Bokelskere.no

Så bra. Vi leser høyt for våre elever (ungdomsskule)

Jeg gikk noen år på skole i Danmark i det som tilsvarer ungdomsskolen i Norge. Det ble lagt stor vekt på muntlig undervisning og ikke minst på høytlesing i mange av fagene. En av de minneverdige bøkene var Scherfigs Det forsømte forår om en brutal lærer og elevenes mottiltak. Inspirasjonen til denne undervisningsformen var hentet hos Grundtvig.

Husker fra barneskolen at lærerinna vår, Inghild, leste fra barnebøker de tre, fire første årene. Hvilke bøker husker jeg derimot ikke. Men fra og med 5. klasse fikk vi ha med bøker selv på skolen, og fra dem leste vi selv høyt for de andre. Jeg tok med meg Hardyguttene Jager Biltyvene mens andre leste fra Nancy Drew og Bobseybarna. Og noen leste fra Otter Tre-To Kaller, ei bok om en flystyrt - og noe mer jeg ikke husker. Det var ei fin tid!

Jeg husker best Når villdyret våkner og Den siste mohikaner. Var en hyggelig del av skoledagen det.

Hvor mange det inspirerte til å lese er jeg derimot usikker på. Verken var eller ble mange lesehester der.

Vi ble lest for både på barne- og ungdomsskolen. Jeg husker ingen av bøkene fra barneskolen, men på ungdomsskolen husker jeg at Hellemyrsfolket gjorde et uutslettelig inntrykk på meg (læreren vår var usedvanlig god i høytlesning, så alt ble så "levende").

Min lærer på barneskolen leste for klassen min i alle spisepauser fra 2.- 4. klasse. (1981 - 83) Jeg er ikke i tvil om at denne rutinen, pluss at min klasse et skoleår hadde ansvar for skolebiblioteket, stimulerte både min og flere andre i klassen sin leseglede. Gjorde din barneskolelærer dette, og hvis ja, husker du noen av bøkene det ble lest fra ? Selv husker jeg spesielt bøkene fra Narnia - serien og flere av Astrid Lindgren.

Takk for samarbeid og kameratskap fra 1972.
Jeg har hatt mange fine stunder med bøkene dine, jeg har lest de aller fleste, og gleder meg til siste bind av En sjøens helt, som jeg forstår er ferdig skrevet.
Steppeulven er pseudonymet jeg skreiv under i Klassekampen, blant annet da Jon var redaktør fra 1997 til 2002, og dedikasjonen er fra 2017, da Jon holdt foredrag om bokserien "En sjøens helt". De fleste av oss har sjøfolk i slekta, og alle de gamle sjøgutta fra hjembyen satt på benken foran meg og lytta. En opplevelse!

koselig krim fra en kjent region og den hadde humr attåt derfor havnet jeg på 5 tallet Det er sjelden jeg turer når jeg leser krim BRA

Side opp og side ned med beskrivelser om tilstand i medisin- og alkoholrus.
Blir jo aldri ferdig!

Bibliotekaryrket hadde kommet høyt opp også på min liste, muligens helt på toppen. Sikkert behagelig å vasse i bøker på jobben.

Å vasse i bøker på jobb høyrest bra ut. Hadde eg skulla velge yrkje ein gang til, så hadde nok bibliotekar kome høgt opp på lista.

Jeg ble nysgjerrig nå, så jeg gikk inn på Spritz-lenken og testet ut at der kunne jeg skru opp til maks-hastigheten og få med meg innholdet - men noen behagelig leseopplevelse skal jeg ikke påstå at jeg fikk. Det var mer en sånn "in a pinch, it can be done"-følelse. Og det visste jeg vel egentlig fra før - jeg kan hvis jeg må, men me ligar det itje.

Man skal ej læse for at sluge, men for at se, hvad man kan bruge,

som det heter i Peer Gynt.

Denne boken var en overraskelse. En for meg helt ukjent forfatter har skrevet en krim helt på høyde med våre mest kjente krimforfattere. Fergestad viser med sin debutroman at han ikke bare mestrer krimsjangeren, han har sågar laget sin egen vri på den.
Ideen er original, og spenningen holdes til siste side.

Kan man løse mysterier på egen hånd eller er det for risky?

Francesca blir kontaktet av broren til Sophie. Sophie og Francesca var bestevenner, men for nesten tjue år siden forsvant hun. Det eneste sporet etter henne var en sko på piren som tilhørte henne. Francesca kvier seg til å dra tilbake til Oldcliffe av mange grunner, men samtidig vil hun gjerne vite hva som skjedde med hennes kjære venn. Hun vil også hjelpe Sophies bror, Daniel, som virker knust over nyheten om at Sophies levninger nå er funnet. Hun vil være der som støtte og kanskje også finne noen svar. Sammen kan de være sterke. Men Francesca føler seg ikke trygg. I leiligheten hun bor i mens hun er i Oldcliffe, får hun konvolutter utenfor døra med trusler om å holde seg unna. Hvem er det som legger disse konvoluttene utenfor hennes dør, og er det noen som vet mer som de ikke vil hun skal få nyss om?

