Vårvind

Våren kommer til byene om natten
langt inne i søvnen hører du skogene knake
som senger på himmelens store loft
For det er slik vinden bærer våren inn
Dampende av jord og væte
I dype varme, nesten lysende åndedrag
Slik som hos sovende
når de ute å våkne, finner sammen i mørket

Stein Mehren, Samlede dikt 2002-2006

Epic!, sier ungdommen, og mener at noe er storslagent. Og dette diktet er i sannhet episk. Det har en kraft som viser at vår største dramatiker, når han ville det, kunne gjøre diktere som Arnulf Øverland eller Nordahl Grieg rangen stridig. Det sies at Ibsen skrev av seg en tung depresjon i arbeidet med dette diktet. Jeg tror det så gjerne!

Mest bemerkelsesverdig av alt er kanskje dette: At Ibsen kan rime "sus og dus" med "hus" ikke bare én, men to ganger - og fortsatt sitte igjen med et av de mest imponerende stykker prosa noen nordmann har skrevet navnet sitt under...

Handlingssammendrag? Behøver du det, har du et gapende hull i din dannelse som sporenstraks må fylles. Heldigvis kan det gjøres på et kvarters tid. Du finner diktet fritt tilgjengelig på internett, men jeg vil også anbefale lydboken fra Ordflyt.no.

Mitt liv
Uro
Skinnende dager
Det blåser fra Dauingfjell
Ingen vei går utenom
Edens hage.

Charles Chaplin, Finn Skårderud, Han Suyin, Trygve Gulbranssen, Trygve Gulbranssen, Ernest Heminway.

Stillheten

Kloden dreier stille rundt
den som henger i en tråd
alene.

Lenz, Kjærstad, Roll-Anker, Treholt

Så du avfeier alle tanker om å utvikle seg og "utvide sin horisont"? Selvsagt skal man finne glede i det man leser - livet er jo ingen botsøvelse -, men tror du ikke det er mulig å lære seg å like tyngre litteratur? Siden du bruker mat for å poengtere det du mener, så la meg spinne videre: Man må lære seg til å like oliven og vin, må man ikke? Ved Teutatis, jeg likte ikke engang løk da jeg var liten! og hver dag var en fest hvis vi besøkte Burger King. Idag har jeg vanskelig for å stappe slik mat i meg.

Olav Audunssøn av Sigrid Undset

Jeg hadde kanskje høye forventninger til denne boka, nominert til mange priser, fått Kritikerprisen. Tematikken virket spennende, og jeg ville trodd at dette skulle treffe meg mer. Men jeg ble altså ikke tatt av denne historien, som jeg skjønner mange andre har blitt. Det var noe med det litt knappe språket, mange korte setninger som jeg ikke falt helt for, tror jeg. Men jeg klarte heller ikke helt å tro på dette. Eller det ble vanskelig å forstå særlig hvorfor mannens historie og bakgrunn ble holdt hemmelig for barna, jeg ble ikke noe klokere på det, og jeg får det ikke til å rime. Klart det er mye fortielse rundt omkring som får store konsekvenser fordi andre handlinger blir vanskeligere for omgivelsene å forstå. Men her synes jeg det bare var merkelig. Noen dårlig bok synes jeg ikke det er, men det er heller ikke en bok jeg kommmer til å huske, eller som gjorde det inntrykk som den sannsynligvis er ment å gi, eller ble så til ettertanke for meg, som tematikken skulle tilsi.

Klokt og innsiktsfullt om kognitiv terapi

Jeg har en stund vært på jakt etter god litteratur som omhandler kognitiv terapi uten at psykiske lidelser er et hovedtema, og i den forbindelse kom jeg nokså tilfeldig over denne boka. Ingvard Wilhelmsen er lege og driver verdens første klinikk for innbildt syke, den såkalte Hypokonderklinikken, i Bergen. Tidligere har han utgitt bøkene "Sjef i eget liv" (2004), "Livet er et usikkert prosjekt" (2000) og "Hypokondri og kognitiv terapi" (1997). "Kongen anbefaler" utkom i 2006, og etter dette har Wilhelmsen også utgitt boka "Det er ikke mer synd på deg enn andre" (2011). Han har pådratt seg mange ME-pasienters vrede ved å hevde at de aller fleste ME-pasienter kan komme seg ut av sykdommen ved å jobbe med holdninger og atferd. For øvrig er han vel ikke alene om å hevde dette, idet dette er grunnfilosofien bak den såkalte LP-behandlingen av ME-pasienter.

