Omtale fra forlaget
Kampanjetittel på Digikort. Mens Gorbatsjov reiser på triumfferd omkring i verden, går Jarle i andre klasse på videregående skole i Stavanger. Jarle spiller i Mathias Rust Band sammen med Helge, han er kjæreste med Katrine, han går med Palestinaskjerf og har sterke meninger om det meste. Han er en av dem som ikke vil være som alle andre. Så begynner en ny gutt på skolen, en streiting som det tilsynelatende ikke er noe spesielt med. Men noe må det være likevel. For hvem er denne merkelige Yngve, han som har et så fint og trist smil? Møtet med Yngve forandrer alt for Jarle. Og for mange andre også.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2011
ISBN13 9788242153326
EAN 9788242153326
Serier Digikort. Lydbok Jarle Klepp (1)
Omtalt tid 1980-1989 1990-1999
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg er målløs over hvor dyktig Tore Renberg er til å skrive. Det er ut i fingerspissene velformulert og bra, setningene og replikken treffer virkelig spikeren på hodet. Handlingen er knallbra, ikke så veldig forutsigbar, og med en merkbar spenning. Jeg simpelthen elsker denne boka, og anbefaler den til alle,- tror den vil lære oss en del, den lærte i hvert fall meg noe!
Nydelig 90-tallsportrett. Renberg forteller en fantastisk gripende og sår historie samtidig som han gir et troverdig bilde av tiden. Vanskelig å legge fra seg, trist å lese ut.
Jarle Klepp er 17 år, og motstander av det meste. Han og kompisen, Helge, er sære og har meninger om det meste, fra musikk til politikk. Jarles kjæreste, Katrine, er så forelsket i Jarle, og er enig i det meste. Verden blir imidlertid snudd på hodet den dagen Jarle møter Yngve. Han slår ned som en bombe i Jarles hode. Yngve er perfekt, og selv om han er forelsket i kjæresten, innser Jarle at man kan elske flere samtidig. Yngve er veldig forskjellig fra Jarle og alt han står for, men kjærlighet gjør blind, og Jarle endrer seg drastisk over natta. Helge, Katrine og Jarles mor merker at noe er i gjære, men Jarle kan jo ikke fortelle sannheten.
Forfatterens debut fra 2003, og for en debut det var! Dette er både vondt, flaut og ekte, om å vokse opp og å finne sin plass.
Har lest de midterste bøkene om Jarle Klepp, men denne har av en merkelig grunns stått ulest. Må lese meg opp litt før neste bokklubbmøte i Bokklubb med Marte og Malin, da selveste Tore Renberg skal delta!
Fy søren, denne boka er god! Og slutten får deg til å skrike etter 400 nye sider. Jeg sier bare "LES DEN!"
HANDLING
Seriens første bok – opnar med ein Jarle Klepp på veg til skulen etter endt juleferie. Han går i andre klasse på Kongsgård – ein vidaregåande skule i Stavanger sentrum. Her likar han seg sånn passeleg godt – han har funnet si plass, føler han. Saman med bestekompissen, Helge, og kjærasten, Katrine, utgjer dei ein fin liten trio som trur og brenner for det same. Mykje av det same, iallfall. Eller? Dette er nemleg noko som skal endre seg litt for Jarle i tida framover, dette med at alt han trur på kanskje ikkje er så enkelt, så svart på kvitt. Jarle skal oppdage ein del nyansar av grått denne vinteren/våren. For på denne dagen her, etter juleferien, skjer det noko som skal forstyrre denne vesle triangelen av lukke og tryggleik – og kva anna enn eit anfall forelsking kan vel forstyrre idyllen meir? Jo, forboden kjærleik som ein ikkje innser at er kjærleik, ein forelsking ein ikkje vil ha og som ein ikkje klarar skru av. Det er nemleg ein ny elev på skulen denne dagen. Han heiter Ynvge. Og han vekker nye kjensler i Jarle som Jarle både vil utforske og samstundes ikkje. Jarle er ambivalent. Jarle er forelska. Og det skal endre på mykje, både for han og for dei rundt han. I tillegg til dette hovudplottet, får vi som lesarar også eit visst innblikk i fortida – via korte tilbakeblikk får vi eit inntrykk av ein barndom med alkoholisme, ustabile forhold heime, og konfliktar som til slut førte til skilsmisse.
DET EG LIKAR SÅ GODT MED DENNE SERIEN OM JARLE:
+ energi og futt og fart
+ humor i bøttevis; både via handling/plott, men også gjennom språket
+ ingen ”daude” parti; ein rekker ikkje bli rastlaus og lei mens ein leser, det er god driv heile vegen.