Bør man egentlig snoke i fortiden?
Gammelt mysterium er noe som ikke går av moten i thrillersjangeren. I Ung kvinne forsvunnet vipper historien til og fra 1997 og 2016. I 1997 bytter Franscesca og Sophie på perspektivene. Franscesca (ofte kalt Frankie) er den selvgode med høy selvtillit og som ikke redd for å være seg selv, mens Sophie lever litt i skyggen av henne og seg selv. Hun har ikke helt troen på seg selv, virker det som. De er gode venner som forsvarer og støtter hverandre til tross for at de også har sine krangler. I 2016 er det Fransesca og Daniel, Sophies bror som er tilbake til Oldcliffe for å finne ut hva som skjedde med søsteren hans. Det er bare det at ikke alle er like samarbeidsvillige til å gi dem svar og i tillegg får Fransesca disse truslene om å holde seg unna. Daniel prøver så godt han kan å overtale henne og håper at hun blir værende.

Skuffende thrillerfaktor
Alt dette høres ut som en lovende thriller, men utførelsen er noe annet. Dette er en thriller som mangler mye. Den mangler stemning, troverdige karakterer, og drivkraft. Det er mye som skjer, men man blir aldri revet med fordi det er en bok som er skrevet på en svært monoton måte. Det er ingen brytninger eller noe som sjokkerer på noen måte. Det er bare en stilleferdig thriller som ikke byr på noe nytt fra den sjangeren. Noe som var voldosmt irriterende med boka var denne Franscesca som beskriver seg selv som karrierekvinne, og virker å ha litt vel høye tanker om seg selv. Hun prøver å være sårbar, men får det ikke til. Det er vanskelig å få medfølelse for henne.

Ung kvinne forsvunnet er en helt grei thriller som tidsfordriv, men ikke stort annet enn det. Det er ingen minnerik leseopplevelse. Beklager. Kunne ha skrevet side opp og side ned om denne boka, men føler det ikke er nødvendig da det meste er nevnt allerede. Boka ble bare altfor tam til å være en thriller.

Fra min blogg: I Bokhylla

Spennende med en blanding av engler og matematikk :)

For å starte med det mest negative; Dette er så langt den dårligste jeg har lest i år.

Handlingen er kort oppsumert at en gjeng med folk som tar fergen fra Sverige til Finland blir smittet av en vampyr som er om bord. Han skal bygge en armè av nyfødte vampyrer, med verdensherredømme som mål. Jeg trodde dette var en krimbok når jeg begynte, men den utviklet seg etter hvert til å bli helt tullerusk. Det skal nevnes at jeg ikke er særlige fan av fantasysjangeren, men til gjengjeld er Dracula av Stoker en av mine favoritter - så Fergen kunne i teorien vært innenfor etter min smak. Men dette ble totalbom! Skal også nevnes at etter 376 sider gav jeg opp, så jeg vet ikke hvordan den ender.

Min mest sjelsettende leseopplevelse som barn var nok Maria Gripes Tordivelen flyr i skumringen. Husker den var så spennende at jeg omtrent lå stiv av skrekk da mamma kom inn for å få meg til å slå av lyset! Jeg leste selvsagt videre etter at hun hadde gått igjen... Før det hadde jeg jo slukt alt av Nancy Drew, Bobseybarna og bøker som ble gitt ut gjennom diverse bokklubber. Men Maria Gripe.. Det er nesten som om jeg fremdeles kan kjenne at hårene i nakken reise seg bare jeg tenker på denne boka.

Etter å ha avsluttet Stormen gikk jeg rett over på Djevelanger og boka ble lest i ekspressfart. Synes historien her er hakket kvassere enn de to første bøkene. Spenningen holdes gjennom hele boka, men historien er ekkel og har en dyster undertone. Granhus seiler opp som en av mine norske favoritter

Ungjenta Macabea bor og jobber som maskinskriver i Rio. Hun lever et fattigslig liv, men prøver å glede seg over små ting.
Så forelsker hun seg i Olimpico, og livet hennes endres.

Dette sies å være forfatterens hovedverk, men jeg skjønte dessverre ikke hva hun ville med boken. Den ga meg så og si ingenting, men for all del; andre kan nok synes at den er god.

Når du er ferdig med en fantastisk bok og innser at verden rundt deg bare fortsetter som før, som om ingenting har skjedd.