Bokelskere.no

Buffy By er en ressurssterk ung jente fra en fattig familie. Til tross for dette er hun en glad og kreativ jente som har en utrolig god familiedynamikk med broren, Bobby og moren deres. Dette er en flott bok som jeg anbefaler på det sterkeste, spesielt til lærere. Dette er en flott bok å bruke i skolesammenheng som kan kobles opp til mange tema, fra fattigdom, selvbiografier, multikultur ettersom Buffy sin klasse har elever fra mangen steder i verden, og slalåm.

Boken

Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.

De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.

En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.

André Bjerke (1918 – 1985), Samlede Dikt

Kan det være Alle blomstene i Paris av Sarah Jio?

Jeg lånte litt av en anmeldelse fra goodreads.com. Og der er det en del som stemmer med det du husker:

"It’s 1943 in Nazi-occupied Paris, France. Celine lives with her Papa and her daughter, Cosi. She runs a flower shop with her father and is in love with a French policeman, Luc, whose mother owns a famous restaurant—Bistro Jeanty. When Luc is sent away from Paris, Celine is left to take care of her family alone. And things take a turn for the worse when a yellow star is put on their flower shop’s door, closing it for good and securing their family’s terrible fate. Papa is taken away by the Nazi soldiers due to his Jewish heritage, while Celine is taken prisoner by a German soldier who takes special interest in her. Somehow, she's able to hide Cosi in her room, praying that one day, they’ll both find safety.

Meanwhile, over 6 decades later in Paris, a woman named Caroline is involved in a terrible accident on her bicycle. After several days in a coma, Caroline wakes up, but has no memory of who she is or where she came from. So she goes back to her apartment and tries to put the pieces back together of a life she can’t quite remember. When looking around her beautiful apartment, Caroline discovers a cigar box full of love letters dated 1943 from a woman named Celine to a man she loved, Luc. Even though Caroline has no idea who these people are, she feels deeply connected to them and wants to uncover what happened to this pair of lovers during WWII."

Fullt tillatt for enhver å ymte meninger om
hva de andre burde.
Men vil du klare å oppdra dem alle sammen til
din standard for lydighet, på den måten?

Når du har lest alle de 3 bøkene du har lagt
til pensum, så kom igjen.

Hilsen Den evige barnehagetante

Ikke forvent noe nytt "Harry Potter-univers", da blir du skuffet!
Men Julegrisen er en koselig og passe spennende historie. Passer nok best for barneskolebarn, men Rowling klarer å smette inn noen poeng som bare ungdom/voksne forstår. Kunne nok blitt en kjekk film?

Nydelig historie!!! Litt «Piken med svovelstikkene» møter Charlie fra «Charlie og sjokoladefabrikken» møter Bosse fra «Mio min Mio», men i moderne Oslo. Sår og tankevekkende historie. Presist og innholdsrikt språk.

Ja,ikke sant? Hvor ble det av Tonje egentlig? Ser ut til at vi har hatt samme opplevelse av boken.

Dette var tafatt og kjedelige greier. Normalt liker jeg stillferdige bøker og gjerne med mye skildringer av små og store hverdagssysler. Men her gikk det på repeat gjennom hele boken og når det i tillegg virker som det skal bygge seg opp til en aldri så liten spennende plottvist som bare flater ut i ingenting så satt i hvert fall denne leseren noe skuffet tilbake. Jeg vet at Ragde kan bedre enn dette, mye bedre.

BOKOMTALE: Til døden av Agnes Lovise Matre. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Ella og Mathias gifter seg etter kun 3 måneders bekjentskap. Begge er veldig hemmelighetsfulle om sin fortid, men etterhvert begynner begge å avdekke små biter av den andres fortid. Det de finner ut skremmer dem begge, men er det virkelig det som er sannheten?

Jeg likte godt denne boka. Her er det både spenning og humor, og den er veldig annerledes enn de andre bøkene til forfatteren.

Les hele omtalen her

Hei Anne Berit,
Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre, og jeg har nå selv forstått mer av hvordan dette fungerer enn da jeg skrev det første innlegget i denne tråden.

Det er mange som lenker til Bokelskere.no og kommer inn på disse sidene uten å være innlogget. At Bokelskere.no er attraktive og brukes av mange, ser jeg som positivt. Det jeg reagerer på, er at bokhandelkjeden Norli bruker Bokelskere.no i sin reklame, altså i kommersielt øyemed. Det viser seg at dette er etter avtale med Bokelskere.no’s ledelse (se André Nesses svar på mitt første innlegg) - noe som etter mitt syn ikke gjør saken bedre.

