Egentlig er det vel nettstadsadministratoren som burde svare på dette.

For min eigen del, som forholdsvis aktiv brukar, så gjer det meg ingenting at nokon reklamerer eller legg opp til sal av sine eigne bøker via nettstaden. Du vil i såfall ikkje bli den første som rekamerer for eigne verk her. Men skulle den dagen kome at innlegga i diskusjonsforumet blir dominert av eigenreklame vil eg nok oppfatte det som irriterende.

Herlig bok om denne grinebiteren som det var umulig å ikke få sympati for! Forutsigbar? Ja. Sannsynlig? Nei, men det var nok heller ikke meningen. Den varme humoren og de mange krumspringene og originale karakteristikkene gjorde det til en fornøyelig opplevelse!

Andre krimforfattere må bøye seg i støvet, Harry Hole er virkelig tilbake. Jo Nesbø har igjen vist seg som kongen av spenningsbøker og krim. Trodde etter "Gjenferd" at Nesbø hadde mistet grepet, men med "Politi" er Nesbø igjen krim favoritten. Denne boken er umulig å legge fra seg.

Perfekt. En av de aller beste krimhistorier som noen gang er skrevet. Hole har fått nye dimensjoner som gjør ham langt mer interessant og spenningen og mystikken sitter i fra første til siste side.

Skal kjøpe den å ha den som ferielektyre:-) helt klart,gleder meg til å lese den,dette blir bra...

Men hvis du kjøper boka hos Coop får du 3 kroner og 49 øre i kjøpeutbytte! ;) Siden det tydeligvis er helt greit å reklamere her...

Denne har jeg på lista, ja. Er vel bare en sånn bok man må/bør lese kanskje?

Hørte et utdrag på audible.de og måtte nesten smile en smule da jeg hørte "Hitler" snakke pga av snakke/talemåten til oppleseren da han liksom "var" Hitler (og det hørtes snodig ut, for å si det sånn)...

http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/books/news/hitlers-return-timely-satire-or-a-joke-too-far-8508268.html

http://www.guardian.co.uk/world/2013/feb/05/adolf-hitler-novel-german-bestseller

Jeg glemte å avbestille boka og fikk den i posten i går. Det var en bra ting å glemme å avbestille, for denne boka er noe av det mest fornøyelige jeg har lest på veldig lenge.Denne litt eksentriske Ove som har sterke meninger om det meste. Men du verden for en fyr det viser seg å være. Ufrivillig varm - kan han kalles det?
Jeg lo høyt og tørket tårer med få siders mellomrom.
Denne var fantastisk!

Bøkene av Jussi Adler-Olsen om avdeling Q har igjen fått et oppsving med Marco-effekten etter mitt syn. Spennende, interessant og morsom (Assads kamel-ordtak) er stikkord jeg vil bruke her. Dette er 5. boken i serien, og hovedpersonene fremstår mer komplette og interessante samtidig som en gjerne vil møte dem igjen. Handlingen flyter lett og ledig og har et fint driv, så denne vil jeg absolutt anbefale.

Født og oppvokst i Tyskland, kan jeg ikke si noe annet om "Er ist wieder da" enn at den er så komplett hysterisk morsom at man i blant ikke vet hva man skal gjøre med latteren sin! Da den kom ut i fjor i Eichborn Verlag – som er kjent for bøker av typen "annerledes" –, ble den bestselger omtrent med en gang. Forhistorien begynte 1997, da Walter Moers tegnet en tegneseriestripe om "Adolf, die Nazi-Sau" i satiretidsskriften "Titanic". Oppfølgerne ble tegneseriebøkene "Adolf. Äch bin wieder da!!" i 1998 og "Adolf, Teil 2. Äch bin schon wieder da" i 1999, samt teaterstykket "Adolf – Der Bonker. Eine Tragikomödie in drei Akten." i 2006. Adolf prøver hele tiden (i grotesk naivitet) å hanske det moderne livet, men klarer det ikke grunnet rasehat, uforklarlige raseriutbrudd osv. Ved å velge "BONKER-VIDEO" På http://www.adolf-online.com/ kan man se en videosnutt, som viser Adolf fremføre en reggae i badekaret sitt i bunkeren og ved å velge "ADOLF-TRAILER" en om tegnefilmen "Er ist wieder da", som kommer til å komme ut i 2014.

