Omtale fra forlaget
Thereses gate er en bygate som ligner mange andre gater i hovedstaden. Her er leiegårder fra tiden omkring forrige århundreskifte, her dundrer trikken forbi på vei ned mot sentrum eller opp mot Adamstuen, og det spruter regnvann fra hjulene på bilene som passerer. Her er leiligheter med forskjellige slags beboere. I en av dem bor en forfatter og hans kone. Hun er syk, alvorlig syk, og forfatteren har begitt seg i vei til Adamstuen, til sushisjappa der, for å kjøpe middag til dem. Men veien dit er fylt av avbrudd og forstyrrelser: Han møter Oslokyklopen, som forsøker å stanse ham, og en kyklop til dukker opp. Noen roper lokkende fra en balkong, kjentfolk og kollegaer er ute og går eller jogger. Mens forfatteren stadig tenker på sin kone og hennes tilstand, trekkes blikket hans i alle retninger, inntrykkene flommer på, assosiasjonene myldrer og konsentrasjonen svikter. Og det som skulle vært en kort spasertur med ett enkelt mål, blir en tilsynelatende evigvarende odyssé opp og ned Thereses gate, mens Penelope er syk og venter der hjemme. Vinner av P2-lytternes romanpris. Fra juryens begrunnelse: "Et virkelig mesterverk. Her ligger en fantastisk glede i språket, det var en fryd å lese, noe som framstår som et kjempeparadoks siden det jo handler om en person som skal dø. En herlig og gripende roman." Anmelderne mener: "... en fortvilet, svært klok og vakker roman" Leif Ekle, NRK/P2 "... en sjelden kombinasjon av språklig overskudd, desperasjon og sorg" Turid Larsen, Dagsavisen "Gata, bilene, menneskene, butikkene, hundene, bygningene, regnet, lydene – de får skinne i Sundes prosa, som et bud på hvor rik og fylt av mening denne verden er. Dermed blir sorgen over en som dør ut av den, og mister sin verden, desto dypere." Bernhard Ellefsen, Morgenbladet "Hans bitende humor og halsbrekkende assosiasjonsrekker er kostelig lesning. Men det er i møte med redselen, døden som står og venter i gangen, at romanen gjør dypt inntrykk." Hilde Slåtto, Vårt Land "Sunde lèt sitt livsdrama bli spegla i mange, små flater. Det har blitt ein diamant av ei bok." Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid "Mytiske landskap faldar seg ut for kvart steg han tek, historiske epokar legg seg over notida og litterære figurar utvidar både tankerommet til forfattaren og tolkingsrommet til lesaren. Denne flyten av minne og mytar gir ei svimlande kjensle av både tida og (by)rommet." Eivind Myklebust, Klassekampen
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788205516137
EAN 9788205516137
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 206
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Sørlandets litteraturpris 2018 P2-lyttaranes romanpris 2017 Lytternes romanpris 2017
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Penelope er syk. Ole Robert Sunde
Tja.
Denne boka vant P2 lytternes Romanprisen 2017. Jeg har lest tre av de seks finalistene, fulgt diskusjonene om bøkene på radio, og gleda meg til å lese denne boka, som lesesirkelen min også las, og diskuterte etterpå.
Vi var nok veldig samstemte om at denne boka ikke falt i smak. Jeg var den som likte den best, for jeg liker det gode språket, assosiasjonene og tankeflyten i noe som kan virke som en hverdagslig hendelse; at en mann går en tur i nabolaget for å handle litt sushi, og tankene, tankerekke her går i alle veier etter hvilken sans som oppfatter noe, men det må nevnes at hjemme ligger hans dødssyke kone, og det er ikke hverdagslig. Det ble litt for mye av det hele. Det virka påtatt at forfatteren ville øse ut sin kunnskap om gresk mytologi og litteratur henvisninger. Skulle tro det var han som skulle si farvel til verden, og ville ramse opp alt han visste.
Boka er inspirert av Ulysses, ei bok om en som går en tur i Dublin.
Er for så vidt glad for at jeg las den ferdig, men tror jeg er ferdig med denne forfatteren.
Omsider er boka ferdiglest. Hvem skulle tro at 200 sider skulle ta så lang tid? Om noe skal kalles en fragmentroman, så må det vel være denne.
Hovedpersonen går hjemmefra for å kjøpe sushi til seg og kona, som ligger hjemme og er alvorlig syk. Det er en kort spasertur, men vår mann lar seg stadig distrahere av møter med mennesker, dyr, arkitektur, lukter og lyder og blir etter hvert å sammenlikne med Odyssevs på sin kronglete vei hjem fra Troja mens Penelope venter hjemme. Tankene hans springer hit og dit, refleksjoner omkring dem han møter, plutselige digresjoner om vær og vind - men den røde tråden kommer til syne med jevne mellomrom: Redselen for at hans Penelope skal dø, og at han ikke skal greie å leve livet uten henne. Han utsetter hjemkomsten gjennom hele boka.
Bakgrunnen for denne romanen har Ole Robert Sunde sjøl fortalt om i intervjuer: Hans egen kone døde av kreft ei tid før boka ble til. Det la en ekstra dimensjon til leseopplevelsen, i alle fall for meg.
Språket er lett og uttrykksfullt, men lettlest er det ikke. De plutselige tankesprangene, ofte bare markert med et komma, må tas langsomt om en ikke skal gå glipp av noe sentralt i innholdet.
Jeg ser at noen kritikere mente dette kom til å bli en klassiker. Det stiller jeg meg litt tvilende til. Tankestrømmen har så mange elementer med begrenset holdbarhet at en del av innholdet vil bli ganske uinteressant etter hvert, tenker jeg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket(...) vi er blitt færre analfabeter, men flere ignoranter.
"Lyset falt som aske over havet"
(...) det var jo bare indianerne som var amerikanske, pussig at det var favorittlandet til Frp, resten av dem var jo innvandrere.
(...) hun som var mitt lys, ville komme til å slukne (...)
106 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket