Tekst som har fått en stjerne av Anne Berit Grønbech:
Viser 41 til 60 av 96:
BOKOMTALE: Til døden av Agnes Lovise Matre. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Ella og Mathias gifter seg etter kun 3 måneders bekjentskap. Begge er veldig hemmelighetsfulle om sin fortid, men etterhvert begynner begge å avdekke små biter av den andres fortid. Det de finner ut skremmer dem begge, men er det virkelig det som er sannheten?
Jeg likte godt denne boka. Her er det både spenning og humor, og den er veldig annerledes enn de andre bøkene til forfatteren.
Lillevi som svar til Anne Berit Grønbech :
21:43, 23. august 2021* Diskusjon: Bokelskere (mis)brukes i reklame
Hei Anne Berit,
Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre, og jeg har nå selv forstått mer av hvordan dette fungerer enn da jeg skrev det første innlegget i denne tråden.
Det er mange som lenker til Bokelskere.no og kommer inn på disse sidene uten å være innlogget. At Bokelskere.no er attraktive og brukes av mange, ser jeg som positivt. Det jeg reagerer på, er at bokhandelkjeden Norli bruker Bokelskere.no i sin reklame, altså i kommersielt øyemed. Det viser seg at dette er etter avtale med Bokelskere.no’s ledelse (se André Nesses svar på mitt første innlegg) - noe som etter mitt syn ikke gjør saken bedre.
Du har rett i at når man på Norlis nettside følger lenken til Bokelskere.no, kommer man ikke direkte til meg eller en annen bokelsker, men til boken. Jeg brukte Andreas Viestads «Reisen til Cadillac» som et eksempel. Siden jeg er den eneste som har skrevet om den, er det da min omtale som blir eksponert. Min omtale fungerer dermed som en del av Norlis markedsføring av boken. I andre tilfeller er det andre bokelskeres omtaler som fungerer på denne måten.
Det er altså at vi bokelskere brukes i kommersielt øyemed, slik at noen (Norli) kan tjene penger på oss, jeg reagerer på. Det synes jeg er sterkt kritikkverdig.
Håper dette var mer oppklarende.
Hilsen Lillevi
Tittelen indikerer blant annet den blytunge hverdagen som venter et par med helt forskjellige interesser, innstillinger til livet og manglende respekt for den andres særegenheter når disse to likevel har valgt å inngå ekteskap. Gjennom ¨rene som følger blir livet mer og mer blytungt for den ene parten, nemlig kvinnen. Mannen hennes tar seg til rette i større og større grad i hjemmet deres. Men så får hun en idé. Det er en idé som i høyeste grad har med bly å gjøre, og etter det er det mannens liv som blir mer og mer blytungt – helt til det ikke er noe liv igjen iham.
Kvinnen i boka, Irene, er bibliotekar. Lesekroken hun har innredet hjemme er yndlingsstedet hennes. Men så begynner mannen hennes, Horst, å trenge seg inn på hennes enemerker, og etter en tid har han båret alle hennes kjæreste eiendeler ned i kjelleren. Horst fyller rommet med sin musikk og med tekniske blader. Han slår en spiker i gulvet akkurat på stedet der bassressonansen kommer best til sin rett og der plasserer han stolen sin. Horst er kabelmontør og forakter nærmest konas litterære interesser.
En dag finner Irene noen gamle blylodd bortpakket i kjelleren (en arv fra hennes egen mor). Hun søker litteratur om dette stoffet som er farlig å få inn i kroppen. Tanken om å produsere blysukker våkner i henne. Daglig gir hun Horst en dæsj med dette sukkeret. Han blir dårlig, og en dag snubler han i trappen og brekker beinet på to steder. Etter dette går det stadig nedover med Horst. Han trenger smertestillende tabletter. Irene serverer disse sammen med blysukkeret, og skylder på de sterke tablettenes bivirkninger. En dag kommer sjefen til Horst og hans kone Karin innom. De blir nærmest sjokkert over å se hvor blek og skrøpelig Horst var blitt. Etter hvert forandrer Horst seg også psykisk. Han som før var så selvbevisst og egenrådig, begynner isteden å uttrykke takknemlighet overfor kona som er så snill, og til slutt ber han til og med henne om å lese høyt for ham fra hennes egne bøker.