Du har rett i at når man på Norlis nettside følger lenken til Bokelskere.no, kommer man ikke direkte til meg eller en annen bokelsker, men til boken. Jeg brukte Andreas Viestads «Reisen til Cadillac» som et eksempel. Siden jeg er den eneste som har skrevet om den, er det da min omtale som blir eksponert. Min omtale fungerer dermed som en del av Norlis markedsføring av boken. I andre tilfeller er det andre bokelskeres omtaler som fungerer på denne måten.

Det er altså at vi bokelskere brukes i kommersielt øyemed, slik at noen (Norli) kan tjene penger på oss, jeg reagerer på. Det synes jeg er sterkt kritikkverdig.

Håper dette var mer oppklarende.

Hilsen Lillevi

Tittelen indikerer blant annet den blytunge hverdagen som venter et par med helt forskjellige interesser, innstillinger til livet og manglende respekt for den andres særegenheter når disse to likevel har valgt å inngå ekteskap. Gjennom ¨rene som følger blir livet mer og mer blytungt for den ene parten, nemlig kvinnen. Mannen hennes tar seg til rette i større og større grad i hjemmet deres. Men så får hun en idé. Det er en idé som i høyeste grad har med bly å gjøre, og etter det er det mannens liv som blir mer og mer blytungt – helt til det ikke er noe liv igjen iham.

Kvinnen i boka, Irene, er bibliotekar. Lesekroken hun har innredet hjemme er yndlingsstedet hennes. Men så begynner mannen hennes, Horst, å trenge seg inn på hennes enemerker, og etter en tid har han båret alle hennes kjæreste eiendeler ned i kjelleren. Horst fyller rommet med sin musikk og med tekniske blader. Han slår en spiker i gulvet akkurat på stedet der bassressonansen kommer best til sin rett og der plasserer han stolen sin. Horst er kabelmontør og forakter nærmest konas litterære interesser.

En dag finner Irene noen gamle blylodd bortpakket i kjelleren (en arv fra hennes egen mor). Hun søker litteratur om dette stoffet som er farlig å få inn i kroppen. Tanken om å produsere blysukker våkner i henne. Daglig gir hun Horst en dæsj med dette sukkeret. Han blir dårlig, og en dag snubler han i trappen og brekker beinet på to steder. Etter dette går det stadig nedover med Horst. Han trenger smertestillende tabletter. Irene serverer disse sammen med blysukkeret, og skylder på de sterke tablettenes bivirkninger. En dag kommer sjefen til Horst og hans kone Karin innom. De blir nærmest sjokkert over å se hvor blek og skrøpelig Horst var blitt. Etter hvert forandrer Horst seg også psykisk. Han som før var så selvbevisst og egenrådig, begynner isteden å uttrykke takknemlighet overfor kona som er så snill, og til slutt ber han til og med henne om å lese høyt for ham fra hennes egne bøker.

En dag får biblioteket forespørsel fra en skole som er i ferd med å bli nedlagt, om å overta en rekke fagbøker. Samtidig oppdager hun i skapene flasker med kjemiske stoffer som hun tilbyr seg å levere til destruering. Blant annet er det en flaske med det uhyre giftige stoffet kaliumcyanid. På nytt leser hun seg opp på kjemi. Hun vil prøve å injisere dette stoffet i en medisinkapsel som hun kan gi til Horst. Etter utallige forsøk lykkes det henne å få til en slik kapsel. Hun kaller de for «nådestøtet» og lar seg stadig fascinere av de skiftende fargene den utstråler. Nå slipper hun å bruke den for en dag ligger Horst død i senga. På sykehuset konstateres det at dødsårsaken er lungeemboli , trolig et resultat av at han har vært stilleliggende så lenge. Legene finner ingen grunn til nærmere undersøkelser.

Da vi en tid senere møter Irene igjen, har hun kjøpt et hus helt etter egen smak, litt avsidesliggende. Horst hadde nemlig tegnet en stor livsforsikring som hun nå kan nyte godt av. Et nytt spenningsmoment dukker opp i slutten av boka. Plutselig en dag dukker Karin ubedt opp. Det var noe ved forrige besøk som ga henne litt å tenke på. Som sykepleier følte hun at alt ikke stemte. Hun spør Irene rett ut om hun virkelig har hjulpet mannen sin inn i døden. Man kan nesten få inntrykk av at Karin ønsker det samme for sin egen mann. Uansett Irene svarer godt for seg, og Karin må dra derfra med uforrettet sak.

Dette er en bok med litt langsom handling, med få personer og egentlig lite direkte dramatikk. Men bak det hele skjuler det seg en ganske så frekk humor som fascinerte meg.

Dystopier er nok ikke min sjanger, denne ble kjedelig.

Høyt tempo, ingen lik blir kalde før et nytt dukker opp. Skiftende synsvinkler og parallellhandlinger som jeg liker så godt. Spennende krimplot. Viljar og Lotte komplekse karakterer. Umulig å legge i fra seg. Denne boka fikk meg til å like å lese krim.

