Bokelskere.no

Denne boka ble bare bedre og bedre dess mer jeg leste. En litt annerledes bok fra det j eg normalt velger, og det visste seg å være en god type annerledes. Oppfølgeren ligger allerede klar på nattbordet

Likte godt språket her, fargerikt og ikke fullt av "overfladiske" /unødvendige skildringer. Likte også at vi om lesere fikk følge to av karakterene ikke bare en. Å i tillegg lære mer om livet på slutten av 1800-tallet gav meg også veldig mye glede da boka er lærerik uten å være belærende.

Fouten historie, slekt, kjærlighet, og forhold, anser jeg skam som et ganske sentralt tema, eller følelse, i denne boka. Skam knytta til familie, penger og selvet

Jeg lister meg inn med anbefaling av en murstein av ei bok på 921 s. Det er Rafik Schami's bok Kjærlighetens mørke side. En storslått slektskrønike fra Syria og Libanon. Hadde stor glede av mursteinen.

Jeg vil foreslå noe litt annet enn de fem du har listet opp, nemlig en suveren trilogi fra canadisk litteraturs grand old man Robertson Davies(lenke til Wikipedia-artikkel om forfatteren): The Salterton Trilogy. Dette er elegant, underholdende, dypt - og morsomt. Stor litteratur, og jeg ser i bokhyllen din at du gjerne leser på engelsk, så da anbefaler jeg denne trilogien som ikke er oversatt til norsk. (I den første boken - Tempest-Tost vil du i tillegg kunne glede deg over bøttevis av referanser til Shakespeare.)

Her er Wikipedias-artikkelens avsnitt om Salterton-trilogien:

Although (Davies') first love was drama and he had achieved some success with his occasional humorous essays, Davies found his greatest success in fiction. His first three novels, which later became known as The Salterton Trilogy, were Tempest-Tost (1951, originally drafted as a play), Leaven of Malice (1954) which won the Stephen Leacock Award for Humour, and A Mixture of Frailties (1958).[7] These novels explored the difficulty of sustaining a cultural life in Canada, and life on a small-town newspaper, subjects of which Davies had first-hand knowledge.

Ja, den var fornøyelig, men ikke bare det. Jeg ble sint og frustrert, trist og lattermild, og det var ikke langt mellom tårer og smil. En bok jeg ikke klarte å legge fra meg, og leste den på 2 kvelder. Tenker på unger som må vokse opp under slike forhold, håper ingen opplever det så ekstremt i virkeligheten. Den får en sterk 5'er av meg.

Hei, alle sammen!

Jeg er fremmed her, og intereserer meg for Tarjei Vessas' prosa og særlig hans dikt. Av og til oversetter jeg hans dikt til russisk (bare for meg sjølv og for å diskutere med venner som interesserer seg for dikt, for jeg har ikke fått tillatelse fra forlaget). Jeg forstår det meste, men av og til er det vanskelig. Jeg ville gjerne spørre noen om mening av vanskelige deler av Vesaas dikt (her eller i privat eller via e-posten). Mitt norsk er ikke så bra, men jeg skriver og snakker engelsk flytende. Håper denne siden passer bra for dette.

Vennlig hilsen
fra Russland,
Aleksandr

Takk for at du delte denne debatten med oss her inne!

Jeg er uenig i det jeg oppfatter som et grunnpremiss i debatten, nemlig at "folkets dom" kan likestilles med eller er viktigere enn kritikerens. En god kritiker er en fagperson på sitt felt og en trent leser. En god anmeldelse blir en fagpersons veiledning for min lesning, om jeg ønsker det eller et kvalifisert synspunkt på en tekst som har vekket min interesse. Det er selvsagt glidende overganger her, en bokblogg/ et nettforum kan tidvis ha noe av den samme funksjonen.

Rhode ville antagelig ikke undervurdere fagkompetansen verken i jussen eller politiet. De fleste er enige om at det ville være absurd om jeg fordi jeg har vært meddommer kunne steppe inn som dommer eller at en erfaren natteravn kan steppe inn i politiets patruljebil nattestid. Samme respekt synes jeg også kritikerne fortjener. Rhode har et poeng synes jeg når hun savner en faktaboks om anmelderen. Jeg kunne også godt tenkt meg to ord om bakgrunnen anmelderen har for å anmelde.

Det er bra at leserne har kommet mer til orde og at noe av snobberiet rundt lesing kanskje er avlivet med dette. Beviset på at markedet vinner kan en se i bokhandelen hver dag og det har gjort Rhode til forfatter. Men det er å gjøre leserne en bjørnetjeneste om leserne og markedet får råde grunnen helt alene og helt uten intellektuell motstand som kritikken bidrar med på sitt beste. Det vil gi oss et fattigere tilfang av informasjon og mindre mulighet til å utvikle oss som lesere om vi har lyst til det.

Jeg ønsker meg heller et noen slår et slag for den gode kritikken, som er truet av nedskjæringene i norske aviser. Fortsatt anmeldes det bøker som ikke er opplagte opplagsvinnere. Dette trues av markedslogikken og tanken om at det som selger eller som folk via lommeboka viser at de liker, det er best og trenger derfor ikke grundigere drøfting. I noen av de store avisene har vel dette allerede skjedd. Det anmeldes ikke mye og krim har vel en relativt stor andel av det som anmeldes. Så Rhodes sjanger skulle være godt stilt i forhold til mange andre. Synes stadig jeg ser Nesbø og noen 6ere.