+ Bilete mitt av Jarle Klepp er komplett; eg føler verkeleg eg blei kjend med han gjennom desse bøkene. Eg følte eg visste litt kor han sto og stilte seg mtp diverse tema… litt sånn ”Typisk Jarle å reagere slik!” – og då skal ein kjenne eit menneske (eller fiksjonell karakter….) ganske godt. Samstundes kjenner eg han ikkje heilt – for eg lærte heile vegen noko nytt om han. Ja, Jarle Klepp slutar aldri å overraske – og nettopp dette gjer han så ekte, for slik er det med menneske ein kjenner godt ”in real life” og – dei har mange lag og uansett kor godt man trur man kjenner sine vener vil ein ALLTID kunne oppdage noko nytt ved dei.
+ Elskar at stadene er ekte, sikkert ekstra gøy for meg som rogalending sidan eg kjenner meg att.
+ Nostaligisk og tidsriktige skildringar gjer at ein kan føle seg ekstra engasjert og medrevet (men for yngre lesarar kan dette kanskje ha motsett effekt – at ein ikkje kjenner seg att…tamagocchi, kva var det?, liksom. Sjølv hugsar eg godt datadyr-dagane, men for ein tenåring i dag er nok dette heilt gresk)
+ Setter enorm pris på kor djupt forfattaren har gått inn i hovudet til Jarle Klepp – det kjem klart ut av teksten at dette er basert på noko ekte – om ikkje handlinga er reell, så er iallfall kjenslene i boka bygga på noko ektefølt. Det kostar å skrive på denne måten kor ein utleverar og visar fram hovudpersonens innste kjensler på denne måte.
+ Trass i mange såre episodar og ein tøff barndom, leser eg bøkene med eit smil. Eg får genuin medkjensle for karakterane – ikkje berre for Jarle. Og, denne sympatien er ikkje eit resultat av at karakterane har det vanskeleg; dei vert ikkje skildra som stakkarslege, hjelpelause ofre, men som heile menneske med mange lag.
(Utdrag frå omtale av heile bokserien - henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com)
Det er som en abstinens ikke å få se den man er forelska i. Du kjenner det, fysisk, i hele deg, hvordan du mangler noe essensielt, hvordan det som får deg til å puste, det som får føttene dine til å bevege seg, ikke finnes lenger. Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke, å slutte med heroin. Forsøk å slutte å være forelska når du er det. Der er umulig.
Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.
Teori er enkelt. Praksis er et helvetes rot.
Er det så uvanlig? At du kjenner det som om du står et kyss fra lykken?
Du ligger der, du er sytten år, og du skjønner, for første gang, at du ikke har kontroll. Du trodde, stakkar, at du visste hvem du var. Du trodde, din tulling, at du hadde kontroll. Du trodde, din idiot, at livet var enkelt, men det var det ikke. Og når du kan hate deg selv så sterkt, hvor grusomt må du ikke være i andres øyne?
Bøker som omhandler psykisk helse:
Selvmord, Psykiatri, Psykoser, Tvangstanker, Schizofreni, Angst, Selvskading, Spiseforstyrrelser, ADHD, Rus, Ungdom, Voksne, Barn, Pårørende, Dissosiativ lidelse, Alkohol, Mani, Depresjon, osv
Dette er bøker hvor forfatteren har fått frem noe som har endret mitt syn på livet, ekteskapet, vennskapet og ens deltakelse i disse. De er ikke bare gode, men de rører ved ens innerste tanker. Ikke alle har endret meg til det bedre.
Bøker jeg har satt stor pris på av ulike grunner: ble sugd inn i historier, drømte meg bort, reiste langt, kjente verden på kroppen, ble opplyst, gråt, lo, ble skremt, ble rørt, ble et litt bedre menneske og angrer ikke på en eneste side.
Liker å lage lister og spesielt fra A til Å. Noen bokstaver er enkle å velge, andre så alt for mange gode alternativer, men ingen forfattere fikk være med to ganger. Ser jeg mangler noen bokstaver på slutten (Øya kommer ikke med av den grunn), men det betyr bare at jeg har noe å jobbe med...
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
OBS! SPOILERE!
Okei, skal bare få sagt at jeg blir utrolig involvert i bøkene jeg leser. Lever meg alltid inn i karakterene og verdenen, og glemmer ofte hvor jeg selv er. Og de beste av bøkene jeg leser, får meg alltid til å gråte. Blir fort rørt. Spesielt når jeg har lest en helt fantastisk bok og den er slutt, føler jeg meg helt tom innvendig.. Helt til jeg da begynner på en ny bok da, hehe ;-)