Bokelskere.no

Ja, jeg gir som oftest terningkast. Jeg prøver å legge fornuften til grunn. Om handlingen er ganske bra, men det f.eks er noe i veien med språket, så gir jeg et middelmådig terningkast.

Jeg har aldri satt opp noe system, men jeg kan prøve:
1: Skrekkelig. Jeg får nesten lyst til å pirke ut øynene mine med en rusten skje.
2: Hjelpes, hvorfor leste jeg dette? Boken er best egnet til å fyre opp i ovnen med.
3: Middelmådighet av den verste sorten.
4: Middelmådighet av den ålreite sorten. Jeg kan la meg underholde av dette.
5: En god bok. Jeg er en fornøyd leser.
6: Fantastisk! Jeg føler meg forelsket, og får lyst til å danse naken i hagen til naboen.

On the Beach er en veldig sterk og skremmende bok. Den ble også filmet - jeg tror Gregory Peck spilte hovedrollen - så den som ganske ung, og som Ellen over her sier, så sitter den i...

Enig, Ellen. Oslos historie er interessant. Tror jeg må lese mer historie om byen min. Og særlig er det interessant å lese om steder du er kjent og få et inntrykk av hvordan det var der, vokse opp der, leve der for mange, mange år siden.

Du er en knupp ;) som har funnet ut så mye etter en liten kommentar mellom Ellen og meg.
Jeg har lest meg til at han måtte han ha ro og fred når han skrev, helst et kvistværelse. Det var vel "for mange" andre kjente kunstnere i Paris på den tiden han var der og det var kanskje derfor han ikke fikk nok ro til skrivingen sin.

Det er når en begynner å lure på ulike ting at det er godt å ha to blad Kjell med oss som gode hjelpere.

Ser at det er skrevet ganske mye om "Pan", Knut Hamsun og hans opphold i Paris.

I bok nr. 8 i Hamsun-Selskapets skriftserie - "Hamsun i Paris. 8 foredrag fra Hamsun-dagene i Paris 1994" - heter det første foredraget 'Hamsun, Pan og Paris' (av Atle Kittang), og der er det mye å lese om dette temaet. Det er mulig denne boka kan kjøpes fra Hamsun-Selskapet eller i et antikvariat (eller søke hos antikvariat.net.

I den nye 27-binds utgaven av Hamsun Samlede Verker (2007-2009) har Lars Frode Frode skrevet etterord i alle bindene. Om "Pan" (bind 4) skriver han bl.a.:

"Bare et par dager etter at han var ankommet Paris i april 1893, betrodde Hamsun sin forlegger at "imorgen begynner jeg på en underlig historie fra Nordland i Norge". Det var "Pan" han hadde i tankene, men "Redaktør Lynge" og "Ny jord" kom i veien for arbeidet. Først sent på høsten kunne han vende tilbake til sitt Nordlands-opus. Ifølge Hamsun skulle det bli "en liten bok med få mennesker og megen sjel" - "en stille og rød kjærlighetshistorie. Der skal ingen polemikk være i den, bare mennesker under et merkelig himmelstrøk".
Kampen for å få verket ferdig skulle imidlertid bli lengre og mer kronglete enn Hamsun hadde trodd. Riktignok var det planlagt som "en liten bok", men samtidig skulle hvert kapittel være som "et dikt". "Jeg har arbeidet tyngre med denne fordømte Edvarda enn med alle mine andre bøker," beklaget dikteren seg. For å få inspirasjon reiste han i månedsskiftet mai / juni 1894 tilbake til Norge - til Kristiansand. Etter fem måneder i tilnærmet isolasjon var han endelig i mål og kunne returnere til Paris med ferdigskrevet bok i kofferten.
[...]
I mai 1893 var en novelle med tittelen "Glahns død" blitt publisert i det norske tidsskriftet Samtiden. Dette stykket, som Hamsun hadde skrevet før han forlot Skandinavia, satte han nå inn som avslutning i det ferdige verket. I Paris og Kristiansand hadde han skrevet forhistorien som forklarte hvorfor Glahn døde.
I begynnelsen av desember 1894 kom boken ut, og både kritikere og lesere stilte seg jevnt over positive."

Lars Frode Larsen har gitt ut tre bøker om Knut Hamsuns unge år ("Den unge Hamsun" (1998), "Radikaleren. Hamsun ved gjennombruddet 1888-1891" (2001) og "Tilværelsens Udlænding. Hamsun ved gjennombruddet 1891-1893" (2002)).

På slutten av det tredje bindet skriver L.F.Larsen:

"På forholdsvis nært hold har jeg gjennom tre bøker fulgt Knut Hamsuns livsløp og forfatterskap i de første 33 år og 8 måneder av hans liv. På flere måter finner jeg det naturlig å stanse min fremstilling her - våren 1893 - foran et nytt utenlandsopphold. Med unntak av et besøk i hjemlandet i forbindelse med avslutningsarbeidet på "Pan" sommeren og høsten 1894, skulle det gå over to år før Hamsun i 1895 igjen vendte tilbake til Norge. Paris-oppholdet må sies å innlede en ny periode i hans biografi selv om det skal innrømmes at det neppe representerer noe markert skille verken når det gjelder personlighetsutvikling eller litterær produksjon. De første arbeidsoppgavene dikteren går løs på etter å ha kommet til Paris var da også fullføringen av prosjektet han allerede hadde begynt på før han dro - slike som "Ny jord" og "Pan"." (side 467).