I "Kongen anbefaler" er det kognitiv terapi som står i fokus. Kognitiv terapi er en samtaleterapi som legger stor vekt på pasientens tankeliv, synspunkter og holdninger til sentrale temaer og hendelser i livet. For å sitere forfatteren på side 8:

"Dersom man opplever store følelsesmessige problemer, viser det seg ofte at man har ett eller flere punkter hvor man har valgt eller glidd inn i uhensiktsmeessige eller irrasjonelle måter å tenke eller handle på. Når pasienten innser dette, blir det ofte et spørsmål om alternative måter å se ting på."

Det spesielle med akkurat denne boka er at forfatteren bruker kong Haralds holdninger, slik de har kommet til uttrykk i offentligheten, som bakgrunn for sin tilnærming til de ulike problemstillingene. Alle trenger et forbilde, noe(n) å strekke seg etter, og når vi nå engang har en meget klok og fornuftig konge her i landet - hvorfor ikke bruke nettopp ham som forbilde? Wilhelmsen tegner et bilde av en pragmatisk konge, med svært sunne og fornuftige holdninger til det meste. Selv om kongen lever et nokså annerledes liv enn folk flest, har han på mange felter en rekke problemer og utfordringer i likhet med folk flest. Bl.a. har han hatt sin rikelige andel av sykdommer, herunder både kreft og hjerteproblemer. Kongens holdning om at han er frisk inntil det motsatte er bevist, er en tanke som flere kan ha godt av å ta innover seg. Man kan ikke velge om man er frisk eller syk, men man kan velge om man vil oppfatte seg som frisk eller syk. For øvrig morsomt at forfatteren trekker frem hvordan kongen klarte å slutte etter mange, mange år som røyker og mange, mange mislykkede forsøk på røykeslutt. Men så bare bestemte han seg for at nå ville han ikke røyke mer, og da var det "skuffende enkelt" å slutte. Jeg har nøyatig samme opplevelse fra ca. tre år tilbake. Tankens kraft er sterk når man virkelig ønsker en forandring fra det dypeste, innerste av seg selv!

De aller, aller fleste bekymringer slår aldri til, og dette innebærer at det som regel er bortkastet tid og energi å bekymre seg om mye og mangt i livet. Dette er en holdning de aller fleste av oss ikke har problemer med å forholde seg til, men fullt så enkelt er det dessverre ikke for alle. Wilhelmsen tar frem en del eksempler fra egen praksis, og disse eksemplene er tankevekkende. Som kvinnen som følte at hun kunne forhindre at fæle ting skjedde dersom hun konsentrerte seg maksimalt om sin bekymring ... Gjennom å vinkle dette med at "du godeste - du har jammen mye makt - hvis det er slik at man ved å bekymre seg kan forhindre at slik og sånn skjer, så burde vi jo gå ut til det norske folk og advare dem om dette ...", klarer han å få pasientene som kommer til Hypokonderklinikken til å innse hvor absurd dette er. "En tanke er bare en tanke", og den trenger slett ikke å være sann.

På side 82 skriver Wilhelmsen følgende:

"Det er i terapi likevel umulig å ikke gi råd eller å påvirke andre. Personlig gir jeg mest generelle råd, av typen:

Vær nøktern og pragmatisk

Ikke ta sorgene på forskudd

Aksepter det eneste sikre her i livet, nemlig at du en gang skal dø

Øv deg på å ta avgjørelser under tvil

Ikke gjør unntaket til hovedregel

Ta hensyn til deg selv

Unngå usunne avhengighetsforhold

Ikke krev at andre skal ta spesielle hensyn til deg

Øv deg på å skjelne mellom ønsker og krav

Vær fleksibel"

Hans råd om at man ikke skal stole på følelsene sine, ikke stole på tankene sine og ikke lytte til kroppens signaler, er blitt veldig feiltolket av enkelte i ettertid. Men når man leser hva han faktisk skriver fra side 83 og utover - i den konteksten dette er skrevet - så er det ikke vanskelig å følge hans resonnement. Følelser gir slett ikke alltid noen indikasjon på hva som er rett, de fleste ellers friske kropper har mange vondter uten at det er noe alvorlig fatt med en og tankene er ofte direkte villedende. Negative tanker som følge av indre dialoger på ville veier og atferdsmønstre som bunner i automatiserte reaksjoner, kan føre galt av sted dersom man atpåtil bruker disse som rettesnor i livet. Dette betyr imidlertid ikke at vi aldri skal følge følelsene våre, lytte til tankene eller kroppens signaler. Vi må bare være mer bevisst når vi gjør det.

