Bokelskere.no

Men kåringen "Årets bibliotek" har ganske mange (spesielle) krav:
Prisen tildeles et bibliotek som i de senere år har anvendt nye ideer eller utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker eller styrer biblioteket. Fremtidsrettede, utradisjonelle og offensive tiltak innen kunnskapsformidling og kulturopplevelse, markedsføring, brukervennlighet og tilgjengelighet, god service og god ressursutnyttelse kan være kriterier for tildeling av prisen.

Personlig er jeg mer opptatt av at biblioteket skal være et godt sted å være og henge rundt i, at bibliotekaren er trivelig, at bokutvalget er bra og at tilgjengeligheten på bøkene er bra. Typisk for storbybibliotekene synes jeg er at man må stå på lange ventelister for å få lånt nye, populære bøker, for eksempel. Jeg er mindre opptatt av biblioteket som arena for kulturopplevelser og kunnskapsformidling eller nye ideer..selv om jeg ikke er i mot det heller, akkurat.

Jeg synes filial Stovner høres ut som et fint bibliotek, slik du beskriver det.

En meget interessant og godt skrevet bok! Her blir flere temaer tatt opp, som pedofili, innpåslitne journalister og parforhold. Sidene går fort unna, og det er jo alltid et veldig godt tegn :-) God psykologisk thriller!

Her er mye artig informasjon om våre venner på fuglemateren!

Tove 10 år ville ha elska denne, og lese den omatt og omatt! Tove 45 år liker den òg veldig godt. Grein fleire gonger. Det plar vere eit kvalitetsteikn. Det ville nok ikkje Tove 10 år ha gjort, men Tove 45 år er jo langt meir lettrørt. Det dei to har til felles, er at det bare er bøker dei liker ekstra godt som vert sett i eiga bokhylle. Tove 10 år ville ha sett boka mellom "Anne + Jørgen = sant" og "Ronja Røverdatter". Dei to bøkene har Tove 45 år forlengst pakka bort (men på ingen måte kasta). Ho har i staden sett henne mellom "Saman er ein mindre aleine" og "Tung tids tale". Det er definitivt eit kvalitetsteikn. Om du er 10 eller 45 eller noko heilt anna: Få med deg Rikka!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Noen vil kanskje rope etter fornyelse.
Det koret vil jeg ikke slutte meg til. Jeg har lest samtlige Varg Veum-romaner, og jeg har enorm respekt for det universet Staalesen har skapt. Vi trenger også slike, i en krimverden som blir stadig mer bestialsk og utspekulert. Neste gang blir kanskje spenningsskruen strammet litt ekstra, og da sitter det igjen!
Og for en ihuga krimentusiast som meg er det noen aldeles herlige godbiter innbakt i fortellingen. For hva kunne vel passe bedre enn at landets store krim-veteraner, Varg Veum og Svend Foyn møtes. På biltur i Jaguaren, med Hulda i baksetet, samt et par møter med den uforlignelige Wilhelm Mørk. Fornøyelig!

Lars Mytting har klart det igjen, og jeg har kost meg glugg ihjel! En liten stund i begynnelsen var jeg litt skeptisk og sukket over at dette hadde jeg da lest før: historien om nypresten og bondejenta, - men jeg skal hilse og si at historien fort tok av fra klisjéen! Jeg har også med årene utviklet en viss skepsis til historiske romaner og undrer meg ofte over om det som fortelles kan stemme. Men her skjønte jeg fort at forfatteren var på trygg grunn, og jeg ble i steden veldig imponert over all kunnskapen som veltet frem, om alt fra stavkirkenes konstruksjon til kunstnerkretser i Dresden og til Kvinneklinikken i Kristiania! Midt i alt det realistiske er imidlertid forbindelsene til fortiden svimlende tilstede, og det er også helt etter min smak! Noen ganger synes jeg nok disse overnaturlige forbindelsene ble i overkant virkelighetsnære, men jeg svelget det glatt, - det er en fantastisk historie! Innimellom gikk tankene mine til Falkberget, både på grunn av konstellasjonen sterk bondejente – prest – tysker og den glidende overgangen mellom drøm og virkelighet. Falkbergets verden var jo på Røros, mens Myttings er i Gudbrandsdalen, og for en som kjenner litt til språket og dalføret er det så deilig å bli tatt med dit! Jeg gir terningskast seks!

