Sjuende og siste bok om folket på Finnskogen.
Handlingen starter med 2. verdenskrig og går 50 år fram i tid.
Vi møter grenselosen Oliver som redder jøder i skogen, og det er spesielt en av dem han ikke kan glemme.
Så er det Turid som er tyskerunge, og som er veldig opptatt av røttene sine på Mostamägg.
Skogen opplever både fraflytting og innflytting, avskoging og gjengrodde stier, og så er det bjørn og ulv som igjen gjør seg gjeldende.
En verdig avslutning på en fantastisk serie. Håper veldig at Larsen skriver på et nytt prosjekt!
Jeg har også lagt merke til hvor like mange bokomslag har blitt de siste årene av populærlitteratur. Bokomslag Greit nok at en forfatter har omslagsbilder på bøkene sine i samme sjanger, det synes jeg er helt ok, verre er det at når en hel haug andre forfattere/forlag "kopierer". Da blir det fort en trend, og for meg, lite inspirerende og kjedelig.
Det "irriterer" mer enn at jeg synes de er fine og attraktive, det blir for meg litt latterlig. Men sikkert mange som synes det er fine, slik er jo smak og behag vettu...
Du kan være nokså sikker på at omslagsutformerne vurderer hva som selger! Jeg la ut ei liste for et par år siden over bøker med veldig lik "komposisjon" av omslag. Ikke nødvendigvis fargene, men jeg beit meg merke i en masse silhuett-aktige skikkelser mot lys bakgrunn. Jeg tror ikke det er slutt på den trenden ennå - den er antakelig ganske lønnsom.
Et mesterverk! Ikke annet å si. Lars Myttings fortellingsegenskaper er fenomenale. Måten han beskriver og skildrer fortellingen er enestående. Han gir oss innsikt i historiske begivenheter samtidig som han opprettholder spenningen gjennom hele boken. Det hele virker svært godt gjennomtenkt og troverdig. Det er ingen tvil om at Lars Mytting er forelsket i treverk og tømmer, og også i denne boken står dette temaet sentralt. En valnøttskog legger grunnlaget for hele romanen, og hvordan en enkel sjel fra Saksum må reise til Shetland og Frankrike for å oppspore sin slektshistorie, og gjenoppleve tragedien fra 1971, da han var bare 3 år. Rune Hallheim fra Aftenposten treffer meget godt når han skriver "...sannsynligvis årets mest medrivende roman."
"Så var hun endelig hjemme, og tiden var inne for å gjøre det hun hadde gledet seg til hele uka: Å sitte i branntrappen. Hun la et lite teppe der, tok puten fra sengen sin og stilte den opp mot jernsprinklene. Heldigvis var det is i isskapet. Hun hakket av en liten bit og la den i et glass med vann. De rosa og hvite peppermyntedropsene hun hadde kjøpt om formiddagen, ble anbrakt i en liten skål; det var en sprekk i den, men fargen var pen og blå. Hun satte glasset, skålen og boken i vinduskarmen og klatret ut i branntrappen. Straks hun kom ut dit, var det som å bo i et tre. Ingen over eller under henne eller på den andre siden av gaten kunne se henne. Men hun kunne kikke ut gjennom løvverket og se alt"................."Francie trakk inn den varme luften, iakttok løvets dansende skygger, spiste av godteriet og nippet til det kalde vannet mens hun leste i boken."
Tusen takk! Da er alle syv notert.
Jeg har enda ikke lest de tre jeg har, men vil gå i gang med dem så fort jeg kommer hjem (er fortsatt i sydens land og har som vanlig for lite reiselektyre :-)
Takk også for informasjon om slektene. Jeg tror jeg gjør, i hvert fall til å begynne med, som jeg gjorde med tatertrilogien og noterer navn og gårder fortløpende. Gleder meg til disse bøkene!
Jeg gjør det. Skal bare bli ferdig med Mnem først. Tror jeg.
