Bokelskere.no

Jovisst, jeg husker det godt. Mange lærere har konstruert merkelige språkregler opp gjennom historien, uten annet grunnlag enn personlig synsing.

Er ikke det viktigste med dette nettstedet at vi på hver vår måte kan uttrykke hva vi har fått ut av våre leseopplevelser?

Man starter ikke en setning med ''Og''.

Hvor i all verden har du det fra?

Jeg trodde Heidi av Johanna Spyri ville komme opp på førsteplass.....

Realistisk skildring av krigens virkninger

En sterk antikrigsroman fra 1800-tallet som er er sørgelig aktuell også i dag. Bang har lagt handlingen til en landsby på øya Als i Sønderjylland. Det tyske angrepet i 1864 rammer ikke landsbyen direkte, men likevel får samfunnet og enkeltindividene merke følgene på en brutal måte som Bang skildrer svært så realistisk, ikke minst hvordan krigen virker oppløsende på samfunnsnormene i en befolkning som virker totalt uforberedt på voldsomhetene bortsett fra det de har hørt gjennom patriotisk og religiøs svada. Hovedpersonen, Tine, er det sentrale offeret for denne oppløsningen.

Det som trekker noe ned for den moderne leser, er karakterenes manglende evne til å gi fullt uttrykk for sin tanker og følelser i ord. Det blir derfor fortellerstemmen som får den dominerende rollen som fortolker av karakterenes handlinger, meninger og følelser. Likevel er dette en medrivende bok, kanskje nettopp fordi den tar seg tid til å utvikle katastrofen. (Jeg leste den danske utgaven).

Jeg har også grunnet på det, hva som legges i terningskastene?

Jeg er ikke alltid komfortabel med å redusere en bok til et terningkast, det føles litt at man da likestiller en medrivende page-turner med tunge klassikere som kan leses igjen og igjen når de får samme terningkast.

Men det var terningskast seks du spurte om, for meg er det i alle fall to ting som må med: godt språk og tankevekkende innhold. En god bok må gi noe både for hode og hjerte (og gjerne mage også!). I det legger jeg at den skal gi innsikt eller utvide perspektiv, ikke nødvendigvis i intellektuell forstand. Jeg trenger ikke ytre spenning eller handling for å like en bok, den kan gjerne være stillestående så lenge språket bærer og avslører en indre handling.

Jeg tror at mine krav til en sekser-bok må være at den kan leses flere ganger og se stadig nye perspektiver og betydninger. Ganske høye krav med andre ord!

Det avgjørende for meg er leseoplevelsen og språket. At boken rører meg på en eller annen måte, kryper innunder huden og blir der. Må ha god flyt i språket og gjerne inneholde noen språklige perler. Bør være intelligent skrevet og ikke forklare selvfølgeligheter eller undervurdere leseren på andre måter. Gjerne overraskelsesmomenter eller uante vendinger, men trenger ikke være direkte spenning for min del. En bok som drar meg inn i dens verden og som jeg har et sug etter å lese videre i, som gir en kriblende følelse og som jeg tenker at jeg vil at andre må lese, fordi jeg unner alle å oppleve den samme nytelsen som jeg. En bok som fester seg for ettertiden.

Hva teller for deg/ hvordan bør en bok være mht innhold/handling/spenning o.s.v. , for at du skal gi den høyeste karakter ? :-)

Ei kunstbok med ti måleri av amerikanaran Edward Hopper. Til kvart bilete har Grytten skrive ei historie om strabasiøse kjærleiksliv. Medan bileta er meistens frå USA på 1930- og 50-talet, er novellene lagt til fleire land i notida, men for meg som lesar spel det knapt noka rolle. Det er mykje den same melankolien som set preget sitt på heile boka. Men det er òg nokre spor av lukke, heldigvis.

Lesehelg! Snart påske!

Det ser ut til å bli gode grunner til å glede seg over våren fremover; været er med oss her på Østlandet. Jeg synes det er en deilig tid på tross av tiltagende pollenallergi.

