Bokelskere.no

Etter hvert som jeg leser videre i romanen, blir jeg mer og mer enig med deg i at "Gösta Berlings saga" er en god og dekkende tittel, også på norsk.

Og dersom man virkelig skal legge vrangviljen til, kan man jo tolke en tittel som "Gösta Berlings eventyr" som at det er Gösta Berling som har skrevet hele romanen (eventyrene).

Beklager alle digresjonene.

Og: Min noe forhastede (negative) kritikk av boken - etter å ha lest fem kapitler - forsvinner etterhvert som dugg for solen når jeg leser videre.
Jeg har fire kapitler igjen (10. - 13.) av denne leseøkta.

Jeg hadde nøyaktig den samme opplevelsen, Lillevi – jeg frydet meg over fortellingen og syntes den boblet over av livs- og fortellerglede. Og når jeg leste det sitatet – det ganske lange – som KjellG ga oss lenger nede i tråden, så var jeg rett tilbake i lesegleden. Leit at så mange i lesesirkelen ikke opplever boken på samme måte, men vi er i alle fall noen... (og jeg ser kjell k finner forklaringen i at Selma er så ulik Hamsun – og det finner jeg mening i. Jeg fikser jo ikke Hamsun! For meg er Hamsun kald – mens Selma er varm og menneskekjærlig. Så det....)

Ja nettopp! Jeg har fulgt med i debatten og vært litt overrasket over den nesten samstemte negative kritikken. Jeg åpnet faktisk tråden i kveld for å si noen ord om at jeg leser boken som eventyr – i tråd med Ellens "anvisninger":

«Ååå, - den er full av eventyr fra leirbålenes tid ;-) Eller nærmere bestemt fra kanefartens og ballenes tid, der eventyr og virkelighet glir over i hverandre :-)»

I dette perspektivet er den artig, full av humor, mystikk og herlige skikkelser. Er kommet til kapittel 10 og liker den stadig bedre.

Tack för den här boken Cecilie Enger!
Finstämd och rolig bok om en entusiastisk, energisk och engagerad mor med en skrivande dotter och deras relation samtidigt som Alzheimer sveper in modern i en allt tjockare dimma. Mycket läsvärd. Slutet kom lite väl abrupt för en sexa. Hade velat haft det hela mer utförligt i slutet...
Inläst av författaren och för en gångs skull är det en fullträff!
Läser nu en annan bok som läses in av en skådespelerska, och Enger läser sin bok bättre. För en gångs skull anser jag att författaren KAN läsa in sin bok!

Nå må jeg bare melde meg på her :-) For denne boka begeistra meg mer enn noe jeg har lest de seinere åra.
Etter min mening er det ingen langdryge partier, slik det blir hevda, ei heller for mange metaforer, som det også påstås. Jeg mener at her er det ikke et ord for mye, alt som står i romanen hører til. Jeg er som Marit, veldig glad i gåter og her var det mye mystikk, mye som har blitt holdt skjult. Akkurat slik jeg kjenner bygda, det er ting som ikke snakkes om, det ties i hjel. Etter noen generasjoner vil saken bli viska ut og glemt om ikke noen griper fatt i det.
Skildringene av Gudbrandsdalen, miljøet og naturen er helt presis slik jeg kjenner det fra min ungdom.
Og språket...slik flyt! Det var en sann nytelse å lese, ingen ting å ergre seg over :-)

Men Lillevi, ta for all del med to bøker til Madeira ;-)

Ja, det er det.

Hei,
her er vi jo lesende medlemmer. Mange av oss prioriterer kanskje ikke så mye tid på nettet?
Men jeg kan egentlig bare snakke for meg selv:
Jeg samlet bøkene mine her for å få en bedre oversikt, og det har jeg fått.
Når jeg syns jeg har noe å si om ei bok, så skriver jeg litt. Og finner jeg sitater som er verdt å dele med andre, så skriver jeg dem også.
Ellers er jeg lite med i diskusjoner. Deltok litt i begynnelsen. Men jeg fant ut at det ble en tidstyv. Nettet tar ellers mer enn nok av min tid. Jeg bruker heller mer av min tid på å lese i bøkene mine.

