Jeg og Michelle Obama har en ting til felles: Vi begge er januarbarn.

Ung og lovende
Michelle LaVaughn Robinson Obama hadde bursdag i forrige uke den 17. januar og fylte 55 år. På denne korte tiden har hun rukket å gjøre og være veldig mye. Det er en kvinne mange føler en ærefrykt for og ser opp til, og det med god grunn. Hun er en dyktig kvinne innenfor mange områder.

For det første elsket hun å lære og gjøre nye ting, og var veldig skoleflink. Før hun møte ektemannen Barack Obama, har hun utført mange studier. Hun vokste opp under trange kår, men foreldrene hennes og broren hennes klarte seg bra. Hun vokste opp i Chicago hvor hun delte hus med grandtanten som eide huset. Michelle og familien hennes og grandtanten bodde i hver deres etasje. Hun tok pianotimer hos grandtanten som også var pianolærer, og de to gikk ikke spesielt godt overnes. Michelle viste seg å være veldig lærenem, og tanten hennes hadde visse krav. Det oppsto en slags kamp mellom dem. Gjerne kall det for en slags stille maktkamp. Fra Michelle Obama var liten har hun vist at hun er både sta og handlekraftig, eller "obsternasig" som hun selv kaller det i boka.

Støttende familie
Det er ikke bare barndommen hun snakker om, men også foreldrene sine, broren sin og studiene sine. Familien som alltid var bekymret for faren hennes som hadde MS. De prøver å få ham til lege, men han nekter. Til tross for bekymringer, prøver Michelle å bygge sitt eget liv med venner, skole og gå fra et vanlig tenåringsliv til å bli en voksen kvinne. Selv om hun kommer fra trange kår, har hun en veldig støttende familie og gjør det veldig bra, broren hennes også, som hun er nær venn med.

Det mest spesielle med Min historie er å lese om møtet mellom henne og Barack Obama, og å få vite hvor forskjellige de to egentlig er. Hun er som nevnt en handlekraftig dame som liker å ha mennesker rundt seg, og stresser for å komme seg hit og dit. Barack Obama kan bestille seg en hytte et sted for å være alene i noen månender for å skrive bok, gå slentrende fra sted til sted og ta det som det kommer, selv om han jobber hardt. Han kan å holde seg rolig i alvorlige situasjoner.

Strenge regler
Det er også en kjent sak at selv om man bor i Det hvite hus, kan man ikke gjøre akkurat som man vil. Fra før av vet jeg at man kan ikke åpne et vindu selv av sikkerhetsmessige årsaker. Litt morsomt at hun nevner at hun og Barack Obama nesten ikke fikk lov til å gå opp og ned trappene, og heller ta heisen for Secret Service ville ikke at de skulle skade seg ved å falle ned trappa eller noe. Hun nevner også at hun og Barack Obama ville at barna deres skulle leve et normalt liv, til tross for Secret Service har sine strenge regler.

Michelle Obama deler mye av seg selv som person, bakgrunn, fortid og nåtid i boka, men likevel føler jeg fremdeles at man ikke får ta del av den personlige plan. Man får et godt inntrykk av henne og lærer noe nytt underveis, men likevel føler jeg ikke at man blir godt kjent med henne som person. Man kommer ikke nær henne på en måte man skal gjøre gjennom biografier og memoarer. Så savnet mer dybde og åpenhet sånn sett.

Det er ingen tvil om at Michelle Obama er en imponerende kvinne. Jeg er større fan av mannen hennes, Barack Obama, men Michelle er ikke så verst hun heller. Liker det de tror på sammen. Å støtte de svake i samfunnet og mangfold, og sammen forandret de Det hvite hus til et mer åpent sted.

Det er litt av en reise hun har hatt hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

En fin og åpenhjertig bok. Syns til tider det ble litt mye politikk, men skjønner at det er vanskelig å unngå for tidenes førstedame i USA. Spennende å få innblikk i hennes verden før, under og etter hennes mann Barack ble president. En inspirerende kvinne som kjemper for det hun tror på.

