En helt spesiell bok, du har aldri lest maken!

Dette var en god bok å lese etter MaddAddam-trilogien. Den handler om miljøvern og hva vi er på vei til å gjøre med jorden vår. Men den handler aller mest om hva vi som mennesker er villig til å gjøre for å enten være med på en revolusjon, eller stå imot styret i landet. Jeg falt for karakterene og håpløsheten som er som en undertone i boken. Norge blir stående som en korreks til resten av verden og av og til tror jeg vi har et slikt oppblåst bilde av hvor mye bedre vi er. Dette er en bok som anbefales de som leter etter dystopier, bøker om miljøvern og gode karakterbeskrivelser.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er kanskje å påpeke at dystopienes verden til dels har blitt flyttet over fra ungdomslitteraturen til voksenlitteraturen de siste årene. Det er ikke basert på noe annet enn en flyktig tanke, et uutforsket inntrykk, jeg hadde i lesningen av Bjørn Vatnes Nullingen av Paul Abel. Jeg vet altså ikke om det er sant eller ikke, og jeg skal i alle fall ikke være den som skal rakke ned på ungdomslitteraturen som b-litteratur, for det er det ikke. Men jeg lurer litt likevel, for jeg aner at vi nå ser flere såkalte voksenforfattere som tar tak i fremtiden på en måte som den litt typisk introverte og psykologiserende norske litteraturen ikke er spesielt kjent for.
«Nullingen av Paul Abel» tar uansett handling i en ikke fjern fremtid der klima- og miljøproblemene - med tilhørende politisk kollaps over hele linja - har funnet sted. Vi møter den konservative Marinbiologen Paul Abel, som egentlig er ganske tilfreds med tilværelsen, og som er lykkelig med sin kone Astrid. Men i samfunnet ellers koker det heftig, og mens temperaturen stiger i naturen, så blir også de politiske motsetningene tilsvarende heftigere.
Det ekstreme miljøpartiet Pan-etisk forbund utnytter situasjonen og begår statskupp, og de gjør det ikke først og fremst militært, men via den rådende teknologien. Via et norskutviklet nettverk kalt Sjalken, der man via innsprøytning av et tynt lag med stoffet grafén over hjernebarken, har klart å sammenholde en kollektiv bevissthet som samtidig opphever privatlivet og gjør samfunnet som helhet svært gjennomsiktig. Paul Abel er skeptisk, og sverger til en håndholdt Sjalk, og når statskuppet kommer - via hjernevask av en hel befolkning, så slipper Abel unna, og han blir omplassert i bunnen av det nye samfunnshierarkiet. Samtidig ser han kona, karrierekvinnen, bite seg fast i det motsatte sjiktet – det som den ene dagen var kjærlig idyll blir raskt og ubønnhørlig noe skremmende og fremmed – avstanden både i status og i følelseslivet er med ett forskjøvet til det ekstreme.
Dette danner kjernen i denne velskrevne thrilleren, som tar opp noen av de mest presserende temaene i samfunnet i dag. Miljø- og klimaproblemene, de politiske spenningene og de teknologiske utfordringene som nettet gir oss. Det er en velskrevet bok med mye dialog, en roman som fører handlingen raskt fremover og som kan leses på et par kvelder om man bare gir seg tid. Den befinner seg i slekt med andre klassiske bøker innen dystopiens verden, som «Vidunderlige Nye Verden» av Aldous Huxley, og «Kallocain» av Karin Boye - bøker som begge også kan anbefales på det varmeste i samme slengen.

Velskrevet, god flyt, skremmende. Les gjerne mer i bloggen her

Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).

Popsugar sin leseutfordring, og bøkene jeg har lest.