Bokelskere.no

Denne uka har jeg vært på kurs i Storbyen - Oslo :D - og jeg må si jeg er litt misunnelig på de som har den tilgangen på billige bøker! Og mengden...havna tilfeldig ? utenfor Eldorado, og er egentlig glad jeg bor litt "avsides"....for lommebokas skyld! Men artig å kikke :)
Jeg leser fortsatt "Harold Frys utrolige pilgrimsferd", men det nærmer seg slutten. Må si jeg koser meg på pilgrimsferden...
I tillegg leser jeg krim; " Malstrømmen" av Frode Granhus. Men er bare kommet til s.17, så det er vanskelig å mene noe enda.
Siden jeg har vært på kurs, bør jeg vel lese litt "fagstoff" også, så jeg har lagt frem boka til Kari Pape; "Jakten på den gode barndom". Har bladd mye i den, men nå skal jeg lese :)

God helg! - kanskje i nyhuset ?

Torsdagens lille historie handler om to mus som skal gifte seg, og Hjalmer er bedt med til festen. Ole finner fram sin sprøyte og gjør Hjalmar så liten at han kan ha på seg tinnsoldatuniform. Det blir en fin fest og alle museene sa det var et deilig bryllup og samtalene hadde vært så fine.

I tirsdagens historie tar Ole sin trollsprøyte og sprøyter ut over møblene i stua. Alle blir straks levende og begynte å snakke - om seg selv. Bare spyttebakken var taus, og den lurte på hvorfor de alle var så forfengelige. Selv sto han i et hjørne og lot seg spytte på.
Et landskapsmaleriet blir levende, og Hjalmar ( det er gutten som eventyrene blir fortalt til) blir løftet opp mot maleriet. Det ble en seiltur der det meste blir levende og de fortalte mange historier. De kom tilslutt til det stedet der Hjalmars barnepike bodde. Hun hadde laget et vers til Hjalmar. "Og alle Fugle sang med, Blomsterne dansede paa Stilken og de gamle Træer nikkede, ...".

Mandagens lille historie fortalt av Ole Lukøie og HCA handler om at Ole tar blomster og skaper dem om til trær, pynter soverommet med dem og gjør dem levende. I en skuff protesterer en travle der det står et feilregnet regnestykke og i en skrivebok er bokstavene skrevet på skeive. Dette blir rettet opp, men neste morgen er det like galt igjen.

Jeg meldte meg på for noen dager siden. Var veldig rask til det da jeg så premien! Det hadde vært noe det!!

Da er jeg påmeldt som en av mange....

[Jordmora er en kjærlighetshistorie godt pakket inn i faktiske hendelser fra Lappland i 1944. Hovedpersonen Villøye er datter av en foraktet kommunist, og har vært utstøtt hele livet. Hun livnærer seg som jordmor. Det er den tyske offiseren og fotografen Johannes, som fanger hennes hjerte og hun følger med ham til fangeleiren Titovka. Når krigen nærmer seg slutten må de rømme og de havner på kysten av Norge i en liten bortgjemt koie i Dødmannsfjorden.

Det er et nydelig språk i denne boken, all ære til Turid Farbregs som har oversatt fra finsk. Johann og Villøye har begge en fortellerstemme, og dette fungerer veldig bra. Fremdriften i boken er god, og selv om det ikke er spenningen som driver den fremover, fant jeg det vanskelig å legge den fra meg. En liten advarsel: Kapitlene er korte og de hopper i sted og tid, frem og tilbake hele tiden. Jeg var en periode litt forvirret, og satt ofte med en følelse av at der var noe jeg ikke hadde fått med meg. Følger du med på overskriften på kapitlet slipper du denne forvirringen. (Mer på bloggen)]1

I likhet med mange andre, fikk jeg lyst til å lese noe av Alice Munro. Tilfeldigvis ble det "Den albanske jomfru og andre fortellinger", fordi det faktisk var den eneste av Munros bøker som ikke var utlånt på biblioteket her! Det var utrolig fine noveller, og jeg gleder meg til å lese flere av bøkene hennes.