Denne biografien ble mye omtalt og fikk god omtale da den kom. Forventningene mine ble dessverre ikke innfridd. Den mest interessante delen er nok den hvor Michelle Obama forteller om prosessen der hun bestemmer seg for å støtte Obama i å forsøke å bli president.
Beskrivelsen av hennes egen bakgrunn gir også god forståelse for at hun er så tydelig på at alle kan lykkes - og spesielt jenter fra afro-amerikansk bakgrunn.
Dette er så viktig for forfatteren at det bikker litt over. Det blir gjentatt så mye at jeg blir litt lei av å lese om det fra ulike vinkler. Boka kunne nok vært slanket med en del sider.
Fra tiden som First Lady i Det hvite hus gir hun oss mange eksempler på det å forsøke å kombinere et vanlig familieliv med det å være Amerikas førstefamilie. Konklusjonen hennes er vel at det er ikke mulig. Hun målbærer ofte en bekymring for den belastningen de utsatte sine to barn for.
Alt i alt en interessant bok som gir et lite innblikk i hvordan det er å befinne seg ved siden av verdens mektigste leder. Men det hadde vært enda mer interessant å få vite litt mer om nederlagene - det de ikke fikk til.

Dette er forfatterens, og den tidligere førstedamens biografi. Den starter med oppveksten i Chicago med foreldrene og den eldre broren, Craig. Familien leier en liten leilighet av en slektning, og det er ikke store plassen, men de er en harmonisk familie. Foreldrene tror på utdanning, og selvstendighet, og det er alltid en diskusjon ved middagsbordet. Søsknene er målbevisste på hver sin måte, og kommer seg opp og fram.
Michelles første møte med Barack, er på arbeidsplassen, der hun skal være veilederen hans en sommer. Det er ikke kjærlighet ved første blikk, men de blir gode venner, før forholdet utvikler seg videre.

Underholdende og interessant historie om en av verdens mest kjente kvinner. Hun virker å ha beina godt plantet på jorda, i likhet med ektemannen.
Boka leses denne måneden i En slags bokklubb.

Biografien til en av tidenes kanskje best likte førstedame? Lettlest og spennende om hennes egen oppvekst, familiebakgrunn og oppdragelse. Jeg tror at mange foreldre kunne funnet mye inspirasjon og glede av å lese hennes holdninger og erfaringer. Jeg må innrømme at jeg mistet interessen litt i slutten av boka da det, naturlig nok, ble en del snakk om Barack og politikk. Men jeg anbefaler å lese denne, for historien hennes (og Baracks) er både interessant, inspirerende og lærerik.

Bøker lest 2018

Bøker jeg har lest i 2019

«En slags bokklubb» er en lavterskelbokklubb på FB som administreres av Siri Vilberg

Leseliste for 2024:

📗 Januar: Frankenstein av Mary Shelley
📗 Februar: Søstrene av Jonas Hassem Khemiri
📗 Mars: Penger på lomma av Asta Olivia Nordenhof
📗 Juli: Diskomus på venteværelset av Kamilla Danielsen
📗 August: Twilight (deltar ikke)

Leseliste for 2023: ikke deltatt

Leseliste for 2022:
📗 Januar: Tingenes Tilstand av Sandra Lillebø
📗 Mai/juni: Paradis av Abdulrazak Gurnah

Leselista for 2021:
📗 Januar: Fugletribunalet av Agnes Ravatn
📗 Februar: Rasismens poetikk av Guro Sibeko
📗 Mars: Menn vi høstet av Jesmyn Ward
📗 April: (Homo sapienne av Niviaq Korneliussen⁣): Avbrøt
📗 Mai: Min historie av Michelle Obama
📗 Juni: Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås
📗 Juli: Hendelser ved vann av Kerstin Ekman
📗 August: "Jeg vil våkne til verden" - Karoline Brændjord (DIKT)
📗 September: Om skjønnhet av Zadie Smith
📗 Oktober: ("Trollbundet" av Margit Sandemo): Ønsker ikke delta
📗 November: Våke over dem som sover av Sigbjørn Skåden
📗 Desember: Lesefri

Leselista for 2020:
📗 Januar: Agnes Ravatn: Dei sju dørene
📗 Februar: Mariana Enriquez: Ting vi mistet i brannen
📗 Mars: Ocean Vuong: På jorda er vi glimtvis vakre
📗 April: Marit Eikemo: Hardanger
📗 Mai: Valeria Luiselli: Arkiv over bortkomne barn
📗 Juni: Nina Lykke: Full spredning
📗 Juli: Allmenn teori om glemsel av José Eduardo Agualusa)
📗 August: Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite)
📗 September: Powwow av Tommy Orange
📗 Oktober: Tvillingenes dagbok av Agota Kristof
📗 November: (Girl, Woman, Other av Bernardine Evaristo) Avbrøt
📗 Lesefri