Denne boka fengslet meg fra første side. Temaet er en manns livslange kjærlighet til en kvinne ("Rampejenta") han kun får i korte perioder av livet. Hans lidenskapelige følelser for henne er til stede hele livet, selv om hun bare dukker opp i livet hans i korte glimt.

Llosa skriver vanvittig bra, og jeg gleder meg allerede til den nyeste boka hans som allerede nå er i salg!

Her har vi en kjærlighetshistorie og et odde par. Han er en trofast, arbeidsom og nøysom person, mens hun er svikefull, ambisiøs og flagrende. Begge er opprinnelig fra Peru, men lever for det meste i Paris. Gang på gang gjennom livet møtes de. For hver gang har hun skaffet seg en ny identitet og en ny mann. Forholdene hennes tar alltid slutt, og da er han alltid der klar til å tilgi og ta henne tilbake. Han heter Ricardo. Hun skifter stadig navn. Han kaller henne ”Rampejenta”.

Handlingen starter i 1950. Blant ungdommen i Miraflores dukker det opp to fremmedartete jenter. De utgir seg for å være søstre og forteller at de kommer fra Chile hvilket gjør dem ekstra spennende og attraktive i ungguttenes øyne- Ricardo, 15 år (som er bokas forteller) forelsker seg hodestups i Lily,den eldste og mest utfordende av dem. Ricardo prøver gjentatte ganger å bli kjærest med henne, men får ikke riktig napp. Likevel tilbringer de mye tid sammen, men Lily aksepterer ikke helt Ricardo som hun kaller ”Småen”. Men så skjer det at jentene blir avslørt. De har lurt dem alle. De er slett ikke chilenere, men peruanere som alle de andre.

Neste gang vi hører om Ricardo, er han i Paris (byen som han lenge har drømt om). Vi har kommet til 1960-årene, og i Paris hersker feberen etter revolusjonen på Cuba En god venn av Ricardo er landsmannen Paul. Han er sterkt engasjert i den revolusjonære bevegelsen og er med på planleggingen av en revolusjon i Peru, etter mønster av den på Cuba. Mange unge peruanere har fått stipend fra Cuba. De skal komme dit og få militær trening før de reiser til geriljaleire oppe i Andesfjellene. Reisen deres i Cuba arrangeres ofte via Paris. En av de som kommer er Lily, denne gangen kledd i geriljaantrekk og nå bærer av navnet Arlette. Mens hun er i Paris, blomster kjærlighetsforholdet mellom Ricardo og henne. Men så er tiden inne for at hun må reise til Cuba. I Paris har Ricardo spesialisert seg på språk (engelsk og fransk og er også i ferd med å lære seg russisk), og han har oppnådd å få oppdrag som oversetter og senere som tolk. Han får høre rykter om Arlette. Hun har kastet seg inn i et kjærlighetsforhold til en av de revolusjonære lederne. Ricardo trøster seg med tanken på at dette er noe hun har gjort for å unnslippe oppgavene i geriljaleiren. Paul som til tross for at han er tykk og lite utholdende, stemmer seg for å vende tilbake til hjemlandet som geriljasoldat. Etter en tid får Ricardo høre at han er blitt drept i et angrep. Hele opprøret i Peru viser seg å bli slått ned før det ordentlig har kommet i gang.

På nytt igjen støter Ricardo på Rampejenta som nå har kommet tilbake til Paris, denne gangen som madame Robert Arnoux, hustruen til en fransk diplomat som har vært ansatt ved den franske ambassaden i Havanna og nå fått en ny stillng i Paris. På nytt oppstår relasjonen mellom Ricardo og Rampejenta. Ricardo blir også kjent med mannen hennes, en eldre. Svært kultivert herre. Da Rampejenta etter en tid finner det for godt å gå fra mannen sin, er det Ricardo som Robert betror seg til. Da kona dro sin vei, tok hun også med seg hele mannens formue.

Utover i 1960-årene tar London over Paris\ rolle som den ledende hippe hovedstaden. Ricardos arbeid fører ham ofte til London, Her får han en ny venn, hippien Juan, som også egentlig er fra Miraflores og som nå livnærer seg som kunstmaler. Tilfeldighetene (pluss nært vennskap med en velstående gammel enke) har skaffet Juan innpass i hestemiljøet i Newmarket. Her tjener han gode penger på å male bilder av rikfolkenes hester. Men Newmarket-miljøet viser seg også å romme en annen ting, nemlig Rampejenta som denne gangen går under navnet Mrs. Richardson. Den nye mannen hennes, David Richardson, er en brautende sekstiåring. På nytt treffes Richardo og Rampejenta i smug på et hotell der de har sine hyrdestunder. Verre går det med Juan. Han er homofil og pådrar seg AIDS, en sykdom som den gang gjerne hadde en dødelig utgang. Samtidig erklærer Rampejenta at nå er hun inderlig lei Newmarket og hestene. Hun vil kvitte seg med mannen sin. Men han oppdager at hun allerede var gift da ekteskapet deres ble inngått og truer med rettssak. På nytt går Rampejenta i dekning.