Leser denne vakre boken for andre gang nå. Det var flaks for meg at en av lesesirkelene jeg er med i valgte akkurat denne boka. Jeg senker meg ned i sofaen og nyter språket som beskriver tilværelsen i Lydias liv som varmer når regnet pisker mot ruten. Ren Lykke!

Eg burde kanskje føye til at hovudgrunnen til at eg ikkje tykkjer denne funksjonen er interessant er at eg har ei målsetjing om å lese variert. Ein funksjon som gjev meg anbefalingar basert på kva eg har lest før vil såleis motvirke denne målsetjinga. Men eg ser jo absolutt poenget med at ein kan bli merksam på bøker ein ikkje visste om frå før.

Telleverket hos meg er helt på bærtur - når jeg tester funksjonen nå (menyvalg "basert på siste bøker"), får jeg treff fordelt på tre sider. På første side ligger det åtte bøker, nummerert fra 1 til 8. På side to vises det tre bøker, nummerert fra 11 til 13. Og på side tre ligger det to bøker, nummerert fra 21 til 22.

Underholdende feil - men ellers bruker jeg aldri den funksjonen så det plager meg ikke om det ikke rettes. Årsaken til at jeg ikke bruker funksjonen, er vel at jeg aldri mangler lesestoff.... Jeg har massesvis av bøker på vent, og dessuten finner jeg stadig nye bøker jeg får lyst til å lese gjennom bokanmeldelser i avisene, tv-programmer, bokhandel-besøk, bokomtaler her inne, samtaler med familie, venner, kolleger.... Den summen av inspirasjonskilder gir meg rett og slett mye mer målrettede boktips enn "bokanbefalingsfunksjonen" på bokelskere.no. Men du har altså helt rett i at det er noe rusk i maskineriet bak den fanen!

Tror ikke det. Siden det står at det skal være 29 bøker og bare ca halvparten av dem vises.

Ja, helt klart! Jeg prøvde å forestille meg hvordan jeg hadde opplevd boka om jeg var ungdom eller tenåring i samme aldersgruppe - like sterkt, vil jeg tro. Og skulle ønske jeg leste noe sånt da jeg var i den alderen.

En utrolig sterk ungdomsroman om et viktig og vondt tema. Vanskelig å legge fra seg, men samtidig hjerteskjærende å lese. Ikke all kjærlighet er verdt å strekke seg uendelig for.

Utdrag av omtale på bloggen min:
Å lese denne boka av Torkil Damhaug er som å oppleve smaken av en perfekt rødvin. Den gir nytelse, samtidig som den utfordrer, en fullkommen balanse, samtidig som den overrasker.

Å ha masse tid for seg selv kan være greit og også en forbannelse. Jeg er venneløs og har heller ingen kjæreste så jeg er vant til å være alene døgnet rundt. Å gjøre det man vil hele tiden uten å ha en jobb å gå til er ikke så idyllisk som de fleste tror. Det kan jeg skrive under på:)

Er spent på denne Ready palyer one. Den har jeg hørt mye om de siste årene. Selv om dystopisjangeren ikke er favoritten så er det noe bra der også:)

Her er jeg fortsatt fullstendig i Dostojevskijs verden. Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg leser på nb.no, det er mange. Det spiller ingen rolle, side for side blir jeg bare mer og mer begeistra.

God helg alle sammen!

Sitter i Spania og kjenner en smak av våren, er bare innom en svipptur. Nå leser jeg Godt nok for de svina av Anita Krohn Traaseth. Den er interessant. God helg☺️

Det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt i en bok, som jeg ble av denne! Jeg klarte virkelig ikke å legge den fra meg. Ikke bare er selve historien original og interessant, men karakterene er utrolig fascinerende og morsomme.

Historien blir stort sett fortalt gjennom e-mailer og brev, som i starten minner litt om den siste boken i Bridget Jones-serien, bare at her får man høre fra flere personer - og ikke bare fra én.

Boken handler i grunn om hvor merkelig og spesiell Bernadette er, og hvordan det får henne til å havne i rare situasjoner, som til slutt utløser det som ser ut som et stort forsvinningsnummer. Jeg tok meg selv i og ikke vite om jeg skulle synes synd på Bernadette for at hun muligens led av noen psykiske lidelser, eller fordi ingen forsto henne... Men det spiller egentlig ingen rolle! For midt oppi alt rotet av rare hendelser og rare personligheter, er det en rørende kjærlighetshistorie om Bernadette og mannen hennes Elgie, og om hvordan han har stått ved hennes side gjennom alle disse årene, og at han elsker henne akkurat slik hun er.

Dette er virkelig tidenes komedie, og jeg kan garantere deg at du kommer til å le deg igjennom hver eneste side!

Jeg har nettopp postet et innlegg på bloggen min, med 24 bokanbefalinger fra Mammutkatalogen - alle med linker til mine bokomtaler. Jeg synes det er en hel del godbiter i katalogen (selv om jeg for lengst har lest det som ellers kunne ha interessert meg.)

Blant annet anbefaler jeg Rune Christiansens "Ensomheten i Lydia Ernemans liv", Siri Hustvedts "Denne flammende verden", Nadia Mohameds "De tapte sjelers land", Fredrik Græsviks "Den tapte krigen - Norge i Afghanistan", Thomas Vestgården og Sigmund Aas´ "Skammens historie" og Kristian Løvås´ "Hormonbalansen".