Du kan kanskje prøve å starte noen provoserende diskusjoner og se om du får litt mer fart i sakene?

"Vi er på vei, vi er på vei
Vi er på vei til Paradisets tempel
Til Paradisets tempel
Til det store tempel" s. 68, (synges av kristne før de drepes)

Enda 1500-tallet og 1600-tallet sies å være de to mest sentrale århundrene i renessansen, var denne perioden også en av de mørkeste i klodens historie.

Europa ble revet i stykker av kriger. I Amerika ble de innfødte indianerne tvunget til å arbeide i gruver og elver for kolonister som feilaktig hadde lovet sine kongelige sponsorer at Det nye Verden bugnet av gull og grønne skoger, en påstand de forøvrig ikke var villige til å gi opp til og med når indianerne sluttet å formere seg fordi de var for utmattet, og de få som gjorde det druknet eller kvalte avkommet sitt for at de skulle unngå deres skjebne. Det førte som kjent til at kolonistene hentet slaver fra Vest Afrika.

Omtrent samtidig skjedde det noe interessant i Asia; Japan begynte å lære av Kina og lukke seg mot alle inntrengere. Primært Portugiserne, men senere også flere andre Europeiske land.

Det er enkelt å tro at det hovedsakelig handlet om japansk proteksjonisme og uvilje mot å la landet sitt bli oversvømt av Europeiske varer. Det var det ikke. Faktisk handlet det ikke om handel. Det handlet om religion.

Ethvert land som vil bli rik på handel, har også ambisjoner om å selge ideene sine til verden. Det er sant i dag og det var sant på 1500-og-1600-tallet. I dag er ideene først og fremst liberalisme/markedsliberalisme (USA/Europa) og statsstyrt blandingsøkonomi/sosialisme med «særlige kinesiske kjennetegn», som det så fint heter.

Ettersom Kina hadde trukket seg innover og den muslimske verden var tilfreds med det den hadde, var det bare to Europeiske spillere på banen: protestantismen og katolisismen. Mer presist var det Portugal og Spania på den ene siden, og England og i mindre grad Nederland på den andre.

Leirene konkurrerte om territorier og markedsadgang. Men viktigere enn det konkurrerte de om å vinne nye tilhengerskarer utenfor det Europeiske kontinentet. Og det er her Japan kommer inn.

Landets handel med Europeiske land, protestantiske så vel som katolske, betydde at europeiske land forventet at åpenhet for deres varer også betydde åpenhet for deres ideer og de som spredte dem, altså deres religioner og prester. Det aksepterte Japanerne. Men bare til et visst punkt.

Punktet ble nådd på slutten av 1500-tallet. Da var det, ifølge mange anslag, så mange som 300 000 kristne i landet. Det var et urovekkende antall for shogunene, som fryktet at Europeerne ville bruke trosfellene til å først underminere styresmaktene, før de rekrutterte de i en åpen konflikt som hadde et enkelt mål; å legge Japan under seg.

Regimets reaksjon var først å forby kristendommen. Så kommunisere til Europeiske handelsskip og landene de tilhørte at Japan ikke ville gi prester adgang. Og da det ikke fungerte fordi kristne geistlige og særlig de fra katolske land, simpelthen lot seg bli smuglet inn, startet forfølgelsen.

Det er dette den japanske forfatteren Shusaku Endos «Taus himmel» handler om.

I midten av 1630-tallet, er Francisco Garrpe og Sebastian Rodrigues to unge prester med et rosenrødt syn på verden og et inderlig ønske om å spre Guds ord. Det er de ikke alene om. Deres lærer og forbilde, fader Ferreira, har allerede dratt ut i verden, reist til Østen og via Macau dratt til Japan for å omvende hedningene fra Buddhismen. Nå vil Garrpe og Rodrigues følge i hans spor.

Men Japan er ikke et innbydende sted for en kristen. Enhver som bekjenner seg til troen blir torturert, så tvunget til å falle fra, og deretter enten korsfestet ved strandkanten slik at sjøstigningen drukner dem sakte, eller gitt sin frihet, alt etter lynet til prefektene i de forskjellige områdene.