Hva er meningen med alt?

Det er bare et par dager siden jeg leste "Selvportrett" av Édouard Levé - en bok som gjorde et meget sterkt inntrykk på meg. Jeg mottok både "Selvportrett" og "Selvmord" fra Flamme Forlag for få dager siden, og det var ikke veldig vanskelig å skjønne at bøkene på en måte hører sammen og derfor bør leses samlet. Jeg valgte i alle fall å gjøre det, og etter å ha lest "Selvmord", fikk jeg umiddelbart lyst til å lese "Selvportrett" på nytt.

Allerede fra første setning ble jeg sugd inn i forfatterens univers:

"En lørdag i august går du ut i tennisklær sammen med din kone. Midt i hagen gjør du henne oppmerksom på at du har glemt racketen inne i huset. Du går tilbake for å hente den, men i stedet for å gå bort til skapet i gangen der du pleier å sette den, går du ned i kjelleren. Din kone merker det ikke, hun er igjen ute, det er pent vær, hun står i solen. En liten stund senere hører hun et skytevåpen gå av. Hun løper inn i huset, hun roper navnet ditt, oppdager at døren til kjellertrappen står åpen, går ned og finner deg. Du har skutt deg selv i hodet med geværet du møysommelig hadde klargjort. På bordet har du latt et tegneseriealbum ligge igjen, åpnet på en dobbeltside. I forskrekkelsen lener din kone seg mot bordet, albumet faller ned og lukker seg før hun skjønner at det var din siste hilsen." (side 7)

"Selvmord" handler om forfatterens kamerat som tok livet av seg, og forfatteren har valgt å skrive boka til kameraten, hele tiden henvendt til ham som "du" - som om han fremdeles var i live og kunne høre Édouard Levés stemme. Det veldig spesielle med boka er at forfatteren selv tok sitt eget liv ti dager etter at han hadde levert manuskriptet sitt til forleggeren sin ... Han ble bare 42 år gammel. Med "Selvportrett" ferskt i minnet mens jeg leste "Selvmord", er det absolutt betimelig å spørre seg om ikke også "Selvmord" egentlig handler om forfatteren selv. For likhetspunktene er mange, kanskje med én vesentlig forskjell: kameraten var gift, det var ikke Édouard Levé ...

I boka beskrives sorgen over å ha mistet en venn - både sett fra Levés ståsted og slik han innbilder seg at det må være for kameratens kone. På en fascinerende måte beskriver han en avdød som er mer levende som død enn han noen gang var i levende live. Dessuten beskriver han angsten for å falle ut av et velordnet liv.

"For en gangs skyld klarte en uteligger å få deg til å le. Vanligvis ble du urolig av slike personer. Du følte deg ikke truet, du hadde aldri hatt noen negative opplevelser med dem, men du var redd for å bli som dem. Denne frykten var helt grunnløs. Du var en ikke ensom, fattig, forlatt alkoholiker. Du hadde en familie, en kone, et hus. Du manglet ikke penger. Men uteliggerne var som spøkelser som varslet om en mulig skjebne. Du identifiserte deg ikke med lykkelige mennesker, og siden det ikke fantes noen middelvei for deg, projiserte du deg inn blant dem som hadde spolert alt, eller ikke hadde lyktes med noe. Uteliggerne sto som det siste stadiet i et forfall livet kunne trekke deg mot. Du betraktet dem ikke som ofre, men som herrer over eget liv. Uansett hvor sjokkerende dette kan lyde, mente du at noen uteliggere hadde valgt et slikt liv. Det var det som uroet deg mest: at du en dag kunne velge fallet. Ikke at du skulle forsømme deg selv, hvilket bare ville vært en form for passivitet, men at du skulle ønske å synke, å nedverdige deg selv, å bli din egen ruin." (side 49)