Helt til slutt (side 103) understreker Wilhelmsen at det er viktig at vi er konge i vårt eget liv. "Det er nemlig slik at dersom du ikke er sjef i ditt eget liv, vil du nesten automatisk forsøke å være sjef over andre." Typisk er den avmaktsfølelsen en sykelig sjalu person i bunn og grunn føler.

"Dersom kong Harald ikke var konge i sitt eget liv, kunne han blitt en tyrann, en kontrollerende og manipulerende monark, som utnyttet sin posisjon og makt til egen vinning og selvtilfredsstillelse. ... At han er fri, selvstendig og trygg, gjør at kong Harald kan tjene sitt folk; han trenger ikke å herske over dem."

"Kongen anbefaler" er en spennende innføring i hva kognitiv terapi egentlig handler om, og gjennom å bruke kongen som et forbilde på et menneske med en pragmatisk tilnærming til livet, gjør han stoffet i boka veldig tilgjengelig også for andre enn sitt eget fagmiljø. Boka er både klok, varm og innsiktsfull. Dessuten er den meget interessant - så interessant at jeg ikke klarte å legge den fra meg, men måtte lese den fra perm til perm i ett. Her blir det terningkast fem!

Kransen var den første "vaksenboka" eg las - og trur også det var den første eg skreiv bokmelding om. Har lese den fleire gonger, men huskar at eg ved første lesing var så indignert over at det skulle vere så vanskeleg at Kristin og Erlend skulle få kvarandre.

Ein klassikar er det - absolutt -og gir eit godt bilde av Norge i mellomalder. Kanskje eg må ta den fram igjen?

Men jeg husker en ganske så vakker erotisk skildring av Kristin og Erlend som gamle..Dette er en fantastisk roman som lever på så mange plan, og som alle burde unne seg. Moro det du skriver om at du er overrasket over hvor enkel og grei boken er. Jeg tror sannelig jeg skal lese den igjen. "Tunge moldbundne sind" var også en beskrivelse av Kristin, hun var vel en grubler.

Hva - og hvor mye - man kan oppleve i dødsøyeblikket, er det vel ingen som kan si noe sikkert om. En betagende vakker historie er det uansett.

Riktig. Branwell Brontë.

Si ikke det, jeg dumpa over din anmeldelse nå og har ikke lest boka, har ikke hørt om verken forfatteren eller boka, men denne høres veldig interessant ut:-)Denne går på ønskelista mi. Takk for tipset:-)

PS: Mora hennes, Aslaug Vaa, skrev forresten ett av de flotteste frihetsdikt jeg vet om: Om å eiga.

Jeg har vært så heldig å få være med på et foredrag med flotte, modige og engasjerte Amal Aden i dag. Denne jenta har så mye bra å komme med når det gjelder likeverd og likestilling, for alle, men også spesielt for somalierne i Norge. Hun er opptatt av å ta vare på kvinner og barn i dette miljøet, men også at vi som samfunn skal stille krav til de innvandrerne som kommer hit. For disse menneskene er jo viktige ressurser for landet vårt. Vi skal ikke la innvandrere og asylsøkere få lov til å utnytte systemet vi har med trygd og støtteordninger.

Foredraget hennes var morsomt og fullt av humoristiske vendinger, selv om temaene hun er opptatt av er alvorlige nok. Hun har blitt drapstruet mange ganger for sine meninger og høylytte ytringer. Og hver gang hun uttaler seg i det offentlige, står politiet på vakt rundt henne. Men hun klarer ikke å tie stille, og det tror jeg vi skal være glad for! - Jeg håper inderlig at alle folkevalgte, departementer og andre instanser også lytter til det hun sier, og gjør noe!

