Bokelskere.no

Nå er jeg i gang med Folket på Innhaug, - igjen! Etter akkurat å ha fullført "Til fyret" trengte jeg noe lettere her i vårsolen, og da dukket innledningen på denne boken opp i hodet mitt, som den gjør hver vår:
"Året 1809. Gjertrud, matmor på Innhaug, sitter på burstrappa og lar syn og tanker fare. Maikvelden ligger skimrende og røykblå over fjellbygda. Gardene luter tjærebrune og solsvidde i slake lier ned mot elva som snor seg gjennom dalbotnen. Kveldshimmelen har ennå en svak rødtone over fjellheimen i vest. Det har vært en velsigna god vår."

Så nå er jeg i gang med gjenlesing av denne, - for tredje eller fjerde gang!

Sier meg helt enig og klapper sammen boka.

Helt grei bok, men jeg savner andre farger og nasjonaliteter for at det skal bli en inkluderende historie

Wow, det er den, tusen takk! :D Denne boken har jeg tenkt på i mange år!!

https://www.kattabiblioteket.no/

Gleder meg, er rykket opp til nr 2 i køen på biblioteket :)

Her finner du svaret;)
https://www.barnebokkritikk.no/revolusjon-i-bilder/?fbclid=IwAR3UsLvl2rCiuaOt8usLzg0p29p-4I5uWt3bjO1tnK6mAYAiP0XCQxAYQdw#.XmYxk5NKhsM

"Strandet" av Anne Provoost er også en rystende, vakker bok om seksuelt overgrep.
Anbefalt 7-9. trinn.

Fantastisk skildring av pågangsmot i utenfor-Norge. Buffy er kul, og jeg synes det er modig av forfatteren både å la henne slippe unna med en del tvilsomme gjerninger og å la faren hennes være en gjennomført drittsekk. Men med ei velmenende mor og en litt sliten, men god lærer, har Buffy det grunnlaget som trengs for å lande på beina. Med støtte av lillebror Bobby.

Buffy By er talentfull er ei utruleg fin og usentimental bok om barnefattigdom i Noreg i 2019.⁣
⁣
Forteljaren er 11 år gamle Buffy som skriv sin eigen sjølvbiografi som skuleoppgåve. Ho har eit skamlaust forhold til at familien har dårleg råd, er full av ståpå-vilje og taklar både utslitte klede og rosenkål i matpakka, men då ho oppdagar at ho har eit talent for slalåm, verdas tredje dyraste sport, får ho ei stor utfordring. ⁣
⁣
Det er ikkje så mykje som blir skrive om såkalla låginntektsfamiliar, men i desember starta Bergens Tidende artikkelserien «Historier om fattigdom», der dei vil løfte fram dei fattige sine eigne forteljingar. Fattigdom i Noreg handlar ikkje berre om å gå svolten til sengs, men vel så mykje om å ikkje ha pengar til det andre tar for gitt.⁣
⁣
Barnefattigdom har auka betrakteleg dei siste 10 åra. I følgje BT budde det i 2017 106 000 barn i Noreg i hushaldningar med vedvarande låginntekt. Det er 38 000 fleire barn enn i 2006.⁣
⁣
Dette er barn vi møter over alt, i nabolaget, i klassen til barna våre og på fritidsaktivitetar. ⁣Det er Buffy og broren og 106 000 andre. ⁣
⁣
Berre ved å bli meir bevisst på kva slags økonomiske hinder som kan stenge barn ute frå fellesskap, kan ein greie å skape eit samfunn der alle har like mulighetar til å delta.

Dette er kanskje årets viktigaste barnebok. Ingeborg Arvola greier å setje søkelys på eit utruleg sårt tema på ein morosam måte. Boka er illustrert med treffande teikningar av Nora Brech. Som vaksen lesar får eg utruleg vondt av familien til Buffy som må⁣ ete knekkebrød til middag og droppe barnebursdagar fordi dei ikkje har råd til gåve, men mor til Buffy er klok og varm. Ho heiar fram sosialdemokratiet, og lærer ungane at det ikkje er skamfullt å vere fattig. ⁣
⁣
Buffy By er talentfull er den beste barneboka eg har lese i år, og kan trygt lesast av alle vaksne som har noko med barn å gjere også. Varm tilråing frå meg!⁣

Takk for svaret.
Da er vel ditt terningkast egentlig ikke basert på selve boken, men på at den ikke passet for deg? Det ble litt forvirrende.

