil ender opp med å utløse feil betydning) og leddene utløser riktig mekanisme. Setningen i innledningen kan like gjerne være rett i begge former, mens setningene ellers i teksten ville sagt hva som passer best i rytmen. Altså litt ut av sin sammenheng uten at jeg vil si noen av dem høres feil.

Tilbake til facebook. For ikke lenge siden dukket det opp et spørsmål fra en godt voksen kar fra Vestlandet. Han er ingen akademiker, bare en vanlig oppegående, praktisk anlagt fyr. Han var blitt usikker på den korrekte måten å skrive et uttrykk. Han fikk mange riktige svar og utrolig nok ett personangrep fra en som ville at gal skrivemåte SKULLE være riktig... Det må da bare bety at også "hvermannsen" er opptatt av språket vårt? En annen jeg kjenner (en lastebilsjåfør), morer seg med å poste grove språkfeil han finner rundt omkring. Ofte handler det om "mellom rom" og feil orddelinger. Vi kom fram til over en kaffekopp på et pauserom en gang at hjelpemidler som stavekontroll på pc og telefon har skaffet folk store språkproblemer som ikke fantes før de kom. Blant de hyppigste humorkilder og misforståelser på internasjonale sider med en "chatbar" er udyret sc - spelling control. Med sider oversatt av google transelate er det ikke det minste rart at de som har blitt voksne i løpet av de siste 5-10 årene - og andre lettpåvirkelige mennesker - er usikre på hva som er korrekt norsk. Årsaken ligger nok i at de ikke leser nok bøker slik at et sammenligningsgrunnlag blir bygd opp. De trenger jo ikke det, for alt er jo digitalt!

For litt Bojer-biografisk materiale: nrk-programmet "Hvem tror du at du er?" med Odd Nordstoga søndag 8. februar 2015. N'Ødd (i øvre Telemark uttales fornavnet hans slik) er nemlig oldebarn av Johan Bojer. Når programomtalen lyder slik:

Norsk underholdningsserie. Når Odd Nordstoga bestemmer seg for å bli bedre kjent med sin mormors mørke side, fører det ham blant annet ut på en spennende og følelsesladet reise til en av Europas kulturelle hovedsteder.

...betyr det at vi skal følge med dit Johan Bojer og familien bodde tidlig på 1900-tallet, en periode Bojer skriver om i erindringsboken Svenn.

"Hverken" var ute av ordlistene en periode, men er kommet inn igjen. "Ham" har aldri vært ute, men er likestilt med "han". Dette gjelder "offisielt", normert bokmål. Men så sant man ikke er skoleelev/student eller offentlig ansatt, kan man bruke språket akkurat som man vil. Det gjør de fleste forfattere.

Her har vi nok et eksempel på tidens gang. "Ham" er ikke ute av språket. det er ikke all verdens år siden "han" i dette eksemplet ville blitt "arrestert". Men nå er det forlengst blitt "lovlig". For meg er det utenkelig ikke å bruke "ham" her.!

Snarere med alder å gjøre. Om ikke forfatterens så oversetterens. Jeg vil kalle litt gammelmodig, men bare litt. I min konservative bokmål -setting finner jeg intet galt i denne setningen slik den her siteres. Om oversetteren finner at forfatteren har tilsiktet noe ved denne ordstillingen skal ikke være sagt. Mye er lovlig i korrekt bokmål, grammatikalsk som ortografisk . Ofte skriver jeg selv som jeg med vilje gjør her (uthevet tekst) ordet intet, der de fleste, særlig yngre enn meg ville mer naturlig si "ikke noe" ? Men, jeg begynner å dra på årene. At det i denne bokens oversettelse skal ha noe med dialekt å gjøre finner jeg grunn til. Men selvfølgelig : Det er mulig jeg ikke leser (oppfatter) det slik du gjør det. (?).

Nå er vel ikke "ham" ute av språket vårt, det er bare, idiotisk nok, likestilt med "han".
Noe som interessant nok gjør det vanskeligere for norsk ungdom av i dag å lære seg fremmede språk hvor man faktisk skiller på sånt. Se bare på engelsk...

Jeg har i mange år hatt et problem med for mange bøker hjemme, og har i den siste tiden bestemt meg for å gjøre noe med det.

Jeg handlet bøker på Amazon, på Mammut over en lav sko, men da det kom til å lese dem, valgte jeg ofte å prioritere biblioteksbøker i stedet for de jeg eide. Biblioteket gir deg en tidsfrist, det gjør ikke Amazon. Resultatet er at det ligger over hundre bøker hjemme som jeg ikke har lest. Samtidig er det mange bøker jeg vet jeg bør lese, men det er av og til vanskelig å komme i gang. Det var en grunn til at jeg kjøpte bøkene, det var selvsagt for å lese dem.

Jeg har derfor innført endel regler som jeg inntil videre følger:
1. Jeg må lese ut ti bøker før jeg kjøper en ny. Det er som regel ingen grunn til å kjøpe det nyeste når det er bøker hjemme jeg like gjerne kan kose meg med.
2. Nyinnkjøpte bøker (ikke oppslagsverk) må leses innen to måneder. Det blir slutt på å kjøpe bøker for å sette dem til pynt i bokhyllen.
3. Jeg trenger en GOD grunn for å låne en bok på biblioteket når jeg har bøker hjemme.