Jeg har virkelig fått øynene opp for Alice Munro og har lest Utsikt fra Castle Rock som jeg likte veldig godt. Fantastisk evne har hun til å beskrive forhold mellom mennesker, og følelsesliv. Jeg har nå lest Runaway som jeg også likte veldig godt.

Vel jeg hadde tenkt å lese Mannen og havet (Thor Heyerdahl) av Ragnar Kvam jr. Denne kjøpte jeg på qxl for nesten ingenting. Men i kveld er det strikking som er på programmet - TV altså. Starter i kveld kl 1900. Har garn og pinner og tenker jeg skal strikke et dobbeltsidig teppe i bomull etter et engelsk mønster.

Kjærlighet i Lappland

I en liten hytte innerst i Dødmannfjorden, lengst inn i Isfjorden i Finnmark sitter
”det elendige avkommet etter en rødegardist og hundetispa til en bygdeidiot som ble Det tredje rikets engel og SS-Obersturmführerens fryktede madrassvarmer,” og skriver historien om seg selv.

Det er oktober 1944, og jordmora, hun som blir kalt Villøye skriver ned sine memoarer i håp om å skjønne hvordan hun har klart å sette seg selv i en så håpløs situasjon. Villøye er finsk, bosatt i Petsamo , og utstøtt fra samfunnet fordi faren var kommunist. Men Villøye har fått en gave fra Gud, hun kan ta imot barn slik ingen andre kan - hun er jordmor av Guds nåde.

I 1944 har tyskerne store styrker i Nord-Finland og Villøye samarbeider med dem. Hun har møtt den vakre SS- offiseren Johannes og har følt med alle celler i kroppen at ham må hun ha. Hun retter følgende bønn mot himmelen:

”Min Gud, den mannen vil jeg ha. Gud, hvis jeg får han, krever jeg ingenting annet.”

Skoltejenta Masja

Villøye krangler seg inn i fangeleiren Titovka, en leir som lå nær Liinahamari. Johannes er nestkommanderende i fangeleiren, og Villøye er blind av kjærlighet og begjær. Hun velger ikke side; russere eller tyskere det er det samme for henne. Hun vil bare ha Johannes. Dermed begynner hun å arbeide for tyskerne inne i fangeleiren, og hun får etter hvert se grusomme overgrep. Villøye tar seg av skoltejenta Masja og pliktfølelsen overfor den unge jenta endrer begges skjebne.

Johannes er preget av traumer etter at han var med på massakreringen av titusener av jøder i Babij Jar i begynnelsen av krigen, og leirkommandanten setter Johannes til å grave massegraver. Johannes er så påvirket og avhengig av Adolfin, et metadonlignende preparat, at han oppriktig tror at det digre hullet i jorda han graver er til et svømmebasseng.

Fangeleir nær Alta

En sommerdag i juli 1944 skal Villøye og Johannes kjøre til en fangeleir som ligger i nærheten av Alta. Men de blir utsatt for en ulykke og tilbringer noen hete uker i en øde hytte i Dødmannsfjorden. I hytta finner de en kiste full av notater, også notater som forteller hvem som klarte å uskadeliggjøre Tirpitz i Kåfjord i september 1943.

Teksten er som trukket opp av en klam, svart myr. Den stinker, klebrer seg til deg og kan ikke etterlate leseren uberørt. Katja Kettu er fra Rovaniemi i Nord-Finland, og jeg tror ikke noen kunne ha skrevet en slik bok om Nordkalotten uten å kjenne menneskene, og naturen her.

Jordmora er en viktig bok fordi den handler om en del av vår nære historie som alt for få kjenner til, skrevet i et språk så sterkt og så uvanlig at jeg kjenner lysta til å lære meg finsk. For tenk for en lykke å kunne lese denne romanen på originalspråket.