Etter foredraget ble det tid til å stille spørsmål, og en livlig diskusjon, der Amal fikk flere klappsalver for sine kvikke replikker. Det var også til slutt anledning til å kjøpe bøkene hennes, og å få signert dem.

Jeg må innrømme at jeg benyttet anledningen, både til signering av bøker, og til å få tatt noen bilder av Amal og meg, som jeg skal sende til min mor, som lenge har beundret denne sterke jenta.

Amal Aden har foreløpig skrevet disse fire viktige bøkene, som jeg anbefaler alle våkne og samfunnsengasjerte bokelskere å lese:
Se oss
Min drøm om frihet
ABC i integrering
Det skal merkes at de gråter
Snart kommer hun med sin femte bok, og den skal handle om å være lesbisk somalier i Norge.

Jeg hiver meg innpå med et dikt til. Ikke 8. mars-minner akkurat, derimot minnet om Sirene, der mange poeter kom til orde. Vi kan vel koste på oss en ung manns tanker fra 1981?

ORD

• dengang et ord var et ord
  og en mann var en mann
  sier du
  med nostalgi i stemmen
  

• dengang
  var det godt å være cowboy
  

med all denne kvinnefrigjøringen
hvinende rundt livets hushjørner
som overopphetet ørkenvind
er det ikke lenge før
en mann
bare er et menneske

og en kan med rette
spørre seg selv
hvor det da skal bli av
alle de gamle sannhetene

kvinnene
som var kvinner

ordene
som var ord

Ingvar Ambjørnsen

Hvorfor ikke? Som en påminnelse om hva vi har hatt (og fortsatt har!) å hanskes med av fordommer?

Ja! Jeg ser humoristisk på Schopenhauers forstokkede kvinnesyn. Og det synes jeg også kvinner bør gjøre.

Astrid Hjertenæs Andersens dikt fra 1955 illustrerer kvinners manglende muligheter til å leve ut sine evner og talenter. Jeg mener det fortsatt har gyldighet, både for norske kvinner og - ikke minst - for våre mindre heldigstilte søstre der ute.

Kvinnen og dansen

Hvorfor lot de meg ikke danse.
Jeg som kan strekke armene opp i rommet
slik at himmelens lystak blir til,
må stå stille med ryggen mot et tre
og armene bakbundet!

Jeg som kan knipse med fingrene
og tenne ternens tindrende flukt,
ternens stup, ternens bråsnare møte med vannet,
må lene nakken mot treet og stå
med øynene lukket og tennene sammenpresset!

Jeg som kan svinge min arm
så holmene funkler på fjordens vann,
med sine rustbrune sommerhus
blant gule knoppsiv og kratt av ru or,
må kjenne treets bark skrape mot min hud!

Men jeg kan se med lukkede øyne!
Når strender synker og klipper blør,
kan jeg danse med kroppen fastnaglet,
kan jeg strekke min fot ut
slik at kysten lyser!

Gratulerer med dagen, damer!
Har dere lyst til å danse, så dans!

I siste halvdel av 1970-tallet - deltok jeg på en 8.marsfest hvor Åse-Marie Nesse deklamerte sitt dikt "Camilla Collett". Denne festen minnes jeg med glede - og "Camilla Collett" har blitt "mitt" 8-marsdikt.

Camilla Collett.

Du frys i dine sjal Camilla Collett
ein gong var du for varm
ein brennande rosebusk i Norges Dæmring
vraka av skalden
gret
og vart langsamt omskapt til grantre
leve ditt hjarteliv
i den tempererte sone:
husvarmens høflege og trygge kompromiss
men kvitglødande
var dine skapningsstunder
i tapper og tidleg kamp
mot det heilage allmenne kvinneburet
med kniplings-lenker tilslørte tankar
og stive korsett av normer og dyd.

Du
syster av grunnloven
såg det; fridom var berre for fedrar
og søner og brør
og du ropa til morgondagens døtrer
om rett til å velje sin veg
rett til å lære å flyge
rett til å leve raudt

Var det eit rop i Vind?

Du frys på din sokkel
ennå - er ikkje istida slutt?

Er det flere som har et minne knyttet til 8.mars som de vil dele med andre?

Gratulerer med dagen!!!