Ricardo har fått en ny venn, en svært språkkyndig tolk, opprinnelig fra Tyrkia som blir kalt Dragomanen. Han får en stilling i Japan, og derfra sender han brev til Ricardo der han intetanende hilser fra Rampejenta. Denne gangen lever hun sammen med en japaner, Fukuda, en mann med et tvilsomt rykte. Selv kaller hun seg nå Kuriko. Takket være et nytt oppdrag får Ricardo et påskudd tol å reise til Tokyo. Her møter han en Rampejente som denne gangen synes å være helt i hendene på mannen hun lever med. Mannen er både og utrolig sjalu (som hun sier. Derfor blir det vanskeligere for Ricardo å gjenoppta den gamle elskoven. Men så en gang lykkes det, og da skjer det noe som snur opp-ned på hans forhold til Rampejenta. Med fullt vitende har hun latt Fukuda sitte bortgjemt og observere samleiet hun har med Ricardo. Denne blir rasende da han forstår hva de to andre har planlagt og forlater sporenstreks Japan. Heller ikke Dragomanen går det så bra med. Han har forelsket seg i en japansk kvinne, men hennes opplevelse av samlivet stemmer ikke overens med hans. Dypt ulykkelig ender han opp med å ta sitt eget liv.

Ricardo har fått nye naboer, ekteparet Gavroski, Simon (fysiker) og Elena (lege).De har en adoptivsønn fra Vietnam. Yilal (( år) er stum. Traumatiske opplevelser i tidlig barndom har gjort at han helt har sluttet å snakke. Rampejenta har vendt tilbake til Paris. Hun forsøker å kontakte Ricardo, men nå avviser han henne bare. Til slutt går han med på å møte henne. Han finner en svært forandret Rampejente, fattigslig kledd, avmagret og sykelig. Hun forteller at Fukuda har kastet henne ut, hun har vært i fengsel, blitt voldtatt osv. Da Rampejenta svimer av, får Ricardo hjelp fra nabolegen Elena som formidler videre legehjelp, undersøkelser og opphold på klinikk. Langsomt finner rampejenta tilbake til sitt gamle jeg, i hvert fall i det ytre. Hun tilbringer også mye tid sammen med gutten Yilal, og takket være henne begynner han igjen å snakke. Rampejenta mangler nødvendige identifikasjonspapirer. Hvordan skaffe seg det? Løsningen blir at Ricardo gifter seg med henne.

Siste gangen vi møter Ricardo, har han slått seg ned i Madrid. Her lever han sammen med Marcella som er teaterdekoratør og 28 år yngre enn ham. Enda en gang hadde Rampejenta forlatt ham. Hun var blitt lei av det middelmådige livet han hadde å tilby henne. Helseproblemer har skapt vansker for tolkeaktiviteten til Ricardo. Nå må han nøye seg med oversettelser. Så mens Marcella er bortreist og forholdet dem i mellom står på vent, dukker helt uventet Rampejenta opp igjen. I første omgang avviser Ricardo henne helt. Men Rampejenta er syk, dødssyk, og hun blir værende hos Ricardo den korte tiden hun har igjen. Om ikke annet har hun uomtvistelig gitt ham stoff til selv å skrive en roman om livet sitt.

Ricardo møter Rampejenta i Mariflores, Peru som ungdom på 50-tallet. Han fascineres umiddelbart, og viker nesten ikke fra hennes side. Så forsvinner hun, Ricardo fullfører utdannelsen sin, og reiser til sin drømmeby Paris. Der jobber han som tolk, og det er også der han møter igjen Rampejenta. Denne gangen som sofistikert, rik og gift. Fascinasjonen er der fremdeles, og de to innleder et forhold. Ricardo er i den syvende himmel, men nok en gang forsvinner Rampejenta uten forklaring. Ricardo drukner seg i arbeid, som fører ham verden over, og med jevne mellomrom støter han på Rampejenta, som nå har blitt en besettelse for ham.

En interessant og annerledes historie som suger leseren inn.

Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.

Den første er nå stengt for dagen, og jeg tar nok en tur dit i morgen igjen.
Fikk med meg 7 bøker for en hundrings. 4 pocket og 3 innbundet. Tre av de er egentlig kjøpt til kona, men jeg skal lese dem lell.
I rekkefølge som jeg fant de. jeg gikk tre runder i lokalet, misser alltid noe, flaks det for jeg fant "storm i juni" på det tredje.

Fra 2004. For årene tidligere se del 1.

Eg har ikkje lese alt som denne nobelprisvinnaren har skrive, men her er den delen av forfattarskapen som eg har arbeid med. Den beste er utan tvil La fiesta del chivo, om diktaturet i República Dominicana - og om svik og tillitsbrot. Han kunne ha fått nobelprisen berre for denne.

Vargas Llosa har både spansk og peruviansk statsborgarskap, men eg har klassifisert han under Peru. Og snart skal eg høre han i Litteraturhuset i Oslo ...

Liste over bøkar eg les i 2011 og ein kortkort meining om dei.