En dag får biblioteket forespørsel fra en skole som er i ferd med å bli nedlagt, om å overta en rekke fagbøker. Samtidig oppdager hun i skapene flasker med kjemiske stoffer som hun tilbyr seg å levere til destruering. Blant annet er det en flaske med det uhyre giftige stoffet kaliumcyanid. På nytt leser hun seg opp på kjemi. Hun vil prøve å injisere dette stoffet i en medisinkapsel som hun kan gi til Horst. Etter utallige forsøk lykkes det henne å få til en slik kapsel. Hun kaller de for «nådestøtet» og lar seg stadig fascinere av de skiftende fargene den utstråler. Nå slipper hun å bruke den for en dag ligger Horst død i senga. På sykehuset konstateres det at dødsårsaken er lungeemboli , trolig et resultat av at han har vært stilleliggende så lenge. Legene finner ingen grunn til nærmere undersøkelser.
Da vi en tid senere møter Irene igjen, har hun kjøpt et hus helt etter egen smak, litt avsidesliggende. Horst hadde nemlig tegnet en stor livsforsikring som hun nå kan nyte godt av. Et nytt spenningsmoment dukker opp i slutten av boka. Plutselig en dag dukker Karin ubedt opp. Det var noe ved forrige besøk som ga henne litt å tenke på. Som sykepleier følte hun at alt ikke stemte. Hun spør Irene rett ut om hun virkelig har hjulpet mannen sin inn i døden. Man kan nesten få inntrykk av at Karin ønsker det samme for sin egen mann. Uansett Irene svarer godt for seg, og Karin må dra derfra med uforrettet sak.
Dette er en bok med litt langsom handling, med få personer og egentlig lite direkte dramatikk. Men bak det hele skjuler det seg en ganske så frekk humor som fascinerte meg.
Dystopier er nok ikke min sjanger, denne ble kjedelig.
Høyt tempo, ingen lik blir kalde før et nytt dukker opp. Skiftende synsvinkler og parallellhandlinger som jeg liker så godt. Spennende krimplot. Viljar og Lotte komplekse karakterer. Umulig å legge i fra seg. Denne boka fikk meg til å like å lese krim.
Bjørg L. som svar til [ Slettet bruker ] :
18:38, 27. mai 2021 Diskusjon: Tristeste nyhetsmelding i "kjent fredstid" ?
Ærlig talt, kan du ikke ta deg en pause snart?
Ei koselig bok om kløna Buffy By. Hun bor sammen med broren og moren. Hennes amerikanske far har de ingen kontakt med. Familien har veldig dårlig råd, og moren strever hele tiden med å få endene til å møtes, og leter stadig etter en jobb. En dag får Buffy være med på et gratiskurs i slalåm. Det faller i smak! Men hvordan skal Buffy få råd til å ha en så dyr hobby?
Dette er ei fin og usentimental bok om fattigdom i Norge, om det å bo i et sosialdemokrati (Som Buffy selv er svært opptatt av), et eventyrlig godt klassemiljø og savnet etter en far. Anbefales fra mellomtrinnet og oppover.
Libris50 som svar til Anne Berit Grønbech :
21:20, 27. april 2021 Diskusjon: Ellen E. Martol om Innhaugfolket av Anne Karin Elstad av Anne Karin Elstad
Deilig å høre om andre som også har lest denne serien igjen og igjen - den er bare helt aldeles nydelig❤️
Safting og sylting har begynt å bli mer populært og det kommer stadig nye bøker om temaet. Denne boken ble utgitt i 2014 (innbundet) og kom som pocket i 2018 og er fortsatt i salg. Oppsummert er det en en tykk bok om et tynt tema (kun søtt syltetøy og litt gelé, ingen sirup, saft osv.). Om du har begrenset plass i kokebokhylla di, er kanskje ikke dette en bok du vil prioritere der.