Jeg vil fortsette med dette inntil antall uleste bøker er redusert til et minimum.

Etter alle disse årene ser det ut til at vi får en oppfølger:
BBC News sin sak om denne store nyheten

FEMOGTYVENDE KAPITTEL
"Guds vandringsmann" er vakkert.

Nærmest en allegori. Man kan bli religiøs av mindre.

Har kost meg med boka, og det er mitt første møte med forfatteren. Har forstått at hun har skrevet flere bøker i denne sjangeren, og de skal jeg nok få tak i.
De to første bøkene var absolutt best, uten tvil, men det er jo ofte slik med trilogier.

Jeg så en gammel, amerikansk advokats bokanmelding på internettet, og han skriver på slutten: Those who do not enjoy this book should be in prison!

...og når du bringer dette sitatet på engelsk, så kom jeg på at det er noe som heter "to be cavalier about (something)" - og da har jeg alltid oppfattet det som å være skjødesløs i overført betydning - for eksempel i omgangen med penger, eiendeler; stort sett å innta en holdning som godtfolk vil rynke på nesen av. Men ellers har jeg ikke grublet mer over etymologien - før nå. Så jeg måtte sjekke om det kunne være grunn til å dra en forbindelseslinje mellom det engelske adjektivet og disse kavalerene i kavalerfløyer rundt omkring forbi - og her er hva Merriam-Webster har å si (i utdrag):

cavalier adjective: having or showing no concern for something that is important or serious

Dét kan man da tenke seg som karakteristikk på kavalerene majorskan har å bale med?

Videre:

Examples of CAVALIER

• They are too cavalier in their treatment of others.
• She has a cavalier attitude about spending money.
• He has a cavalier disregard for the rights of others.

  First Known Use of CAVALIER: circa 1641

Men hva kommer det av at "cavalier" har fått denne betydningen? Heldigvis fant jeg ut at dét var det noen som hadde lurt på før: What is the etymology of "cavalier"?.

Her er Selma Lagerlöfs egen beskrivelse av Kavalerene. Jeg kopierer dette fra min engelske utgave:
"This life of gaiety was at its height just after the Napoleonic wars. The glory and honor with which the profession of arms had become endued in the time of the great Emperor had tempted vast numbers of young Swedes of the upper classes to join the colors, and to most of them the opportunity for advancement in their profession was cut off in the year 1814, which was the beginning of the long reign of peace. Finding it impossible to live upon their meagre incomes or to gain their livelihood by any sort of useful work, these "Cavaliers," or adventurers, took to visiting their friends and acquaintances in the country, stopping at each place for days or weeks at a time. If they had only places enough to go to they could manage to lead a merry and care-free life all the year around at the expense of others.
A similar cavalier life prevailed in all parts of Sweden, but nowhere did it become so popular as in the iron districts of Värmland, where in the large households one person more or less did not count. Although every one knew perfectly well why these spongers came they were always heartily welcomed, partly because they were bringers of news, partly for their ability to get up all sorts of entertainments.
The country gentlemen, who lived on their small estates the whole year, had their daily duties to occupy them. Not so the cavaliers! If dancers were needed for a ball, actors for private theatricals, violinists for a concert, shooters for a hunt, drivers for a sleighing party, one had only to send word to some of these Knights of Merriment, who ever were ready to accept the call even though it meant journeying for miles and miles in cold and stormy weather.

Kavalerboligene eller kavalerfløyene huset ugifte menn som kunne bidra med sin kunnskap (oftest kunstnerisk, militær eller akademisk kunnskap) i herskapets hverdag samt selskapsliv. Boligene hadde ofte flere boenheter i tillegg til praktiske rom, som f.eks. bakekjøkken og vaskerom. Ofte bodde også tjenere med høyere rang ( kusk, "førstegartner" osv) i boligene.
Hva disse kavalerene ellers kunne oppvarte damene med - skal være usagt.

Rundt forrige århundreskifte huset kavalerboligene av og til utøvende kunstnere i starten på karrieren, (Henrik Sørensen bodde en periode i en) uten at herskapet satte krav til oppvartning.

Artig å lese alle kommentarene til denne min favoritt blant bøker. Jeg har lest den med jevne mellomrom siden jeg var 29 år, og finner stadig noe nytt. Det er så mye som foregår mellom permene her at det er umulig å fordøye alt i en lesning. Selma Lagerløf ser dypt i menneskene og lærer oss en god del om verden omkring oss. Særlig liker jeg hennes kommentar til gravfølget som følger Ferdinand Uggla til graven: Menn og kvinner gråt, ikke så mye for den døde som for seg selv. -- De gråt ved tanken på at ingenting i verden kunne redde dem.
Når det gjelder alle hendelsene i boken og hennes beskrivelser av folk og fe, så tror jeg hun oppsummerer dette på siste side: Lille Ruster, som gikk som trommeslager foran den svenske hæren da den marsjerte inn i Tyskland i 1813, ble aldri trøtt av å fortelle historier om det fantastiske landet der syd. Folkene der var så høye som kirketårn, svalene var så store som ørner, og biene som gjess.
"Vel, men bikubene da?"
"Bikubene var som våre vanlige bikuber."
"Men hvordan klarte biene å komme seg inn?"
"Vel, det blir deres egen historie," sa lille Ruster.
(Oversatt fra min engelske utgave.)

Dette sitatet synes jeg nesten kan stå som et slag motto for hele boken!