Men kåringen "Årets bibliotek" har ganske mange (spesielle) krav:
Prisen tildeles et bibliotek som i de senere år har anvendt nye ideer eller utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker eller styrer biblioteket. Fremtidsrettede, utradisjonelle og offensive tiltak innen kunnskapsformidling og kulturopplevelse, markedsføring, brukervennlighet og tilgjengelighet, god service og god ressursutnyttelse kan være kriterier for tildeling av prisen.

Personlig er jeg mer opptatt av at biblioteket skal være et godt sted å være og henge rundt i, at bibliotekaren er trivelig, at bokutvalget er bra og at tilgjengeligheten på bøkene er bra. Typisk for storbybibliotekene synes jeg er at man må stå på lange ventelister for å få lånt nye, populære bøker, for eksempel. Jeg er mindre opptatt av biblioteket som arena for kulturopplevelser og kunnskapsformidling eller nye ideer..selv om jeg ikke er i mot det heller, akkurat.

Jeg synes filial Stovner høres ut som et fint bibliotek, slik du beskriver det.

En meget interessant og godt skrevet bok! Her blir flere temaer tatt opp, som pedofili, innpåslitne journalister og parforhold. Sidene går fort unna, og det er jo alltid et veldig godt tegn :-) God psykologisk thriller!

Her er mye artig informasjon om våre venner på fuglemateren!

Tove 10 år ville ha elska denne, og lese den omatt og omatt! Tove 45 år liker den òg veldig godt. Grein fleire gonger. Det plar vere eit kvalitetsteikn. Det ville nok ikkje Tove 10 år ha gjort, men Tove 45 år er jo langt meir lettrørt. Det dei to har til felles, er at det bare er bøker dei liker ekstra godt som vert sett i eiga bokhylle. Tove 10 år ville ha sett boka mellom "Anne + Jørgen = sant" og "Ronja Røverdatter". Dei to bøkene har Tove 45 år forlengst pakka bort (men på ingen måte kasta). Ho har i staden sett henne mellom "Saman er ein mindre aleine" og "Tung tids tale". Det er definitivt eit kvalitetsteikn. Om du er 10 eller 45 eller noko heilt anna: Få med deg Rikka!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Noen vil kanskje rope etter fornyelse.
Det koret vil jeg ikke slutte meg til. Jeg har lest samtlige Varg Veum-romaner, og jeg har enorm respekt for det universet Staalesen har skapt. Vi trenger også slike, i en krimverden som blir stadig mer bestialsk og utspekulert. Neste gang blir kanskje spenningsskruen strammet litt ekstra, og da sitter det igjen!
Og for en ihuga krimentusiast som meg er det noen aldeles herlige godbiter innbakt i fortellingen. For hva kunne vel passe bedre enn at landets store krim-veteraner, Varg Veum og Svend Foyn møtes. På biltur i Jaguaren, med Hulda i baksetet, samt et par møter med den uforlignelige Wilhelm Mørk. Fornøyelig!

Lars Mytting har klart det igjen, og jeg har kost meg glugg ihjel! En liten stund i begynnelsen var jeg litt skeptisk og sukket over at dette hadde jeg da lest før: historien om nypresten og bondejenta, - men jeg skal hilse og si at historien fort tok av fra klisjéen! Jeg har også med årene utviklet en viss skepsis til historiske romaner og undrer meg ofte over om det som fortelles kan stemme. Men her skjønte jeg fort at forfatteren var på trygg grunn, og jeg ble i steden veldig imponert over all kunnskapen som veltet frem, om alt fra stavkirkenes konstruksjon til kunstnerkretser i Dresden og til Kvinneklinikken i Kristiania! Midt i alt det realistiske er imidlertid forbindelsene til fortiden svimlende tilstede, og det er også helt etter min smak! Noen ganger synes jeg nok disse overnaturlige forbindelsene ble i overkant virkelighetsnære, men jeg svelget det glatt, - det er en fantastisk historie! Innimellom gikk tankene mine til Falkberget, både på grunn av konstellasjonen sterk bondejente – prest – tysker og den glidende overgangen mellom drøm og virkelighet. Falkbergets verden var jo på Røros, mens Myttings er i Gudbrandsdalen, og for en som kjenner litt til språket og dalføret er det så deilig å bli tatt med dit! Jeg gir terningskast seks!

Det høres ut som et godt tips - jeg legger inn en lenke til digitalutgaven hos Nasjonalbiblioteket, så kan trådstarter bla litt i boken dersom hun fortsatt er her inne:

Gudrun Johanne og godterijakten

He-he! Jeg slukte også dissa bøkene da jeg gikk på barneskolen. Jeg vil nesten gå så langt som å si at fem-bøkene har vært en av mine viktigste døråpnere inn i bøkenes verden. Takk for det! :)