Innledningsvis er det litt syltetøyteori. Dette er greit nok, men i og med at bokens tema kun er syltetøy, hadde jeg sett at det var mer omfattende. Det er ingenting om den alternative konserveringsmetoden prosessering i vannbad som gjør at du kan droppe konserveringsmidler og bruke lite sukker, det er ingenting om fermentering (som jo er litt i vinden) eller at du kan lage frysetøy uten sukker og frysepulver, men med en moden banan. Det er også en del praktiske aspekter mht. utstyr som heller ikke har fått plass. Altså, masse tips & triks som en erfaren syltetøymaker burde kunne finner du ikke her.
Etter innledningen kommer oppskriftene med en enkelt oppskrift på en helside med et helsides bilde på den motstående siden. Bildene er fine nok, men litt komiske da det virker som om de fleste er tatt en stund etter at syltetøyet ble laget og da det ikke lenger var pene eksemplarer av ingrediensene å ha med på bildet. Syltetøy på glass ser jo unektelig litt likt ut uavhengig av om det er laget av blåbær, rips eller moreller, så det gjøres diverse forsøk på å variere dette temaet uten at det egentlig tilfører bildene noe som helst. Jordbær kan kjøpes i butikken hele året, men når de er hvite øverst og ikke solmodne, ser de da ikke så fristende ut … Selve oppskriftene er greie nok, men i og med at bokens premiss er at syltetøy kan varieres i det uendelige, savnet jeg veldig at det under hver oppskrift var tips til variasjon! Og flere spiselige frukt/bær-typer som er vanlige i hagene her i landet eller som kan plukkes i naturen (eks. søtmispel, blokkebær) er ikke nevnt. Det savnet jeg også. Heller det enn smakløs importert stjernefrukt! Oppskriftene er ikke veldig spenstige og du blir mye mer inspirert ved å gå inn på nettsidene til Dansukker.
Noen faktafeil inneholder boka selvfølgelig også (slike bøker gjør alltid det), nei, rødhyll er ikke giftig, men du må koke eller gjære bærene og sile fra frø, blomstene kan brukes som svarthyll som faktisk ikke er så vanlig å komme over hos oss, sjekk artskartet, men her er det ikke mer enn at du kan se gjennom fingrene med det. Så, skal du kjøpe denne boka? Har du allerede prøvd deg på å lage syltetøy, trenger du det ikke. Har du aldri i hele ditt liv laget syltetøy, tja … hvis du veldig har god plass?
Nå er jeg i gang med Folket på Innhaug, - igjen! Etter akkurat å ha fullført "Til fyret" trengte jeg noe lettere her i vårsolen, og da dukket innledningen på denne boken opp i hodet mitt, som den gjør hver vår:
"Året 1809. Gjertrud, matmor på Innhaug, sitter på burstrappa og lar syn og tanker fare. Maikvelden ligger skimrende og røykblå over fjellbygda. Gardene luter tjærebrune og solsvidde i slake lier ned mot elva som snor seg gjennom dalbotnen. Kveldshimmelen har ennå en svak rødtone over fjellheimen i vest. Det har vært en velsigna god vår."
Så nå er jeg i gang med gjenlesing av denne, - for tredje eller fjerde gang!
Wenche Brohaug som svar til Anne Berit Grønbech :
21:44, 20. mars 2021 Diskusjon: Anne Berit Grønbech om Vinger av sølv av Camilla Läckberg av Camilla Läckberg
Sier meg helt enig og klapper sammen boka.