Håper du også liker den. Utfordringen min er å ikke å lese serien for tett. De som har lest dem etterhvert som de kom ut har sikkert gått og gledet seg til neste og hatt et godt opphold mellom hver.
Nå ser det ut som om vi er flere som begynner med denne serien, jeg har de fire første bøkene liggende klar, alle lånt fra biblioteket her. Kanskje jeg skal samle meg og finne dem siden Lillevi spør så pent.
Romanen har vært omtalt mange ganger, i positive vendinger, og jeg var spent på om jeg ville like den. Det gjorde jeg, og i dag var jeg og leverte boken tilbake til biblioteket og lånte nr 2 i serien. Gleder meg til fortsettelsen. Mer i et innlegg på bokbloggen min
Så utrolig koselig å høre. Det gjorde min mamma for meg også. Hun leste den utallige ganger og jeg ble ALDRI lei :) ! Den dag i dag - når jeg åpner boka og leser de første linjene - hører jeg stemmen til mamma inne i hodet mitt mens jeg leser.
Denne boken elsket jeg så høyt som barn at jeg fortsatt må bla i den innimellom.
Da er boken lest, og jeg er fornøyd. Enig med deg - dette var storveis! Synes Rose-Marie treffer godt i sin omtale. Leser gjerne mer av denne forfatteren. Tusen takk for tipset!
"Kjære Gud," ba hun, "la meg være NOE hvert minutt av hver time hele livet. La meg være glad; la meg være trist. La meg være kald; la meg være varm. La meg være sulten...ha for mye å spise. La meg være fillete eller velkledd. La meg være oppriktig - være bedragersk. La meg være sannferdig; la meg være en løgner. La meg være redelig og la meg synde. Så lenge du lar meg være NOE hvert evige minutt. Og når jeg sover, la meg drømme hele tiden så ikke den minste lille bit av det å leve går tapt."
Så et fint diagram over når en "skal/bør" låne bort en bok på Waterstones, her
Takk skal du ha!
Jeg ser jo at boken har fått litt blandet mottakelse i dette forumet også. Den må gjerne være «i overkant frodig», bare den er fri for klisjeer. Der er jeg allergisk.
Jeg har lest forfatterens landsmann, Jón Kalmar Stefánsson («Himmelrike og helvete»), kjenner du han? Stefánsson var etter min mening snublende nær klisjeene. (Ser jeg har gitt boken en 5-er, under tvil, tror jeg burde justere ned til 4 siden forfatteren ikke frister til nærmere bekjentskap…)
Soga om vêret – husker ikke hvem som anbefalte den.
Haha, ja! Prøysen er så mye mer enn koselige barnefortellinger. Mange fine noveller med mye humor og gode poeng! Anbefaler å ta en titt på noe av det han har skrevet for den "voksne" leseren :)
Bøker er verdens bevarte rikdommer og
er slektens og folks rette arv og testamente.
Henry David Thoreu
Am. forfatter og filosof
(1817-1862)
Uhm... høres brysomt ut... det betyr vel at jeg som er av-og-på'er ikke får nominere og stemme, og gi meg en god grunn til hvorfor? Det er ikke alle bøker jeg kan begi meg ut på og ikke alltid jeg har tid og anledning til å være med. Så ikke ut til at forrige bok jeg nominerte ble tatt med? Jeg fikk ikke vært innom i uken etter.
Ettersom jeg har vært med på noen av bøkene, hvorfor er jeg ikke på lista? Fordi jeg ikke gidder lese Thomas Mann? Jeg trodde lesesirkelen var åpen for alle... Jeg er ikke medlem HVER gang...
De var inne i den tiden på året da alt levende vil dø, da dyr og mennesker kryper inn i seg selv og blir enda mindre enn de allerede er, da naturen er stum for andre lyder enn havets og ingen bønn makter å lyse opp noe som helst.