Dette er en historisk roman og en kjærlighetsroman. Når siste side var lest kjente jeg meg både rystet og takknemlig. Jeg har ikke hatt en slik leseopplevelse siden Utrensking av Sofi Oksanen. Les du også, og stålsett deg mot et språk som både er sprelsk, grovt og av en annen verden.

Terningkast 6

Denne omtalen finnes også på www.solgunnsin.blogspot.com og en revidert utgave er trykt i Altaposten 21. oktober 2013

For å trampe godt utenfor min komfortsone, fullstendig uten noen form for offisiell myndighet:

Hadde det vært en ide å ganske enkelt legge denne tråden død?

Vi har to sider som står mot hverandre:
- de som har blogger og liker å kommentere/skrive i disse, og mener det er for mye arbeid å legge inn samme innlegg to steder og forholde seg til svar og kommentarer på begge stedene
- de som vil lese hele bokanmeldelsen hos bokelskere.no, og ikke har noen som helst interesse av å "bli lurt" inn på fremmede blogger

Det sier seg selv at disse to sidene ALDRI kommer til å bli enige (og er du i tvil, så les noen av innleggene nedenfor her)
Nå har vi til og med gått over fra å diskutere "jeg liker/jeg liker ikke" til "men dette er lov, men dette er ikke lov her på bokelskere.no"

ALT er i utgangspunktet lov på bokelskere.no. Andrè er ganske grei sånn.
Problemet er at denne diskusjonen har ikke noe med "lov" og "ikke lov" å gjøre, det er en diskusjon om personlige preferanser.

Kan vi ikke ganske enkelt være enige om å være uenige?
De som vil skrive bokanmeldelser på bloggen sin og lenke til denne herfra, får gjøre det.
De som vil skrive bokanmeldelser på bokelskere.no får gjøre det.
Og de som vil LESE bokanmeldelser får selv bestemme seg for hvor de vil gå for å finne informasjonen de søker:
- her inne
- på bloggene det er lenket til
- google.no, for å få litt flere alternativer

Det er faktisk ikke så vanskelig!

(Ja jeg er klar over at jeg har sagt min mening i en post lenger ned her. Og jeg har ikke forandret mening. Men det har ingen hensikt å skrive side opp og side ned om sine personlige preferanser og vente å finne en form for "fasitsvar" som alle kan være enige om.)

Dropp denne diskusjonen, og la oss konsentrere oss om viktigere ting.
Som bøker ol.

Dette er Bridget Jones i kjent stil!
Jeg har lest boka "Mad about the boy" av Helen Fielding. Vi møter igjen Bridget etter 14 års stillhet. Og boken har visstnok fått slakt i mediene allerede, som sølete og sentimental.

Pføy! Sier jeg da! Bridget er som hun alltid har vært, hun. Passe klønete, til tider nesten utrolig uvitende, morsom og nokså navlebeskuende.

I motsetning til når jeg leste de to første bøkene, har jeg nå bildet av Rene Zellwegger som Bridget, Hugh Grant som Daniel og Colin Firth som Mark Darcy veldig klart for meg når jeg leser.

Jeg må jo si at jeg gråt en skvett for Mark Darcy er død og Bridget er enke og har to små barn. (Den katten var allerede ute av sekken, ikke sant?)

Uma og mor til Bridget er stadig i sving - og det samme er vennene til Bridget, Tom og Jude, og de gir til stadighet håpløse, velmenende råd om hvordan Bridget skal komme seg ut på markedet igjen.

Og det gjør Bridget. Hun treffer en ung, kjekk mann via Twitter. Daniel er fortsatt med i bildet, og man kan jo ikke annet enn å være litt glad i han og, da - selv om han er patetisk.

Jeg koste meg en hel masse med boka. Dette er lettvint, det er lettfordøyelig, trist, morsomt, teit, rørende og til tider flaut. God underholdning. Jeg gleder meg til filmen kommer - hvis den gjør det da.

Les boka!

-Gøril-

PS! Den norske oversettelsen kommer visst i november. Jeg leste den på engelsk på Kindle.