Det høres ut som et godt tips - jeg legger inn en lenke til digitalutgaven hos Nasjonalbiblioteket, så kan trådstarter bla litt i boken dersom hun fortsatt er her inne:

Gudrun Johanne og godterijakten

He-he! Jeg slukte også dissa bøkene da jeg gikk på barneskolen. Jeg vil nesten gå så langt som å si at fem-bøkene har vært en av mine viktigste døråpnere inn i bøkenes verden. Takk for det! :)

Jeg har ingen bibliotekarer i min nære familie, men begge mine foreldre er ( pensjonerte) lærere, og er dessuten lesehester, dette medførte at både jeg og mine to søsken under hele skoletiden ble oppfordret og inspirert til å bruke biblioteket til å låne bøker som kunne supplere skolebøkene. Jeg ble lest for om kveldene, så lenge jeg var ung nok til å ønske det. Absolutt enig med deg i at leselysten også bør stimuleres i hjemmet.

Vi ble lest for. Både Astrid Lindgren-klassikere, småhistorier og Harry Potter. Jeg har alltid vært en leseløve, og begge foreldrene mine er bibliotekarer, så jeg var nok hakket mer interessert i bøker enn mange i klassen sånn generelt. Men ja, jeg tror det å bli lest for er utrolig viktig! Det gjelder også i hjemmet. Den beste måten å skape en bokelsker ut av barn, er å lese for dem, vise dem bøkenes utrolige verden fra ung alder, mens fantasien fremdeles er på topp og barna fremdeles er små nok til å ville bli lest for om kvelden!

Så bra. Vi leser høyt for våre elever (ungdomsskule)

Jeg gikk noen år på skole i Danmark i det som tilsvarer ungdomsskolen i Norge. Det ble lagt stor vekt på muntlig undervisning og ikke minst på høytlesing i mange av fagene. En av de minneverdige bøkene var Scherfigs Det forsømte forår om en brutal lærer og elevenes mottiltak. Inspirasjonen til denne undervisningsformen var hentet hos Grundtvig.

Husker fra barneskolen at lærerinna vår, Inghild, leste fra barnebøker de tre, fire første årene. Hvilke bøker husker jeg derimot ikke. Men fra og med 5. klasse fikk vi ha med bøker selv på skolen, og fra dem leste vi selv høyt for de andre. Jeg tok med meg Hardyguttene Jager Biltyvene mens andre leste fra Nancy Drew og Bobseybarna. Og noen leste fra Otter Tre-To Kaller, ei bok om en flystyrt - og noe mer jeg ikke husker. Det var ei fin tid!

Jeg husker best Når villdyret våkner og Den siste mohikaner. Var en hyggelig del av skoledagen det.

Hvor mange det inspirerte til å lese er jeg derimot usikker på. Verken var eller ble mange lesehester der.

Vi ble lest for både på barne- og ungdomsskolen. Jeg husker ingen av bøkene fra barneskolen, men på ungdomsskolen husker jeg at Hellemyrsfolket gjorde et uutslettelig inntrykk på meg (læreren vår var usedvanlig god i høytlesning, så alt ble så "levende").

Min lærer på barneskolen leste for klassen min i alle spisepauser fra 2.- 4. klasse. (1981 - 83) Jeg er ikke i tvil om at denne rutinen, pluss at min klasse et skoleår hadde ansvar for skolebiblioteket, stimulerte både min og flere andre i klassen sin leseglede. Gjorde din barneskolelærer dette, og hvis ja, husker du noen av bøkene det ble lest fra ? Selv husker jeg spesielt bøkene fra Narnia - serien og flere av Astrid Lindgren.

Takk for samarbeid og kameratskap fra 1972.
Jeg har hatt mange fine stunder med bøkene dine, jeg har lest de aller fleste, og gleder meg til siste bind av En sjøens helt, som jeg forstår er ferdig skrevet.
Steppeulven er pseudonymet jeg skreiv under i Klassekampen, blant annet da Jon var redaktør fra 1997 til 2002, og dedikasjonen er fra 2017, da Jon holdt foredrag om bokserien "En sjøens helt". De fleste av oss har sjøfolk i slekta, og alle de gamle sjøgutta fra hjembyen satt på benken foran meg og lytta. En opplevelse!

koselig krim fra en kjent region og den hadde humr attåt derfor havnet jeg på 5 tallet Det er sjelden jeg turer når jeg leser krim BRA

Side opp og side ned med beskrivelser om tilstand i medisin- og alkoholrus.
Blir jo aldri ferdig!