Amethyst93 som svar til Anne Berit Grønbech :
17:25, 3. februar 2021 Diskusjon: Savner lydbok fra barndommen om teaterdukker og en papirand som bodde over et teater
Wow, det er den, tusen takk! :D Denne boken har jeg tenkt på i mange år!!
https://www.kattabiblioteket.no/
Tone H som svar til Anne Berit Grønbech :
13:15, 13. januar 2021 Diskusjon: Anne Berit Grønbech om Tollak til Ingeborg roman av Tore Renberg av Tore Renberg
Gleder meg, er rykket opp til nr 2 i køen på biblioteket :)
Kas som svar til Anne Berit Grønbech :
10:50, 7. oktober 2020 Diskusjon: Anne Berit Grønbech om Her kommer ingen forbi! av Isabel Minhós Martins av Isabel Minhós Martins
Her finner du svaret;)
https://www.barnebokkritikk.no/revolusjon-i-bilder/?fbclid=IwAR3UsLvl2rCiuaOt8usLzg0p29p-4I5uWt3bjO1tnK6mAYAiP0XCQxAYQdw#.XmYxk5NKhsM
Julie Stenseth som svar til Anne Berit Grønbech :
17:04, 12. mai 2020 Diskusjon: Anne Berit Grønbech om Ingen ting som før av Bente Bratlund av Bente Bratlund
"Strandet" av Anne Provoost er også en rystende, vakker bok om seksuelt overgrep.
Anbefalt 7-9. trinn.
Fantastisk skildring av pågangsmot i utenfor-Norge. Buffy er kul, og jeg synes det er modig av forfatteren både å la henne slippe unna med en del tvilsomme gjerninger og å la faren hennes være en gjennomført drittsekk. Men med ei velmenende mor og en litt sliten, men god lærer, har Buffy det grunnlaget som trengs for å lande på beina. Med støtte av lillebror Bobby.
Buffy By er talentfull er ei utruleg fin og usentimental bok om barnefattigdom i Noreg i 2019.
Forteljaren er 11 år gamle Buffy som skriv sin eigen sjølvbiografi som skuleoppgåve. Ho har eit skamlaust forhold til at familien har dårleg råd, er full av ståpå-vilje og taklar både utslitte klede og rosenkål i matpakka, men då ho oppdagar at ho har eit talent for slalåm, verdas tredje dyraste sport, får ho ei stor utfordring.
Det er ikkje så mykje som blir skrive om såkalla låginntektsfamiliar, men i desember starta Bergens Tidende artikkelserien «Historier om fattigdom», der dei vil løfte fram dei fattige sine eigne forteljingar. Fattigdom i Noreg handlar ikkje berre om å gå svolten til sengs, men vel så mykje om å ikkje ha pengar til det andre tar for gitt.
Barnefattigdom har auka betrakteleg dei siste 10 åra. I følgje BT budde det i 2017 106 000 barn i Noreg i hushaldningar med vedvarande låginntekt. Det er 38 000 fleire barn enn i 2006.
Dette er barn vi møter over alt, i nabolaget, i klassen til barna våre og på fritidsaktivitetar. Det er Buffy og broren og 106 000 andre.
Berre ved å bli meir bevisst på kva slags økonomiske hinder som kan stenge barn ute frå fellesskap, kan ein greie å skape eit samfunn der alle har like mulighetar til å delta.
Dette er kanskje årets viktigaste barnebok. Ingeborg Arvola greier å setje søkelys på eit utruleg sårt tema på ein morosam måte. Boka er illustrert med treffande teikningar av Nora Brech. Som vaksen lesar får eg utruleg vondt av familien til Buffy som må ete knekkebrød til middag og droppe barnebursdagar fordi dei ikkje har råd til gåve, men mor til Buffy er klok og varm. Ho heiar fram sosialdemokratiet, og lærer ungane at det ikkje er skamfullt å vere fattig.
Buffy By er talentfull er den beste barneboka eg har lese i år, og kan trygt lesast av alle vaksne som har noko med barn å gjere også. Varm tilråing frå meg!
Sist sett