Det skremmer ikke Rodrigues og Garrpi. De er overbevist om helligheten ved misjonen sin. Og de blir ikke mindre motiverte til å dra når de hører at fader Ferreira har sluttet å kommunisere med misjonshovedkvarteret i Macau. Man frykter at styresmaktene har tatt ham.

Fordi de verken snakker språket eller vet hvor landet ligger, både bokstavelig og i overført betydning, trosser de sine instinkter og betaler en japaner i Macau til å guide dem gjennom overferden. Japaneren heter Kichijirio og de er ikke skeptiske, ja foraktfulle, overfor ham fordi de er rasister, enda de av og til er det. Forakten deres er derimot bunnet i Kichijirios feige karakterløshet. Han var nemlig en kristen, før han falt ifra og skammen fikk ham til å bli dranker og flyktning i Macau.

Kan man i det hele tatt stole på en slik slett skapning? Det vet de ikke. Men det finner de snart ut, sammen med mye annet.

Hvorfor du bør lese den

«Taus himmel» handler ikke bare om to unge idealister som reiser ut i verden. Det handler heller ikke en gang om en redningsaksjon. Begge elementene driver handlingen frem, men i bunn og grunn handler det om noe langt mer skjellsettende, tankevekkende og uforglemmelig: hva det vil si å være troende, hva det vil si å være frafallen, hvordan man tjener Gud (slik karakterene oppfatter det), om utholdenhet i det mørkeste mørke, og om mot… Uforståelig, inspirerende og mektig mot.

Om noen måneder vil Martin Scorseses film, basert på boka, komme på kino.

Les boka før du ser filmen.

Anbefales på det sterkeste!

Tittel: Taus himmel
Utgitt: 1971
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sider: 216

Terningkast: 6

Jeg har lest boken høyt for min sønn på snart 8 år. Han fant den spennende. Etter å ha lest den ferdig , så vi tv serien på YouTube.

Jeg takker for din entusiastiske oppmuntring, jeg også! Det viser seg at jeg har lest hundre sider av Gösta Berlings saga og gitt opp .... Mulig den ikke egner seg som ferielektyre (bokmerket var et postkort fra Mallorca). Jeg stemte jo på boken, og nå kjenner jeg at en oppmuntring virkelig er påkrevet :-)

Som kjent var Selma Lagerlöf frå Mårbacka i Värmland. Når ein er der, kan ein verkeleg kjenne atmosfæren frå Gösta Berlings saga. Ikkje berre der, forresten: Herregarden Rotneros, ikkje langt frå Karlstad, var modell for Ekeby gard i romanen. Sist eg var der, var det ei norsk dame som dreiv staden, der ein kunne ete god mat og, om ein ville, leige selskapslokale og verkeleg føle at ein var i Gösta Berlings tid. «Lövens långa sjö» er Fryken, kjend frå Thore Skogmans poesi (lilla, söta fröken Fräken kom som kjent frå Fryken). Når det gjeld moglege modellar for hovudpersonen, seier Wikipedia dette:

Genom en marginalanteckning av författarinnans egen hand vet man att förebilden till Gösta Berling var prästen Edvard Emil Ekström från Kil. Lagerlöfs faster hade varit djupt förälskad i denne misslyckade präst som drack för mycket, och så småningom dog på Vadstena hospital. Fastern hade sedan blivit prostinna i Karlskoga och ville inte påminnas om sin ungdomsförälskelske. Av hänsyn till henne teg Selma Lagerlöf länge om detta och ledde medvetet forskare och journalister på villospår. Inte förrän efter hennes död upptäcktes den
marginalanteckning där Ekströms namn nämns. På en punkt var Selma Lagerlöf dock alltid mycket tydlig, hon sade vid flera tillfällen klart ifrån att Gösta Berlings förebild inte var Finnskoga-prästen Emanuel Branzell (Gustaf Frödings farmors bror), vilket redan under hennes livstid blev den vanligaste spekulationen. I finnskogsbygdens marknadsföring och turism har denne Branzells roll som förebild för Gösta Berling varit ett ganska centralt tema och tesen om att han var verklighetens Berling fortsätter att nämnas än idag. Den kände prästen i Kil, Frej Alsterlind (far till TV-profilen Bengt), klarlade 1986 att Edvard Emil Ekström var Selma Lagerlöfs närmaste förebild för Gösta Berling, i Fårbenet nr 38, en tidskrift från kamratföreningen vid läroverket i Karlstad. Enligt Arne Eklunds bok Calle Frykstedt - Till Gösta Berling-gestaltens bakgrund och utformning från 1958 är det helt klart (bl.a. av ett antal brev och uttalanden av Selma själv) att det är magistern Carl Johan Frykstedt 1814–1856, som är den huvudsakliga inspirationen till gestalten Gösta Berling, men det mesta övriga är fri fantasi.