Det er kanskje flere av dere som blir i krim-modus ved påsketider? Den krim'en jeg trolig befatter meg med i påsken er via podcast (se forrige lesehelgtråd) og tv-krim.

Ellers så tar jeg frem Never Let Me Go om et par dager (jf den dystopiske lesesirkelen). Jeg har nettopp begynt på en kritikerros sak: Willpower: Rediscovering Our Greatest Strength av Roy F. Baumeister. Dette er velskrevet sakprosa med forklaring av forskning og rundt begrepet viljestyrke. Begrepet settes bl.a i historisk, samfunnsmessig, psykologisk, filosofisk og praktisk perspektiv. Om min egen viljestyrke endres av denne lesningen er uviss, men det er svært interessant lesning :-)

Hva leses så rundt i hus og hytte i påsken? Har dere tips å dele, så er det naturligvis fritt frem.

Nyt livet i og utenfor bøkene og god påske! :-)

Ikke lett å lage en omtale av denne boka.
Men, la det være sagt med en gang; Dette er en roman av meget høy klasse. Ikke mange skriver som Ferrante, og ikke mange oversetter som Kristin Sørsdal!
Boka handler i korthet om en kvinne som føler hun mister alt når hennes mann på uforklarlig vis forlater henne og hennes to barn. Hun føler seg nedverdiget, verdiløs og totalt ødelagt som kvinne.
Hun graver seg dypt inn i depresjonen og bokas største del handler for det meste om dette.
Høres litt "kjedelig" ut, men det er bare det at prosessen beskrives så overbevisende og bra, at jeg tok meg ofte i å tenke at, "mon tro om en krisepsykolog" evner å ha en så dyp innsikt i det menneskelige mørke sinn, som Ferrante utviser her.
Hvorvidt denne boka er "bedre eller dårligere" enn Napoli kvartetten, blir kanskje litt "smak og behag". Eller kanskje kan man si at den objektivt er bedre, mens jeg subjektivt nok fant enda større leseglede i de 4 sistnevnte.
Tro likevel jeg legger den i haugen med "favouritt bøker".

Enig med dere begge. Men dessverre er ofte det sånn at først når det er for sent, innser vi verdien av det som har gått tapt.

Tusen takk for tips :)

«Hos Statsarkivet i Kongsberg står restene etter jakten på utenlandsformuen til en av norgeshistoriens aller største skipsredere og mest beryktede skatteunnasluntrere, Anders Jahre. Her finner vi nesten 150 hyllemeter med dokumentmapper. Det vil si rundt 500 000 dokumenter som oppsummerer hvordan en formue på rundt 90 millioner dollar ble gjemt - og funnet igjen. Det er et viktig stykke norsk økonomisk historie Dette er de opprinnelige Panama-papirene. Ved å følge papirsporet rundt omkring i verden, klarte en pågående journalist, og deretter noen utrettelige advokater i Jahre-saken, å bekrefte eksistensen av og å spore opp en skjult formue i utlandet, plassert i skatteparadisenes skattevennlige havner.
Jahre var ikke den eneste. Bergensrederen Hilmar Reksten bedrev samme praksis, og metoden var den samme: Ved hjelp av stråmenn og stråselskaper gjemte han en betydelig formue i utenlandske skatteparadis for å unndra beskatning i Norge - ogved hjelp av samme metode avdekket journalister og advokater som jaktet på formuen det samme mønsteret. Dokumentmengden var også her enorm. Rundt 100 000 dokumenter avslørte på den ene siden hvordan Reksten-familien gjemte pengene sine, og også hvilke brikker som hjalp advokatene i jakten på pengene til å pusle sammen et bilde av hvor og hvordan pengene var gjemt.»