Forøvrig er disse tre bøkene av Larsen noe av det beste og mest detaljerte som er skrevet om Hamsun. Velskrevet og lærerikt, og med et omfattende noteapparat.

Fortsatt God Påske.

Blir aldri lei av hennes bøker,leser de stadig omigjen:-) Hun har gitt meg mange gode leseopplevelser.

Får se om jeg finner noe om Hamsuns skriving av "Pan" i sekundærlitteraturen (når jeg får tid). Fant litt om dette på nettet, og siterer fra "Norsk biografisk leksikon":

"Mer tradisjonelle er de to realistiske tendensromanene "Redaktør Lynge" og "Ny jord". Den siste ble skrevet i Paris, dit Hamsun flyttet våren 1893 og bodde et par år. Her vanket han i skandinaviske kretser og møtte bl.a. Strindberg. Mot slutten av oppholdet begynte han på en nordlandsroman, men følte at han måtte hjem for å kunne skrive den ferdig. Han drog til Kristiansand og avsluttet arbeidet med "Pan", som utkom 1894. Pan er et prosalyrisk mesterverk som Hamsun selv hevdet var skrevet i Rousseaus ånd. I samtiden ble den lest som et nyromantisk naturevangelium og en høysang til Kjærligheten og "Nordlandssommerens evige Dag"."

(går ut fra at uttrykket "et par år" ikke dekker tidsrommet nøyaktig. Brukes vel mest som en talemåte her).

Er hos min mor i påsken, og mens jeg leste på "mitt" rom, kom hun bare for å fortelle om Elstads død. Vi snakket om Innhaug-bøkene under 12 timer før det!! Trist.. Men hun ble en gammel dame og har gitt oss mye glede;-)

Jeg begynte også å høre denne - men oppleser har en helt forferdelig stemme, høres ut som om mus med adferdsproblemer, så jeg la den bort. Men så tok jeg den frem igjen, desperat etter en lydbok, og jeg hørte den ferdig, men har bestemt meg for å ALDRI høre en bok med denne oppleseren igjen. Boka er veldig god, oppleseren er veldig dårlig.

Så bra da Ellen, at du ble frista av innledningen av boka, og jeg kan fortelle deg at resten er en rørende historie om vår nære fortid i Vika området.
Du har ei interessant bok ulest, og håper den faller i smak hos deg også.

Hun har gitt meg mange gode leseopplevelser. Folket på Innhaug kan leses mange ganger. Kjøpte nettopp Senere Lena og sitt eget liv på Fretex. Gleder meg til å lese dem igjen. Hvil i fred vakre <3

Hun er en yndlingsforfatter hos meg og Folket på Innhaug er bare best<3. Jeg har lest alt av henne utenom Maria,Maria, Eg helsar deg Nordmøre og Et Juleeventyr. De fleste andre bøkene av henne har jeg gjenlest og det skal de mange ganger til!!!. Det er fryktelig trist at ho er død og at det aldri mer skal komme en bok av ho... Eg er TAKKNEMLIG for all leserglede hun har gitt meg<3 Hvil i Fred Anne Karin Elstad<3

Veldig trist. Jeg har bøkene hennes i bokhylla. Jeg kommer til å lese alle på nytt.

Leit å høre! Hun har gitt meg flere gode leseropplevelser. Må hun hvile i fred!

Innhaugbøkene og Hjem var mine favoritter. Jeg hadde håpet at det kom en fortsettelse på Hjem....nå blir det dessverre aldri det.

Trist å høre, fikk det akkurat med meg på nyhetene. Mange fantastiske bøker. Blir aldri lei bøkene om Innhaugsfolket..

Har nettopp fått med meg at hun døde i stolen hjemme mens hun løste kryssord. Veldig trist og vemodig. Som deg har Elstad også gitt meg utrolig fine leseopplevelser - samt mange, mange andre leseglade der ute. La oss håpe at hun døde fort og uten plager.

Hun åpnet mine øyne for norsk kvinnelig literatur. Hun var en fantastisk flott forfatter. Må hun hvile i fred.

Ja, ikke sant, det gir perspektiver. Og han hadde vel ikke hatt noe enkelt liv selv heller. Tenker at de mest interessante forfatterne ofte har smakt mest av livet på både godt og vondt.

Fascinerende bok, og språket var absolutt ingen hindring. Sier det bare, mange levde et usselt liv, i fornedrelse og fortvilelse. Og så er det samtidig en del av historien til ganske mange mennesker som levde på den tiden, det er noe å tenke på.