Ja, - jeg har vært ute for noe lignende, og det gir en fantastisk følelse av utvidet opplevelse (og ikke av plagiat, i mitt tilfelle i hvert fall)! Egentlig tror jeg nok at det ofte kan skyldes at det dels kan være tanker og forfattergrep som på en måte ligger i tiden, og dels kan det vel være at man selv liker forfattere som nettopp ville gripe disse, - men fascinerende er det!
Viser 1 svar.
Heller ikke jeg opplever at bøkene jeg skrev om på noen måte bærer preg av plagiering – alle var gode leseopplevelser – bare at det var selsomt med disse likhetene.
Det kan se ut til at du kan ha rett i at tematikken er tidstypisk, for samtlige er utgitt etter årtusenskiftet: The End of Days av Jenny Erpenbeck kom på tysk i 2012, Liv etter liv av Kate Atkinson på engelsk i 2013 og Paul Austers 4 3 2 1 i 2017.
Katrine Marie Guldagers København og Dag Johan Haugeruds Enkle atonale stykker for barn ble utgitt i henholdsvis 2004 og 2017. Men det snodige med disse to, er at jeg leste dem rett etter hverandre og avsluttet dem med bare én ukes mellomrom.
Også veldig interessant det du skriver om at forklaringen kan ha med å gjøre hvile forfattere man velger å lese. Der tror jeg absolutt du er inne på noe!
Takk for ditt bidrag til oppnøsting!
Sist sett