Og slik kunne jeg ha fortsatt å sitere fra en bok med svært høy sitatfaktor. "Selvmord" er en bok man ikke bare kan "feie gjennom", selv om den kun inneholder 82 sider, hvorav de drøyt siste ti sidene inneholder trelinjers dikt, angivelig funnet i avdødes skrivebordskuff. Til det er teksten både for krevende og meningsfortettet. Jeg tror derfor at dette er en bok jeg kommer til å vende tilbake til, ta frem og lese på nytt - til tross for det nokså dystre innholdet. Dette er nemlig en bok som får deg til å tenke på hva som er meningen med alt - både med livet og døden ... Hver setning er gjennomarbeidet, presist formulert og intet - absolutt intet - er overlatt til tilfeldighetene. En sterk tekst som blir værende i kroppen lenge etter at siste side er vendt ... og som på en måte etterlot meg hudløs tilbake ... Jeg synes boka fortjener terningkast fem - tett opp mot en sekser.

Den beste boka i april månad var utan tvil Sandmannen av "Lars Kepler". Ei strålande og grøssande bok, uhyggeleg godt komponert og med ekstremt høg "sidevendarfaktor".
Frå fyrste side er spenninga der, og det er umuleg å slappa av før siste side er lest. Slutten er høgdramatisk og langvarig; lesaren trur at løysinga er nært foreståande, - men så kjem forfattarane med nye overraskingar, - og handlinga får ein ny vri.
Terningkast 6.

Veldig fin bokomtale! Eg er einig i det du skriv. Solfuglen er ein gripande og medrivande roman. Ein sterk debut av Christie Watson. Ho har òg mottatt nokre prisar for boka. Ho viser at ho har god kjennskap til landsbyliv i Nigeria. Det var interessant å lese om ungjenta Blessing og om livet hennar saman med familien i den vesle landsbyen i Nigerdeltaet. Romanen inneheld dramatikk og tragediar, men òg mykje godhet, klokskap og kjærleik.
Boka er omsett til fleire språk. er også utgitt i Nigeria, der ho er godt mottatt.
Nå er forfattaren i gong med ny roman, Where Women are Kings. Eg gledar meg til den kjem.

Hvis jeg liker å lese såkalt tungt stoff som mange andre ikke liker, betyr det at jeg er smart eller de er idioter?

En humoristisk og god bok om 59-årige Ove. Absolutt noe for de mange som likte "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant"

Jeg trodde jeg kom til å mislike hovedpersonen etter de første kapitlene, men boken gjør en herlig jobb med bakgrunnshistorien til grinebitern Ove. Anbefales.

Gode leseropplevelser om vår verden. Bøker som birdrar til å gjøre ethvert selskap mer interessant; og deg til et menneske med alvor.

Likte nok det harmølse best akkurat da jeg leste dem... Enig m deg at Kkrystallslottet er beinsterk!!

Denne fortjener definitivt mer enn at 6 følger den på engelsk og 45 på norsk (no: "Jeg husker at jeg løp").

Foreløpig formidler jeg deler av det norske forlagets omtale :

"Smithy er 43-år gammel, venneløs overvektig, kjederøykende alkoholiker, som har rotet det skikkelig til for seg selv. Men hans kaotiske tilværelse er snart historie. En vakker dag befinner han seg på sin gamle sykkel på vei fra Rhode Island til Los Angeles...[---]... Smithys reise over det amerikanske kontinentet blir et vendepunkt og en oppdagelsestur på mange plan, [---] Han kastes ut i en rekke eventyr - det ene morsommere, mer uforglemmelig enn det andre."