Omtale fra forlaget
Tre generasjoner kvinner og én mørk hemmelighet. Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Mens hun rydder i huset, kommer hun over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev hun skrev i 1946. Brevet har tysk poststempel. Det er helt ukjent for Juni at mormoren var i Tyskland like etter krigen, og hun bestemmer seg for å nøste opp hennes historie. Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Der blir hun konfrontert med en brutal og ukjent krigshistorie. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv. Mormor danset i regnet handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet. Men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203359309
EAN 9788203359309
Serie Mormor-trilogien
Omtalt tid Etterkrigstiden 2010-2019
Språk Bokmål
Sider 314
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Mormor danset i regnet", Trude Teige
Boka er en roman. Om den kan kalles historisk roman er jeg usikker på, men Trude bruker, som vanlig, sin journalistiske innfallsvinkel med masse research før hun skriver. Denne boka kom til etter samtaler med Ragnar Ulstein, en krigshelt, som intervjua norske jenter som gifta seg med tyske soldater, ga slipp på sitt norske statsborgerskap, dro til et Tyskland som lå i ruiner etter krigen - også i øst hvor russerne gikk på med krum hals. Hun tar oss inn i en del av krigshistorien som har vært fortiet. I Demmin voldtok russere nesten alle byens kvinner. Dette førte til en bølge av familiedrap og selvdrap for å unngå traumer. 700-1000 tok sitt eget liv.
Interressant påminnelse om at det var krig i Tyskland også, og at også der gikk krigen ut over sivilister.
Sånn sett ga boka, i tillegg til googling om temaet, meg nye perspektiver og for meg ukjente sider av krigen. Men som ei tilfeldig bok, uten interesse eller kunnskap om dette temaet, er jeg ikke så veldig imponert. Etter min smak kunne den vært mye bedre hvis hun hadde kutta ned på den kjærlighetshistoria av handlinga som var lagt til vår tid - selv om den hører til i helheten.
Men vil allikevel gi tommelen opp for Trude Teige for alt arbeidet hun har lagt ned for å få frem denne delen av krigshistoria. Ei stor avis, tror det var Dagbladet, fulgte opp med en syvsiders reportasje om temaet, så her ser vi igjen at romansjangeren kan ha en kraft i tillegg til underholdning for oss som leser romaner.
Delen som er lagt til 2.verdenskrig og de første par årene etter, syns jeg var velskrevet, med gode detaljer og intensitet som fikk meg til å leve meg inn i handlingen. Innholdet knyttet til nåtid, syns jeg, til tider, var som en hvilken som helst typisk, forutsigbare, platte "damebok". Tenker at det hadde blitt bedre uten de endimensjonale manne-karakterene. Særlig Georg, og handlingen som involverer han, ble bare en skikkelig nedtur for min leseglede
Veldig bra bok. Interessant, sår og lærerik. Rikt språk. Spennende bok.
Mange bøker prydes på omslagene med høye terningkast fra både kjente og mindre kjente anmeldere og aviser.
Skal jeg bare "ha en bok" kan det nok være jeg lar meg påvirke denne form for reklame.
Men, som oftest vet jeg hva jeg vil ha når jeg besøker min lokale bokhandler.
"Mormor danset i regnet" var en slik "ønsket og planlagt baby" så jeg merket meg ikke den rosende omtalen som var å finne på innsiden av omslagene (paperback) før jeg satte i gang med boka.
Men, for en gangs skyld er jeg faktisk enig i mye av disse "omtalene".
Dette er en meget bra bok.
For det første synes jeg temaet boka er basert på er meget interessant. Typisk for Teige bygger hun opp sine historier rundt utsatte og sårbare grupper; her "Tyskertøsene".
Her dreier det seg ikke bare om Norske jenter med forhold til Tyskere, men om jentene som enten ble forvist av familie eller frivillig reiste til Tyskland med sin Tyske kjæreste, i 45.
Fulle av ungdommelig romanse, håp og tro.
Det som ventet i Tyskland er rystende lesning. Likeså reisen dit og kampen om å få komme hjem for de som prøvde på det.
Som jeg leser tenker jeg ofte at dette er for jævlig til være diktet opp, dette må være sant. Jeg snakker her om hovedtrekkene, detaljene er selvfølgelig skapt av forfatteren.
Men det er meget godt utført og utvilsomt bygget på en omfattende research.
For meg virker det meste ytterst troverdig, selv om enkelte "tilfeldigheter" i boka virker skapt for å gi driv i fortellingen.
Jeg tillegger ikke dette så stor vekt, og lar meg rive med i denne spennende romanen fra årene rett etter frigjøringen.
Jeg liker måten Trude skriver på. Direkte, og nokså nøkternt. Setningene er gode å lese, ingenting må "tydes". Overtydelig mener noen? Vel, vel.
Fortellingen veksler effektivt mellom da-tid og nå-tid. Synes dette fungerer fin-fint og det skaper en ekstra spenning mot krysningspunktet som ligger foran.
Avslutningen blir vel noe konsentrert, som om forfatteren enten er sliten, eller forlaget har satt en grense for antall sider. Tenker vel at det var en god del i siste "kapittel" som med fordel kunne ha vært viet større oppmerksomhet.
Dette er ikke helt "Ferrante", men et ekstra poeng for temaet skal hun få og da blir det en femmer.
Helt super ,plott, skildringer, realisme, historiske detaljer og bakgrunn Jeg leste boka "rett gjennom" Det eneste som fløt litt var karakteren Jahn og forholdet fremover med avgjørelsen hovedpersonen tar . Kommer det en videreføring tro??
Alle kriger viser at ondskapen finnes på begge sider.
Sorg er kjærlighet, sa hun. Kjærlighet til den du har mistet. Vi kan ikke slette minnene, det er de som gjør oss til mennesker.
Folk sier at man ikke skal se seg tilbake, men det er feil. Man må se seg litt tilbake for å vite hvem man er, hvor man kommer fra, først da blir man god til å manøvrere.
Når noen dør, er det en avskjed, og smerten i den avskjeden finnes hos oss som er igjen.
Klær uten menneskene som bruker dem, er påminnelser om det som aldri skal skje igjen, det som er forbi, alt som er for sent.
Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.
Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.