Sitatet over er fra kapittelet Introduksjon i boken Penger i paradis – Historien om Anders Jahres og Hilmar Rekstens skjulte formuer av Trond Gram. Boken handler om hvordan rederne opparbeidet og skjulte formuen i utlandet. Men aller mest jakten på formuen som foregikk lenge etter at de var død. De som bidro til å skjule formuen var banker i utlandet og advokater. Et kobbel av hvitsnippforbrytere. I Rekstens tilfeller fikk han hjelp av deler av familien. I Jahres tilfelle som ikke hadde barn, begynte hvitsnippforbryterne å «spise av lasset» etter at han var død.

Boken på 271 sider inkl. register som ble utgitt i 2017 av Pax forlag er spennende; for meg mer spennende enn en krimbok. Jeg kjente ikke til detaljene slik de fremstilles i boken, og det er hoderystende å lese hvor langt mange gikk for å skjulte sannheten og å lyve. Dette gjelder særlig etter at rederne var døde. Grådigheten synes ikke å ha grenser for mange av dem.
Jahre og Reksten ønsket selv å bestemme hvor mye skatt de ville betale. Å plassere formue i utlandet var også en måte å forsikre seg mot kriser som kunne komme. Reserver til dårlige tider. Jeg lurer på hva de hadde tenkt om de hadde fått opplevd hva etterkommere og medhjelpere gjorde med formuen etter at de var døde.

Boken omfatter deler av redernes liv. To redere som har betydd mye for det norske samfunnet. To sterke personligheter. Det er viktig å ha med seg når en leser boken. Denne historien kan sikkert fortelles på flere ulike måter. Trond Gram har fortalt den på sin måte. En god og spennende bok var min leseopplevelse.

Omtalen er kopi av et innlegg på bloggen min her

Rett inn på ønskelista!

Må jeg da få lov å glede deg med følgende litterære godbit: Ellen. Et Livsbillede af en trofast Sjæl - forfatter: En gammel Feltpræst.

Boken er fra 1894; jeg har lenket til Nasjonalbibliotekets digitalutgave. :D

P.S.: Jeg må visst trekke tilbake forslaget om Brantenbergs "Ompadorastredet"; jeg sjekket, og lillesøster Ellen er ikke nevnt i den boken.

Jeg har alltid lest, mest for avspenning, men i de siste årene også for å unngå psykisk sykdom og å trene hjernen. Jeg ble ufør for 8 år siden og hadde plutselig hele dagen i mitt eget selskap. Det gikk ikke mer enn en uke før jeg innså at å lytte til sine egne tanker store deler av døgnet ikke var sunt til tross for at jeg syntes denne innvendige samtalepartneren var både vittig og klok. Jeg innførte bok og lydbok på timeplanen. Kombinasjonen monotont arbeid og lydbok er ren terapi!
I jobbsammenheng ble jeg alltid utfordret til å bruke de små grå, dette ble det brått slutt på da jeg ble gående hjemme. Jeg har derfor brukt bøker til å stresse hjernen litt; ved å lese gamle bøker, ulike sjangre, forskjellige dialekter, svensk, dansk og engelsk. Det neste jeg har lyst til å utfordre hjernen med er Shakespeare på engelsk. Da skal jeg nok få slite litt.
Jeg har altså mange grunner til å lese; underholdning, dannelse, tidsfordriv, virkelighetsflukt og hjernetrim.

Mens jeg manner meg opp til Shakespeare har jeg omsider kommet igang med "Pesten" og forsøker å ta igjen hovedfeltet. Så langt liker jeg romanen og det er ingen overraskelse. Jeg har slukt bøker om svartedauen, lepra og tuberkulose tidligere. Kanskje er det krimelskeren i meg som våkner? Grøss og gru? Ja takk! Derfor falt valget på "Vägvisare til underjorden". Jeg lånte to diktsamlinger av Gunnar Ekelöf fordi Knausgård i "Om sommeren" hevder at Ekelöf er Nordens ypperste lyriker. Det måtte jo undersøkes og følgelig befinner jeg meg på vei til det underjordiske. Det er vakre tekster, men jeg vet ikke om jeg forstår alt. Det blir en del lesing om gresk mytologi på si og det har jeg sikkert godt av :-)