Da synes jeg du fikk mye ut av romanen, når du tenkte slik etterpå....den stimulerte til mange spørsmål ja, vekket til ettertanke. (Kanskje det kommer mer i en annen roman...) Men jeg synes da også vi fikk mange hint om hva som driver oss i enkelte retninger: her var det vel først og fremst dette med å ta bevisste, aktive valg selv.....eller bevis på hva som skjedde når man ikke gjorde det. De to hovedpersonene hadde vel mer eller mindre "bevisstløse" latt seg drive inn i noe.... mens det ser ut som Andreas er i ferd med å gjøre et bevisst valg, og stake ut en retning på livet sitt selv...

"Ensomheten" får en til å tenke noen tanker, og det er jo som oftest "livet" det handler om - i hvert fall hos Bjørnstad.Nok en god roman av forfatteren dette - han har menneskekunnskap så vel som musikk-kunnskap. Velskrevet og tankevekkende. Mer i Reading Randi

nydelig skrevet, morsom og vakker kjærlighetshistorie i en uvanlig form, på e.mail. Anbefales

Jeg var innom her om dagen og ble veldig bergtatt. Mye fordi det var så flotte lokaler, hvor det forsatt er rester igjen av kinoen. Mange forskjellige nivåer, og når man tror man har vært gjennom alle steder, finner du en ny seksjon. Reolene står midt på gulvet, og det føles som en labyrint hvor du kan gå rundt og gjemme deg bort mens du koser deg med bøker.

Så ja, du bør sette av litt god tid om du tar tiden innom. Det er plassert bord og stoler på strategiske steder, slik at man kan sette seg ned og ta seg god tid, for det er vilt mye bøker og se på. Synes denne artikkelen/intervju med eier (?), klarte å få frem tankene bak Eldorado Bokhandel ganske så bra. Alle bokelskere burde absolutt ta turen innom om de har muligheten!

Synes det er som om for hver bok jeg leser så vokser min evne til å se ting i perspektiver, min forståelse for mennesker som er annerledes enn meg selv og for følelser og sinnstemninger jeg ikke har følt på kroppen selv. Du blir satt inn i andres liv og lærer hvordan de er, og det synes jeg er veldig berikende. Føler meg liksom som et littegranne større menneske hver gang jeg har fullført en bok med en hovedperson som kanskje så ting på et annet vis enn meg, og som fikk meg til å tenke på nye måter.

Det er knapt noe motsetningsforhold mellom bibliotekslånere og bokkjøpere. Er man glad i å lese, så elsker man biblioteket. Selv om man har en boksamling hjemme. Jeg er glad i å ha bøker rundt meg. Det hender nok også at jeg kjøper en utgave (eller til og med flere) av en bok jeg har lånt, lest og blitt særlig glad i. I tillegg til de mange bøkene du faktisk ikke finner på noe bibliotek. Og de du bare tilfeldig faller for - på et loppemarked eller i et støvete antikvariat, for eksempel. Men de første lesergledene fikk jeg fra biblioteket, og slik blir det sikkert med de siste også.

Ser at mange er negative til Eldorado, både på grunn av størrelsen og organiseringen av bøker. Jeg syns den var kjempeflott. En arkitektonisk perle, nydelige utstillinger, lyst, høyt under taket, bøkene utstilt slik at det er lett å se dem. Når man kjenner til organiseringen, er det ikke vanskelig å finne fram. Men man trenger tid. Jeg fant bl.a. en bok jeg har lett etter lenge. Den har ikke vært å få i andre bokhandlere fordi den er gitt ut på et lite forlag. Her var alle forlag representert. Barneavdelingen bare var fantastisk. Og kanskje var jeg ekstra heldig for jeg "fant" en søt medhjelper som hadde utrolig god greie på bøker og var morsom å diskutere med. Så gi El Dorado en sjanse, gi den litt mer enn fem minutter. Tror mange blir gledelig overrasket.