Dette litt som geografisk og lokalhistorisk bakgrunn, da.

At Lars Mytting hadde greie på ved, visste jeg fra før. Først da denne boka kom, ble jeg klar over at han har skrevet romaner også. Jeg har foreløpig bare lest denne, og det ga mersmak. Jeg ser at andre har innvendinger mot unødig lange skildringer og hyppig bruk av metaforer, men det overser jeg glatt når språket flyter så lett og ledig som her. Jeg er glad i historier der det nøstes opp tråder, og her var det mange av dem!
Men ett mysterium kom jeg ikke til bunns i: Kan noen forklare meg hva tittelen henspiller på?

Holder for tiden på med Little Women av Louisa May Alcott, og med ca 100 sider igjen håper jeg å få fullført den i løpet av helga. Absolutt en fin bok, så jeg er glad jeg endelig bestemte meg for å plukke den opp. Om jeg får litt ekstra tid og får fullført den før helga er over tror jeg det er Miniatyrmakeren av Jessie Burton som står for tur.

Helg igjen. Jeg holder fortsatt på med Geir Uthaugs bok om William Blake,men det går ikke så fort.Kjenner jeg har lyst på noe annet ved siden av og lurer på om jeg skal lese om igjen Gøsta Berlings saga. Jeg er ikke med i lesesirkelen,men fikk litt lyst til å lese den nå.
God helg.

I min utgave begynner det på s 214 og utgaven jeg har er på 340 sider.

Ein forfattarbiografi eg har lest med glede er den om Cora Sandel av Janneken Øverland.

Finnes det en slik tråd fra før? Jeg har akkurat lest om Tove Jansson og, før jul, om Astrid Lindgren. Korte, hyggelige og lesverdige bøker, som satte meg på tanken om at det kunne vært fint å få flere tips om ulike biografier, helst om forfattere. Det var det jeg håpet på.

Et dikt som har satt spor, jeg synes det er passende strofer for Paris og Frankrike.

Først kom de for at tage kommunisterne, men jeg protesterede ikke, jeg var jo ikke kommunist.
Da de kom for at arrestere fagforeningsmændene, protesterede jeg ikke, jeg var jo ikke fagforeningsmand.
Da de spærrede socialisterne inde, protesterede jeg ikke, jeg var jo ikke socialist.
Da de spærrede jøderne inde, protesterede jeg ikke, jeg var jo ikke jøde.
Da de kom efter mig, var der ikke flere tilbage til at protestere.

Martin Niemöller (1892-1984)

For noen år siden kom språkforsker Rolf Theil med boken Skyformasjonene på San Fransiscos sørhimmel i grålysninga 30. april 1882 og grunnane til at vi ikkje har sett namn på dei - med undertittelen Reiser mellom språk. Dette er omtalen fra den norske bokdatabasen:

"Boka tek oss med på ei språkleg og antropologisk rundreise over heile jordkloden, og lar oss møte m.a. språk som mandarin, dyirrbal, nordsamisk, algonkisk, fulfulde, jiddisk og indianarspråk. Forfattaren viser kor ulike og også kor like språk kan vere. Ulike kulturar har ulike ord for ting, og Theil viser korleis dette set vårt eige språk og tankemønster i nytt lys."

Jeg storkoste meg med denne boken, og ga den terningkast seks. Nå oppdaget jeg at Nrk2 i kveld (søndag 11. januar 2015) kl. 20.35 sender et program der Rolf Theil forteller om språkutvikling og språkmangfold. Programmet vil gå i reprise om to dager, men også ligge ute på nettet i to år. Jeg oppfordrer alle til språkinteresserte til å gjøre som meg: titte innom Nrk for å få med seg programmet!

Her er lenke til programmet