Ærlig talt, kan du ikke ta deg en pause snart?

Ei koselig bok om kløna Buffy By. Hun bor sammen med broren og moren. Hennes amerikanske far har de ingen kontakt med. Familien har veldig dårlig råd, og moren strever hele tiden med å få endene til å møtes, og leter stadig etter en jobb. En dag får Buffy være med på et gratiskurs i slalåm. Det faller i smak! Men hvordan skal Buffy få råd til å ha en så dyr hobby?

Dette er ei fin og usentimental bok om fattigdom i Norge, om det å bo i et sosialdemokrati (Som Buffy selv er svært opptatt av), et eventyrlig godt klassemiljø og savnet etter en far. Anbefales fra mellomtrinnet og oppover.

Deilig å høre om andre som også har lest denne serien igjen og igjen - den er bare helt aldeles nydelig❤️

Safting og sylting har begynt å bli mer populært og det kommer stadig nye bøker om temaet. Denne boken ble utgitt i 2014 (innbundet) og kom som pocket i 2018 og er fortsatt i salg. Oppsummert er det en en tykk bok om et tynt tema (kun søtt syltetøy og litt gelé, ingen sirup, saft osv.). Om du har begrenset plass i kokebokhylla di, er kanskje ikke dette en bok du vil prioritere der.

Innledningsvis er det litt syltetøyteori. Dette er greit nok, men i og med at bokens tema kun er syltetøy, hadde jeg sett at det var mer omfattende. Det er ingenting om den alternative konserveringsmetoden prosessering i vannbad som gjør at du kan droppe konserveringsmidler og bruke lite sukker, det er ingenting om fermentering (som jo er litt i vinden) eller at du kan lage frysetøy uten sukker og frysepulver, men med en moden banan. Det er også en del praktiske aspekter mht. utstyr som heller ikke har fått plass. Altså, masse tips & triks som en erfaren syltetøymaker burde kunne finner du ikke her.

Etter innledningen kommer oppskriftene med en enkelt oppskrift på en helside med et helsides bilde på den motstående siden. Bildene er fine nok, men litt komiske da det virker som om de fleste er tatt en stund etter at syltetøyet ble laget og da det ikke lenger var pene eksemplarer av ingrediensene å ha med på bildet. Syltetøy på glass ser jo unektelig litt likt ut uavhengig av om det er laget av blåbær, rips eller moreller, så det gjøres diverse forsøk på å variere dette temaet uten at det egentlig tilfører bildene noe som helst. Jordbær kan kjøpes i butikken hele året, men når de er hvite øverst og ikke solmodne, ser de da ikke så fristende ut … Selve oppskriftene er greie nok, men i og med at bokens premiss er at syltetøy kan varieres i det uendelige, savnet jeg veldig at det under hver oppskrift var tips til variasjon! Og flere spiselige frukt/bær-typer som er vanlige i hagene her i landet eller som kan plukkes i naturen (eks. søtmispel, blokkebær) er ikke nevnt. Det savnet jeg også. Heller det enn smakløs importert stjernefrukt! Oppskriftene er ikke veldig spenstige og du blir mye mer inspirert ved å gå inn på nettsidene til Dansukker.

Noen faktafeil inneholder boka selvfølgelig også (slike bøker gjør alltid det), nei, rødhyll er ikke giftig, men du må koke eller gjære bærene og sile fra frø, blomstene kan brukes som svarthyll som faktisk ikke er så vanlig å komme over hos oss, sjekk artskartet, men her er det ikke mer enn at du kan se gjennom fingrene med det. Så, skal du kjøpe denne boka? Har du allerede prøvd deg på å lage syltetøy, trenger du det ikke. Har du aldri i hele ditt liv laget syltetøy, tja … hvis du veldig har god plass?

Nå er jeg i gang med Folket på Innhaug, - igjen! Etter akkurat å ha fullført "Til fyret" trengte jeg noe lettere her i vårsolen, og da dukket innledningen på denne boken opp i hodet mitt, som den gjør hver vår:
"Året 1809. Gjertrud, matmor på Innhaug, sitter på burstrappa og lar syn og tanker fare. Maikvelden ligger skimrende og røykblå over fjellbygda. Gardene luter tjærebrune og solsvidde i slake lier ned mot elva som snor seg gjennom dalbotnen. Kveldshimmelen har ennå en svak rødtone over fjellheimen i vest. Det har vært en velsigna god vår."

Så nå er jeg i gang med gjenlesing av denne, - for tredje eller fjerde gang!

Sier meg helt enig og klapper sammen boka.

Helt grei bok, men jeg savner andre farger og nasjonaliteter for at det skal bli en inkluderende historie