Vår!

Visst er jeg gal og full av fan! Men våren er så ung og ny, og det er farlig i en by å kjenne duft fra bjerk og gran.

Og over grå og triste tak er himlen underskjønn og blå med lette lyse skyer på som glir avsted i gylne flak.

Og drypp i drypp fra gammel sne så gaten skinner våt og ren og glinser speilblank i hver sten Å herregud for fryd å se!

Og trikkesang og søleskvett, og sol som rår og trær som gror, og luft som skinner høi og stor, og galmannsvær og himmelsprett!

Visst er det farlig i en by å være ung og full av fan. Men himlen tindrer lys og ny, og våren ler-og ALT går an!

Fra Inger Hagerups samlede dikt.

Vårlukt hva er bedre enn det! Berre spør! :P

hehe så det! Velkommen med diktene skal du være. For det var nydelige dikt. Her er rom for flere. :)

Denne er passe sprø; Øystein "Lønn", Thranes metode..

Lynley og Havers-serien på TV ble helt feil for meg, hovedsakelig på grunn av hovedrolleinnehaverne, men på det tidspunktet jeg så den, hadde jeg lest så mange av bøkene at det ikke gjorde så mye. Med Morse og Lewis, derimot, synes jeg bok og TV-film gikk godt ihop. Likedan med Håkan Nessers van Veeteren - der var TV-episodene gode gjengivelser av bøkene.

Dalziel og Pascoe kunne jeg aldri tenke meg å lese.

En annen uting er at bøkene blir filmet flere ganger, med ulike skuespillere i hovedrollene. Først og fremst Wallander, men nå nylig så jeg Winter (fra Åke Edwardssons bøker) i en helt annen, mer rufsete utgave enn i en tidligere TV-serie, og det blir jo også feil.

En sak for seg er at det blir produsert TV-serier med episoder som forfatterne aldri har skrevet, for eksempel Beck og Wallander.

Min konklusjon blir som (nesten) alltid når det gjelder bok og film: Må du velge en av delene, så velg boka!

Javisst! Ny stjerne til deg!
Både boka og filmen har fått et ufortjent rykte som "solskinnshistorie", men det er de jo ikke! Til og med musikken til Theodorakis inneholder dette mørke, primitive midt i all dansegleden, synes jeg!

Jeg er vel heller motsatt. Når jeg har lest bøker først og så ser de i film/serieform, så føler jeg at de blir så tomme. Det mangler noe og de er ikke hele. Ser jeg filmene først og deretter leser bøkene, så føler jeg at jeg "blir kjent med" karakterene først, og så blir enda dypere kjent med dem når jeg leser bøkene. For da kommer det fram nyanser og bakgrunner som ikke er synlig i filmene.

Det stolte nederlag; Kåre Holt

Du har så rett, tror ikke den står i hyllen min.Tror det er mest GGG og lite GGP bøker der. Joda googler litt frem og tilbake og nå gjettet jeg på en førstelinje som hørtes ut til å være sannsynlig.

Det var;Evi Bøgenæs i 1956--

Er det noen som har den boken her inne?
Samtidig kan jeg tippe;Til deg,du kjæreste,kun deg..

Eg ferda nett samlingi, har brukt den som "kosebok" eit par månadar no. Men mot slutten måtte eg setja opp farten, ikkje for å "finna ut korleis det går" - å, so godt å sleppa å "read for the plot"! - men fordi lidenskapen dei to uttrykker, i ein augneblink so forsiktig, i den andre so beint fram, tek tak i ein og held fast. Eg er takksam mot Bodil Cappelen som tillet lesaren å få vera med på kjærleiksreisa deira, med sideblikk til litteratur og kvardagsliv. Er det ikkje dette litteraturen skal handla om? Livet, kjærleiken, litteraturen - ganske enkelt, og so vanskeleg.

http://kortmote.wordpress.com/2012/03/17/magien-i-eit-brev/

Har ikke lest. Men kjæresten leser den. Utenat, og det så alle tilhørere griner. Fantastisk verk. Høy og lav skildres men den største innlevelse. Klassekampens kultursider blekner i forhold.

Jeg synes Undsets kvinner er sterke og rakryggede. Kristin trampet jo til tider ned sin egen far for å få den mannen hun elsket, i en tid hvor arrangerte ekteskap var særdeles vanlige. Jenny styres absolutt ikke av menn - hun er jo ikke tilfreds med noen av dem. Slik jeg ser det styres hun heller av sine urimelige høye krav til seg selv, og ideen om hvordan et perfekt forhold skal være. Ingen menn er gode nok for Jenny, og tilslutt blir ensomheten og vissheten om at hun aldri vil bli riktig lykkelig for mye å bære.

Ja synes e-diktene er så fine og deler så gjerne. :)

Om Glede og sorg

Når du er glad til sinns,
se da dypt inn i ditt hjerte,
og du vil finne at bare det som ga deg sorg,
kan gi deg glede.
Når du er bedrøvet, skal du atter se inn
i ditt hjerte, og du vil finne at du i sannhet gråter
over det som har vært din glede.

Noen av dere sier, «Gleden er større
enn sorg,» og andre sier, «Nei, sorgen er størst.»
Men jeg sier dere de er uatskillelige.
Sammen kommer de, og når den ene sitter
alene til bords med deg,
så husk at den andre sover i din seng.

Forfatter: Kahlil Gibran
Utgitt: Fra: Profeten, gjendiktet av Johann Grip

Godt at noen tar ansvar og setter tingene på plass.

Kan det være "Augusta og Bjørnstjerne", -
romanen som Gerd Brantenberg skrev om sin oldemors forhold til Bjørnstjerne Bjørnson?

Hyggelig! Boka står i bokhylla mi på hytta, så jeg fikk ikke sjekket! (Tydelig at det var andre ting enn pasientenes kjønn som appellerte i denne boka ...)