Tusen takk! Da er alle syv notert.
Jeg har enda ikke lest de tre jeg har, men vil gå i gang med dem så fort jeg kommer hjem (er fortsatt i sydens land og har som vanlig for lite reiselektyre :-)
Takk også for informasjon om slektene. Jeg tror jeg gjør, i hvert fall til å begynne med, som jeg gjorde med tatertrilogien og noterer navn og gårder fortløpende. Gleder meg til disse bøkene!
Jeg gjør det. Skal bare bli ferdig med Mnem først. Tror jeg.
Håper du også liker den. Utfordringen min er å ikke å lese serien for tett. De som har lest dem etterhvert som de kom ut har sikkert gått og gledet seg til neste og hatt et godt opphold mellom hver.
Nå ser det ut som om vi er flere som begynner med denne serien, jeg har de fire første bøkene liggende klar, alle lånt fra biblioteket her. Kanskje jeg skal samle meg og finne dem siden Lillevi spør så pent.
Romanen har vært omtalt mange ganger, i positive vendinger, og jeg var spent på om jeg ville like den. Det gjorde jeg, og i dag var jeg og leverte boken tilbake til biblioteket og lånte nr 2 i serien. Gleder meg til fortsettelsen. Mer i et innlegg på bokbloggen min
Så utrolig koselig å høre. Det gjorde min mamma for meg også. Hun leste den utallige ganger og jeg ble ALDRI lei :) ! Den dag i dag - når jeg åpner boka og leser de første linjene - hører jeg stemmen til mamma inne i hodet mitt mens jeg leser.
Denne boken elsket jeg så høyt som barn at jeg fortsatt må bla i den innimellom.
Da er boken lest, og jeg er fornøyd. Enig med deg - dette var storveis! Synes Rose-Marie treffer godt i sin omtale. Leser gjerne mer av denne forfatteren. Tusen takk for tipset!
"Kjære Gud," ba hun, "la meg være NOE hvert minutt av hver time hele livet. La meg være glad; la meg være trist. La meg være kald; la meg være varm. La meg være sulten...ha for mye å spise. La meg være fillete eller velkledd. La meg være oppriktig - være bedragersk. La meg være sannferdig; la meg være en løgner. La meg være redelig og la meg synde. Så lenge du lar meg være NOE hvert evige minutt. Og når jeg sover, la meg drømme hele tiden så ikke den minste lille bit av det å leve går tapt."
Så et fint diagram over når en "skal/bør" låne bort en bok på Waterstones, her
Takk skal du ha!
Jeg ser jo at boken har fått litt blandet mottakelse i dette forumet også. Den må gjerne være «i overkant frodig», bare den er fri for klisjeer. Der er jeg allergisk.
Jeg har lest forfatterens landsmann, Jón Kalmar Stefánsson («Himmelrike og helvete»), kjenner du han? Stefánsson var etter min mening snublende nær klisjeene. (Ser jeg har gitt boken en 5-er, under tvil, tror jeg burde justere ned til 4 siden forfatteren ikke frister til nærmere bekjentskap…)
Soga om vêret – husker ikke hvem som anbefalte den.
Haha, ja! Prøysen er så mye mer enn koselige barnefortellinger. Mange fine noveller med mye humor og gode poeng! Anbefaler å ta en titt på noe av det han har skrevet for den "voksne" leseren :)
Bøker er verdens bevarte rikdommer og
er slektens og folks rette arv og testamente.
Henry David Thoreu
Am. forfatter og filosof
(1817-1862)
Uhm... høres brysomt ut... det betyr vel at jeg som er av-og-på'er ikke får nominere og stemme, og gi meg en god grunn til hvorfor? Det er ikke alle bøker jeg kan begi meg ut på og ikke alltid jeg har tid og anledning til å være med. Så ikke ut til at forrige bok jeg nominerte ble tatt med? Jeg fikk ikke vært innom i uken etter.
Ettersom jeg har vært med på noen av bøkene, hvorfor er jeg ikke på lista? Fordi jeg ikke gidder lese Thomas Mann? Jeg trodde lesesirkelen var åpen for alle... Jeg er ikke medlem HVER gang...
De var inne i den tiden på året da alt levende vil dø, da dyr og mennesker kryper inn i seg selv og blir enda mindre enn de allerede er, da naturen er stum for andre lyder enn havets og ingen bønn makter å lyse opp noe som helst.
Under bryllupet har hun jo brudekronen, så det ar vel ikke noe med kransen å gjøre. Jeg har alltid forstått at kransen henspeiler på den gullkransen hun blir tilbudt av alvemøen i skogen da hun er liten, etter først å ha bundet seg en blomsterkrans i skogen. Alvemøen og hennes krans er jo ikke ekte, men forstås vel mest symbolsk som en fristelse som Kristin rømmer ifra, men som hun allikevel tenker mye på senere med en viss lengten. Det blir liggende noe skamfullt over denne hendelsen, og den hjemsøker Kristin ved flere anledninger senere, og danner grunnlaget for samtaler om hvorvidt man skal nøye seg med det gode i livet og leve et godt og trygt liv, eller om man skal ta de beste dagene man kan få, og risikere å gå til grunne som en følge av dette.
Dette jeg ser nå , tenkte hun, kommer jeg aldri til å få se mer på denne måten. Merkelig hvor klart en ser all ting siste gang.
Hva var det bestemor Rommely hadde sagt: En skal alltid se på en ting som om det enten er første eller siste gang en ser den.
Folk tror bestandig at lykke er noe fjernt og uoppnåelig, tenkte Frankie. Og allikevel er det rart hvor lite det skal til: Et sted i ly når det regner - en kopp sterk kaffe hvis en er nedfor - en sigarett eller en god bok- eller det å være sammen med den en elsker. Alt slikt skaper lykke.
Så bra at du ikke kvittet deg med den boken, Ellen! Veldig hyggelig at jeg kunne bidra til å redde den - og at den innfridde. Tror kanskje at jeg snart må lese den om igjen, jeg....